Fiskeguiden.no

Nyheter, reportasjer og 2500 norske fiskeplasser

Kategori:

20 prosent av Norges utslippskutt de siste ti årene, kan skyldes en feil i statistikken. Dermed blir det enda vanskeligere å nå Norges klimamål.

Helt siden 2012 har SSB underrapportert om mengden drivstoff som brukes i skipsfarten. Konsekvensene for regjeringens klimaplaner kan bli omfattende. 

FOTO: LENA HØYBERG / NRK

Iselin Elise FjeldJournalist

Kilde: 

Publisert 16. apr. kl. 14:11 Oppdatert i går kl. 21:47

Del på FacebookDel på TwitterDel på epost

Statistisk sentralbyrå (SSB) har hentet inn for lave salgstall for en type drivstoff som for det meste brukes i sjøfart og fiske

Feilen kan bety at norske klimagassutslipp egentlig var i størrelsesorden 1 million tonn større i 2019. Det anslår klimaforsker Robbie Andrew ved Cicero Senter for klimaforskning.

– Dette er en alvorlig feil, men det er bra de retter det opp nå, sier Andrew.

– Det stemmer at vi har oppdaget en feil, bekrefter Peder Næs i SSB og viser til en melding på SSBs nettsider.

Klimaforsker ved Cicero, Robbie Andrew. 

FOTO: CICERO

Det ble solgt 674 millioner liter mer av typen drivstoff som kalles marine gassoljer i 2019 enn det som tidligere er rapportert. Feilen strekker seg tilbake i tallene for alle årene siden 2012.

Næs sier til NRK at det ikke er drivstoffleverandørene som har rapportert feil, men SSB som har hentet inn feil tall.

Kategori:

Samerådet mener rettighetshaverne må kompenseres for tap av materielt ressursgrunnlag.Foto: Arkivfoto Thomas T. Kleiven

Samerådet krever at de sentrale myndighetene må iverksette betydningsfulle tiltak for å sikre og å bevare språk, fangstkultur, verdier og tradisjonell kunnskap for fremtiden.

  1. april 2021 10:26 OPPDATERT  12. april 2021 10:26

Av Silje Karine Muotka/sametingsråd

Sametinget krever også en klarhet allerede nå for hvilke kriterier som skal gjelde for når og hvordan fisket skal gjenåpnes. Det er også et absolutt krav at ivaretagelse av rettighetshavernes interesser i denne sammenhengen nå må avklares.

Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) Foto: Sametinget

Bakgrunnen for saken er at Finland og Norge er blitt enige om å stanse laksefisket i alle deler av Tanavassdraget i 2021. Avtalen medfører endringer i alle de tre norske forskriftene om fiske i Tanavassdraget, og er nå sendt på høring av Klima- og miljødepartementet. Stengningen begrunnes med negativ bestandsutvikling i vassdraget.

Forslaget er inngripende i alvorlig grad, og det er helt avgjørende å få en klarhet i hvordan ansvarlige myndigheter skal iverksette effektive og substansielle tiltak for å sikre at elvesamisk kultur, kunnskap og språk ivaretas og videreføres.

Samerådet mener rettighetshaverne må kompenseres for tap av materielt ressursgrunnlag. Slike tiltak kan omfatte bidrag til å bygge opp om institusjoner som formidler kunnskap om laks og elvesamisk kultur, historie, språk, fangstkunnskap, redskapsbruk, diidat, duodji og bygging av elvebåter, men også andre tiltak.

Grenseoverskridende lokalbasert forvaltning må nå også realiseres gjennom styrkning av Tanavassdragets Fiskeforvaltning og rettighetshavernes organisasjoner. Bakgrunnen for dette er helt innlysende. Forvaltningsskandalen statene har forestått, har medført at fiskestammen etter samme myndigheters mening, er i kollaps. Nå må lokalforvaltning realiseres og rettighetshaverne skal sikres i forvaltningen.

Les også

Dette dramatiske forslaget må også medføre at Tanaavtalen må reforhandles for å sikre rettighetshaverne og lokal oppslutning som gjør avtalen bærekraftig.

Tana kommune mener at forvaltningen av laksefisket i samiske områder ikke har fungert. Det er åpenbart når man nå legger opp til å stenge fisket fullstendig i både sjø og elv. Sametinget støtter derfor ønsket om en uavhengig gransking av bestandsforvaltningen i Tanavassdraget.

Det innebærer et akutt behov for at kunnskapsgrunnlaget inkluderer og bygger på tradisjonell kunnskap, og at dette prioriteres for å få til god forankring av kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen.

Høringsfristen er satt til 27. april. Sametinget følger saken tett og kommer til å levere et høringsinnspill. Sametinget vil peke på den dypt urimelige byrdefordelingen hva angår fangstrestriksjoner, og at statene har tilgodesett tilreisende interesser i så stor grad over så lang tid.

Les også
Kategori:

Nordens krokodille får skylda for lakseforbudet

Fisker og forsker setter søkelys mot gjedder etter at laksen har forsvunnet i Tanavassdraget, mens «Jenter som fisker gjedde» ønsker å løse problemet.

PREDATOREN: Nordens krokodille eller gjedda er kannibal, men også veldig glad i lakseyngel. Mange fiskere gir skylda på gjedda når laksen har nådd bunnivået i Tanavassdraget. 

FOTO: IMAGEBROKER/CHRISTIAN GUY / IMAGEBROKER

Tom Stian Tretnes HansenJournalist

Johan Ante UtsiJournalist

Publisert 8. apr. kl. 20:21 Oppdatert i går kl. 11:23

Ung fisker og politiker mener den norske staten må granske årsakssammenheng i et større bilde, da en av europas største laksevassdrag har nådd historisk bunnivå.

KRITISERER FORVALTNINGEN: Jon-Christer Mudenia (Árja) mener forvaltningen må ta gjedde og de andre predatorene mer seriøst.

FOTO: HANNAH NOSTE / NRK

– Vi vet at gjeddebestanden har økt i vassdraget, og at det er vanskelig å systematisk ta ut rovfisken i elva, sier Jon-Christer Mudenia.

En av gjeddas yndlingsrett er lakseyngel, men den spiser allslags fisk, ja til og med andre gjedder.

Gjedda er kommet i søkelyset siden norske myndigheter stopper laksefiske i Tanavassdraget ut året, og begrunner dette med overfiske, gjedde og ørret som hovedårsak til den alvorlig situasjonen.

Tanaelva er grenseelva mellom Norge og Finland i Nord-Norge.

Mudenia slår følge med ekspertene, forskere utelukker ikke at all lakseyngel havner i magene på gjedda.