Fiskeguiden.no

Nyheter, reportasjer og 2500 norske fiskeplasser

Kategori:

Dette blir et  pukkellaksår!

Publisert: 25. mai 2021
Tekst: NINA

Det er stor spenning knyttet til hvor mye pukkellaks som inntar elvene i sommer. Her er det du trenger å vite hvis du får en pukkellaks på kroken.

I år blir det pukkellaksår

I 2017  og 2019 ble elvene langs hele kysten invadert av pukkellaks. På grunn av den spesielle toårige syklusen til pukkellaksen er fiskere og forskere i år svært spente på om den uønskede pukkellaksen kommer tilbake.

– Det rapporteres allerede om fangst av pukkellaks i sjøen fra Midt-Norge og nordover. Så vi tror at det kan bli mye pukkellaks også i år, forteller Henrik H. Berntsen.    

Han er forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA), som kartlegger forekomsten av pukkellaks. Berntsen oppfordrer alle fiskere til å registrere fangsten av pukkellaks, både i sjøen og i elva. 

– Selv om vi har hatt pukkellaks i Norge i flere år er den fortsatt tidlig i sin spredningsfase og det er derfor veldig viktig med god overvåking nå. Fangst av pukkellaks skal registreres gjennom de samme fangstrapporteringssystemene som for laks, sjøørret og sjørøye, sier Berntsen

Han oppfordrer også fiskere til å ta en skjellprøve av pukkellaksen og sende den inn til NINA eller via skjellprøveprogrammet i elva hvor pukkellaksen er fisket.

– Siden pukkellaksen er uønsket i elvene, skal all pukkellaks som fanges avlives. Dette gjør prøvetaking av fisken ganske enkelt. Dersom du fanger fisken tidlig i sesongen må den gjerne spises da den visstnok skal være veldig god på smak. Nær gytetida i august-september blir derimot kvaliteten svært dårlig, forklarer Berntsen. 

Dette gjør du hvis du fanger en pukkellaks

  1.    Fangsten av pukkellaks i sjøen og i elver rapporteres i de samme systemene som for laks, sjøørret og sjørøye (laksebørser og andre rapporteringssystem på nett o.l.). 
  • Registrer fangstdato, fangststed, lengde/vekt og kjønn. 
  1.    Alle fiskere oppfordres til å ta en skjellprøve av pukkellaksen som fanges. Ved prøvetaking benyttes samme type skjellkonvolutter som ved prøvetakingen av laks. Merk at pukkellaksen har små skjell. 
  • Skjellprøver av pukkellaks kan leveres inn via skjellprøveprogrammet for laks og sjøørret som pågår i vassdraget eller så kan prøvene sendes direkte til NINA. 
    Norsk institutt for naturforskning v/ Gunnel Østborg
    Postboks 5685 Torgarden
    7485 Trondheim. 
  1.    All pukkellaks som fanges, skal avlives.

Toårig livssyklus

Pukkellaksen har en toårig livssyklus hvor både hanner og hunner dør etter gyting. De tilbringer litt over ett år i havet før den i løpet av sin andre sommer returnerer til ferskvann for å gyte. Fisk som gyter i oddetallsår får dermed avkom som også gyter i oddetallsår. 

Pukkellaksen hører hjemme i Stillehavet, men etter utsettinger i Nordvest-Russland har den etablert seg i elver på Kolahalvøya og i Finnmark. Bestandene der er kjent for å gyte i oddetallsår, som i 2017 og 2019. Derfor var det som forventet få pukkellaks i elvene i 2018 og 2020. 
 

Slik kjenner du igjen pukkellaks

De svarte flekkene på halefinnen er typisk for pukkellaks. Foto. Kim Andre S. Herstad.

De svarte flekkene på halefinnen er typisk for pukkellaks. Foto. Kim Andre S. Herstad.

En nygått pukkellaks  er sølvblank og kan forveksles med sjørøye. Senere på sommeren utvikler de gytedrakt hvor både hunnen og hannen har hvit underside og grå-grønlige sider. Hannen får en pukkel på ryggen og forlengede kjever når gytinga nærmer seg, og er lett kjennbar. Pukkellaksen gyter i august.

Nygått pukkellaks, før den har utviklet gytedrakt. Legg merke til de typiske flekkene på halefinnen. Foto: Svein Åge Haar.

Nygått pukkellaks, før den har utviklet gytedrakt. Legg merke til de typiske flekkene på halefinnen. Foto: Svein Åge Haar.

Pukkellaks i gytedrakt - hann. Foto: Henrik H. Berntsen.

Pukkellaks i gytedrakt - hann. Foto: Henrik H. Berntsen.

Pukkellaks i gytedrakt - hunn. Foto: Svein Åge Haarr.

Pukkellaks i gytedrakt - hunn. Foto: Svein Åge Haarr.

Kontakt 

Har du spørsmål om pukkellaks, ta kontakt med NINA på //Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den./">Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Dersom det kommer store mengder pukkellaks opp i elvene i år vil det være behov for å sette inn ekstra tiltak for å ta ut pukkellaksen. Da må man kontakte Statsforvalteren. Informer samtidig NINA om de ekstra tiltakene. 

Les mer om pukkellaks

NINA overvåker utbredelsen av pukkellaks i Norge

Kategori:

Sjøørret og sjørøye kan være skikkelige vanedyr


Tekst: Anne Olga Syverhuset

Merking av nesten 30 000 ørret og røye over en 25-årsperiode ga ny kunnskap som overrasket forskerne.

Sjøørret og sjørøye kan være skikkelige vanedyr

Foto: Eva B. Thorstad / NINA.

– Vi ble overrasket over at sjøørret og sjørøye holder på vaner over lang tid og går ut i sjøen om våren på samme tid over flere år, sier Arne Jensen, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Fisk som vandret tidlig til sjøen første gang sammenlignet med de andre, fortsatte med det i de neste årene. De som vandret sent sammenlignet med de andre, fortsatte å vandre sent.

Lignende vaner hadde de når de kom tilbake til elva. De som kom tidlig på høsten første gang fortsatte med det, og de som var trege fortsatt med å være trege. Dette til tross for at dette er fiskearter som ellers er ansett for å ha stor variasjon i både form og atferd.

Dette bygger på merking av nesten 30 000 ørret og røye merka over en 25-årsperiode i Halselva ved Alta. Hver gang de passerte fiskefella nederst i elva, på vei ut i sjøen eller opp i elva, ble de registrert. Hver fisk kunne kjennes igjen ved at de hadde et eget nummer på merket.

Resultatene er publisert i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Ecology and evolution, hvor Jensen er hovedforfatter og flere andre forskere fra NINA og NTNU har deltatt.

Noen fisk er født med sølvskje i munnen

– De eldste fiskene var en tur i sjøen hver sommer i 13 år. Det er nesten ikke til å tro, sier Thorstad, som er en av medforfatterne på artikkelen.

Enda mer overrasket ble forskerne over at tidlig eller sen utvandring til sjøen hadde sammenheng med hvor vellykket fiskene var i livet. Vellykkethet i sjøørretens og sjørøyas verden, særlig hos hunnene, måles i om de vokser godt. Vokser de godt kan de produsere mye rogn, få mange barn og leve lenge. 

Fisk som vandret tidlig, vokste bedre. Sjørøye som vandret tidlig, hadde et lengre liv. Sjøørret som vandret tidlig, produserte flere rogn i løpet av livet. 

– Sånn sett kan det se ut som noen fisk er født med sølvskje i munnen - de som kom godt ut tidlig i livet fortsatte med det, og var dermed mer vellykket samlet sett gjennom livet, forklarer Thorstad.

De heldige fiskene var kanskje født med gode gener, som hjalp dem gjennom hele livet. Eller kanskje fikk de en god start på livet på grunn av gode miljøforhold. De aller heldigste hadde sannsynligvis både gode gener og et godt miljø.

–  Tusen takk til de som jobbet ved stasjonen i Talvik og merket og registrerte fisk gjennom mange år, og til alle fiskere som sendte inn meldinger om fangst av fisk med merker, avslutter Thorstad.

Hele artikkelen kan leses her: Arne J. Jensen mfl: Repeatable individual variation in migration timing in two anadromous salmonids and ecological consequences