Oppsummering av laksefisket i Surna uke 28

PUBLISERT Mandag 19. juli 2021 - 17:21

Denne uka ble det rapportert 104 laks med en totalvekt på 457.15 kg. Det er fisk på 3-7 kg det blir tatt mest av, tett etterfulgt av smålaks på 0-3 kg. Totalvekten av årets fangst ligger nå på 2766.49 kg. 

Topp 3 uke 28: 
Jan Rydell, 12.3 kg, Utigard Skjermo, wobbler. 
Ragnar Bjørndal, 10.3 kg, Honnstad og Mogstad Fiskelag, spinner. 
Amund Opdahl, 10.0 kg, Holten-Solem Gård, flue. 
Nils Asbjørn Holten, 10.0 kg, Pellhølen, flue. 

Ellers ser vi at det ikke er blitt rapportert inn flere pukkellaks denne uka, også håper vi nedbøren som kommer og går gir gode fiskeforhold videre.

Amund Opdahl, 10.0kg Foto: elveguiden.no

Georg Solem, 5.2 kg, Solem Gård, wobbler Foto: elveguiden.no

Unglaksen vil til Norskehavet for å beite

Publisert: 19. juli 2021
Tekst: Havforskningsinstituttet og NINA

Hva skjer med laksesmolten når den forlater elvene og vandrer til havs? Tråling etter gode svar viser at Norskehavet er et viktig oppvekstområde for laksen.

Som å lete etter nåla i høystakken. Laksunge fanget i trål på vei ut Altafjorden. Foto: Audun Rikardsen, UiT Norges Arktiske universitet

Nye analyser av 25 års tråling viser at laks fra store deler av Europa samles i Norskehavet, men den norske laksen er fortsatt et mysterium. Undersøkelsene omfatter alle trålfangster av laks registrert siden 1995 av Havforskningsinstituttet (HI) og deres kolleger i Skottland, Irland, Færøyene og Russland.

– Trolig samles den i Norskehavet fordi det er gode beitemuligheter der, sier forsker Vidar Wennevik i HI.

Analyserte 10 000 tråltrekk

Han er en av forskerne bak en stor studie som har analysert 10 000 tråltrekk for å lære mer om hvor laksen er i sine første måneder i havet. På dette livsstadiet kalles laksen postsmolt.

– Etter at laksesmolten har vandret ut fra elva, ut gjennom fjorden og svømt ut i havet, vet vi lite om hva som skjer med den. Det vi vet er at få kommer tilbake til elva som voksen laks. De aller fleste dør i havet. Vi tror at dødeligheten er størst det første året, mens fisken er i det såkalte postsmoltstadiet. Vi ser også at dødeligheten kan variere mye mellom elver og regioner, og mellom år, sier Wennevik. 

Særnorsk postsmolt

For å forstå årsakene til variasjonen i dødelighet, er det viktig å vite hvor postsmolten vandrer i havet.

– Hvis vi vet hvor de er, kan vi kombinere denne kunnskapen med annen kunnskap om forholdene i havet. Det kan være temperatur og havstrømmer, og fordelingen av andre fiskearter som kan spise postsmolt. Vi tror også at tilgangen på byttedyr for postsmolten er en viktig faktor. Postsmolt som har rikelig tilgang på føde vokser fort, og blir dermed mindre utsatt for predasjon fra større fisk, sier Wennevik.

Overraskende nok er det få av den norske laksen som finner veien til de samme møteplassene som den europeiske postsmolten.

– De genetiske analysene viste at det var færre norsk laks i disse områdene enn vi forventet basert på beregninger av smoltproduksjonen, sier Wennevik.

– Dette kan tyde på at postsmolt fra norske elver beveger seg nordover nærmere kysten, før den trekker ut i havet, supplerer seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) , Kjetil Hindar.

Havets betydning for innsiget av voksen laks

Prosjektet SeaSalar, som er et samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet, NINA, HI og andre institusjoner i inn- og utland, prøver å finne forklaringer på variasjonen i vekst og dødelighet i havet. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og bygger også på studier utført i EU-prosjektet SalSea.

Kunnskapen kan brukes til å forstå hva som påvirker laksens liv i havet, og hvordan dette får betydning for innsiget av voksen laks tilbake til kysten og elvene.

Kartet viser hvor postmolten er fanget. Størrelsen på boblene angir antall fisk i trålhalene, mens fargene viser fangst i ulike måneder. Fangstene er størst nær kysten i mai (røde bobler) og i området utenfor Vøringplatået i juni (blå bobler). I juli (gule bobler) og august (grønne bobler) er postsmolten kommet lengre nord i Norskehavet.

Kontakt: Kjetil Hindar

Vidar Wennevik

Les artikkelen The early marine distribution of Atlantic salmon in the North‐east Atlantic: A genetically informed stock‐specific synthesis - Gilbey - - Fish and Fisheries - Wiley Online Library

Les mer om laksefisk

Del

Skriv ut

Kjære Eivind og Anna Marie

Denne dagen ble et minne for livet og starten på en ny lidenskap og interesse.
Vi ble tatt gjestfritt imot av Eivind og Anna Marie ved Jølstramuseet og fikk en dag med helt nye opplevelser for oss. Ørretfiske i Jølstraelven med proft utstyr og kyndig opplæring. Det var en flott naturopplevelse langs elven i vakre Jølster og spenningen og fiskelykken var stigende hele dagen ettersom det ble mange napp i snøret og god fangst. Dagen ble avsluttet med koselig prat i hagen til vertskapet etterfulgt av en nydelig ørret middag på Jølstramuseet. Tusen takk for en magisk og uforglemmelig dag.
Dette ga mersmak!

Beste hilsen
Geir og Gro Johnson

Oppsummering laksefisket i Surna uke 24

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

PUBLISERT Mandag 21. juni 2021 - 16:40

I uke 24, den tredje uka av årets laksefiskesesong, ble det tatt 61 laks med en gjennomsnittsvekt på 5.1 kg, som er noe lavere enn den var de to første ukene. Totalvekten av årets fangst er nå på 1032 kg.

Topp 3 uke 24:
Leif Gundersen, 19.0 kg, Øvre Sæter Fiskecamp, flue.
Helge Dahlen, 13.0 kg, Utigard Skjermo, flue.
Robert Bersås, 10.2 kg, Krangnes/Sogge, mark.

Ellers kan det meldes at det har blitt tatt flere laks i sonene i Rindal den senere tiden, som tyder på at fisken begynner å komme et godt stykke opp i vassdraget. Mellomlaksene har også inntatt elva, som er vanlig rundt denne tiden av sesongen. Men som vi ser er det fremdeles mulig å få kjemper på kroken. Gratulerer til Leif Gundersen med sesongrekord!

Leif Gundersen, 19.0 kg Foto: Øvre Sæter Fiskecamp sine facebooksider

Helge Dahlen, 13.0 kg Foto: elveguiden.no

Foto: Karoline Akre

Norge har mye fisk sammenlignet med andre land. Næringsrikt kystvann og sterke strømmer gjør at det er lett å få fisk i sjøen. Utstyr til saltvannsfiske avhenger av om du skal fiske fra land eller fra båt - men fisket er gratis!

Husk at myndighetene har innført minstemål også på saltvannsfisk. Her kan​​ du lese mer om gjeldende minstemål.

6 gode fisketips i saltvann:

1. Sjekk dybdekart: En rekke av våre saltvannsarter oppholder seg rundt struktur. Struktur kan være kanter, grunner eller fordypninger som skiller seg ut fra omgivelsene rundt. Med et dybdekart finner du enkelt plassene som skiller seg ut, og ofte kan det være avgjørende for å få fisk.
2. Bruk naturlig agn: Hvilken fisk liker vel ikke et godt servert måltid? Det bør du tenke på! Naturlig agn gir både lukt og smak, og kan tiltrekke seg fisk fra et stort område. Ta med deg forskjellig agn når du er på tur, gjerne fisk som makrell eller sild og mindre agn som reker og børstemark. Kombiner gjerne disse også på samme rig! 
3. Bruk gummi: Gummijigger muliggjør et veldig allsidig fiske, og fungerer godt på de aller fleste av våre rovfisker i saltvann. Kjøp et lite utvalg av forskjellige størrelser, farger og fasonger slik at du dekker de forholdene og artene som måtte dukke opp på din fisketur.  Fisker du med store jigger, kan det være en fordel å benytte seg av en «stinger-rig» for å øke krokningsprosenten.
4. Bruk en fortom når du fisker! Multifilament-liner er fantastiske liner med mange gode egenskaper, men med tynnere og mer sensitive liner kommer også økt risiko for slitasje med brudd som følge. Det er derfor en god regel å benytte en fortom mellom multifilamentlina og agnet, spesielt når man fisker i områder med mye stein eller andre objekter under vann. En 1-2 meter lang fortom av mono eller fluorocarbon i dimensjoner fra 0.50 – 1.0 mm er ofte et godt utgangspunkt. For å skjøte hovedline og fortom, er knuter som GT-knot og FG-knot gode alternativer.
5. Følg med på tidevannet: Aktiviteten hos mange av våre saltvannsarter styres av tidevannet. I dødperiodene på full flo og full fjære, er ofte fisken mer inaktiv enn i periodene hvor vannet beveger på seg. Når vannet beveger seg inn og ut av fjordene, fraktes mat og næringsdyr med vannmassene og fisken kan skaffe maten lettere.
6. Prøv deg på en ny fiskart: Sjøen byr på et hav av muligheter, både når det kommer til arter og fiskemetoder. Prøv deg på en ny fiskeart i sommer! ​

For vanlig fiske langs kysten etter fisk av "normal" størrelse, trenger du ikke kostbart utstyr. Det er likevel en rekke ulike oppsett du kan benytte deg av, og mange av disse er spesialisert for enkelte fiskemetoder eller arter. I korte trekk kan vi skille mellom en tradisjonell fiskestang med en fiskesnelle og håndsnøre. Håndsnøre er fortsatt svært effektivt og enkelt å bruke, og er supert å ta med seg når man har med barn på tur. Håndsnøre begrenses imidlertid til fiske fra brygger og båt, da det ikke egner seg til å kaste med.

Spinnfiske fra land

Fiske fra land er lett tilgjengelig, og muliggjør fangst av en rekke ulike arter. Spinnfiske er den desidert vanligste metoden, samtidig som det krever lite utstyr.

Utstyr

En haspelstang på 9-12 fot tilpasset slukvekter opp til 30-40 gr går til det meste av fisket langs Norskekysten, og ofte kan du benytte deg av det samme utstyret du bruker til litt kraftigere fiske i ferskvann (gjedde eller laks). For det meste av fisket holder det med monofilamentsnøre på mellom 0,30-0,35 mm, eller multifilamentline med diameter på mellom 0,25-0,30 mm.

For enkelthets skyld kan det være lurt å velge en haspelsnelle til det generelle fisket i sjøen. Fler og fler velger multiplikator til fiskemetoder som krever mye bevegelser med stanga for å sette liv i agnet, men kasteteknikken kan virke krevende i starten. Størrelse på haspelsnella bør gjenspeile det du ønsker å fiske, men til tradisjonelt spinnfiske fra land er en snelle i størrelse mellom 2500-5000 et godt utgangspunkt. Husk å fylle på rikelig med fiskesnøre i tilfelle storfisken biter på.

Agn

Gi agnet liv ved å variere innsveivingshastigheten! Ingen fisk svømmer monotont i vannet, og det er viktig å tenke på. Prøv å imiter det fisken spiser. For å sette liv i agnet og gi den en uregelmessig gang, rykk lett i stanga fra tid til annen, eller stopp for å la anget få tid til å synke ned mot bunnen igjen.

Fisker du etter fisk som står nær bunnen, kan det være en god ide å la sluken synke helt til bunn før man starter innsveivningen. Fisk deretter agnet nær bunnen mot land, men sørg for å gi et hardt rykk istedenfor å sveive rolig fra bunn. Da unngår du å sette deg fast i bunn, og det harde rykket kan virke som et ekstra triggermoment for fisken.

Fisker du etter fiskearter som går høyt i vannet, slik som makrell eller sei, starter du innsveivningen ganske raskt og setter litt fart på sluken av og til. Disse fiskene er bitevillige, og tar ofte det meste som blir presentert. Blanke sluker, wobblere eller gummijigger er ofte gode agn til jagende fisk.

Bruk av gummijigg har økt de siste årene, og det med god grunn! Jiggen er et fantastisk agn som man lett kan bytte vekt på og eksperimentere med farger, størrelser og utforming. Jiggen fiskes nede ved bunnen eller litt oppe i vannet. Enkelt forklart lar du jiggen synke til bunns og fisker den rykkvis inn mot land, slik at den for hvert rykk "hopper" opp i vannet for så å synke ned til bunnen igjen. Skal du bruke ordinær sluk/ pilk til dette, må bunnen være helt fri for tang og stein, ellers setter du deg fort fast. Jigger derimot er ideelle til dette formålet nær sagt uansett bunn, da kroken er plassert på ryggen. Etter arter som lyr og sei kan du fiske jiggen pelagisk, og med kortere spinnstopp. Husk å sveive inn løsline mellom hvert rykk!

Fiskeplasser

Når du spinnfisker fra land, gjelder det å ikke bli stående på samme plass time etter time. Mest fisk får du nesten alltid når du fisker aktivt både med fiskeredskap og bein, og enkelte fiskeplasser fisker best under ulike tider på døgnet og med ulike strøm- og værforhold. Prøv strømsatte sund, odder, bryggeanlegg, dypere undervannsskrenter og plasser med varierte bunnforhold

Landmeite

Meite fra land er en perfekt måte å komme i kontakt med mange spennende fiskearter, og også store eksemplarer av disse. Flyndrer, kveite, skater, lysing og stor torsk er alle aktuelle arter som gjerne sluker et naturlig agn.

Utstyr

Når det gjelder utstyret, skiller dette seg noe fra utstyret vi bruker til spinnfisket. Ofte vil man ha lengre stenger med høyere kastevekt. Dette muliggjør lange kast fra land, slik at man når ut til de spennende fiskeplassene. En haspel/meitestang på 12-13 fot og kastevekt på opptil 200g er et godt utgangspunkt for de større fiskeartene. Gjerne bruk en haspelsnelle i størrelse 8000-10000 med såkalt «baitrunner» funksjon, slik at fisken kan ta agnet uten å kjenne motstand.

Agn

Når det kommer til agn er forskjellige typer fisk, reker, blåskjell og børstemark gode agn. Velg feit fisk som gir fra seg mye smak og lukt, som for eksempel makrell eller sild. Begge disse er lett å få tak i, både i sjøen og i butikken. Børstemark og reker fungerer fint til mindre flyndrearter, hyse og havmus. Typiske tackel til flyndre og mindre fisk får du kjøpt ferdig i fiskebutikker, mens arter som kveite og forskjellige skater krever kraftigere utstyr. Dimensjoner derfor krok og fortom til det du skal fiske etter. Sliter du med at agnet faller av? Bruk agnstrikk!

Fiskeplasser

Landmeite kan foregå på en rekke ulike plasser, men valg av plass faller gjerne på hvilke arter man er ute etter. Flyndrefisk trives god på sandbunn, og typiske badestrender og langgrunne områder er gode fiskeplasser. Skal du fiske kveite og stor torsk, er svaberg ut mot dypere sund med variert bunn gode fiskeplasser. Prøv å få agnet ut på dybder mellom 15-40 meter. Skater og andre dypvannsarter kan også fiskes fra land! Finn bryggeanlegg hvor du når ut til dypt vann (50 meter og dypere) med mudderbunn. Skatene går inn på grunnere vann om natta, spesielt på vinterstid.

Fiske fra båt

Utstyr

Fiske fra båt krever normalt sett noe kraftigere utstyr enn fiske fra land. Skal man bedrive dypvannsfiske etter arter som stor torsk, kveite, brosme og lange er korte og kraftige båtstenger å foretrekke. En stang på 7 fot, 30-60lbs er et godt utgangspunkt for en rekke arter og metoder. Til forskjell fra landfiske, er mulitplikatorsneller den vanligste typen for havfiske. Dette er fordi disse snellene har høy linekapasitet, kraftig brems og ofte forskjellige gir som muliggjør innsveivning av store fisk fra dypt vann. En multiplikatorsnelle i størrelse 20-40 er en god allrounder.

Når det gjelder linevalg, er multifilament å anbefale. Man fisker ofte på dypere vann, og en tynnere multiline skjærer vannet bedre på vei ned, gir mindre avdrift, har høyere bruddstyrke og er helt stum. Dette gjør at man kan gjøre gode tilslag, selv på dypt vann. Velg en dimensjon på mellom 0,20 og 0,35mm, og en farge som syns godt. Ofte har flere av disse linene ulike farger etter lengdeintervaller (en farge per meter/10 meter). Husk å bruke en fortom når du fisker fra båt også. Ofte foregår fiske nær bunn, hvor steiner og andre undervannsobjekter kan slite på hovedlina. Bruker du en fortom av monofilament eller fluorocarbon, risikerer du mindre slitasje med linebrudd som resultat.

Agn

Man kan fiske med en rekke ulike agn fra båt, både naturlige og kunstige. Det vanligste agnet som de fleste kjenner til, er pilken, og den fungerer godt til en rekke ulike arter.   Pilken er en blank, avlang, tung sluk med ulike utforminger som bestemmer bevegelsesmønsteret når du rykker til og lar den synke. Fra båt bør du velge en pilk som er såpass tung at den hoder seg noenlunde rett under båten selv med litt avdrift. Pilker fra 40 g og oppover er stort sett brukbare. Jo dypere du fisker, jo større blir behovet for tyngre pilk, eller en pilk med mindre overflate. Den enkleste formen for pilking er å la pilken med opphengerne synke helt til bunnen og heve den opp en liten halvmeter, før en starter med å dra snøret opp og ned. Pilk med rykk på en god halvmeter, men la gjerne pilken henge rolig noen sekunder innimellom. La den også synke helt ned til bunnen av og til for å sjekke at det ikke har blitt dypere mens båten har drevet.

Agnfiske er også som oftest mest effektiv nede ved bunnen. Men her skal du ikke rykke slik du gjør under pilking! Det kan likevel være fornuftig å bevege litt på agnet innimellom dersom sjøen ligger blank som et speil. Et lite luretips: Noen ganger fisker pilken bedre dersom en fester en liten makrellbit på krokene – det er i hvert fall verdt forsøket!

Jiggfiske etter en rekke av våre saltvannsarter har blitt veldig populært de siste årene. Gummijigger kommer i et utall utførelser og farger, og det skaper uendelige muligheter for fiskeren. Her kan man utforske og tilpasse sitt fiske til de aller fleste arter, dyp og forhold. Ofte er disse kun en krok med et tung blyhode og en gummifisk tredd på. Jigger er beregnet på fiske nær bunnen, og har derfor kroken vendt oppover på ryggen av gummikroppen, slik at den ikke skal sette seg så lett fast. Til sjøfiske velger du normalt relativt store jigger, og jigger på mellom 20 og 30cm er vanligst om man fisker etter kveite og torsk.

Dorging

Mange er vant til dorging i ferskvann, men metoden fungerer også utmerket i saltvann! Arter som jakter pelagisk, tar gjerne en hekle, sluk eller wobbler som man fisker forbi. Sjøørret, makrell og sei er de vanligste artene å støte på under dette fisket. Prøv å fiske med to eller flere stenger. Da kan du sette på forskjellige agn, øke sjansen for å få fisk og finne koden for dagen. Varierer hastighetene på båten, eller kjør i sikksakk. Da skaper du uregelmessigheter i bevegelsen på agnet, og dette er med på å trigge fisken til hugg.

Spinnfiske

Det fungerer utmerket å kaste fra båt. Spesielt aktuelt er dette på fiske etter arter som går forholdsvis grunt. Sjøørret, havabbor og torsk kan fint fanges kastende fra båt. Prøv deg med en tyngre sildesluk, wobbler eller en gummijigg du kan fiske langs bunn. Ved hyppig bytte mellom disse, dekker du de aktuelle dybdene hvor fisken kan befinne seg. Fisker du sjøørret, kan det være effektivt å fiske fra grunt vann og tangbelter og utover mot dypere vann. Ofte står fisken i overgangen mellom grunt og dypt vann.

Meite

Meite er en effektiv fiskemetode fra båt. Man kan både fiske statisk (oppankret), på drift med agnet hengende under båten eller med en drivende dupp. Fisker du statisk på dypere vann, er arter som lange, brosme, uer og ulike skatearter vanlige fangster. Bruk et tungt anker med lang ankerline, eller en frontmontert el-motor med ankerfunksjon.  Driftfiske fungerer fint for kveite, torsk og andre flyndrefisk. Med dupp kan du fiske etter et stort antall forskjellige arter, og kveite, sjøørret, havabbor og sei kan bite på kroken.  ​

Fiskeplasser

Det finnes mange spennende fiskeplasser langt fra land, og for å få flere av artene må du ut på dypt vann. Bruk av båt tilgjengeliggjør fiske på disse plassene. Undersøk dybdekart for å finne spennende fiskeplasser, eller hør med lokale fiskere. Ofte er det store grunnflak og kanter som gjelder. Husk også å sjekke værmeldingen, slik at du kan være forberedt på vind og strømforhold.​

Fisketider

Flo og fjære er viktig å følge med på når man fisker på sjøen. Som regel er fisket best på stigende sjø, gjerne fra et par-tre timer før topp flo og fram til full flo. Der det oppstår strømmer, kan det også være lurt å følge med når floa snur. Da er det ofte en god fiskeperiode. Tidlig morgen og kveld er ellers vanligvis de beste fisketidene i sjøen.

Her finner du fiskeguiden for ferskvannsfiske

Gode fiskeområder i hele Norge

Våre fylkeslag har funnet fre​m til ti gode fiskeområder hver. Her får du 190 gode tips! 

Akershus
Aust-Agder
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
Møre og Romsdal
Nordland
Nord-Trøndelag
Oppland
Oslo
Rogaland
Sogn og Fjordane
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
Vest-Agder
Vestfold​
Østfold​​

​

- Annonse -

Temasider/ hurtiglinker

»Betal jegeravgift

»NJFF Kvinnesatsing

»Jaktskyting

»Betal fiskeravgift

»NJFF Ung

»Gevirbedømming

»Jakt- og Fiskesentret

»Jakt & fiske

»Jegerprøven

»pH-status

»Jegerregisteret

»NJFFs Jakthundsider

»Ulovligegarn.no

Storlaks tatt i Gaula

Storlakselva leverer igjen og det ble nytt medlem i den eksklusive 20kg-klubben.

TORSTEINROGNES

MANDAG 07.JUNI 2021 / 21:42

Mandag ettermiddag landet Arild Snekkenes denne kjempelaksen på Midtlyng / Høiseth / BAMO i Gaula. Laksen som ble tatt på flue var 121 cm lang og veide hele 20,9 kg. Eksklusiv t-skjorte er klargjort. Vi gratulerer!!

Sogningen kan smile breitt etter å ha vunne hovudpremien på Jølster Aurefest. For tre timars fisking og ein aure på 357 gram, får han no overført 100.000 kroner til bankkontoen.

Hovudkonkurransen under festivalen er idealvekt: Ei loddtrekking der eit svært lykkehjul til slutt stoppar på eit tal mellom 100 og 699. Den med innlevert fangst som i gram er nærast talet på lykkehjulet, vinn hovudpremien.

Premien blei trekt direkte frå Skei hotell.

Laurdag kveld hadde sogningen reist heim igjen til Hafslo og sete seg til rette i sofaen saman med nokre kompisar. Dei skulle sjå fotball. Likevel måtte dei følge med på livesendinga frå aurefesten. Idealtalet viste 356. Med ein innlevert fangst på 357 gram, begynte 60-åringen verkeleg å tru på siger.

Var– Då tenkte eg at det måtte gå vegen, det måtte halde.

Måtte velje tre av fem

Solvi har vore med tre år før og alltid fått fisk, seier han. Det gjorde han altså i år også.

På tre timar, mellom 11 og 14, drog han i land fem fiskar. Sidan det berre var lov å levere inn tre i konkurransen, måtte han velje.

– Eg valde dei rette, for å seie det slik.

Vanlegvis er hovudpremien ein bil, men Solvi er meir enn nok fornøgd med hundre tusenlappar. Timeløna klagar han ikkje på. Kva han skal bruke pengane på, har han ikkje rokke å tenke over.

– Eg får la det sige inn litt. Det er framleis tidleg, og eg tar eg det som det kjem. No ser eg dei har kome med litt Gabrielsen-konjakk her, så vi tar nok ei lita feiring i kveld.

Heime har han kone og to døtrer. Dei har han enno ikkje fått prata med før Firda ringer.

– Men dei blir nok fornøgde når dei får høyre dette.

875 innom

– I toppen der var det relativt tett, men Solvi var nærast og berre eitt gram ifrå, seier prosjektleiar for aurefesten, Svein Inge Bjørkedal.

Mellom torsdag og laurdag blei det levert inn 137 kg jølsteraure, fordelt på 595 stykk, fortel han. I løpet av langhelga har 875 vore innom.

– Vi er veldig nøgde og har nesten ikkje hatt lov til å vere fleire.

Svein Ove tok denne ruggen på 21,5 kilo – se hvem som har tatt de ti største laksene i Namsenvassdraget i år

SESONGENS STØRSTE: Svein Ove Nordsveen med laks på 21,5 kilo tatt i Namsen. Foreløpig er det sesongens største laks. Foto: Bjørn Tore Ness

 Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

 14.06.21 16:48

Åpne deleknapper for artikkelen

Lite nedbør har ført til mindre fangst hittil i år sammenlignet med fjoråret. Likevel er gjengen i Namsenvassdragets elveeierlag fornøyd med starten på årets sesong.

 For abonnenter

NAMDALEN: Styreleder i Namsenvassdraget elveeierlag, Ola A. Seem, forteller at det så langt har vært en knall fiskesesong i Namdalen. 

– Sesongen startet med et virkelig brak. Det er ikke noe tvil om at det har vært en kjempeåpning! Det første døgnet var formidabelt, det var spredt med fangst over hele elva og kjempestemning egentlig over alt. 

Lista over de ti største laksene som er tatt i Namsenvassdraget i år finner du nederst i saken. 

Varierende juni-fiske

Så langt er det blitt tatt 5,6 tonn laks i Namsenvassdraget. På samme tidspunkt i fjor var det tatt over 7 tonn. Seem forteller at dette har en naturlig forklaring.

– Til nå har vi tatt nærmer 6 tonn i vassdraget, og det er bra. Til sammenlikning i fjor ble det tatt 13 tonn på hele vassdraget i juni, men da var det veldig mye vann. Det har roa seg litt i senere dager, men nå ser det ut til at ting kan snu. Vi forventer at det kommer en oppgang nå i løpet av uka her og neste uke, som det bruker å gjøre, så tallene tar seg opp ytterligere utover juni.

Gytefisktellinger i din elv?

Nasjonalt program for overvåkning av gytebestander av laks og sjøørret publiserer nå resultatene fra gytebestandsovervåkingen over hele landet i en digital kartløsning.

Les hele saken her: 
https://www.nina.no/Aktuelt/Nyheter/article/gytefisktellinger-i-din-elvKan du ikke lese nyhetsbrevet, eller ser det rart ut? Gå til www.nina.nofor å lese nyheten. 

Norsk institutt for naturforskning ●  7485 Trondheim  ●  Tel.: 73 80 14 00 ●   https://www.nina.no  Du har mottatt denne eposten fordi du har meldt deg på NINAs epostliste. For å melde deg av nyhetsbrevet, //www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsbrevavmelding.aspx?EPOST=Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.">klikk her. 
Videresend gjerne nyhetsbrevet til andre. Nye abonnenter kan registrere seg her. Følg oss på Facebook og Twitter

-- 
This message has been scanned for viruses and dangerous content by 
E.F.A. Project, and is believed to be clean.

-- 
This message has been scanned for viruses and dangerous content by 
E.F.A. Project, and is believed to be clean.

Inge kjørte fra Horten til Dirdalselva: – Må kanskje danse regndansen hvis jeg skal få fisk 

1. juni starter sesongen for laksefiske i de fleste elver. Inge Nøstvold fra Sola sov i bilen for å kunne fiske akkurat idet sesongen startet ved midnatt mandag kveld.

Publisert: Publisert:

1. juni

Inge Nøstvold (28) fra Sola er bosatt i Horten. Han fisker med spinner og venter ennå på å fange årets første laks. Pål Christensen

ØRRETFISKE I HEMSILA OG I FJELLET

Hemsedal Fiskeforening tilbyr et felles fiskekort for fire elver og 18 fjellvann. Elvene er av forskjellig karakter - fra stor og stilleflytende, som nedre deler av Hemsil - til mindre elver som Mørkedøla, Buliåen og Grøndøla inneholdende kulper og stryk. I Hemsedal kan du med samme fiskekort også fiske i 18 fjellvann. Samtlige vann inneholder flott ørret.

Finn fiskekort

ØRRET, ABBOR, GJEDDE OG KARPEFISK I INDRE ØSTFOLD

Midtre Degernes Grunneierlag tilbyr fiske i 59 fiskevann (52 med ørret) av 128 vann totalt. Her finner du stillhet og spennende fiskemuligheter. Det er tatt ørret og abbor på godt over 2 kilo i området.

Finn fiskekort

FISKE I FYRESDAL

Prøv fiske i Hauggrend og Hegglandsgrend i Fyresdal. Her kan du fiske i frodig og variert natur, fra Skredvatn på 340 moh til tjern og fjellvann på over 1000 moh på Sveinsheia. Flott turterreng med nest høyeste toppen i Fyresdal, Roan 1191 moh.

Finn fiskekort

STORSJØEN I RENDALEN

Storsjøen i Rendalen er omkring 35 km lang men bare 1,7 km på sitt bredeste. Innløpselva i nord er Mistra, og utløpselva i sør er Rena. Storsjøen er kjent for sine store ørreter.

Finn fiskekort

PRØV FISKELYKKEN HOS STEINKJER FJELLSTYRE

Statsallmenningene i Steinkjer har over 50 ørret- og røyevann. Det selges ett felles fiskekort for alle vann, og de fleste vannene er lett tilgjengelig. Ved Henningvatnet er det lagt til rette for rullestolbrukere, samt med raste- og badebrygge. Fjellstyret leier også ut båt i Henningvatnet. Ved Hatlingvatnet har fjellstyret også en utleiehytte med båt og fiskegarn inkludert.

Finn fiskekort

RANDSELVA MELLOM RANDSFJORDEN OG TYRIFJORDEN

Randselva huser en av landets mest storvøkste ørretstammer. Snittet ligger på ca. fire til fem kilom og det forteller hvor storvokst denne unike stammen er. Deriblant er de fire siste norgesrekordene på fluefanget ørret fanget i nettopp Randselva. All ørret over 40 cm settes tilbake i elva.

Finn fiskekort

Dette blir et  pukkellaksår!

Publisert: 25. mai 2021
Tekst: NINA

Det er stor spenning knyttet til hvor mye pukkellaks som inntar elvene i sommer. Her er det du trenger å vite hvis du får en pukkellaks på kroken.

I 2017  og 2019 ble elvene langs hele kysten invadert av pukkellaks. På grunn av den spesielle toårige syklusen til pukkellaksen er fiskere og forskere i år svært spente på om den uønskede pukkellaksen kommer tilbake.

– Det rapporteres allerede om fangst av pukkellaks i sjøen fra Midt-Norge og nordover. Så vi tror at det kan bli mye pukkellaks også i år, forteller Henrik H. Berntsen.    

Han er forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA), som kartlegger forekomsten av pukkellaks. Berntsen oppfordrer alle fiskere til å registrere fangsten av pukkellaks, både i sjøen og i elva. 

– Selv om vi har hatt pukkellaks i Norge i flere år er den fortsatt tidlig i sin spredningsfase og det er derfor veldig viktig med god overvåking nå. Fangst av pukkellaks skal registreres gjennom de samme fangstrapporteringssystemene som for laks, sjøørret og sjørøye, sier Berntsen

Han oppfordrer også fiskere til å ta en skjellprøve av pukkellaksen og sende den inn til NINA eller via skjellprøveprogrammet i elva hvor pukkellaksen er fisket.

– Siden pukkellaksen er uønsket i elvene, skal all pukkellaks som fanges avlives. Dette gjør prøvetaking av fisken ganske enkelt. Dersom du fanger fisken tidlig i sesongen må den gjerne spises da den visstnok skal være veldig god på smak. Nær gytetida i august-september blir derimot kvaliteten svært dårlig, forklarer Berntsen. 

Dette gjør du hvis du fanger en pukkellaks

1.    Fangsten av pukkellaks i sjøen og i elver rapporteres i de samme systemene som for laks, sjøørret og sjørøye (laksebørser og andre rapporteringssystem på nett o.l.). 

• Registrer fangstdato, fangststed, lengde/vekt og kjønn. 

2.    Alle fiskere oppfordres til å ta en skjellprøve av pukkellaksen som fanges. Ved prøvetaking benyttes samme type skjellkonvolutter som ved prøvetakingen av laks. Merk at pukkellaksen har små skjell. 

• Skjellprøver av pukkellaks kan leveres inn via skjellprøveprogrammet for laks og sjøørret som pågår i vassdraget eller så kan prøvene sendes direkte til NINA. 
  Norsk institutt for naturforskning v/ Gunnel Østborg
  Postboks 5685 Torgarden
  7485 Trondheim. 

3.    All pukkellaks som fanges, skal avlives.

Toårig livssyklus

Pukkellaksen har en toårig livssyklus hvor både hanner og hunner dør etter gyting. De tilbringer litt over ett år i havet før den i løpet av sin andre sommer returnerer til ferskvann for å gyte. Fisk som gyter i oddetallsår får dermed avkom som også gyter i oddetallsår. 

Pukkellaksen hører hjemme i Stillehavet, men etter utsettinger i Nordvest-Russland har den etablert seg i elver på Kolahalvøya og i Finnmark. Bestandene der er kjent for å gyte i oddetallsår, som i 2017 og 2019. Derfor var det som forventet få pukkellaks i elvene i 2018 og 2020. 
 

Slik kjenner du igjen pukkellaks

De svarte flekkene på halefinnen er typisk for pukkellaks. Foto. Kim Andre S. Herstad.

En nygått pukkellaks  er sølvblank og kan forveksles med sjørøye. Senere på sommeren utvikler de gytedrakt hvor både hunnen og hannen har hvit underside og grå-grønlige sider. Hannen får en pukkel på ryggen og forlengede kjever når gytinga nærmer seg, og er lett kjennbar. Pukkellaksen gyter i august.

Nygått pukkellaks, før den har utviklet gytedrakt. Legg merke til de typiske flekkene på halefinnen. Foto: Svein Åge Haar.

Pukkellaks i gytedrakt - hann. Foto: Henrik H. Berntsen.

Pukkellaks i gytedrakt - hunn. Foto: Svein Åge Haarr.

Kontakt 

Har du spørsmål om pukkellaks, ta kontakt med NINA på //Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den./">Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. 

Dersom det kommer store mengder pukkellaks opp i elvene i år vil det være behov for å sette inn ekstra tiltak for å ta ut pukkellaksen. Da må man kontakte Statsforvalteren. Informer samtidig NINA om de ekstra tiltakene. 

Les mer om pukkellaks

NINA overvåker utbredelsen av pukkellaks i Norge

Nå kan det bli gratis å fiske i marka

Trondheim kommune vurderer å innføre gratis fiskekort i byens fiskevann som et koronatiltak for å styrke folkehelsa.

Velg rett øl til vilt og fisk

Vinforslagene er mange. Men hva om du heller vil ha øl til vilt- eller fiskemiddagen? Hva skal du velge?

Les hele saken 

Fluefiske for ferskinger

Fristet av fluefiske, men synes det virker litt fremmed og komplisert? Da kan det være lurt å spandere en drøy halvtime på Jakt- og fiskepodden.

Les hele saken 

Sjøørret og sjørøye kan være skikkelige vanedyr

Tekst: Anne Olga Syverhuset

Merking av nesten 30 000 ørret og røye over en 25-årsperiode ga ny kunnskap som overrasket forskerne.

Foto: Eva B. Thorstad / NINA.

– Vi ble overrasket over at sjøørret og sjørøye holder på vaner over lang tid og går ut i sjøen om våren på samme tid over flere år, sier Arne Jensen, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Fisk som vandret tidlig til sjøen første gang sammenlignet med de andre, fortsatte med det i de neste årene. De som vandret sent sammenlignet med de andre, fortsatte å vandre sent.

Lignende vaner hadde de når de kom tilbake til elva. De som kom tidlig på høsten første gang fortsatte med det, og de som var trege fortsatt med å være trege. Dette til tross for at dette er fiskearter som ellers er ansett for å ha stor variasjon i både form og atferd.

Dette bygger på merking av nesten 30 000 ørret og røye merka over en 25-årsperiode i Halselva ved Alta. Hver gang de passerte fiskefella nederst i elva, på vei ut i sjøen eller opp i elva, ble de registrert. Hver fisk kunne kjennes igjen ved at de hadde et eget nummer på merket.

Resultatene er publisert i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Ecology and evolution, hvor Jensen er hovedforfatter og flere andre forskere fra NINA og NTNU har deltatt.

Noen fisk er født med sølvskje i munnen

– De eldste fiskene var en tur i sjøen hver sommer i 13 år. Det er nesten ikke til å tro, sier Thorstad, som er en av medforfatterne på artikkelen.

Enda mer overrasket ble forskerne over at tidlig eller sen utvandring til sjøen hadde sammenheng med hvor vellykket fiskene var i livet. Vellykkethet i sjøørretens og sjørøyas verden, særlig hos hunnene, måles i om de vokser godt. Vokser de godt kan de produsere mye rogn, få mange barn og leve lenge. 

Fisk som vandret tidlig, vokste bedre. Sjørøye som vandret tidlig, hadde et lengre liv. Sjøørret som vandret tidlig, produserte flere rogn i løpet av livet. 

– Sånn sett kan det se ut som noen fisk er født med sølvskje i munnen - de som kom godt ut tidlig i livet fortsatte med det, og var dermed mer vellykket samlet sett gjennom livet, forklarer Thorstad.

De heldige fiskene var kanskje født med gode gener, som hjalp dem gjennom hele livet. Eller kanskje fikk de en god start på livet på grunn av gode miljøforhold. De aller heldigste hadde sannsynligvis både gode gener og et godt miljø.

–  Tusen takk til de som jobbet ved stasjonen i Talvik og merket og registrerte fisk gjennom mange år, og til alle fiskere som sendte inn meldinger om fangst av fisk med merker, avslutter Thorstad.

Hele artikkelen kan leses her: Arne J. Jensen mfl: Repeatable individual variation in migration timing in two anadromous salmonids and ecological consequences

Anne har aldri fisket laks før. Etter tre timer fikk hun en rugg på 19,5 kilo(

Anne og Berit Glømmen holder stolt frem fangsten. Foto: Gløymem gård / Fiskeavisen.

Anne Glømmen var på besøk hos søsteren Berit Glømmen, og fikk en gyllen mulighet til å bli med på laksefiske for første gang. Lite visste hun at denne fisketuren sent ville glemmes. Kun etter tre timers fiske fikk søstrene en laks på 19,5 kilo i Bjøra.

Søstrene fisket på en av valdene til Gløymem gård i Overhalla. Gården har sønnen til Berit, Magnus, tatt over.

Den offisielle åpningen av de fleste lakseelvene i Norge er første juni, men det er noen elver som åpner litt før denne tiden. Bjøra er en av de elvene som åpner 15 mai.

Berit fikk en telefon om at det var ledig laksefiske hos sønnen Magnus. Da fikk hun med seg søsteren, som var på besøk. Det skulle bli Anne sin første laksefisketur. Berit har selv fisket laks store deler av livet, men aldri fått en så stor laks som de fikk i dag.

– Går bare nedover heretter

Når Fiskeavisen ringer Berit, var hun ikke langt unna søsteren Anne. Berit går derfor til Anne og setter telefonen på høyttaler, så vi får ta del i denne flotte opplevelsen.

– Det var helt ubeskrivelig, forteller Anne til Fiskeavisen.

Søstrene holder stolt frem laksen på 19,5 kilo. Foto: Gløymem gård / Fiskeavisen

– For min del var det første gang jeg fisket laks. Å få en så stor laks, etter 3 timer, var veldig bra uttelling på jomfruturen, fortsetter Anne.

Når Fiskeavisen spør om Anne har blitt helt bitt av laksebassilen nå, så svarer henne:

– Det gjenstår å se. Det skal litt til å overgå denne fangsten. Det går vel bare nedover heretter. Man skal gi seg når man er på topp.

Disse sier noe om hvor lenge du skal leve. Nå melder forskere om «sterk sammenheng» med én type mat

– Jeg har fisket laks siden jeg var jentungen sammen med faren min. Og fisket som grunneier på gården her når det var ledig, forteller Berit.

Les også: Roger drømte om storlaks - fikk noe helt annet på kroken

At det var ledig i dag fikk Berit beskjed om i går, og at hun bare kunne dra ut.

– Da spurte jeg søsteren min, som tilfeldigvis var på besøk, om hun ville være med. Hun ville være med, og da tok jeg sjansen på å ro. Jeg er ikke noe dreven rorer, men kjenner elva veldig godt, og vet hvordan jeg vil bli rodd når jeg blir rodd på av noen andre, forteller Berit.

Litt kluss

Berit måtte også forklare Anne hva som måtte gjøres om det skulle hugge på en laks.

– Da må du ta opp den stanga det er fisk på, også må du gi de andre stengene til meg, så jeg får dratt opp de.

Les også: Martin dro opp den største ørreten i Drammenselva på over 30 år

Da Berit så at det slo på en laks, satt Anne bare rolig ombord i båten. Da kom den en streng kommando fra Berit til Anna om at hun må ta stanga. Men det var fremdeles ingen tanker om å levere de andre stengene til Berit, så laksen dro under de to andre stengene.

– Den første utfordringen var å få opp begge de andre stengene uten at det ble noe kluss. Jeg fikk opp de to andre stengene til slutt, så kom vi oss på land en plass der vi ikke fikk festet båten, og da ble det litt kluss med det. Anne ble bare sittende i båten med stanga. Omsider fikk vi Anne på land og da kom det noen mer erfarne fiskere.

Full jubel

De andre fiskerne som kom, ga søstrene god hjelp, så de fikk landet laksen etter en times tid. Søstrene kan røpe at det også ble full jubel da laksen kom på land.