Da elva ble flomsikra, forsvant fisken

Da elva ble flomsikra, forsvant fisken

SØR-FRON (NRK): Såkalte «flomforebyggende tiltak» fjerner ikke bare flomfaren: De ødelegger ofte også for dyrelivet i elva.

FISKEELV NO MORE: I elva Augla på Sør-Fron gikk det tidligere gytende ørret. Nå kommer de ikke forbi installasjonen som ble bygget under ny E6 som åpnet i 2016. Morten Kraabøl er fagleder i akvatisk økologi hos Multiconsult, og han mener miljøfagene nedprioriteres til fordel for de klassiske ingeniørfagene i slike planprosesser. 

FOTO: RAGNHILD MOEN HOLØ / NRK

Ragnhild Moen Holø@nrkragnhildJournalist

Publisert i går kl. 15:35 Oppdatert i dag kl. 08:45

Del på FacebookDel på TwitterDel på epost

– Her er det helt dødt. Både kantene og bunnen er «plastra» med stor stein, så her er det lite livsrom for insekter og fisk.

Det forteller biolog Morten Kraabøl, som viser vei langs elva Augla i Sør-Fron i Gudbrandsdalen.

Augla var tidligere ei elv der storørreten gikk, men nå har flomsikringen der satt en stopper for fisken.

Det er rett og slett for bratt til at fisken kommer forbi. I tillegg står elva uten vann store deler av året.

Statens vegvesen sier til NRK at de er klar over at utbyggingen i elva ikke er optimal.

PLASTRET OG PUNKTERT: Årsaken til at mange elver går tørre etter at de er flomsikret, er at de er «punktert». Elvevannet forsvinner da ned i grunnen i stedet for å være synlig i elveleiet. Da forsvinner selvfølgelig også livet i vannet. Augla i Sør-Fron er også er plastret. Da blir det lagt store steinheller som et glatt dekke i og langs elva, slik at ikke flomvannet skal gjøre at det blir erosjon (at jorda slites ned) langs kanten. 

FOTO: RAGNHILD MOEN HOLØ / NRK

Morten Kraabøl har dokumentert flere elver rundt om i landet som har lidd samme skjebne. Han mener at dette er et av vår tids største inngrep i vassdragsnaturen.

Nå roper han og flere andre forskere varsko: Flomsikring i elver ødelegger ofte for dyre- og plantelivet i den delen av elva som er sikret.

Vannet som forsvant

– Det verste er at dette er helt unødvendig. Det er fullt mulig å tilrettelegge for liv i elva, samtidig som man hindrer flom, sier Kraabøl fra nede i kulverten.

Det renner vann der han står nå på grunn av mye regnvann.

– Fisk som kommer opp på gytevandring etter regnvær, risikerer da å dø når vannet forsvinner etterpå, forklarer han.

Mange av de andre elvene han har sett på, har ikke lenger rennende vann i det hele tatt.

Tørrlagt elveleie

TØRR: Bekk i Vang kommune i Valdres: Denne lille bekken er flomsikret og plastret med flate steinheller i bunnen og i kantene, og er i tillegg sterkt kanalisert. Den er punktert, det vil si at det naturlige bunndekket er ødelagt. 

Punktert bekk

NESTEN TØRR: Bekk i Bygland kommune, bekken er kanalisert og belagt med ny stein, slik at vannet stedvis er borte i grunnen. Bekken fungerer som ei drenerende grøft.

Stikkrenne.

HØYT: Dette er et eksempel på en kulvert som ikke er tilrettelagt for fiskevandring i Gausdal. Her vil ikke fisken ha mulighet til å hoppe opp til røret. Årsaken er at vannstrålen graver seg stadig dypere ned i bakken og lager et stadig høyere fall. 

Kulvert ved E6 i Sør-Fron

FULL STOPP: I denne elva i Sør-Fron: Her er det satt opp stengsler for trær, storstein og grus på øversiden av kulverten. Elveleiet har også blitt punktert i anleggsfasen, slik at elva stort sett er tørrlagt. 

Andre steder har flomsikringen gjort det umulig for fisk å passere, selv om det renner vann der.

Det kan være at en betongkant er for høy, eller at elveløpet er stengt av ei rist.

Sportsfisker Tore Solbakken i Gudbrandsdalens Sportsfiskeforening har god kjennskap til noen av disse elvene. Han teller fisk i både Augla og andre elver som har fått flomsikring, og deler resultatene med Fylkesmannen i Innlandet.

Resultatet var nedslående:

– Det var ikke mye liv. Flere av elvestrekningene vi sjekka, var fullstendig ødelagt, sier han.

00:16

YRENDE LIV: Videoen viser levende biologisk mangfold i elv: Firetornet istidskreps, husbyggende vårfluelarver, døgn- og steinfluelarver, ferskvannssnegler, igle, steinsmett og stingsild. Alt dette er viktig mat for de større og mer attraktive fiskeartene. Eksempelet er filmet i elvegrusen i Gudbrandsdalslågen. 

Stor trussel for vassdrag

Ulrich Pulg ved forskningsinstituttet Norce LFI i Bergen bekrefter utviklingen. Han er en av dem i Norge som har jobbet mye med hvordan flomsikring påvirker miljøet.

Pulg sier at regulering og fysiske inngrep er blant de største truslene for vassdragsmiljøene, både i Norge og i verden.

TILTAK: Dette er NVEs oversikt på tiltak gjort i norske elver. Det omfatter ulike typer tiltak, som flomsikring og tiltak mot erosjon. 

FOTO: NVE

Inngrepene omfatter ikke bare flomsikring, men vasskraftutbygging og sikring mot erosjon.

– For eksempel kan det gjøre at fisk ikke finner gyteplasser eller oppvekstområder, og at arter forsvinner fra vassdrag, sier Pulg.

Pulg sier de har samlet data fra 40 elver på Vestlandet, som delvis har blitt kanalisert.

Kanalisering betyr at elvene har fått et smalere og mer rett løp med kunstig elvebredd i stein eller betong.

Ofte blir kanalisering brukt som flomsikring.

BEKYMRET: Ulrich Pulg i Norce LFI innvender at tradisjonell kanalisering også kan forverre flomfare: Ensidig fokus på å få flomvann nedover, kan skape større erosjonspotensial nedenfor.

FOTO: PRIVAT

I disse elvene var det bare rundt 10–20 prosent fisk sammenlignet med andre elver.

Kan restaureres

Pulg sier at mye som er gjort feil i vassdragene er mulig å rette på i etterkant. Han peker på noen muligheter:

  • Restaurering av elva: Elva settes helt eller delvis tilbake til naturlig tilstand. Det kan være ved å fjerne noe av det som er bygget i elva, og re-oppbygge den slik den opprinnelig var.
  • Habitattiltak og miljødesign: Der det ikke er mulig med full restaurering av elva, kan det bygges installasjoner slik at for eksempel fisk kan passere. Det være en fisketrapp eller passasje. Det kan også bygges en mer miljøvennlig sikring mot erosjon ved hjelp av vegetasjon eller stein. Habitat er det foretrukne oppholdssted for en dyreart.

RESTAURERT: Ilabekken i Trondheim er et eksempel på et restaurert vassdrag. Det gikk tidligere i rør gjennom et industriområde. Nå er det nytt liv i elva med gytende ørret, oter og flere fuglearter. 

FOTO: LARS ERIK SKREFSRUD / NRK

Vegvesenet: – Ikke optimalt

Grete Sponga i Statens Vegvesen sier at flomsikringa i Augla på Sør-Fron ikke er noe godt eksempel på hvordan man skal tilrettelegge for fisk.

– Her er det mange tiltak, utført av ulike aktører, som til sammen ikke ble heldige. Jeg har selv vært på befaring der. Arbeidene ble ikke utført slik som planlagt, en av årsakene er at det er veldig bratt, og vi vet at vannet har forsvunnet. Dette er usikkert om det henger sammen flomsikring høyere oppe i elva, eller plastringen utført av Statens vegvesen, sier Sponga.

UHELDIG FLOMSIKRING: Biolog Grete Sponga i Statens Vegvesen sier at Augla er et dårlig eksempel på hvordan man skal legge til rette for fisk. Hun sier at etaten nå oftere bruker miljøfaglig kompetanse. 

FOTO: RAGNHILD MOEN HOLØ / NRK

Sponga er selv biolog, og mener at etaten generelt sett er på rett veg med tanke på hensyn til miljø. Det handler om å gjennomføre miljøhensynet i praksis, selv om man støter på praktiske utfordringer underveis.

– I dag er ofte ytre miljø-koordinatorer eller miljøkompetanse med ut på prosjekter. Da kan man sikre at det legges til rette for fisk og andre dyr og planter. Ikke bare i teorien, men også i praksis, sier Sponga.

Brigt Olav Samdal, regionsjef i Norges vassdrags og energidirektorat, er enig. Han sier de har et stort fokus på å bevare livet i elvene de bygger i, og henter inn miljøfaglig kompetanse.

Samtidig innrømmer han at det har vært gjort tiltak tilbake i tid som ikke har vært gunstige. 

– Her prøver vi å rette opp med miljøtiltak seinere, forklarer han.

NVE-SJEF: Brigt Olav Samdal er regionsjef i NVE avdeling Vest. Han sier at de er opptatt av levevilkår for fisk og dyreliv når de bygger ut i norske elver. 

FOTO: ARNE SØILAND / NVE

Samdal sier samtidig at det kan være vanskelige avveininger også på nye prosjekter:

– Vi skal ikke slå oss på brystet i enhver sammenheng og si at det aldri har vært dårligere levevilkår for fisk etter et tiltak. Det er klart at en del store tiltak handler om å sikre liv og helse for befolkningen, sier han.

Kategori: