Fiskeguiden.no

Nyheter, reportasjer og 2500 norske fiskeplasser

Kategorie:

Tfil tross for den sterke motstanden mot gruveplanene i Engebøfjellet  har Nordic Mining fått ja til utbygging.  Selskapet jakter nå på 3 milliarder kroner for å realisere det mijøskadelige prosjektet som medfører dumping av 140 millioner kubimmeter gruveavfall i den fiskerike Førdefjorden. 

Kategorie:

I disse dager er auksjonen av vekst i lakseoppdrett akkurat over. Om lag 27 000 tonn skal auksjoneres til oppdretterne i de grønne sonene. Spesielt ille er det det gis vekst i sone 2 og 7, hvor forskerne hadde vurdert situasjonen slik at villaksen ikke tålte mer vekst, dvs. at sonen skulle være gul, men hvor vår daværende fiskeriminister, Geir-Inge Sivertsen, visstnok observerte en positiv trend, så da fikk de grønt likevel, heter det innledningsvis i denne artikkelen til Pål Mugaas om vi har sakset fra Norke Lakseelver.

Arbeidsplasser og verdiskaping i oppdrett trumfer altså villaksen. Dette at laksen alltid taper for «andre samfunnsmessige interesser», ble påpekt allerede i NOU 9:1999 - Til laks åt alle kan ingen gjera?

Siden har det definitivt ikke blitt bedre. Gruvedumping i nasjonale laksefjorder godkjennes av Miljødirektoratet, og Fiskeridepartementet overprøver fagkunnskapen til havforskerne om lakselusas desimering av de ville laksebestandene. Den ville laksen taper. Alltid.

Er det da noe område hvor vi kan håpe at «andre samfunnsmessige interesser» kan komme villaksen til gode?

Ja. Faktisk.

Miljødirektoratet har sendt ut forslag til fisketidsreguleringer for villaks i elv sjø og for neste femårsperiode. Her legges det opp til stenging av veldig mange små elver, samt innkortning i fisketider i sjø og elv. I Finnmark vil man fjerne bruken av krokgarn langs kysten. Også ytre kystområder blir stengt for notfiske etter laks, over mesteparten av landet. Mye er bra, men det skurrer kraftig noen steder.

I Trondheimsfjorden vil Miljødirektoratet bare kutte sjølaksefisketiden med én dag i uka. Forskernes råd her, var «av hensyn til de to bestandene under reetablering bør det vurderes å ikke åpne for fiske i dette sjøområdet.». Forskernes mandat er det biologiske. De er klare på at Steinkjerelvenes reetablering etter den vellykkede gyrobehandlingen, som tok 34 år! Settes i fare ved sjølaksefiskets beskatning av blanda bestander (det at de ikke vet hvilken elv laksen skal til). I elvene vet man naturlig nok hvilken laksestamme man beskatter, og kan tilpasse beskatningen deretter. Det gjøres da også.

Undersøkelser viser at det er et stort skille mellom verdiskapingen i sjøfisket og elvefisket.

Sportsfiske etter laks i norske elver omsetter for om lag 1,3 milliarder i løpet av tre hektiske sommermåneder. Det bringer årlig glede til om lag 70 000 sportsfiskere (2017-2019), sørger for turisttilstrømming både internt i Norge og fra våre naboland (18% av fiskerne er utlendinger), og sikrer at det skapes verdier basert på en fornybar naturressurs. Det har et stort potensial til å bli enda mer økonomisk betydningsfullt om mer av laksen kommer opp i elvene og fisket blir mer attraktivt. Det er også verdt å merke seg at kun en tredjedel av omsetningen tilfaller fiskekortselger, mens resten havner i samfunnet for øvrig (overnatting, transport og andre turisttjenester …). Det er også elveeiere og sportsfiskere som legger ned en stor grad av frivillig innsats for å bevare og styrke bestandene.

Elvene som drenerer til Trondheimsfjorden, utgjør et av verdens viktigste områder for villaks. Om lag 25 - 30 000 personer fisker etter laks i elvene dette området hver eneste sesong. Sjølaksefisket i dette området har tatt i snitt 19 tonn (2012-2017) hvert år. Det er 53 sjølaksefiskere i regionen (2019/SSB).  En fortsatt åpning for sjølaksefisket vil prioritere disse 53 opp mot 25-30 000 sportsfiskere og flere tusen grunneiere i elv.

Undersøkelser viser at det er et stort skille mellom verdiskapingen i sjøfisket og elvefisket.

Hva vil skje om man stenger sjølaksefisket helt i denne regionen? Erfaringen fra forsøksordningen (2005 – 2009), hvor elvene betalte sjølaksefiskerne for ikke å fiske, viser den samfunnsøkonomiske gevinsten av å øke innsiget til de viktige lakseelvene Orkla, Gaula og Stjørdalselva. Disse elvene har per i dag et strengt regelverk som gjør at man har god kontroll på hvor mye man beskatter. Det strenge regelverket er en naturlig konsekvens av at elvefisket er siste part som høster av laksen, og som dermed bærer en urettmessig byrde av et forvaltningsregime som har favorisert et fåtall sjølaksefiskere. I den viktige lakseelva Orkla, foreslår Miljødirektoratet i tillegg å innkorte fiskesesongen med to uker.

Ett av funnene til forskerne når sjølaksefiskerne ikke fisket, var en årlig sysselsettingsvirkning på minimum 83 årsverk. Den medførte også en årlig etterspørselsøkning rundt elv og fjord på om lag 33 millioner kr. Tilhørende økt verdiskaping var på ca. 22 millioner kr pr år.

Samfunnsøkonomisk er det altså ingen tvil om at det er i elvene at verdiene skapes rundt villaksen.

I Trondheimsfjorden er faktisk villaksens biologiske interesse sammenfallende med «andre samfunnsmessige interesser», det bør Klima og miljøminister Sveinung Rotevatn sette seg ned og diskutere grundig med Miljødirektoratet.

Kategorie:

"Harren er vår venn", sier Espen Farstad. I Jakt- og fiskepodden forklarer han hvorfor.

Jakt- og fiskepodden tar oss denne uka med på et fiske som mange overser. Det er ikke nødvendigvis så lurt.

Harrfiske står nemlig svært høyt i kurs mange steder i Europa. I Norge, derimot, har harrfiske en status som gjør det vanskelig å bryte gjennom all prat om ørret og laks.

- Hvis nordavinden blåser og røya går ned og sturer eller ørreten er sær og vanskelig eller hva det enn er, så er det alltid mulig å fiske harr. Den er bitevillig og alltid til stede. Jeg er glad i harr, rett og slett. Og ikke minst; den lar seg fiske på en tid av året når veldig mye annet fiske er slutt, sier podcastens mest fiskegale faste medlem, Espen Farstad (NJFF).

 

Kategorie:

Ifjor ble en makrellstørje solgt for 26 millioner kroner. Nå er fisken tilbake i Norge

  • MATTEKST Diese E-Mail-Adresse ist vor Spambots geschützt! Zur Anzeige muss JavaScript eingeschaltet sein! FOTO David B. Torch

Storfisk. Å skjære ned en tunfisk er nesten som å slakte en okse. – Med fokus på å skjære laaange snitt og ikke «brekke» filettene, fikk vi løsnet de fire filetene på en ganske ok måte, sier Øyvind Hjelle.

Kokk Øyvind Hjelle viser hvordan du tilbereder den eksklusive delikatessen.