SESONGENS STØRSTE: Svein Ove Nordsveen med laks på 21,5 kilo tatt i Namsen. Foreløpig er det sesongens største laks. Foto: Bjørn Tore Ness
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
14.06.21 16:48
Åpne deleknapper for artikkelen
Lite nedbør har ført til mindre fangst hittil i år sammenlignet med fjoråret. Likevel er gjengen i Namsenvassdragets elveeierlag fornøyd med starten på årets sesong.
For abonnenter
NAMDALEN: Styreleder i Namsenvassdraget elveeierlag, Ola A. Seem, forteller at det så langt har vært en knall fiskesesong i Namdalen.
– Sesongen startet med et virkelig brak. Det er ikke noe tvil om at det har vært en kjempeåpning! Det første døgnet var formidabelt, det var spredt med fangst over hele elva og kjempestemning egentlig over alt.
Lista over de ti største laksene som er tatt i Namsenvassdraget i år finner du nederst i saken.
Så langt er det blitt tatt 5,6 tonn laks i Namsenvassdraget. På samme tidspunkt i fjor var det tatt over 7 tonn. Seem forteller at dette har en naturlig forklaring.
– Til nå har vi tatt nærmer 6 tonn i vassdraget, og det er bra. Til sammenlikning i fjor ble det tatt 13 tonn på hele vassdraget i juni, men da var det veldig mye vann. Det har roa seg litt i senere dager, men nå ser det ut til at ting kan snu. Vi forventer at det kommer en oppgang nå i løpet av uka her og neste uke, som det bruker å gjøre, så tallene tar seg opp ytterligere utover juni.
Nasjonalt program for overvåkning av gytebestander av laks og sjøørret publiserer nå resultatene fra gytebestandsovervåkingen over hele landet i en digital kartløsning.
Les hele saken her:
https://www.nina.no/Aktuelt/Nyheter/article/gytefisktellinger-i-din-elvKan du ikke lese nyhetsbrevet, eller ser det rart ut? Gå til www.nina.nofor å lese nyheten.
Norsk institutt for naturforskning ● 7485 Trondheim ● Tel.: 73 80 14 00 ● https://www.nina.no Du har mottatt denne eposten fordi du har meldt deg på NINAs epostliste. For å melde deg av nyhetsbrevet, //www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsbrevavmelding.aspx?EPOST=Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.">klikk her.
Videresend gjerne nyhetsbrevet til andre. Nye abonnenter kan registrere seg her. Følg oss på Facebook og Twitter
--
This message has been scanned for viruses and dangerous content by
E.F.A. Project, and is believed to be clean.
--
This message has been scanned for viruses and dangerous content by
E.F.A. Project, and is believed to be clean.
Publisert: Publisert:
Inge Nøstvold (28) fra Sola er bosatt i Horten. Han fisker med spinner og venter ennå på å fange årets første laks. Pål Christensen
ØRRETFISKE I HEMSILA OG I FJELLET
Hemsedal Fiskeforening tilbyr et felles fiskekort for fire elver og 18 fjellvann. Elvene er av forskjellig karakter - fra stor og stilleflytende, som nedre deler av Hemsil - til mindre elver som Mørkedøla, Buliåen og Grøndøla inneholdende kulper og stryk. I Hemsedal kan du med samme fiskekort også fiske i 18 fjellvann. Samtlige vann inneholder flott ørret.
ØRRET, ABBOR, GJEDDE OG KARPEFISK I INDRE ØSTFOLD
Midtre Degernes Grunneierlag tilbyr fiske i 59 fiskevann (52 med ørret) av 128 vann totalt. Her finner du stillhet og spennende fiskemuligheter. Det er tatt ørret og abbor på godt over 2 kilo i området.
Prøv fiske i Hauggrend og Hegglandsgrend i Fyresdal. Her kan du fiske i frodig og variert natur, fra Skredvatn på 340 moh til tjern og fjellvann på over 1000 moh på Sveinsheia. Flott turterreng med nest høyeste toppen i Fyresdal, Roan 1191 moh.
Storsjøen i Rendalen er omkring 35 km lang men bare 1,7 km på sitt bredeste. Innløpselva i nord er Mistra, og utløpselva i sør er Rena. Storsjøen er kjent for sine store ørreter.
PRØV FISKELYKKEN HOS STEINKJER FJELLSTYRE
Statsallmenningene i Steinkjer har over 50 ørret- og røyevann. Det selges ett felles fiskekort for alle vann, og de fleste vannene er lett tilgjengelig. Ved Henningvatnet er det lagt til rette for rullestolbrukere, samt med raste- og badebrygge. Fjellstyret leier også ut båt i Henningvatnet. Ved Hatlingvatnet har fjellstyret også en utleiehytte med båt og fiskegarn inkludert.
RANDSELVA MELLOM RANDSFJORDEN OG TYRIFJORDEN
Randselva huser en av landets mest storvøkste ørretstammer. Snittet ligger på ca. fire til fem kilom og det forteller hvor storvokst denne unike stammen er. Deriblant er de fire siste norgesrekordene på fluefanget ørret fanget i nettopp Randselva. All ørret over 40 cm settes tilbake i elva.
Publisert: 25. mai 2021
Tekst: NINA
Det er stor spenning knyttet til hvor mye pukkellaks som inntar elvene i sommer. Her er det du trenger å vite hvis du får en pukkellaks på kroken.
I 2017 og 2019 ble elvene langs hele kysten invadert av pukkellaks. På grunn av den spesielle toårige syklusen til pukkellaksen er fiskere og forskere i år svært spente på om den uønskede pukkellaksen kommer tilbake.
– Det rapporteres allerede om fangst av pukkellaks i sjøen fra Midt-Norge og nordover. Så vi tror at det kan bli mye pukkellaks også i år, forteller Henrik H. Berntsen.
Han er forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA), som kartlegger forekomsten av pukkellaks. Berntsen oppfordrer alle fiskere til å registrere fangsten av pukkellaks, både i sjøen og i elva.
– Selv om vi har hatt pukkellaks i Norge i flere år er den fortsatt tidlig i sin spredningsfase og det er derfor veldig viktig med god overvåking nå. Fangst av pukkellaks skal registreres gjennom de samme fangstrapporteringssystemene som for laks, sjøørret og sjørøye, sier Berntsen
Han oppfordrer også fiskere til å ta en skjellprøve av pukkellaksen og sende den inn til NINA eller via skjellprøveprogrammet i elva hvor pukkellaksen er fisket.
– Siden pukkellaksen er uønsket i elvene, skal all pukkellaks som fanges avlives. Dette gjør prøvetaking av fisken ganske enkelt. Dersom du fanger fisken tidlig i sesongen må den gjerne spises da den visstnok skal være veldig god på smak. Nær gytetida i august-september blir derimot kvaliteten svært dårlig, forklarer Berntsen.
Pukkellaksen har en toårig livssyklus hvor både hanner og hunner dør etter gyting. De tilbringer litt over ett år i havet før den i løpet av sin andre sommer returnerer til ferskvann for å gyte. Fisk som gyter i oddetallsår får dermed avkom som også gyter i oddetallsår.
Pukkellaksen hører hjemme i Stillehavet, men etter utsettinger i Nordvest-Russland har den etablert seg i elver på Kolahalvøya og i Finnmark. Bestandene der er kjent for å gyte i oddetallsår, som i 2017 og 2019. Derfor var det som forventet få pukkellaks i elvene i 2018 og 2020.
De svarte flekkene på halefinnen er typisk for pukkellaks. Foto. Kim Andre S. Herstad.
En nygått pukkellaks er sølvblank og kan forveksles med sjørøye. Senere på sommeren utvikler de gytedrakt hvor både hunnen og hannen har hvit underside og grå-grønlige sider. Hannen får en pukkel på ryggen og forlengede kjever når gytinga nærmer seg, og er lett kjennbar. Pukkellaksen gyter i august.
Nygått pukkellaks, før den har utviklet gytedrakt. Legg merke til de typiske flekkene på halefinnen. Foto: Svein Åge Haar.
Pukkellaks i gytedrakt - hann. Foto: Henrik H. Berntsen.
Pukkellaks i gytedrakt - hunn. Foto: Svein Åge Haarr.
Har du spørsmål om pukkellaks, ta kontakt med NINA på //Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den./">Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..
Dersom det kommer store mengder pukkellaks opp i elvene i år vil det være behov for å sette inn ekstra tiltak for å ta ut pukkellaksen. Da må man kontakte Statsforvalteren. Informer samtidig NINA om de ekstra tiltakene.
Vinforslagene er mange. Men hva om du heller vil ha øl til vilt- eller fiskemiddagen? Hva skal du velge?
Fristet av fluefiske, men synes det virker litt fremmed og komplisert? Da kan det være lurt å spandere en drøy halvtime på Jakt- og fiskepodden.
Tekst: Anne Olga Syverhuset
Merking av nesten 30 000 ørret og røye over en 25-årsperiode ga ny kunnskap som overrasket forskerne.
Foto: Eva B. Thorstad / NINA.
– Vi ble overrasket over at sjøørret og sjørøye holder på vaner over lang tid og går ut i sjøen om våren på samme tid over flere år, sier Arne Jensen, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Fisk som vandret tidlig til sjøen første gang sammenlignet med de andre, fortsatte med det i de neste årene. De som vandret sent sammenlignet med de andre, fortsatte å vandre sent.
Lignende vaner hadde de når de kom tilbake til elva. De som kom tidlig på høsten første gang fortsatte med det, og de som var trege fortsatt med å være trege. Dette til tross for at dette er fiskearter som ellers er ansett for å ha stor variasjon i både form og atferd.
Dette bygger på merking av nesten 30 000 ørret og røye merka over en 25-årsperiode i Halselva ved Alta. Hver gang de passerte fiskefella nederst i elva, på vei ut i sjøen eller opp i elva, ble de registrert. Hver fisk kunne kjennes igjen ved at de hadde et eget nummer på merket.
Resultatene er publisert i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Ecology and evolution, hvor Jensen er hovedforfatter og flere andre forskere fra NINA og NTNU har deltatt.
– De eldste fiskene var en tur i sjøen hver sommer i 13 år. Det er nesten ikke til å tro, sier Thorstad, som er en av medforfatterne på artikkelen.
Enda mer overrasket ble forskerne over at tidlig eller sen utvandring til sjøen hadde sammenheng med hvor vellykket fiskene var i livet. Vellykkethet i sjøørretens og sjørøyas verden, særlig hos hunnene, måles i om de vokser godt. Vokser de godt kan de produsere mye rogn, få mange barn og leve lenge.
Fisk som vandret tidlig, vokste bedre. Sjørøye som vandret tidlig, hadde et lengre liv. Sjøørret som vandret tidlig, produserte flere rogn i løpet av livet.
– Sånn sett kan det se ut som noen fisk er født med sølvskje i munnen - de som kom godt ut tidlig i livet fortsatte med det, og var dermed mer vellykket samlet sett gjennom livet, forklarer Thorstad.
De heldige fiskene var kanskje født med gode gener, som hjalp dem gjennom hele livet. Eller kanskje fikk de en god start på livet på grunn av gode miljøforhold. De aller heldigste hadde sannsynligvis både gode gener og et godt miljø.
– Tusen takk til de som jobbet ved stasjonen i Talvik og merket og registrerte fisk gjennom mange år, og til alle fiskere som sendte inn meldinger om fangst av fisk med merker, avslutter Thorstad.
Hele artikkelen kan leses her: Arne J. Jensen mfl: Repeatable individual variation in migration timing in two anadromous salmonids and ecological consequences
Anne og Berit Glømmen holder stolt frem fangsten. Foto: Gløymem gård / Fiskeavisen.
Anne Glømmen var på besøk hos søsteren Berit Glømmen, og fikk en gyllen mulighet til å bli med på laksefiske for første gang. Lite visste hun at denne fisketuren sent ville glemmes. Kun etter tre timers fiske fikk søstrene en laks på 19,5 kilo i Bjøra.
Søstrene fisket på en av valdene til Gløymem gård i Overhalla. Gården har sønnen til Berit, Magnus, tatt over.
Den offisielle åpningen av de fleste lakseelvene i Norge er første juni, men det er noen elver som åpner litt før denne tiden. Bjøra er en av de elvene som åpner 15 mai.
Berit fikk en telefon om at det var ledig laksefiske hos sønnen Magnus. Da fikk hun med seg søsteren, som var på besøk. Det skulle bli Anne sin første laksefisketur. Berit har selv fisket laks store deler av livet, men aldri fått en så stor laks som de fikk i dag.
Når Fiskeavisen ringer Berit, var hun ikke langt unna søsteren Anne. Berit går derfor til Anne og setter telefonen på høyttaler, så vi får ta del i denne flotte opplevelsen.
– Det var helt ubeskrivelig, forteller Anne til Fiskeavisen.
Søstrene holder stolt frem laksen på 19,5 kilo. Foto: Gløymem gård / Fiskeavisen
– For min del var det første gang jeg fisket laks. Å få en så stor laks, etter 3 timer, var veldig bra uttelling på jomfruturen, fortsetter Anne.
Når Fiskeavisen spør om Anne har blitt helt bitt av laksebassilen nå, så svarer henne:
– Det gjenstår å se. Det skal litt til å overgå denne fangsten. Det går vel bare nedover heretter. Man skal gi seg når man er på topp.
– Jeg har fisket laks siden jeg var jentungen sammen med faren min. Og fisket som grunneier på gården her når det var ledig, forteller Berit.
Les også: Roger drømte om storlaks - fikk noe helt annet på kroken
At det var ledig i dag fikk Berit beskjed om i går, og at hun bare kunne dra ut.
– Da spurte jeg søsteren min, som tilfeldigvis var på besøk, om hun ville være med. Hun ville være med, og da tok jeg sjansen på å ro. Jeg er ikke noe dreven rorer, men kjenner elva veldig godt, og vet hvordan jeg vil bli rodd når jeg blir rodd på av noen andre, forteller Berit.
Berit måtte også forklare Anne hva som måtte gjøres om det skulle hugge på en laks.
– Da må du ta opp den stanga det er fisk på, også må du gi de andre stengene til meg, så jeg får dratt opp de.
Les også: Martin dro opp den største ørreten i Drammenselva på over 30 år
Da Berit så at det slo på en laks, satt Anne bare rolig ombord i båten. Da kom den en streng kommando fra Berit til Anna om at hun må ta stanga. Men det var fremdeles ingen tanker om å levere de andre stengene til Berit, så laksen dro under de to andre stengene.
– Den første utfordringen var å få opp begge de andre stengene uten at det ble noe kluss. Jeg fikk opp de to andre stengene til slutt, så kom vi oss på land en plass der vi ikke fikk festet båten, og da ble det litt kluss med det. Anne ble bare sittende i båten med stanga. Omsider fikk vi Anne på land og da kom det noen mer erfarne fiskere.
De andre fiskerne som kom, ga søstrene god hjelp, så de fikk landet laksen etter en times tid. Søstrene kan røpe at det også ble full jubel da laksen kom på land.
13 skipsverft i Møre og Romsdal og 3 i Telemark klaget på tiltaksplaner for opprydding i forurenset sjøbunn. Kravet opprettholdes.
Fiskerstrand Verft AS i Sula kommune i Møre og Romsdal er ett av 15 skipsverft som må lage tiltaksplaner for opprydding i forurenset sjøbunn.|Foto: Fiskarstrand Verft AS.
– Mye av forurensningen på sjøbunnen stammer fra skipsverftene de ulike stedene. Kartlegginger viser at verftene har vært en vesentlig bidragsyter. Det er et klart behov for at de lager planer og vurderer hvordan forurensningen kan fjernes, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
De 16 skipsverftene i Møre og Romsdal og Telemark klaget på vedtakene fra statsforvalteren (tidligere fylkesmannen). Miljødirektoratets vedtak opprettholder statsforvalterens pålegg for 15 verft. Avgjørelsene er endelige og kan ikke påklages videre.
1 skipsverft i Møre og Romsdal får medhold i klagen, og trenger ikke å lage en tiltaksplan nå. Her er det i første omgang nødvendig med mer kartlegging av sjøbunnen.
+ Vis mer
– Utenfor mange skipsverft er sjøbunnen svært forurenset fra tidligere tiders aktivitet. Miljønytten ved opprydding er stor. Det vil bidra til at miljøgiftene ikke lenger kan tas opp av marine dyr og planter, og videre transport opp i næringskjeden, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Det nasjonale arbeidet med opprydding i forurenset sjøbunn er forankret i to stortingsmeldinger, og inkluderer oppfølging av utvalgte verftsområder. Disse er prioritert på bakgrunn av høyt potensial for forurensning og at data har vist sterk forurensning i sjøbunnen.
Dessuten krever vannforskriften at alle vannforekomster skal oppnå god kjemisk og økologisk tilstand innen 2021 eller 2027.
Ved flere andre prioriterte verftsområder rundt om i landet er det laget lignende planer for hvordan forurensningen kan fjernes.
– Kravet til de 15 skipsverftene om å lage tiltaksplaner er forankret i forurensningsloven. Dette er tilstrekkelig utredet, grundig vurdert og forsvarlig begrunnet. Og det er nødvendig med slike planer for å vurdere hvilke tiltak som kan gi renere sjøbunn, sier Ellen Hambro.
Miljøgiftene som er kartlagt i høye nivåer på sjøbunnen utenfor de 15 verftene, er de samme som er funnet ved denne type aktivitet alle andre steder i landet.
Det følger av forurensningsloven at myndighetene kan pålegge aktuelle forurensere å gjennomføre og bekoste undersøkelser for å klarlegge årsaken til forurensningen, og hvordan denne skal motvirkes.
– Det er verken er urimelig eller uvanlig at forurensende virksomheter får krav fra myndighetene knyttet til forurensing som virksomheten har forårsaket, og som innebærer økonomiske utgifter. Dette er forankret i det internasjonalt anerkjente prinsippet om at forurenser skal betale og i den norske forurensingsloven, sier Ellen Hambro.
Miljødirektoratet beregner at en tiltaksplan vil koste hvert enkelt verft fra et par hundre tusen og til en halv million kroner. Sammen med undersøkelser og risikovurdering kan kostnaden ligge mellom en halv million og opp til 1 million kroner, avhengig av hvilke utredninger som er nødvendige.
I noen av de områdene ser vi at det er sannsynlig at det finnes forurensere i nærheten av verftet som også kan ha bidratt. Her må statsforvalteren følge opp de aktuelle forurenserne for å innhente mer kunnskap om forurensningssituasjonen i sjøbunnen.
– Selv om det finnes andre kilder som kan ha bidratt til forurensning i nærheten, påvirker ikke dette vår ansvarsvurdering av verftet. Det er likevel sannsynlig at en vesentlig andel av forurensningen på sjøbunnen i området stammer fra skipsverftene, sier Ellen Hambro.
Miljødirektoratet avslår samtidig søknader fra verftene om midler til undersøkelser, risiko- og tiltaksvurdering i sjøbunnen ved verftet. Forskriften om slike tilskudd er klar på at det ikke gis tilskudd der forurenser er kjent og kan holdes ansvarlig.
Virksomheten har dermed det økonomiske ansvaret for gjennomføring av undersøkelsene etter forurenser betaler prinsippet.
Hensikten med en tiltaksplan for opprydding i forurenset sjøbunn er at den oppsummerer det faglige grunnlaget, og vurderer og anbefaler tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av forurensningen.
En tiltaksplan er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget som myndighetene trenger for å vurdere tiltak for å bedre forurensningstilstanden i det aktuelle området.
Tiltaksplanen skal avgrenses og utarbeides for det geografiske området som har blitt/blir påvirket av aktiviteten ved verftet.
De 15 skipsverftene må oversende tiltaksplaner for opprydding i forurenset sjøbunn til statsforvalteren innen 1. juli 2022.
Ny frist for å oversende resultater fra supplerende undersøkelser og oppdatert risikovurdering er 1. desember 2021.
Etter at tiltaksplaner er utarbeidet, vil statsforvalteren gjennomføre en ny vurdering av ansvarsforhold og rimelighet i et kost-/nytte-perspektiv før et eventuelt pålegg om oppryddingstiltak gis.
+ Vis mer
MJØSØRRET: Jonas Jakobsen med en fisk på tre kilo som ble satt ut igjen på åpningsdagen. Foto: Privat
Det tradisjonsrike dreggefisket blir holdt i hevd av mange, rekrutteringen er god og det er mer fisk i fjorden enn på lenge.
Men det er ikke enighet om alt. Noe av det som skaper mest diskusjon er fang og slipp – eller catch and release, som det heter på engelsk.
– Det er en økende trend, i takt med at det også blir mer og mer pålagt. Jeg tror vi må regne med både økt minstemål og maksmål i framtida, sier Jonas Jakobsen, leder i Gjøvik Fiskerforening.
I Mjøsa er minstemålet for ørret 50 centimeter. Det vil si rundt 1,2-1,3 kilo.
– Selv om det regnes for å være stor fisk på fjellet, er det en liten ørret i Mjøsa, sier Jakobsen.
Han forteller at mange fiskere nå praktiserer fang og slipp i veldig stor grad, men at det også har sine utfordringer.
– Det er viktig å håndtere fisken riktig for at den skal ha muligheter til å kvikne til igjen og ikke stryke med etter å ha blitt fisket. Når all fisk under 50 centimeter skal settes ut igjen, uansett, vil det være fisk som ikke overlever.
Mattilsynet kom i 2019 med en rimelig klar uttalelse: «Rendyrket fang og slipp – der målet kun er å oppleve gleden og spenningen i å fiske, for så å slippe fisken ut igjen – er i strid med dyrevelferdsloven».
Men, så er det samtidig politisk bestemt at det er tillatt med begrenset fang og slipp av laks og ørret.
– Det er klart det er et dilemma. Jeg føler at det mangler utarbeidede retningslinjer for å slippe ut fisk. Aller helst bør man bruke tang og ta ut kroken mens fisken er i vannet, men det er ikke så enkelt når fisken veier fire-fem kilo. Da er det stor fare for å bli kroket selv.
Jakobsen påpeker at fiskerne også må begrense tida fisken er oppe av vannet.
– Det tar tid hvis fisken skal måles og veies, og deretter fotograferes og filmes. Bruk sunn fornuft og slipp fisken raskt ut igjen, oppfordrer han.
Det typiske fangstbildet fra Mjøsa nå for tida er fisken liggende på målebrettet.
TIL MÅLING: Slik ser et stadig mer vanlig fangstbilde av mjøsørret; håvet og klar til måling. Foto: Kristian Viberg
Det finnes tilhengere og motstandere av fang og slipp blant fiskere.
– Selv slipper jeg ut fisk jeg ikke skal spise selv. Og jeg passer på at fisken jeg tar opp er settefisk. Villfisk setter jeg konsekvent ut igjen. Det er en praksis jeg føler veldig mange følger, sier Jonas Jakobsen.
Settefisken er lett gjenkjennelig ved at fettfinnen – mellom rygg- og halefinne – er skåret av.
Forskjellige oppfatninger av hva som er rett og galt, kommer ofte til uttrykk på sosiale medier. Mens det var svært vanlig å posere med fangsten tidligere, er dette nå nesten et sjeldent syn.
– Det er nok flere årsaker til det, blant annet at noen ikke ønsker å bli hetset for å ha tatt livet av en fisk, sier Jakobsen.
Lederen i Gjøvik Fiskerforening uttrykket stor bekymring for at 2021 er det siste året med settefisk i Mjøsa. Statsforvalteren i Innlandet har nemlig bestemt at ørretstammen i Mjøsa fra og med 2022 må klare seg sjøl.
– Ja, det er blitt mer fisk i fjorden, men vi savner konkrete tiltak som skal kompensere for at utsetting av fisk stoppes og at det fortsatt blir drept et stort antall fisk som havner i turbinene i Hunderfossen.
Han synes det vil være synd om det etter hvert blir så strenge restriksjoner på fisket at det ikke lenger vil være lov å ta med en ørret til middag.
– Det er jo en del av opplevelsen; å kunne spise fangsten.
SOLNEDGANG: Fisket etter mjøsørreten byr også på mange naturopplevelser. Foto: Kristian Viberg
Sjøl opptrådte han som «matros» på båten til Einar Finstuen og Mats Søreng de første nettene på Mjøsa.
– Jeg fikk uventede problemer med båten og venter på en motordel. Den vil være klar igjen tirsdag, tror Jakobsen.
Fiskebettet i helga har vært litt tregt i det kjølige maiværet.
– Ja, det har vært en veldig varierende start. Det er kaldt i fjorden, bare to-tre grader, men ellers en ganske normal mai. Derfor regner vi med at krøkla først går inn for å gyte rundt 17. mai, og at fisket tar seg opp rundt de tider.
Torskefisket går tilbake tusen år både ved norskekysten og ved Newfoundland, men det industrielle fisket tok fart etter andre verdskrigen.
Fotograf: Kjartan Mæstad / Havforskingsinstituttet
1/3
Prøvar av norsk og kanadisk torsk samla inn mellom 1907 og i dag avslører at fisken sitt DNA har vore stabilt over tid.
Publisert: 21.04.2021 Forfatter: Runar Bjørkvik Mæland
– Det er ein viktig milepæl i forskinga – og kanskje ein noko overraskande milepæl, seier havforskar Olav Kjesbu.
Han er medforfattar på studien saman med andre forskarar frå Havforskingsinstituttet (HI), Universitetet i Oslo (UiO) og Rutgers University i USA. Studien er publisert i tidsskriftet til det prestisjetunge amerikanske vitskapsakademiet, PNAS.
Alderen då torsken kjem i «puberteten» har gått ned i perioden etter at det industrielle torskefisket starta på 50-talet. Samstundes har torskane som blir fiska blitt noko mindre. Dette har vore kjent i alle fall sidan 1990, då HI-forskar Terje Jørgensen kunne dokumentera utviklinga.
Sidan har det vore mykje forsking på og diskusjon om årsaksforklaringa.
Ein del forskarar har meint at det høge fiskepresset har ført til genetiske endringar i bestanden, fordi fisken som blir tidlegare kjønnsmoden lettare får ført sine genar vidare. Dette blir kalla fiskeri-indusert evolusjon.
Det er denne hypotesen forskarane no har testa ved å analysera DNA-prøvar frå atlantisk torsk både før og etter starten på det industrielle fisket.
– Det var ingen store tap i genetisk mangfald, og ingen store endringar som tyda på intensiv fiskeri-indusert evolusjon, konkluderer hovudforfattar Malin L. Pinsky på nettsidene til Rutgers.
Dei eldste prøvane som er analysert i studien, er fiskeskjel frå skrei som blei tatt under Lofotfisket allereie i 1907. Desse blei samanlikna med vevsrestar frå øyresteinar av skrei tatt i 2011 og 2014.
DNA-analysane blei gjort ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) ved UiO. Dei fekk også øyresteinar av torsk frå Canada som var tatt ved Newfoundland i 1940 og 2013. Forskarane analyserte heile genomet frå dei i alt 113 individa – til saman nesten 11 milliardar gensekvensar.
Det gjorde altså at dei kunne konkludera med at genomet til den atlantiske torsken på begge sider av Atlanterhavet har vore stabilt dei siste hundre åra.
Kva er så den alternative forklaringa på at torsken kjem tidlegare i puberteten enn før? Mest sannsynleg har det å gjera med «fenotypisk plastisitet». Det betyr at dei same genane kan uttrykka seg ulikt under ulike forhold.
Enkelt sagt: Viss du et meir, så legg du på deg, utan at genane dermed endrar seg.
– Fenotypisk plastisitet medfører at torsken er sensitiv for endra fiskepress og klimaforhold. Dette kan forklare utviklinga vi har sett i bestanden, og bør no få større merksemd i forskinga framover, seier Olav Kjesbu.
Oppsida er at berekraftig forvalting og gode miljøforhold for bestanden kan få torsken til å veksa seg større igjen. Dette ville vore vanskelegare om tidleg kjønnsmodning var blitt «koda inn» i DNA-et.
For å bruka same eksempel igjen: Ved å eta mindre, kan du bli slankare.
– I Noreg har ein også sett at snittalderen ved kjønnsmodning har svinga litt opp dei siste åra. Det er sannsynlegvis eit resultat av god forvalting, kombinert med eit gunstig klima for skreien, seier Kjesbu.
I Canada kollapsa torskebestanden rundt 1990. Den har endå ikkje bygd seg opp att, men er på veg.
Forskarane kan framleis læra mykje av dei gamle prøvane frå arkivet. Foto: Anders Jacobsen / HI
For over hundre år sidan tok ein skjelprøvar for å lesa alderen av fisken. Seinare gjekk ein over til å bruka øyresteinar (otolittar på fagspråket), slik ein framleis gjer i dag.
HI har eit arkiv med fleire millionar otolittar og fiskeskjel, sirleg sortert i papirkonvoluttar og pappesker. Skjelprøvane frå 1907 er blant dei aller eldste som finst i arkivet.
– Vi fann ut at slike prøvar ofte har oppsiktsvekkande god DNA-bevaring, som er av tilstrekkeleg kvalitet for å tillate detaljert genetisk analyse over tidsperiodar, seier UiO-forskar Bastiaan Star til Titan.uio.no. Star meiner studien ikkje vore mogleg med metodane ein hadde for berre 20 år sidan.
Havforskar Jane Aanestad Godiksen gjorde «detektiv-arbeidet» med å velja ut representative prøvar frå arkivet, som ho sende til Oslo for analyse. Studien er del av eit større genom-prosjekt ved CEES, som også omfattar andre analysar av materiale frå HI-arkivet. Ein tidlegare studie kom i 2016.
– Eg synest det er fantastisk å tenka på at det sat nokre menneske på starten av førre hundreår og såg verdien i å ta vare på desse strukturane, slik at vi i dag kan undersøka ting dei ikkje hadde nokon idé om den gongen, seier Godiksen.
– Tenk kva dei kanskje kan om 100 år, undrar ho.
Les meir om HIs otolitt-arkiv: Sigmund holder styr på flere millioner fiske-ferdskrivere
Malin L. Pinsky et al. (2021). «Genomic stability through time despite decades of exploitation in cod on both sides of the Atlantic». Proceedings of the National Academy of Sciences of USA, 118: 15.
Forsker
93047611
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Forskningssjef
46673311
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Kontaktpersonar ved Universitetet i Oslo:
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. og Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..
Tema
