Vinforslagene er mange. Men hva om du heller vil ha øl til vilt- eller fiskemiddagen? Hva skal du velge?
Fristet av fluefiske, men synes det virker litt fremmed og komplisert? Da kan det være lurt å spandere en drøy halvtime på Jakt- og fiskepodden.
Tekst: Anne Olga Syverhuset
Merking av nesten 30 000 ørret og røye over en 25-årsperiode ga ny kunnskap som overrasket forskerne.
Foto: Eva B. Thorstad / NINA.
– Vi ble overrasket over at sjøørret og sjørøye holder på vaner over lang tid og går ut i sjøen om våren på samme tid over flere år, sier Arne Jensen, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Fisk som vandret tidlig til sjøen første gang sammenlignet med de andre, fortsatte med det i de neste årene. De som vandret sent sammenlignet med de andre, fortsatte å vandre sent.
Lignende vaner hadde de når de kom tilbake til elva. De som kom tidlig på høsten første gang fortsatte med det, og de som var trege fortsatt med å være trege. Dette til tross for at dette er fiskearter som ellers er ansett for å ha stor variasjon i både form og atferd.
Dette bygger på merking av nesten 30 000 ørret og røye merka over en 25-årsperiode i Halselva ved Alta. Hver gang de passerte fiskefella nederst i elva, på vei ut i sjøen eller opp i elva, ble de registrert. Hver fisk kunne kjennes igjen ved at de hadde et eget nummer på merket.
Resultatene er publisert i en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Ecology and evolution, hvor Jensen er hovedforfatter og flere andre forskere fra NINA og NTNU har deltatt.
– De eldste fiskene var en tur i sjøen hver sommer i 13 år. Det er nesten ikke til å tro, sier Thorstad, som er en av medforfatterne på artikkelen.
Enda mer overrasket ble forskerne over at tidlig eller sen utvandring til sjøen hadde sammenheng med hvor vellykket fiskene var i livet. Vellykkethet i sjøørretens og sjørøyas verden, særlig hos hunnene, måles i om de vokser godt. Vokser de godt kan de produsere mye rogn, få mange barn og leve lenge.
Fisk som vandret tidlig, vokste bedre. Sjørøye som vandret tidlig, hadde et lengre liv. Sjøørret som vandret tidlig, produserte flere rogn i løpet av livet.
– Sånn sett kan det se ut som noen fisk er født med sølvskje i munnen - de som kom godt ut tidlig i livet fortsatte med det, og var dermed mer vellykket samlet sett gjennom livet, forklarer Thorstad.
De heldige fiskene var kanskje født med gode gener, som hjalp dem gjennom hele livet. Eller kanskje fikk de en god start på livet på grunn av gode miljøforhold. De aller heldigste hadde sannsynligvis både gode gener og et godt miljø.
– Tusen takk til de som jobbet ved stasjonen i Talvik og merket og registrerte fisk gjennom mange år, og til alle fiskere som sendte inn meldinger om fangst av fisk med merker, avslutter Thorstad.
Hele artikkelen kan leses her: Arne J. Jensen mfl: Repeatable individual variation in migration timing in two anadromous salmonids and ecological consequences
Anne og Berit Glømmen holder stolt frem fangsten. Foto: Gløymem gård / Fiskeavisen.
Anne Glømmen var på besøk hos søsteren Berit Glømmen, og fikk en gyllen mulighet til å bli med på laksefiske for første gang. Lite visste hun at denne fisketuren sent ville glemmes. Kun etter tre timers fiske fikk søstrene en laks på 19,5 kilo i Bjøra.
Søstrene fisket på en av valdene til Gløymem gård i Overhalla. Gården har sønnen til Berit, Magnus, tatt over.
Den offisielle åpningen av de fleste lakseelvene i Norge er første juni, men det er noen elver som åpner litt før denne tiden. Bjøra er en av de elvene som åpner 15 mai.
Berit fikk en telefon om at det var ledig laksefiske hos sønnen Magnus. Da fikk hun med seg søsteren, som var på besøk. Det skulle bli Anne sin første laksefisketur. Berit har selv fisket laks store deler av livet, men aldri fått en så stor laks som de fikk i dag.
Når Fiskeavisen ringer Berit, var hun ikke langt unna søsteren Anne. Berit går derfor til Anne og setter telefonen på høyttaler, så vi får ta del i denne flotte opplevelsen.
– Det var helt ubeskrivelig, forteller Anne til Fiskeavisen.
Søstrene holder stolt frem laksen på 19,5 kilo. Foto: Gløymem gård / Fiskeavisen
– For min del var det første gang jeg fisket laks. Å få en så stor laks, etter 3 timer, var veldig bra uttelling på jomfruturen, fortsetter Anne.
Når Fiskeavisen spør om Anne har blitt helt bitt av laksebassilen nå, så svarer henne:
– Det gjenstår å se. Det skal litt til å overgå denne fangsten. Det går vel bare nedover heretter. Man skal gi seg når man er på topp.
– Jeg har fisket laks siden jeg var jentungen sammen med faren min. Og fisket som grunneier på gården her når det var ledig, forteller Berit.
Les også: Roger drømte om storlaks - fikk noe helt annet på kroken
At det var ledig i dag fikk Berit beskjed om i går, og at hun bare kunne dra ut.
– Da spurte jeg søsteren min, som tilfeldigvis var på besøk, om hun ville være med. Hun ville være med, og da tok jeg sjansen på å ro. Jeg er ikke noe dreven rorer, men kjenner elva veldig godt, og vet hvordan jeg vil bli rodd når jeg blir rodd på av noen andre, forteller Berit.
Berit måtte også forklare Anne hva som måtte gjøres om det skulle hugge på en laks.
– Da må du ta opp den stanga det er fisk på, også må du gi de andre stengene til meg, så jeg får dratt opp de.
Les også: Martin dro opp den største ørreten i Drammenselva på over 30 år
Da Berit så at det slo på en laks, satt Anne bare rolig ombord i båten. Da kom den en streng kommando fra Berit til Anna om at hun må ta stanga. Men det var fremdeles ingen tanker om å levere de andre stengene til Berit, så laksen dro under de to andre stengene.
– Den første utfordringen var å få opp begge de andre stengene uten at det ble noe kluss. Jeg fikk opp de to andre stengene til slutt, så kom vi oss på land en plass der vi ikke fikk festet båten, og da ble det litt kluss med det. Anne ble bare sittende i båten med stanga. Omsider fikk vi Anne på land og da kom det noen mer erfarne fiskere.
De andre fiskerne som kom, ga søstrene god hjelp, så de fikk landet laksen etter en times tid. Søstrene kan røpe at det også ble full jubel da laksen kom på land.
13 skipsverft i Møre og Romsdal og 3 i Telemark klaget på tiltaksplaner for opprydding i forurenset sjøbunn. Kravet opprettholdes.
Fiskerstrand Verft AS i Sula kommune i Møre og Romsdal er ett av 15 skipsverft som må lage tiltaksplaner for opprydding i forurenset sjøbunn.|Foto: Fiskarstrand Verft AS.
– Mye av forurensningen på sjøbunnen stammer fra skipsverftene de ulike stedene. Kartlegginger viser at verftene har vært en vesentlig bidragsyter. Det er et klart behov for at de lager planer og vurderer hvordan forurensningen kan fjernes, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
De 16 skipsverftene i Møre og Romsdal og Telemark klaget på vedtakene fra statsforvalteren (tidligere fylkesmannen). Miljødirektoratets vedtak opprettholder statsforvalterens pålegg for 15 verft. Avgjørelsene er endelige og kan ikke påklages videre.
1 skipsverft i Møre og Romsdal får medhold i klagen, og trenger ikke å lage en tiltaksplan nå. Her er det i første omgang nødvendig med mer kartlegging av sjøbunnen.
+ Vis mer
– Utenfor mange skipsverft er sjøbunnen svært forurenset fra tidligere tiders aktivitet. Miljønytten ved opprydding er stor. Det vil bidra til at miljøgiftene ikke lenger kan tas opp av marine dyr og planter, og videre transport opp i næringskjeden, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Det nasjonale arbeidet med opprydding i forurenset sjøbunn er forankret i to stortingsmeldinger, og inkluderer oppfølging av utvalgte verftsområder. Disse er prioritert på bakgrunn av høyt potensial for forurensning og at data har vist sterk forurensning i sjøbunnen.
Dessuten krever vannforskriften at alle vannforekomster skal oppnå god kjemisk og økologisk tilstand innen 2021 eller 2027.
Ved flere andre prioriterte verftsområder rundt om i landet er det laget lignende planer for hvordan forurensningen kan fjernes.
– Kravet til de 15 skipsverftene om å lage tiltaksplaner er forankret i forurensningsloven. Dette er tilstrekkelig utredet, grundig vurdert og forsvarlig begrunnet. Og det er nødvendig med slike planer for å vurdere hvilke tiltak som kan gi renere sjøbunn, sier Ellen Hambro.
Miljøgiftene som er kartlagt i høye nivåer på sjøbunnen utenfor de 15 verftene, er de samme som er funnet ved denne type aktivitet alle andre steder i landet.
Det følger av forurensningsloven at myndighetene kan pålegge aktuelle forurensere å gjennomføre og bekoste undersøkelser for å klarlegge årsaken til forurensningen, og hvordan denne skal motvirkes.
– Det er verken er urimelig eller uvanlig at forurensende virksomheter får krav fra myndighetene knyttet til forurensing som virksomheten har forårsaket, og som innebærer økonomiske utgifter. Dette er forankret i det internasjonalt anerkjente prinsippet om at forurenser skal betale og i den norske forurensingsloven, sier Ellen Hambro.
Miljødirektoratet beregner at en tiltaksplan vil koste hvert enkelt verft fra et par hundre tusen og til en halv million kroner. Sammen med undersøkelser og risikovurdering kan kostnaden ligge mellom en halv million og opp til 1 million kroner, avhengig av hvilke utredninger som er nødvendige.
I noen av de områdene ser vi at det er sannsynlig at det finnes forurensere i nærheten av verftet som også kan ha bidratt. Her må statsforvalteren følge opp de aktuelle forurenserne for å innhente mer kunnskap om forurensningssituasjonen i sjøbunnen.
– Selv om det finnes andre kilder som kan ha bidratt til forurensning i nærheten, påvirker ikke dette vår ansvarsvurdering av verftet. Det er likevel sannsynlig at en vesentlig andel av forurensningen på sjøbunnen i området stammer fra skipsverftene, sier Ellen Hambro.
Miljødirektoratet avslår samtidig søknader fra verftene om midler til undersøkelser, risiko- og tiltaksvurdering i sjøbunnen ved verftet. Forskriften om slike tilskudd er klar på at det ikke gis tilskudd der forurenser er kjent og kan holdes ansvarlig.
Virksomheten har dermed det økonomiske ansvaret for gjennomføring av undersøkelsene etter forurenser betaler prinsippet.
Hensikten med en tiltaksplan for opprydding i forurenset sjøbunn er at den oppsummerer det faglige grunnlaget, og vurderer og anbefaler tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av forurensningen.
En tiltaksplan er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget som myndighetene trenger for å vurdere tiltak for å bedre forurensningstilstanden i det aktuelle området.
Tiltaksplanen skal avgrenses og utarbeides for det geografiske området som har blitt/blir påvirket av aktiviteten ved verftet.
De 15 skipsverftene må oversende tiltaksplaner for opprydding i forurenset sjøbunn til statsforvalteren innen 1. juli 2022.
Ny frist for å oversende resultater fra supplerende undersøkelser og oppdatert risikovurdering er 1. desember 2021.
Etter at tiltaksplaner er utarbeidet, vil statsforvalteren gjennomføre en ny vurdering av ansvarsforhold og rimelighet i et kost-/nytte-perspektiv før et eventuelt pålegg om oppryddingstiltak gis.
+ Vis mer
