Anne har aldri fisket laks før. Etter tre timer fikk hun en rugg på 19,5 kilo(

Anne og Berit Glømmen holder stolt frem fangsten. Foto: Gløymem gård / Fiskeavisen.

Anne Glømmen var på besøk hos søsteren Berit Glømmen, og fikk en gyllen mulighet til å bli med på laksefiske for første gang. Lite visste hun at denne fisketuren sent ville glemmes. Kun etter tre timers fiske fikk søstrene en laks på 19,5 kilo i Bjøra.

Søstrene fisket på en av valdene til Gløymem gård i Overhalla. Gården har sønnen til Berit, Magnus, tatt over.

Den offisielle åpningen av de fleste lakseelvene i Norge er første juni, men det er noen elver som åpner litt før denne tiden. Bjøra er en av de elvene som åpner 15 mai.

Berit fikk en telefon om at det var ledig laksefiske hos sønnen Magnus. Da fikk hun med seg søsteren, som var på besøk. Det skulle bli Anne sin første laksefisketur. Berit har selv fisket laks store deler av livet, men aldri fått en så stor laks som de fikk i dag.

– Går bare nedover heretter

Når Fiskeavisen ringer Berit, var hun ikke langt unna søsteren Anne. Berit går derfor til Anne og setter telefonen på høyttaler, så vi får ta del i denne flotte opplevelsen.

– Det var helt ubeskrivelig, forteller Anne til Fiskeavisen.

Søstrene holder stolt frem laksen på 19,5 kilo. Foto: Gløymem gård / Fiskeavisen

– For min del var det første gang jeg fisket laks. Å få en så stor laks, etter 3 timer, var veldig bra uttelling på jomfruturen, fortsetter Anne.

Når Fiskeavisen spør om Anne har blitt helt bitt av laksebassilen nå, så svarer henne:

– Det gjenstår å se. Det skal litt til å overgå denne fangsten. Det går vel bare nedover heretter. Man skal gi seg når man er på topp.

Disse sier noe om hvor lenge du skal leve. Nå melder forskere om «sterk sammenheng» med én type mat

– Jeg har fisket laks siden jeg var jentungen sammen med faren min. Og fisket som grunneier på gården her når det var ledig, forteller Berit.

Les også: Roger drømte om storlaks - fikk noe helt annet på kroken

At det var ledig i dag fikk Berit beskjed om i går, og at hun bare kunne dra ut.

– Da spurte jeg søsteren min, som tilfeldigvis var på besøk, om hun ville være med. Hun ville være med, og da tok jeg sjansen på å ro. Jeg er ikke noe dreven rorer, men kjenner elva veldig godt, og vet hvordan jeg vil bli rodd når jeg blir rodd på av noen andre, forteller Berit.

Litt kluss

Berit måtte også forklare Anne hva som måtte gjøres om det skulle hugge på en laks.

– Da må du ta opp den stanga det er fisk på, også må du gi de andre stengene til meg, så jeg får dratt opp de.

Les også: Martin dro opp den største ørreten i Drammenselva på over 30 år

Da Berit så at det slo på en laks, satt Anne bare rolig ombord i båten. Da kom den en streng kommando fra Berit til Anna om at hun må ta stanga. Men det var fremdeles ingen tanker om å levere de andre stengene til Berit, så laksen dro under de to andre stengene.

– Den første utfordringen var å få opp begge de andre stengene uten at det ble noe kluss. Jeg fikk opp de to andre stengene til slutt, så kom vi oss på land en plass der vi ikke fikk festet båten, og da ble det litt kluss med det. Anne ble bare sittende i båten med stanga. Omsider fikk vi Anne på land og da kom det noen mer erfarne fiskere.

Full jubel

De andre fiskerne som kom, ga søstrene god hjelp, så de fikk landet laksen etter en times tid. Søstrene kan røpe at det også ble full jubel da laksen kom på land.

13 skipsverft i Møre og Romsdal og 3 i Telemark klaget på tiltaksplaner for opprydding i forurenset sjøbunn. Kravet opprettholdes.

Fiskerstrand Verft AS i Sula kommune i Møre og Romsdal er ett av 15 skipsverft som må lage tiltaksplaner for opprydding i forurenset sjøbunn.|Foto: Fiskarstrand Verft AS.

– Mye av forurensningen på sjøbunnen stammer fra skipsverftene de ulike stedene. Kartlegginger viser at verftene har vært en vesentlig bidragsyter. Det er et klart behov for at de lager planer og vurderer hvordan forurensningen kan fjernes, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

1 av 16 verft får medhold i klagen

De 16 skipsverftene i Møre og Romsdal og Telemark klaget på vedtakene fra statsforvalteren (tidligere fylkesmannen). Miljødirektoratets vedtak opprettholder statsforvalterens pålegg for 15 verft. Avgjørelsene er endelige og kan ikke påklages videre.

1 skipsverft i Møre og Romsdal får medhold i klagen, og trenger ikke å lage en tiltaksplan nå. Her er det i første omgang nødvendig med mer kartlegging av sjøbunnen.

15 skipsverft må lage tiltaksplaner

• Aas Mek. Verksted AS, Vestnes
• Solstrand Verft AS, Vestnes
• Vard Group avd. Langsten, Vestnes
• Fiskerstrand Verft AS, Sula
• Fyllingen Slip AS, Sula
• Vegsund Slip AS, Sula
• Ulstein Verft AS, Ulstein
• Larsnes Mek AS, Sande
• Bolsønes Verft AS, Molde
• Vard Group avd. Brattvåg, Ålesund
• Vard Group avd. Søviknes, Ålesund
• Vard Group avd. Aukra, Aukra
• Vard Group avd. Brevik, Porsgrunn
• Hansen & Arntzen CO AS, Bamble
• Nils Edw. Larsen AS, Ekstrand Verksted, Bamble

1 verft får medhold i klagen, her må det kartlegges mer

• Tidligere Tomren Verft (Vard Group avd. Langsten), Vestnes

+ Vis mer

Stor miljønytte

– Utenfor mange skipsverft er sjøbunnen svært forurenset fra tidligere tiders aktivitet. Miljønytten ved opprydding er stor. Det vil bidra til at miljøgiftene ikke lenger kan tas opp av marine dyr og planter, og videre transport opp i næringskjeden, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Det nasjonale arbeidet med opprydding i forurenset sjøbunn er forankret i to stortingsmeldinger, og inkluderer oppfølging av utvalgte verftsområder. Disse er prioritert på bakgrunn av høyt potensial for forurensning og at data har vist sterk forurensning i sjøbunnen.

Dessuten krever vannforskriften at alle vannforekomster skal oppnå god kjemisk og økologisk tilstand innen 2021 eller 2027.

Grundig utredet

Ved flere andre prioriterte verftsområder rundt om i landet er det laget lignende planer for hvordan forurensningen kan fjernes.

– Kravet til de 15 skipsverftene om å lage tiltaksplaner er forankret i forurensningsloven. Dette er tilstrekkelig utredet, grundig vurdert og forsvarlig begrunnet. Og det er nødvendig med slike planer for å vurdere hvilke tiltak som kan gi renere sjøbunn, sier Ellen Hambro.

Forurensers ansvar etter loven

Miljøgiftene som er kartlagt i høye nivåer på sjøbunnen utenfor de 15 verftene, er de samme som er funnet ved denne type aktivitet alle andre steder i landet.

Det følger av forurensningsloven at myndighetene kan pålegge aktuelle forurensere å gjennomføre og bekoste undersøkelser for å klarlegge årsaken til forurensningen, og hvordan denne skal motvirkes.

– Det er verken er urimelig eller uvanlig at forurensende virksomheter får krav fra myndighetene knyttet til forurensing som virksomheten har forårsaket, og som innebærer økonomiske utgifter. Dette er forankret i det internasjonalt anerkjente prinsippet om at forurenser skal betale og i den norske forurensingsloven, sier Ellen Hambro.

Miljødirektoratet beregner at en tiltaksplan vil koste hvert enkelt verft fra et par hundre tusen og til en halv million kroner. Sammen med undersøkelser og risikovurdering kan kostnaden ligge mellom en halv million og opp til 1 million kroner, avhengig av hvilke utredninger som er nødvendige.

Andre mulige forurensere må avklares

I noen av de områdene ser vi at det er sannsynlig at det finnes forurensere i nærheten av verftet som også kan ha bidratt. Her må statsforvalteren følge opp de aktuelle forurenserne for å innhente mer kunnskap om forurensningssituasjonen i sjøbunnen.

– Selv om det finnes andre kilder som kan ha bidratt til forurensning i nærheten, påvirker ikke dette vår ansvarsvurdering av verftet. Det er likevel sannsynlig at en vesentlig andel av forurensningen på sjøbunnen i området stammer fra skipsverftene, sier Ellen Hambro.

Verftene får ikke til økonomisk støtte

Miljødirektoratet avslår samtidig søknader fra verftene om midler til undersøkelser, risiko- og tiltaksvurdering i sjøbunnen ved verftet. Forskriften om slike tilskudd er klar på at det ikke gis tilskudd der forurenser er kjent og kan holdes ansvarlig.

Virksomheten har dermed det økonomiske ansvaret for gjennomføring av undersøkelsene etter forurenser betaler prinsippet.

Om tiltaksplanene verftene nå må utarbeide

Hensikten med en tiltaksplan for opprydding i forurenset sjøbunn er at den oppsummerer det faglige grunnlaget, og vurderer og anbefaler tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av forurensningen.

En tiltaksplan er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget som myndighetene trenger for å vurdere tiltak for å bedre forurensningstilstanden i det aktuelle området.

Tiltaksplanen skal avgrenses og utarbeides for det geografiske området som har blitt/blir påvirket av aktiviteten ved verftet.

De 15 skipsverftene må oversende tiltaksplaner for opprydding i forurenset sjøbunn til statsforvalteren innen 1. juli 2022.

Ny frist for å oversende resultater fra supplerende undersøkelser og oppdatert risikovurdering er 1. desember 2021.

Etter at tiltaksplaner er utarbeidet, vil statsforvalteren gjennomføre en ny vurdering av ansvarsforhold og rimelighet i et kost-/nytte-perspektiv før et eventuelt pålegg om oppryddingstiltak gis.

+ Vis mer

Kontakt

• Reidar EvensennettkoordinatorDenne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.">E-post(Vis)+4799162659

 – Å slippe fisk ut igjen er et etisk dilemma

MJØSØRRET: Jonas Jakobsen med en fisk på tre kilo som ble satt ut igjen på åpningsdagen. Foto: Privat

Det tradisjonsrike dreggefisket blir holdt i hevd av mange, rekrutteringen er god og det er mer fisk i fjorden enn på lenge.

Men det er ikke enighet om alt. Noe av det som skaper mest diskusjon er fang og slipp – eller catch and release, som det heter på engelsk.

– Det er en økende trend, i takt med at det også blir mer og mer pålagt. Jeg tror vi må regne med både økt minstemål og maksmål i framtida, sier Jonas Jakobsen, leder i Gjøvik Fiskerforening.

I Mjøsa er minstemålet for ørret 50 centimeter. Det vil si rundt 1,2-1,3 kilo.

– Selv om det regnes for å være stor fisk på fjellet, er det en liten ørret i Mjøsa, sier Jakobsen.

Bruk sunn fornuft

Han forteller at mange fiskere nå praktiserer fang og slipp i veldig stor grad, men at det også har sine utfordringer.

– Det er viktig å håndtere fisken riktig for at den skal ha muligheter til å kvikne til igjen og ikke stryke med etter å ha blitt fisket. Når all fisk under 50 centimeter skal settes ut igjen, uansett, vil det være fisk som ikke overlever.

Mattilsynet kom i 2019 med en rimelig klar uttalelse: «Rendyrket fang og slipp – der målet kun er å oppleve gleden og spenningen i å fiske, for så å slippe fisken ut igjen – er i strid med dyrevelferdsloven». 

Men, så er det samtidig politisk bestemt at det er tillatt med begrenset fang og slipp av laks og ørret.

– Det er klart det er et dilemma. Jeg føler at det mangler utarbeidede retningslinjer for å slippe ut fisk. Aller helst bør man bruke tang og ta ut kroken mens fisken er i vannet, men det er ikke så enkelt når fisken veier fire-fem kilo. Da er det stor fare for å bli kroket selv.

Jakobsen påpeker at fiskerne også må begrense tida fisken er oppe av vannet.

– Det tar tid hvis fisken skal måles og veies, og deretter fotograferes og filmes. Bruk sunn fornuft og slipp fisken raskt ut igjen, oppfordrer han.

Det typiske fangstbildet fra Mjøsa nå for tida er fisken liggende på målebrettet.

TIL MÅLING: Slik ser et stadig mer vanlig fangstbilde av mjøsørret; håvet og klar til måling. Foto: Kristian Viberg

Slipper ut all villfisk

Det finnes tilhengere og motstandere av fang og slipp blant fiskere.

– Selv slipper jeg ut fisk jeg ikke skal spise selv. Og jeg passer på at fisken jeg tar opp er settefisk. Villfisk setter jeg konsekvent ut igjen. Det er en praksis jeg føler veldig mange følger, sier Jonas Jakobsen.

Settefisken er lett gjenkjennelig ved at fettfinnen – mellom rygg- og halefinne – er skåret av.

Forskjellige oppfatninger av hva som er rett og galt, kommer ofte til uttrykk på sosiale medier. Mens det var svært vanlig å posere med fangsten tidligere, er dette nå nesten et sjeldent syn.

– Det er nok flere årsaker til det, blant annet at noen ikke ønsker å bli hetset for å ha tatt livet av en fisk, sier Jakobsen.

Savner tiltak

Lederen i Gjøvik Fiskerforening uttrykket stor bekymring for at 2021 er det siste året med settefisk i Mjøsa. Statsforvalteren i Innlandet har nemlig bestemt at ørretstammen i Mjøsa fra og med 2022 må klare seg sjøl.

– Ja, det er blitt mer fisk i fjorden, men vi savner konkrete tiltak som skal kompensere for at utsetting av fisk stoppes og at det fortsatt blir drept et stort antall fisk som havner i turbinene i Hunderfossen.

Han synes det vil være synd om det etter hvert blir så strenge restriksjoner på fisket at det ikke lenger vil være lov å ta med en ørret til middag.

– Det er jo en del av opplevelsen; å kunne spise fangsten.

SOLNEDGANG: Fisket etter mjøsørreten byr også på mange naturopplevelser. Foto: Kristian Viberg

Matros i helga

Sjøl opptrådte han som «matros» på båten til Einar Finstuen og Mats Søreng de første nettene på Mjøsa.

– Jeg fikk uventede problemer med båten og venter på en motordel. Den vil være klar igjen tirsdag, tror Jakobsen.

Fiskebettet i helga har vært litt tregt i det kjølige maiværet.

– Ja, det har vært en veldig varierende start. Det er kaldt i fjorden, bare to-tre grader, men ellers en ganske normal mai. Derfor regner vi med at krøkla først går inn for å gyte rundt 17. mai, og at fisket tar seg opp rundt de tider.

Fisketidsreguleringene fra 2021-26 rammer både sjølaksefisker og elvefisker. Det er nødvendig om vi skal ta vare på utsatte laksebestander. FrP har foreslått å utsette innstrammingene i sjølaksefisket, men ikke i elvene. Det må ikke få flertall., skriver Pål Mugaas på nettsiden til Norske Lakseelver i dag.