Fiskeguiden.no

Nyheter, reportasjer og 2500 norske fiskeplasser

Kategori:

Både i Mandalselva og i Audna har årets laksesesong vært gjennomsnittlig god, på tross av tørke, korona og nye fiskeregler.

Bilde

Laksesesongen 2021 har vært gjennomsnittelig god. Audun Kaupang er fiskeren på bildet. FOTO: PETTER EMIL WIKØREN

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Sist oppdatert: 2 dager siden

– Det har vært en bra sesong. Ikke en topp sesong, men bra både med tanke på fisk som er fanget, men også solgte fiskekort, sier leder i Mandalselva Elveeigarlag, John Gunnar Lauvdal.

Tidligere år har fiskesesongen i Mandalselva som regel vært utvidet med to uker, fra 31. august til 15. september. I år ble ikke det gjort etter nye regler fra Miljødirektoratet.

– De har gjort endringer for fiske både i sjø og elv, men vi har stort sett kunnet holde på som vi har gjort tidligere. Andre elver har måttet endre fisketider eller kvoter, eller til og med stenge helt for fiske. Vi har bare ikke kunnet utvide sesongen, forklarer Lauvdal.

Bilde

I begynnelsen av årets laksesesong så det ut til å bli en veldig god sommer. – Det ble tatt over ett tonn den første uken, så slik sett så det veldig lyst ut, men det flatet ut og mot slutten er det tatt mindre enn vanlig, forteller leder i Mandalselva Elveeigarlag, John Gunnar Lauvdal. FOTO: PETTER EMIL WIKØREN

Vet ikke årsaken

Mot slutten av sesongen er det tatt mindre laks enn tidligere år. Lauvdal vet ikke hva som er årsaken dette, men spekulerer i om variasjon i vannstand kan ha hatt noe å si.

– Jeg sitter med et inntrykk av at det har vært en del svingninger, og det virker som fisken blir mer tilbakeholden da. Men i det store og hele har vannstanden vært grei selv om det har vært en tørr sommer, så jeg tror ikke det er hovedgrunnen.

I fjor var fiskekortsalget preget av koronapandemien, og spådommen var at det ville kaste skygge også på årets salg.

Kategori:

FISKERAVGIFT Miljødirektoratet

Fiskeravgift

Skal du fiske etter laks, sjøørret eller sjørøye i vassdrag eller med faststående redskap i sjøen, må du betale den statlige fiskeravgiften. Barn og ungdom under 18 år skal ikke betale fiskeravgift.

Brukerveiledning og ofte stilte spørsmål

Fiskeravgiften blir ikke refundert ved avlyste reiser/fisketurer. Mer informasjon om fiskeravgiften finner du her: 
https://www.miljodirektoratet.no/for-private/fiske/betale-fiskeravgift/

Betal fiskeravgiften

Priser

Enkeltperson
Enkeltperson over 18 år, for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i lakseførende vassdrag
286 kr
Familie
Familie (ektepar/samboere med eventuelle barn mellom 18 og 20 år eller enslige med barn i samme aldersgruppe), for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye i lakseførende vassdrag
456 kr
Fiske med faststående redskap i sjøen med sesongstart før 1. juli
Fiske etter anadrom laksefisk med faststående redskap i sjøen med sesongstart før 1. juli
713 kr
Fiske med faststående redskap i sjøen med sesongstart etter 1. juli
Fiske etter anadrom laksefisk med faststående redskap i sjøen med sesongstart etter 1. juli
433 kr

Spørsmål? Kontakt Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller ring 465 08 029

MILJØDIREKTORATET. Besøksadresse: Brattørkaia 15. Postadresse: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim 
Tlf: 73 58 05 00, faks: 73 58 05 01, e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Kategori:

Stor aktivitet i elvene i Drivaregionen 

Klorforsøk i Driva. Anders G. Hagen, NIVA og Kjetil Olstad NINAKlorforsøk i Driva. Anders G. Hagen, NIVA og Kjetil Olstad NINA

I sommar har det blitt gjennomført forsøk i både Driva og Litldalselva for å finne beste metode i kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i desse elvene.

Publisert 16.09.2021

Klor og sporstoff

I Driva har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) i samarbeid med Veterinærinstituttet gjennomført eit storskala klorforsøk for å teste bruk av klor som middel mot parasitten. Dette skjer på oppdrag for Miljødirektoratet.

I Litldalselva gjennomfører Asplan Viak sporstoff-forsøk på oppdrag for Statsforvaltaren for å undersøke om det er inntrenging av overflatevatn frå elva til grunnvassbrønnar.

Begge forsøka har relevans for val av metodikk når tiltak mot parasitten i Drivaregionen skal gjennomførast.  Dette er planlagt i 2022 og 2023 om det blir løyvd midlar over Statsbudsjettet. Det er Miljødirektoratet som avgjer metoden som skal nyttast i dei ulike elvene. Statsforvaltar er tiltakshavar, og Veterinærinstituttet er prosjektleiar.

Bevaring og gener

Samstundes foregår bevaringstiltak i Batnfjordselva, Usma, Litldalselva og Driva gjennom stamfiske og sikring av genmateriale på genbank. Ved fiskesperra i Driva foregår eit mangeårig arbeid med oppflytting av sjøaure forbi sperra. I dette arbeidet har lokal koordinator i Sunndal kommune, elveeigarlag og jeger- og fiskerforeninger ei viktig rolle.

Ei rekke andre mindre elvar og bekkar i Drivaregionen blir også kartlagt og undersøkt i haust. Her blir særleg førekomst av laksungar undersøkt og desse blir testa for infeksjon av parasitten.

Kategori:

Miljøgifter i elv og elvebunn på Viul | Else Ravneberg

TILTAK: - Huhtamakis tiltaksplaner utarbeidet av konsulentselskapet Rambøll skisserer tiltak i 100-millioners klassen, skriver Else Ravneberg. Foto: norgeskart.no/Kartverket

– Ringerikes Sportsfiskere og jeg kommer til å sørge for vei i vellinga.

Miljøgiftene PFAS (uttales: pefas) er avdekket i store mengder i elvebunn og sedimenter i Randselva utenfor Viul og videre nedover Randselva og ut i Tyrifjorden samt Holsfjorden.

PFAS er forkortelse for per- og poly-fluor-alkyl-stoffer som er en stor gruppe fluorholdige stoffer. Det er vist at enkelte PFAS forstyrrer immunsystemet.

LES OGSÅ: Koster titalls millioner å fjerne forurensningen: – Utelukker ikke at elvebunnen må graves opp

Hemmer utviklingen

De hemmer utvikling av antistoffer etter vaksinering både i forsøksdyr og mennesker.

Dette er en fryktelig miljøskandale i norsk sammenheng.

Det som er enda mer skandaløst, er at befolkningen rundt vassdraget, som fisker og krepser og/eller drikker vannet, ikke virker særlig bekymret.

Sindre Nørgaard tar opp dette i sitt leserinnlegg «Vann og miljø» i Ringerikes Blad. Er alle blitt vant til at fisk og kreps inneholder stoffer som er langt mer skadelig en gluten og laktose, satt på spissen?

Liten interesse

En enda større skandale er hvor liten interesse denne saken synes å ha – og har hatt i over 10 år – for politikere og ansvarlige myndigheter i Ringeriksregionen. Dette forundrer meg og mange med meg i Ringerikes Sportsfiskere (RSF).https://e65470006daf12f2a714a232ed5b7cc1.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-38/html/container.html

Er det i det hele tatt noen som husker at Mattilsynet advarte mot å spise noe særlig fisk og skalldyr fra vassdraget? Det var på grunn av det skyhøye innholdet av blant annet PFAS ... og kvikksølv.

LES OGSÅ: Nå advarer Astri mot å spise fisk fra fjorden: – Kan være helseskadelig

RSF jobber utrettelig for storørretens ve og vel i fjord og elv. Det har RSF gjort i godt over et tiår. Nørgaard er sannsynligvis klar over at Miljødirektoratet sendte «Varsel om pålegg til Huhtamaki Norway AS med krav om å rydde opp i forurenset grunn og elvebunn i Randselva, Viul, Ringerike kommune» datert 1. juli i år.

Manglende engasjement

Ringerikes Blad nevnte varselet i avisa for noen dager tilbake, med gjengivelse av enkle fakta men dessverre uten å gå inn på alvorlighetsgraden eller etterlyse manglende engasjement hos ansvarlige myndigheter og politikere lokalt.

RSF regner med at noen og enhver vil få en kraftig oppvåkning når Miljødirektoratet kommer med endelig pålegg til Huhtamaki Norway AS. Kanskje noen nervøse rykninger til og med.

Huhtamaki Norway AS er ansvarlig for utslippet av PFAS og andre farlige miljøgifter til elva fra den nedlagte industritomta på Viul. Utslippet pågår fortsatt – akkurat nå – sekund for sekund.

Opprydding av forurenset grunn

Varslet pålegg gjelder opprydning av PFAS-forurenset grunn og elvebunn, og restaurering av Randselva ovenfor Viuldemningen.

Huhtamakis tiltaksplaner utarbeidet av konsulentselskapet RAMBØLL skisserer tiltak i 100-millioners klassen for fjerning av forurenset sediment, rensing og restaurering av elvebunnen. I tillegg må veinettet rundt Viul rustes opp, noe som ikke er hensyntatt i de nevnte millionene.

For kjentfolk gjelder opprydningen også for selveste Svarthølen – vannmagasinet bak Viuldemningen. Det er altså ikke små mengder giftgjørme det er snakk om.

Nasjonalt storørretvassdrag

Vi er inne i FNs tiår for restaurering av naturområder. RSF har som mål at Randselva får status som Nasjonalt storørretvassdrag i nær framtid – i likhet med Nasjonale Laksevassdrag/-fjorder i landet som vern for villaks.

I den forbindelse jobber RSF målrettet for at historiske gyte- og oppvekstområder restaureres og gjøres tilgjengelig for den unike storørreten som hvert år på disse tider vandrer opp Randselva for å gyte/formere seg.LES OGSÅStorkonsern må rydde opp etter nedleggelse: – Kan koste titalls millioner

Dersom elvas gull (les: skikkelig stor ørret) skal ha noe framtid MÅ gytefisken ha nok areal og friskt vann til gyting, til rogna og til skjul for yngel og ungfisk. Det har fisken ikke hatt siden 1950-tallet da demningen til Viulfos Kraftverk – Viuldemningen – ble et effektivt vandringshinder.

Manglende konsesjon

Lønnsomhet, eierstruktur og ikke minst kraftverkets manglende konsesjon med moderne miljøvilkår, er en helt annen historie – noe som RSF også jobber med.

RSF setter sin lit til at Miljødirektoratet og Huhtamaki Norway AS kommer fram til fornuftige, robuste og varige tiltak for å få rydda opp i miljøgiftene fra Viul og nedover Randselva. RSF følger saken tett.