Fiskeguiden.no

Nyheter, reportasjer og 2500 norske fiskeplasser

Kategori:

Første makrellstørje tatt med stang på Mørekysten:

Fikk 250-kilos tunfisk rett utenfor Ålesund

– Dette er det mest ekstreme du kan oppleve som fritidsfisker, sier Tommy Jansen, leder for laget som fikk kjempefangst på første forsøk.

 

NYHETER

  • Skrevet av Lars Inge Skrede,
  • Sunnmørsposten) Team Big1 kaller de seg, de seks ålesunderne som har blitt med i årets begrensede sportsfiske etter makrellstørje.På aller første dag ble det full klaff i havet rett utenfor Ålesund.

Beit etter kort tid

Grytidlig fredag la fem av karene ut med båt fra byen – uten store forhåpninger om at makrellstørja ville vise seg.

Men det skulle ikke gå lang tid før stemninga om bord gikk til himmels.

Ved Storholmen nord for Godøya beit det etter kort tid skikkelig til. 600 meter sen spant ut i vill fart. Så slapp det.

Etter ei lita stund rykket det til på neste forsøk. Denne gangen satt det godt på kroken. Også dette var en skikkelig sværing.

Det var nesten ufattelig stort og tungt.

I tre kvarter byttet tre av karene på å få fisken opp med stanga.

Det viste seg å være ei 2,5 meter lang og rundt 240 kilo tung makrellstørje.

– En bragd

Karene har vært mye på sjøen og fisket både kveite og annet stort. Men aldri fått noe i nærheten av dette.

– Dette er en bragd. Det er første gang det er tatt makrellstørje med stang på Mørekysten, forteller Tommy Jansen.

Han var sammen med Terje Flisnes, Kristoffer Breivik, Jørgen Mek og Arnfinn Mek, sistnevnte kaptein på den 32 fot store båten de bruker.

Sistemann på laget var ikke med denne dagen.

De er alle erfarne havfiskere, som i tillegg har tatt kurs i pelagisk fiske.

De har brukt lang tid til å forberede seg til jakta etter makrellstørja.

Fisken tok de ikke om bord i båten eller til land, den ble merket og sluppet fri igjen.

Dette etter at de hadde forsikret seg om at fisken var i fin form.

Det er tidligere i sommer tatt to makrellstørjer på stang av sportsfiskere andre steder i Norge.

Disse brukte opp til 2,5 timer på å få opp kjempefiskene.

– Vi kjørte knallhardt på, for at fisken skulle kunne merkes og sleppes ut igjen, forteller Jansen.

Vil prioritere forskning

Laget har tillatelse til å ta opp én makrellstørje i årets fiske, som også er såkalt merke- og slippfiske.

Det er mulig de senere vil ta opp en fisk til bruk, men vil prioritere å bidra til forskningen som pågår.

– Da kan vi bidra til makrellstørja kommer tilbake, og at det kanskje kan åpnes opp for fritidsfiske etter hvert. Det er det viktigste for oss, sier Jansen.

Var nesten helt utryddet

Makrellstørje, også kalt blåfinnet tunfisk, er blant de største og raskeste av alle beinfisker.

Kroppen har praktfulle farger og er bygget for å svømme raskt i de frie vannmassene ute på åpent hav.

Overfiske har redusert bestanden kraftig.

På 1950- og 60-tallet ble det drevet omfattende fiske av makrellstørje på norskekysten, da med forsterket snurpenot.

Tidligere var det vanlig å ta fisken med harpun.

Etter hvert forsvant arten omtrent helt fra norske farvann, men nå er det håp om at den kan komme tilbake.

Det har tidligere ikke vært lov å sportsfiske etter tunfisk, bortsett fra i forskningsøyemed.

Må fordøye opplevelsen

I år har Fiskeridirektoratet gitt en kvote på totalt fem tonn fordelt på 24 båter, deriblant Team Big1 fra Ålesund.

Den utrydningstruede arten er svært ettertraktet som matfisk, med en skyhøy kilopris.

Sportsfiskerne som deltar fisket har imidlertid ikke lov til å selge den videre.

– Vi traff på en stim, så størja er her. Den blir nok her i tre uker framover. Så det blir nye muligheter, sier Jansen.

Som sammen med resten av laget sitt foreløpig har nok med å fordøye opplevelsen etter første dag.

– Det har ikke helt gått opp for oss ennå hvor stort dette er.

Kategori:

Jerk Sönnichsen er laksefisker tre til fire måneder i året, og kommer alltid tilbake til Gaula.

Jerk Sönnichsen fra København er spesielt glad i tørrfluefiske, det aller vanskeligste laksefisket, ifølge ham. I takknemlighet til Gaula holdt han lørdag et gratis tørrfluekurs for oppsynsmennene i elva. Psykologen fortalte også om gleden ved laksefisket. 
        
            (Foto: John Lerli)

Jerk Sönnichsen fra København er spesielt glad i tørrfluefiske, det aller vanskeligste laksefisket, ifølge ham. I takknemlighet til Gaula holdt han lørdag et gratis tørrfluekurs for oppsynsmennene i elva. Psykologen fortalte også om gleden ved laksefisket.  FOTO: JOHN LERLI

Hvert år guider Jerk Sönnichsen mange dansker rundt om i Gauldalen på jakt etter storlaksen. Noen kommer for første gang, og Jerk sier alle blir fascinert av dalen og elva.

- Det er ganske fett

Han leder organisasjonen "Federation of Fly Fishers Denmark", med eget medlemsblad og et rikt tilbud av kurs og aktiviteter. Hvert år den 4. januar klokka 18.00 legges det ut tilbud om laksefiske i Gaula.

- Dette er meget populært. Melder du deg to minutter over seks er det for seint. Det er ganske fett, sier Jerk.

I år har det vært en spesiell sesong, med langt færre fiskere. Det ble åpnet for danske fiskere i midten av juni, og i august ble det adgang for engelske laksefiskere.

- Nå på slutten av sesongen er det svært mange som fisker. Koronakrisa gav ketchupeffekt i Gaula. Alle skal hit mot slutten, forklarer Jerk.

  1. august er som vanlig avslutning på laksefisket.

Helmot Schülea fra Esbjerg er i Gaula for første gang, og synes det er en opplevelse.

- Det er fint her. Og jeg trives godt, sjøl om jeg ikke har fått laks. Bare en brunørret. Det kan godt hende jeg kommer tilbake, sier Helmot.

Han har bodd på Bogen i Singsås i ei uke, og er i likhet med Jerk en lidenskapelig fluefisker.

I forrige uke hadde Jerk Sönnichsen med seg de to danske fiskerne Helmot Schülea (til høyre) og Jakob Krogager til Bogen i Singsås. 
        
            (Foto: John Lerli)

I forrige uke hadde Jerk Sönnichsen med seg de to danske fiskerne Helmot Schülea (til høyre) og Jakob Krogager til Bogen i Singsås.  FOTO: JOHN LERLI

Hårfin balanse

Jerk Sönnichsen sier det er en hårfin balanse mellom suksess og fiasko for en laksefisker. Han er psykolog av profesjon, og kjenner godt både laksens og menneskenes psyke.

- Får du en fisk så øker sjøltilliten, og det synes på hele fiskeren. Motsatt vil den nedbrutte fiskeren uten laks skille seg ut. Det er en hårfin balanse. Fine naturopplevelser og det sosiale kan oppveie noe, men skillet går mellom laks og ikke laks, sier Jerk.

Han har fisket i alle de store elvene i verden, og har vært i Canada, Island, Skottland og mange andre land. Men hvert år er han i Gaula. Slik har det vært i over 20 år.

- Gaula er ei meget spesiell elv, med en flott todelt struktur. Først kommer junifisket med de store kjempene som vandrer opp elva. Seinere kommer juli- og augustfisket, som er mer intimt med klart vatn og flotte strømmer. I midtre og øvre deler av elva er naturopplevelsene svært påtagende, sier Jerk.

Kjemper for villaksen

Han er en ivrig forkjemper for å ta vare på Gaula-laksen.

- Atlanterhavslaksen er rødlistet, og det har vært gjort et godt arbeid med å ta vare på bestanden i Gaula. Vi må sørge for at vi har noen vannløp som vi freder og prioriterer for laksefiske. Jeg er svært glad for at Trondheimsfjorden er holdt fri for oppdrett, sier Jerk.

Han har ikke så mye godt å si om lakseoppdrett.

- At folk som jobber med oppdrett ikke vil spise sin egen laks sier vel det meste om næringa, legger Jerk til.

Den glade laksen er heller ikke blid på det ulovlige fisket som foregår.

- Dette har blitt et økende problem, de fiskere som ikke overholder reglene. Å slå i hjel en fisk og fortsette å fiske er en bygdetankegang. Det rammer oss sjøl til sjuende og sist, mener han.


Jakob Krogager og Helmot Schülea har hatt fine opplevelser i Gaula, sjøl om bare den ene fikk laks. 
        
            (Foto: John Lerli)

Jakob Krogager og Helmot Schülea har hatt fine opplevelser i Gaula, sjøl om bare den ene fikk laks.  FOTO: JOHN LERLI

Håp for sjøørreten

Noe av det mest gledelige med utviklinga i Gaula er at sjøørreten er på tur tilbake, synes Sönnichsen.

- Vi ser den hoppe og vise seg fram. Det blir tatt noen store sjøørreter også, til tross for at vi ikke fisker etter den. Å få en sjøørret på sju kilo er like stort som å få en laks på 20 kilo, forklarer han.

De siste åra er det gjort et stort arbeid for å bedre gyteforholdene i sidevassdrag til Gaula. Leder i Gaula fiskeforvaltning, Torstein Rognes, sier det er et stort mål å få sjøørreten tilbake.

- Forskere er ute og tar tetthetsmålinger i sidebekkene, og i høst fortsetter vi arbeidet med bekkerestaurering. Vi har god hjelp av skoleklasser, og i år gjør vi tiltak i Skårvollbekken, Enganbekken, Hansbakkbekken, Ørbekken, Lodda og Ratbekken, opplyser Rognes.

 

En god sesong

Han sier det har vært bra med fiskere i Gaula i år også. Forholdene har vært gode og det er tatt mye fisk. Mange nordmenn som vanligvis har fisket ei uke, ble i elva både to og tre uker. Dette oppveide mye for de utenlandske fiskerne som avlyste. Torstein Rognes har også observert at mange har benyttet de siste dagene til fiske.

Det er for tidlig å konkludere nøyaktig om årets sesong, men Rognes sier Gaula har hatt tre sterke årsklasser. Det er tatt ganske mye smålaks, noe som lover godt for framtida. Gjennomsnittsvekta er litt mindre enn i fjor. Men de store har også latt seg lokke på kroken, og årets rekord er 23 kilo. Ingen andre elver i Midt-Norge ligger høgere. Gaula har igjen markert seg som storlakselva.

Kategori:

Tilgjengelig laksefiske

På grunn av koronasituasjonen har det blitt en del ledig laksefiske rundt om i Norge i sommer. Norske Lakseelver har derfor lagd en oversikt over tilgjengelig fiske.  

PÅL MUGAAS

 

MANDAG 04.MAI 2020 / 08:33

Finn laksefiske her https://fms3.dbconsult.no/NLS/liste.php

Laksefiskeoversikten vil bli oppdatert fortløpende gjennom sesongen. Valdeiere i medlemselvene kan melde inn tilgjengelig fiske via nettskjema. Tilbudet gjelder også for valdeiere som har donert fiske til ReddVillaksens årlige auksjoner, men hvis elver ikke er medlem av Norske Lakseelver.