Gjedde: 
Harr: 
Abbor: Ørret:
0
En av de beste elvene for sportsfiske på Østlandet!
-Vorma er kjent for sine vannvittige store mengder av fisk. Her er masse harr, brasme, mort, gjørs, lake, ørret, stam, gjedde, abbor, suter og sik og enda flere arter. Den er en av de beste elvene for sportsfiske på Østlandet, mener Stian Brua på Eidsvoll.
Drømmeplass for meitefiskeren!
Stian Brua er en dreven meitefisker og mener det er vanskelig å plukke ut de beste fiskeplassene, siden hele elva er veldig bra. Likevel trekker han frem Minnestryken, de første 200 meterne nedenfor Mjøsa. Der går det spesielt mye harr og ørret, og om vinteren er her et eldorado for lakefiske.
Den andre fiskeplassen Brua trekker frem, er det 500 meter lange strekket før Vorma renner ut i Glomma. Den tredje gromplassen, og spesielt for ørretfiske, er rett på nedsiden av Svanefossen. - Der har vi tatt mye stor ørret de siste årene, sier Brua, og trekker frem den største på 6 kilo!
Siden Brua er meiteekspert, konsentrerer han sitt fiske etter suter, gjørs, vederbuk, brasme, sik, gjedde, abbor og mort, og bruker forskjellige fórblandinger, mais, bønner, maggot, fjærmygglarver, brød, mark, ost og nøtter som agn.
Ørret- og harrfiske best like etter isløsningen!
Den beste fisketiden for harr og ørret er om våren, like etter isløsingen. men karpefiskene er ikke noe særlig aktive før vanntemperaturen passerer 15-16 grader, altså fra juni til september.
Rundt juletider er laken i slaget!
Rundt juletider er laken veldig aktiv i elva. Med de rike bestander av så mange fiskearter, har du muligheter til fangst året rundt. - Du går sjelden tomhendt hjem, sier Stian Brua til Fiskeguiden.
Men vær klar over at deler av Vorma, fra Svanfossen og to kilometer nedover elva til Horgen/Farset, er fredet mot alt fiske fra 15. oktober til 2. februar.
Storørret, grov abbor og store flak av vederbuk og stam!
Med sitt utspring fra innsjøen Mjøsa, har Vorma en svært jevn temperatur vinterstid på rundt to plussgrader. Den er derfor nesten alltid isfri. Bare i ekstremt kalde kuldeperioder legger isen seg.
Mens Glomma lettere fryser til, vil den likevel som regel være åpen fra samløpet med Vorma ved kirkeruinenene på Nes og nedover. Ja, Vorma påvirker faktisk isforholdene i Glomma helt ned til Øyeren.
Mens Glomma på sommeren varmes fort opp, og allerede rundt 1.juli kan ha en temperatur på 15 grader ved kirkeruinenene på Nes, forblir Vorma ganske kald hele sommeren. Sommertemperaturen her kommer sjelden over 10 grader.
Denne temperaturforskjellen mellom de to store elvene, kan utnyttes av sportsfiskeren. Den store bestanden av varmekjær karpefisk som mort, vederbuk, brasme og stam, trekker gjerne dit hvor vannet er varmest, og på vinteren betyr det over i Vorma. Og som kjent følger gjedda etter denne attraktive maten og vi følger etter gjedda igjen.
Vederbuken og stamen kan bli stor i dette området. Det er tatt vederbuk på opp til to kilo, mens stamen her kan bli mer enn 2,5 kilo.
I Vorma blir det tatt en god del abbor på kiloen. Men det er først og fremst storørreten de fleste er ute etter. Tom Erik Bekkeli er en av dem. Han tok en ørret på 3,5 kilo i Vorma våren 2003.
Strekningen fra Svanfossen og to kilometer nedover elva til Horgen/Farset er fredet mot alt fiske fra 15. oktober til 2. februar.
Vinterfiske på Vorma er bedrevet i mange år, men for å trygge Vorma-ørreten er det innført fredning av elva nedenfor Svanfossen. Åge Hansen og Leif Berger i Vorma Vest utmarkslag reagerer på fredningsvedtaket i avisa Raumnes 10.november 2005:
Det finnes ingen stedegen Vorma-ørret. Ørreten som tas her er settefisk fra Mjøsa, hevder Åge Hansen og Leif Berger i Vorma Vest Utmarkslag. De mener fredning er innført på feil grunnlag.
– Vorma-ørreten er en menneskeskapt fisk. Den er skapt gjennom tidsskrifter og rapporter. Vorma ble ødelagt som gyteelv da Sundfossen ble bygget i 1857. Etter det har det ikke vært ørretfiske av betydning i Vorma. Gytemulighetene er ødelagt, og i følge opplysninger fra Glommen og Lågen Brukseierforening har ikke elva vært regnet som gyteelv etter 1972. Mye av den ørreten som går i elva i dag er fisk på næringsvandring, sier Hansen og Berger.
Grunneierne i Vorma Vest Utmarkslag er kritiske til innføring av fredning av deler av elva. Hvis målet med fredningen er å trygge en stedegen Vorma-ørret, mener de utgangspunktet er feil, og peker på at det i følge tidligere forskningsrapporter ikke finnes noen stedegen Vorma-ørret.
Deler av Vorma, fra Svanfossen og to kilometer nedover elva til Horgen/Farset, er igjen fredet. Fra 15. oktober til 2. februar er alt fiske på denne strekningen forbudt. Glomma og Vorma Elvelag, i samarbeid med fylkesmannen i Oslo og Akershus, har vedtatt fredning av dette gyteområdet for å trygge Vorma-ørreten.
br>Vedtaket er fattet på bakgrunn av undersøkelser utført i 2003 og 2004 av fylkesmannen i Oppland i samarbeid med fylkesmannen i Akershus. Rapporten konkluderer med funn av spor etter gyteaktivitet i det aktuelle området. Det hevdes også i rapporten at 80-90 prosent av ørreten som tas nedenfor Svanfossen er født og oppvokst i det samme området, mens omlag 10 prosent kommer ned fra Mjøsa.
Medlemmer i Vorma Vest Utmarkslag, som er grunneiere langs elva, reagerer kraftig på fredningsvedtaket. De ønsker at flere fakta blir lagt fram før fredning innføres. Blant annet hevder de at flere av konklusjonene i rapporten strider mot uttalelser som er kommet fra lokale folk og andre som har brukt mye tid på fiske i Vorma.
– Man kan ikke se bort i fra at deres uttalelser kan være av betydning i en helhetsvurdering for framtidige fiskeregler og inngrep. En av påstandene er at minst 95 prosent av ørreten som blir tatt opp nedenfor Svanfoss har klippet fett-finne, det vil si at det er fisk som er satt ut, sier Åge Hansen, som ønsker at dette momentet blir tatt med i vurderingen når fredning innføres. Dette er noe av det forskerne nå ønsker å finne ut av. Kristine Lund ved miljøavdelingen hos fylkesmannen i Oslo og Akershus forklarer at man nå skal se på ørretens genetikk. Gjennom fangstregistrering skal man finne ut om det finnes en stedegen Vorma-ørret, heter det i Raumnes.no.
Raumnes.no: Fylkesmannen forsvarer gytefredningen nedstrøms Svanfoss.
Under tirsdagens møte om forvaltning av fisket i Vorma viste Stein Johnsen hos Fylkesmannens miljøvernavdeling i Oppland til at man fant småyngel av ørret nedenfor Svanfoss under dykking i fjor.
Under møtet ble det lagt vekt på spørsmålet om grunnlag for utvidet fiskefredning i Vorma. Som faglig representant for Fylkesmannen i Oslo og Akershus anbefalte Terje Wivestad igjen en fredning av all fisk på en strekning to kilometer nedstrøms Svanfoss fra 15. oktober til tidligst 1. februar de neste tre årene. Wivestad viste til funn av små ørretyngel i et aktuelt gyteområde nedstrøms fossen, samt "føre var"-prinsippet som bør følges i miljøspørsmål. En fredning innebærer at alt fiske uansett fiskeslag vil være forbudt i fredningsperioden på den nevnte strekningen. Fylkesmannens ønske er at det i denne perioden skal gjennomføres undersøkelser, som blant annet vil innbære prøvefiske også i fredningsperioden.
– Inntrykket etter møtet er at det er bred enighet om at det finnes en egen ørretstamme nedenfor Svanfossen, men at bildet er sammensatt. Det er påvist ett gyteområde nedenfor fossen. Hvor omfattende dette er vet man ikke. Forskerne har konkludert med at ørretbestanden i Vorma er svært sårbar og at oppveksvilkårene er dårlige, men ikke umulige. Derfor mener fiskeforvaltningen at man bør følge prinsippet om å være føre var, og at det foretas videre undersøkelser, sier leder i Glomma og Vorma Elvelag, Irene Hoel. Og anbefalingen om fredning er altså basert på dette ønsket.
Åge Hansen fisker i dette området. Han har tidligere uttalt seg kritisk om fredningsforslaget. Ut fra antallet fisker han har tatt med avklippet fettfinne - altså en indikasjon på at det er settefisk - anslår han at 95 prosent av ørreten som tas i dette aktuelle området er settefisk som har trukket ned fra Mjøsa. Han tok til orde for det samme i tirsdagens møte. De resterende fem prosentene har han imidlertid ikke redegjort for. Dette står i motsetning til konklusjonene til en av ekspertene på området, Dr. filos. Per Aas, som tidligere har ment å ha grunnlag for å si at 90 prosent av ørreten i Vorma er stedegen. Nye undersøkelser viser at Mjøsa blir stadig renere. Dette er naturligvis positivt for Vorma, som er i en stabiliseringsfase etter den harde medfarten elvebunnen fikk under storflommen i 1995.
– Mitt inntrykk er at majoriteten av fiskerne i dette området ønsker en fredning for å fremme en kunnskapsbasert forvaltning som styrker fiskeressursene i Vorma. Fylkesmannen ønsker å gjennomføre nye undersøkelser, blant annet av fiskens genetikk og bevegelsesmønster. Det vil sannsynligvis bli søkt om midler til et slik prosjekt i høst, sier Hoel.
Ber om at fredningen utsettes!
Arild Ramstad er valgt til ny leder i Glomma og Vorma Elvelag , heter det i et referat fra årsmøtet 20.april 2006 i avisen Raumnes. Fredningssaken har ført til store uenigheter mellom elvelaget og enkelte grunneierlag. Arild Ramstad, som ble valgt til ny leder etter benkeforslag, er godt fornøyd med vedtaket som ble fattet i forbindelse med fredningssaken.
I vedtaket heter det at fastsetting av fredningstid for fiske på antatte gyteplasser i Vorma nedstrøms Svanfossen utsettes til man vet nok om ørretbestanden i Vorma.
– Det er vanskelig å si når man vet nok. Men vi vil vite noe mer enn i dag, og forskere tilknyttet Fylkesmannen i Hedmark foretar genetiske undersøkelser av fisken. Ut av dette arbeidet håper vi å få mer kunnskap om ørreten, slik at vi kan si noe mer om behovet for fredning, sier Ramstad.
Han peker på at elvelaget skal forsøke å samordne alle interessene for Vorma og Glomma i Nes og Eidsvoll, og at dette er et lag for grunneierlag og enkeltmedlemmer.
– Jeg er ydmyk overfor den oppgaven jeg skal gjøre, sier Ramstad til avisen Raumnes. Med seg i styret har han Inger S. Bjertnes (ikke på valg), Pål Berg (gjenvalgt), Dag Opsahl (gjenvalgt) og Arne Råstad (ny).
Fangstrapporter:
Thomas Gulbrandsen fra Skarnes fikk en ørret på 820 gram ved Svanfoss i Vorma 16.juli 2003.