Stanser fiske i lakseparadis for tredje gang i historien

Det er bare å legge fra seg fiskestanga og dumpe ned i campingstolen igjen. Nå stenges elva Gaula nok en gang for å redde villfisken.

STOR LAKS: Mange kommer langveis ifra for å kjenne på fiskelykken i Gaulavassdraget i Midt-Norge, inkludert Eivind Hagen fra Oslo. Nå er det stengt for laksefiske i elva. 

FOTO: PRIVAT

Sara Tangen KillingbergtrøJournalist

Morten AndersenJournalist

Publisert i går kl. 21:33 Oppdatert i går kl. 22:06

Del på FacebookDel på TwitterDel på epost

Vann helt opp til knærne og flere kilo på kroken. Det er en drømmesommer for mange.

Hvert år strømmer ivrige fiskere fra hele verden til Gaulavassdraget i Midtre Gauldal. Her er sjansen for fangst av storlaks enorm.

Men fiskeparadiset har nå fått en støkk. Tirsdag klokka 12 ble laksefisket i elva midlertidig stanset, midt i høysesongen. 

– Jeg har fått tre napp. Så i år har det vært dårlig. Det var lite vann fra starten av. Han lever på nåde fisken nå, sier sportsfisker Borgar Nyberget.

TØRKE: Gaula er Trøndelags nest lengste elv. Vassdraget som vanligvis er full av vann og fisk, tørker inn i sommervarmen.

FOTO: ROGER MYREN

Ørken-lignende tilstander

Det er sydenvarmt i Trøndelag for tiden, noe mange nyter godt av.

Men fiskerne venter spent på at regnbygene endelig skal sige over fylket. Med høy vanntemperatur og lite vann, så forvalterne seg nødt til å stenge elva.

– Det er klart at det ikke er en ønskesituasjon, men fiskevelferden og biologien veier mest. Når man driver ei næring på naturressurser kan det skje slike uforutsette ting, sier daglig leder, Torstein Rognes, i Gaula Fiskeforvaltning.

Laksefiske har blitt stengt to ganger tidligere i 2018 og 2019, også da på grunn av tørke og tropevarme.

– Da er det fornuftig å stenge elva, sier sportsfisker Ahed El-Najar fra Oslo.

ENIG I AVGJØRELSEN: Ahed El-Najar har flere ganger fått mange kilo på kroken i Gaulavassdraget. Han er glad for at forvalterne stoppet laksefisket nå, for å berge bestanden. 

FOTO: PRIVAT

Ingen sure miner for stengingen

Fiskerne som NRK har snakket med er alle enige. Det er lurt å tenke på laksen. 

– Det blir jo litt etisk feil å fortsette fisket. Vannet er jo veldig varmt, og det er det i flere Trøndelagselver, som i Namsen for eksempel, forteller El-Najar.

Grunneier har tapt rundt 200.000 kroner på strenge fiske-regler

Hunnlaksen og sjøøretten er fredet i Gaula. Det betingede fiskeprinsippet med fang-og-slipp gjør det vanskelig for laksen å hente seg inn igjen i det varme klimaet.

– Fisken er jo nødt til å få restituert seg og ha bra tilgang på oksygenrikt vann. Slik som situasjonen er nå er det ikke sånn, sier Rognes.

CATCH AND RELEASE: Eivind Hagen skriver «Let them go, so they can grow» under bildet av den 11 kilo tunge laksen han fikk på kroken i Gaula i juni. Skjermdump fra Instagram tatt 27.juli 2021 klokken 20:40. 

FOTO: SKJERMDUMP

– La oss håpe på regn, sier fisker Eivind Hagen. 

Og regn, kan det bli

Stenginga gjelder frem til torsdag klokka 18.

– Det kommer jo et værskifte inn seint på onsdag, og da ser det ganske lyst ut i løpet av torsdagskvelden. Da kan vi begynne å lette og åpne opp for fiske igjen, sier Rognes.

MÅTTE STENGE: Torstein Rognes, i Gaula Fiskeforvaltning, sier at været avgjør for når de kan åpne opp for laksefiske igjen. 

FOTO: MORTEN ANDERSEN

Publisert i går kl. 21:33 Oppdatert i går kl. 22:06

Del på Facebook Del på Twitter Del på epost

Oppsummering av laksefisket i Surna uke 28

PUBLISERT Mandag 19. juli 2021 - 17:21

Denne uka ble det rapportert 104 laks med en totalvekt på 457.15 kg. Det er fisk på 3-7 kg det blir tatt mest av, tett etterfulgt av smålaks på 0-3 kg. Totalvekten av årets fangst ligger nå på 2766.49 kg. 

Topp 3 uke 28: 
Jan Rydell, 12.3 kg, Utigard Skjermo, wobbler. 
Ragnar Bjørndal, 10.3 kg, Honnstad og Mogstad Fiskelag, spinner. 
Amund Opdahl, 10.0 kg, Holten-Solem Gård, flue. 
Nils Asbjørn Holten, 10.0 kg, Pellhølen, flue. 

Ellers ser vi at det ikke er blitt rapportert inn flere pukkellaks denne uka, også håper vi nedbøren som kommer og går gir gode fiskeforhold videre.

Amund Opdahl, 10.0kg Foto: elveguiden.no

Georg Solem, 5.2 kg, Solem Gård, wobbler Foto: elveguiden.no

Unglaksen vil til Norskehavet for å beite

Publisert: 19. juli 2021
Tekst: Havforskningsinstituttet og NINA

Hva skjer med laksesmolten når den forlater elvene og vandrer til havs? Tråling etter gode svar viser at Norskehavet er et viktig oppvekstområde for laksen.

Som å lete etter nåla i høystakken. Laksunge fanget i trål på vei ut Altafjorden. Foto: Audun Rikardsen, UiT Norges Arktiske universitet

Nye analyser av 25 års tråling viser at laks fra store deler av Europa samles i Norskehavet, men den norske laksen er fortsatt et mysterium. Undersøkelsene omfatter alle trålfangster av laks registrert siden 1995 av Havforskningsinstituttet (HI) og deres kolleger i Skottland, Irland, Færøyene og Russland.

– Trolig samles den i Norskehavet fordi det er gode beitemuligheter der, sier forsker Vidar Wennevik i HI.

Analyserte 10 000 tråltrekk

Han er en av forskerne bak en stor studie som har analysert 10 000 tråltrekk for å lære mer om hvor laksen er i sine første måneder i havet. På dette livsstadiet kalles laksen postsmolt.

– Etter at laksesmolten har vandret ut fra elva, ut gjennom fjorden og svømt ut i havet, vet vi lite om hva som skjer med den. Det vi vet er at få kommer tilbake til elva som voksen laks. De aller fleste dør i havet. Vi tror at dødeligheten er størst det første året, mens fisken er i det såkalte postsmoltstadiet. Vi ser også at dødeligheten kan variere mye mellom elver og regioner, og mellom år, sier Wennevik. 

Særnorsk postsmolt

For å forstå årsakene til variasjonen i dødelighet, er det viktig å vite hvor postsmolten vandrer i havet.

– Hvis vi vet hvor de er, kan vi kombinere denne kunnskapen med annen kunnskap om forholdene i havet. Det kan være temperatur og havstrømmer, og fordelingen av andre fiskearter som kan spise postsmolt. Vi tror også at tilgangen på byttedyr for postsmolten er en viktig faktor. Postsmolt som har rikelig tilgang på føde vokser fort, og blir dermed mindre utsatt for predasjon fra større fisk, sier Wennevik.

Overraskende nok er det få av den norske laksen som finner veien til de samme møteplassene som den europeiske postsmolten.

– De genetiske analysene viste at det var færre norsk laks i disse områdene enn vi forventet basert på beregninger av smoltproduksjonen, sier Wennevik.

– Dette kan tyde på at postsmolt fra norske elver beveger seg nordover nærmere kysten, før den trekker ut i havet, supplerer seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) , Kjetil Hindar.

Havets betydning for innsiget av voksen laks

Prosjektet SeaSalar, som er et samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet, NINA, HI og andre institusjoner i inn- og utland, prøver å finne forklaringer på variasjonen i vekst og dødelighet i havet. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og bygger også på studier utført i EU-prosjektet SalSea.

Kunnskapen kan brukes til å forstå hva som påvirker laksens liv i havet, og hvordan dette får betydning for innsiget av voksen laks tilbake til kysten og elvene.

Kartet viser hvor postmolten er fanget. Størrelsen på boblene angir antall fisk i trålhalene, mens fargene viser fangst i ulike måneder. Fangstene er størst nær kysten i mai (røde bobler) og i området utenfor Vøringplatået i juni (blå bobler). I juli (gule bobler) og august (grønne bobler) er postsmolten kommet lengre nord i Norskehavet.

Kontakt: Kjetil Hindar

Vidar Wennevik

Les artikkelen The early marine distribution of Atlantic salmon in the North‐east Atlantic: A genetically informed stock‐specific synthesis - Gilbey - - Fish and Fisheries - Wiley Online Library

Les mer om laksefisk

Del

Skriv ut

Kjære Eivind og Anna Marie

Denne dagen ble et minne for livet og starten på en ny lidenskap og interesse.
Vi ble tatt gjestfritt imot av Eivind og Anna Marie ved Jølstramuseet og fikk en dag med helt nye opplevelser for oss. Ørretfiske i Jølstraelven med proft utstyr og kyndig opplæring. Det var en flott naturopplevelse langs elven i vakre Jølster og spenningen og fiskelykken var stigende hele dagen ettersom det ble mange napp i snøret og god fangst. Dagen ble avsluttet med koselig prat i hagen til vertskapet etterfulgt av en nydelig ørret middag på Jølstramuseet. Tusen takk for en magisk og uforglemmelig dag.
Dette ga mersmak!

Beste hilsen
Geir og Gro Johnson