Primitiv form for gyro-krig må stoppes!

Publisert: 27.08.03

I disse dager farges Ranaelva, Røssåga og Leirelva rustrød. Det sprøytes ut et fargestoff som forventes å gi forskerne viktige informasjoner om det er mulig å drepe hver bidige laks og sjøørret i det gyrosmittede vassdraget når rotenonbehandlingen gjennomføres i høst og neste år.

Når Fiskeguiden tar et så klart standpunkt mot rotenonbehandling som tar sikte på å drepe ned all laks og sjøørret i disse elvene, skyldes det erfaringene fra Lærdalselva. Å søke å ta livet av hver bidige lakseyngel i vassdrag som er gjennomhullet av store og små gjemmesteder for småfisk, må mislykkes. Selv i små ferskvannslommer, der ingen rotenon når inn, finnes det yngel som vil overleve en slik behandling.



Sjøørretstammen blir aldri den samme igjen!



Ikke bare er risikoen kjempestor for å mislykkes med slike forsøk. Det er all grunn til å regne med at den ville laksestammen og sjøørretstammen i disse elvene aldri vil finne tilbake sin naturlige livsform som de har utviklet gjennom hundrevis av år.



Har vi rett til å drepe ned sjøørret-stammen fordi laksen for øyeblikket har en større pengeverdi?




Det var en tragisk opplevelse å se den verdensberømte sjøørretstammen i Lærdalselva bli drept på bekostning av et forsøk på å berge stumpene av den mer inntekstbringende laksen.
Ingen grunn til bekymring, sa forskerne. Sjøørretstammen vil komme seg raskt igjen, trøstet de. Men hva skjer? Sjøørreten har store problemer med å etablere seg igjen. Stammen synes å ha fått seg en knekk for alltid.




Forskerne usikre på resultatet!




Når forskerne i forkant må eksperimentere med fargestoff for å simulere rotenonbehandlingen, er det etter Fiskegyuidens mening et klart signal om at de er svært så usikre på hvordan dette skal gå.
Etter to behandlinger er det ingen muligheter for at parasitten skal leve videre, mener prosjektledelsen. Ved å bruke sterkere konsentrasjoner av rotenon, vil man kunne hindre tilbakeslag som i Lærdalselva, hevdes det.




Prøv heller alternative metoder!




Elveierlaget i Røssåga karakteriserer overfor Fiskeguiden som galskap å drepe ned livet i en elv full av fisk. De viser til at laks i Vefsna skal ha blitt resistente mot gyroen, og mener det er verdt å vente til man kan ta i bruk alternative metoder som f. eks. å tilsette elvevannet aluminium som tar livet av gyroen, men ikke laksen og sjøørreten.



Resistent laks eller ikke?


Men styringsgruppa for rotenonebehandlingen av de gyrosmittede Nordlands-elvene, fylkesveterinær Ivar Hellesnes, Ketil Skår fra Veso Trondheim og Gunnbjørn Bremseth fra Direktoratet for Naturforvaltning, gir blaffen i det lokale elveeierlaget. Det er gått prestisje i prosjektet. De påstår at det ikke er påvist at laks er blitt resistente mot gyroen, men kan ikke påstå at så skjer.


Hellesnes vedgår overfor Rana Blad at det er funnet levende ett-åringer i Vefsna i 1999 og 2000. Men hva som er mekanismene bak, vet han ikke, og vil ikke bruke det som bevis på at fisken er resistent.
Men det vi vet, er at de forskjellige laksestammer har ulik resistens for gyroen, men om nordlandselvene kan utvikle den, får vi aldri vite når hele stammen drepes ned.

Hellesnes trøster seg imidlertid med at når resistens ikke er påvist hos norsk laks, ja så er han ikke i tvil om at det er riktig å drepe ned all laksen for å bli kvitt parasitten.




Sammenligner laksen med husdyra!




Som et eksempel på at Hellesnes etter Fiskeguidens mening ikke er den rette mann til å ta seg av rotenonbehandlingen i Nordland, velger vi å sitere direkte hans uttalelse til Rana Blad:
- I mitt system er vi vant til å bekjempe smittestoff i buskapene på gårdene. Skal vi få vekk smittestoffet, må vi slå ut verten, sier han og viser til skrapesyke, mædi og munn- og klovsyke. Hvis det ikke skjer med laksen, risikerer vi at gyroen slår ut laksen i vassdrag etter vassdrag. Og det vil skje før eller senere, sier han.


Hellesnes viser til at ei elv kan defineres, på samme måte som en sykdomssmittet gård, og dermed behandles.


Skal Hellesnes sammenligne villaksen med sine tamme husdyr, bør han straks fjernes fra gruppa. Sett han isteden til å ta vare på oppdrettslaksen og alle dens problemer!




Fylkesveterinær sparker beina under alternative behandlingsforsøk!




Når Rana Blads medarbeider antyder om ikke aluminiumsbehandling er et et bedre alternativ, gjentar Hellesnes at at ikke er i tvil om at rotenon er stoffet som skal brukes. Ioner av aluminium kan være et supplement, men han har liten tro på at aluminium skal erstatte rotenon.




Seriøs tverrfaglig forskning, takk!




Når et tverrfaglig team av våre beste norske forskere jobber seriøst med alternative metoder for gyro-bekjempelse og nå setter i gang forsøk i stor skala, er det tåpelig å fortsette med den primitive form gyrobekjempelse som rotenonbehandlingen representerer. Rotenon hører fortiden til, som en plantegift indianerne brukte til sine nyttige ting.




Hvor er du, Børge Brende?


Miljøvernminister Børge Brende burde sette foten ned for rotenonbehandlingen av Nordlands-elvene til resultater fra aluminiumsforsøkene i Batnfjordelva foreligger. I år 2003 må vi satse på moderne tverrfaglig forskning og ikke primitive metoder som gikk ut på dato den gang indianerne drev sin jakt med pil og bue... 

Kategori: