Fiskeguiden.no

Nyheter, reportasjer og 2500 norske fiskeplasser

Kategorie:

 – Å slippe fisk ut igjen er et etisk dilemma

MJØSØRRET: Jonas Jakobsen med en fisk på tre kilo som ble satt ut igjen på åpningsdagen.

MJØSØRRET: Jonas Jakobsen med en fisk på tre kilo som ble satt ut igjen på åpningsdagen. Foto: Privat

Det tradisjonsrike dreggefisket blir holdt i hevd av mange, rekrutteringen er god og det er mer fisk i fjorden enn på lenge.

Men det er ikke enighet om alt. Noe av det som skaper mest diskusjon er fang og slipp – eller catch and release, som det heter på engelsk.

– Det er en økende trend, i takt med at det også blir mer og mer pålagt. Jeg tror vi må regne med både økt minstemål og maksmål i framtida, sier Jonas Jakobsen, leder i Gjøvik Fiskerforening.

I Mjøsa er minstemålet for ørret 50 centimeter. Det vil si rundt 1,2-1,3 kilo.

– Selv om det regnes for å være stor fisk på fjellet, er det en liten ørret i Mjøsa, sier Jakobsen.

Bruk sunn fornuft

Han forteller at mange fiskere nå praktiserer fang og slipp i veldig stor grad, men at det også har sine utfordringer.

– Det er viktig å håndtere fisken riktig for at den skal ha muligheter til å kvikne til igjen og ikke stryke med etter å ha blitt fisket. Når all fisk under 50 centimeter skal settes ut igjen, uansett, vil det være fisk som ikke overlever.

Mattilsynet kom i 2019 med en rimelig klar uttalelse: «Rendyrket fang og slipp – der målet kun er å oppleve gleden og spenningen i å fiske, for så å slippe fisken ut igjen – er i strid med dyrevelferdsloven». 

Men, så er det samtidig politisk bestemt at det er tillatt med begrenset fang og slipp av laks og ørret.

– Det er klart det er et dilemma. Jeg føler at det mangler utarbeidede retningslinjer for å slippe ut fisk. Aller helst bør man bruke tang og ta ut kroken mens fisken er i vannet, men det er ikke så enkelt når fisken veier fire-fem kilo. Da er det stor fare for å bli kroket selv.

Jakobsen påpeker at fiskerne også må begrense tida fisken er oppe av vannet.

– Det tar tid hvis fisken skal måles og veies, og deretter fotograferes og filmes. Bruk sunn fornuft og slipp fisken raskt ut igjen, oppfordrer han.

Det typiske fangstbildet fra Mjøsa nå for tida er fisken liggende på målebrettet.

TIL MÅLING: Slik ser et stadig mer vanlig fangstbilde av mjøsørret; håvet og klar til måling.

TIL MÅLING: Slik ser et stadig mer vanlig fangstbilde av mjøsørret; håvet og klar til måling. Foto: Kristian Viberg

Slipper ut all villfisk

Det finnes tilhengere og motstandere av fang og slipp blant fiskere.

– Selv slipper jeg ut fisk jeg ikke skal spise selv. Og jeg passer på at fisken jeg tar opp er settefisk. Villfisk setter jeg konsekvent ut igjen. Det er en praksis jeg føler veldig mange følger, sier Jonas Jakobsen.

Settefisken er lett gjenkjennelig ved at fettfinnen – mellom rygg- og halefinne – er skåret av.

Forskjellige oppfatninger av hva som er rett og galt, kommer ofte til uttrykk på sosiale medier. Mens det var svært vanlig å posere med fangsten tidligere, er dette nå nesten et sjeldent syn.

– Det er nok flere årsaker til det, blant annet at noen ikke ønsker å bli hetset for å ha tatt livet av en fisk, sier Jakobsen.

Savner tiltak

Lederen i Gjøvik Fiskerforening uttrykket stor bekymring for at 2021 er det siste året med settefisk i Mjøsa. Statsforvalteren i Innlandet har nemlig bestemt at ørretstammen i Mjøsa fra og med 2022 må klare seg sjøl.

– Ja, det er blitt mer fisk i fjorden, men vi savner konkrete tiltak som skal kompensere for at utsetting av fisk stoppes og at det fortsatt blir drept et stort antall fisk som havner i turbinene i Hunderfossen.

Han synes det vil være synd om det etter hvert blir så strenge restriksjoner på fisket at det ikke lenger vil være lov å ta med en ørret til middag.

– Det er jo en del av opplevelsen; å kunne spise fangsten.

SOLNEDGANG: Fisket etter mjøsørreten byr også på mange naturopplevelser.

SOLNEDGANG: Fisket etter mjøsørreten byr også på mange naturopplevelser. Foto: Kristian Viberg

Matros i helga

Sjøl opptrådte han som «matros» på båten til Einar Finstuen og Mats Søreng de første nettene på Mjøsa.

– Jeg fikk uventede problemer med båten og venter på en motordel. Den vil være klar igjen tirsdag, tror Jakobsen.

Fiskebettet i helga har vært litt tregt i det kjølige maiværet.

– Ja, det har vært en veldig varierende start. Det er kaldt i fjorden, bare to-tre grader, men ellers en ganske normal mai. Derfor regner vi med at krøkla først går inn for å gyte rundt 17. mai, og at fisket tar seg opp rundt de tider.

Kategorie:
Janne Synnøve Sørensen med storlaks tatt på dupp og flue.

Årets laksefiske i Reiselva starter 1.juli kl. 10 og varer til og med 15.august.  Fra 16. august til og med 14. september er det sjøørretsesong fra sone 1-Bergmo bru (sone 5). Fiske etter sjørøye varer fra 10. juli til 10. august. 

Nytt av året er at det vil være totalfredet mandag og tirsdag gjennom hele sesongen. Døgnfredning fra midnatt til kl. 10.00 fra onsdag til søndag. Sone 19 fra Nautsneset til Imo er stengt for fiske..

Fiskekortsalget via Reisa Elvelag startet 1. april via Scanatura. Her vil salget av Statskogs eiendommer i «Øverelva» sone 11-16 og sone 17-18 foregå. I tillegg vil elvelaget selge kort på vegne av enkelte grunneiere via denne salgskanalen. Statskog har enda ikke bestemt dato for åpning av fiskekortsalg via Inatur, men vil normalt følge samme dato (1.april). På Inatur selges kort på Statskogs eiendommer i «Nerelva» (sone 4,6,7,8,9, og 10). Det er mulig å kontakte private grunneiere for kjøp av fiskekort allerede nå. Info om private grunneiere som tilbyr kort vil oppdateres på elvelagets hjemmeside frem mot sesongen, opplyser daglig leder Hermann O. Hermansen i Reisa Elvelag til Fiskeguiden.no. 

www.reisaelva.no


Reisa Elvelag

Hovedveien 2

9151 Storslet

Kategorie:

Langvarig fiske har truleg ikkje endra genane til torsken

Torsk som ligg tett i tett på dekk.

Torskefisket går tilbake tusen år både ved norskekysten og ved Newfoundland, men det industrielle fisket tok fart etter andre verdskrigen.

Fotograf: Kjartan Mæstad / Havforskingsinstituttet

1/3

Prøvar av norsk og kanadisk torsk samla inn mellom 1907 og i dag avslører at fisken sitt DNA har vore stabilt over tid.

Publisert: 21.04.2021 Forfatter: Runar Bjørkvik Mæland

– Det er ein viktig milepæl i forskinga – og kanskje ein noko overraskande milepæl, seier havforskar Olav Kjesbu.

Han er medforfattar på studien saman med andre forskarar frå Havforskingsinstituttet (HI), Universitetet i Oslo (UiO) og Rutgers University i USA. Studien er publisert i tidsskriftet til det prestisjetunge amerikanske vitskapsakademiet, PNAS.

Torsken blir tidlegare kjønnsmoden

Alderen då torsken kjem i «puberteten» har gått ned i perioden etter at det industrielle torskefisket starta på 50-talet. Samstundes har torskane som blir fiska blitt noko mindre. Dette har vore kjent i alle fall sidan 1990, då HI-forskar Terje Jørgensen kunne dokumentera utviklinga.

Sidan har det vore mykje forsking på og diskusjon om årsaksforklaringa.

Ein del forskarar har meint at det høge fiskepresset har ført til genetiske endringar i bestanden, fordi fisken som blir tidlegare kjønnsmoden lettare får ført sine genar vidare. Dette blir kalla fiskeri-indusert evolusjon.

Det er denne hypotesen forskarane no har testa ved å analysera DNA-prøvar frå atlantisk torsk både før og etter starten på det industrielle fisket.

– Det var ingen store tap i genetisk mangfald, og ingen store endringar som tyda på intensiv fiskeri-indusert evolusjon, konkluderer hovudforfattar Malin L. Pinsky på nettsidene til Rutgers.

Analyserte gamle og nye prøvar

Dei eldste prøvane som er analysert i studien, er fiskeskjel frå skrei som blei tatt under Lofotfisket allereie i 1907. Desse blei samanlikna med vevsrestar frå øyresteinar av skrei tatt i 2011 og 2014.

DNA-analysane blei gjort ved Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES) ved UiO. Dei fekk også øyresteinar av torsk frå Canada som var tatt ved Newfoundland i 1940 og 2013. Forskarane analyserte heile genomet frå dei i alt 113 individa – til saman nesten 11 milliardar gensekvensar.

Det gjorde altså at dei kunne konkludera med at genomet til den atlantiske torsken på begge sider av Atlanterhavet har vore stabilt dei siste hundre åra. 

Forvalting og klima påverkar torsken si modning

Kva er så den alternative forklaringa på at torsken kjem tidlegare i puberteten enn før? Mest sannsynleg har det å gjera med «fenotypisk plastisitet». Det betyr at dei same genane kan uttrykka seg ulikt under ulike forhold.

Enkelt sagt: Viss du et meir, så legg du på deg, utan at genane dermed endrar seg.

– Fenotypisk plastisitet medfører at torsken er sensitiv for endra fiskepress og klimaforhold. Dette kan forklare utviklinga vi har sett i bestanden, og bør no få større merksemd i forskinga framover, seier Olav Kjesbu.

Oppsida er at berekraftig forvalting og gode miljøforhold for bestanden kan få torsken til å veksa seg større igjen. Dette ville vore vanskelegare om tidleg kjønnsmodning var blitt «koda inn» i DNA-et.

For å bruka same eksempel igjen: Ved å eta mindre, kan du bli slankare.

– I Noreg har ein også sett at snittalderen ved kjønnsmodning har svinga litt opp dei siste åra. Det er sannsynlegvis eit resultat av god forvalting, kombinert med eit gunstig klima for skreien, seier Kjesbu.

I Canada kollapsa torskebestanden rundt 1990. Den har endå ikkje bygd seg opp att, men er på veg.

Hylle med gamle pappesker.Forskarane kan framleis læra mykje av dei gamle prøvane frå arkivet. Foto: Anders Jacobsen / HI

Gull frå arkivet gir ny vitskap

For over hundre år sidan tok ein skjelprøvar for å lesa alderen av fisken. Seinare gjekk ein over til å bruka øyresteinar (otolittar på fagspråket), slik ein framleis gjer i dag.

HI har eit arkiv med fleire millionar otolittar og fiskeskjel, sirleg sortert i papirkonvoluttar og pappesker. Skjelprøvane frå 1907 er blant dei aller eldste som finst i arkivet.

– Vi fann ut at slike prøvar ofte har oppsiktsvekkande god DNA-bevaring, som er av tilstrekkeleg kvalitet for å tillate detaljert genetisk analyse over tidsperiodar, seier UiO-forskar Bastiaan Star til Titan.uio.no. Star meiner studien ikkje vore mogleg med metodane ein hadde for berre 20 år sidan.

Havforskar Jane Aanestad Godiksen gjorde «detektiv-arbeidet» med å velja ut representative prøvar frå arkivet, som ho sende til Oslo for analyse. Studien er del av eit større genom-prosjekt ved CEES, som også omfattar andre analysar av materiale frå HI-arkivet. Ein tidlegare studie kom i 2016.

– Eg synest det er fantastisk å tenka på at det sat nokre menneske på starten av førre hundreår og såg verdien i å ta vare på desse strukturane, slik at vi i dag kan undersøka ting dei ikkje hadde nokon idé om den gongen, seier Godiksen.

– Tenk kva dei kanskje kan om 100 år, undrar ho.

Les meir om HIs otolitt-arkiv: Sigmund holder styr på flere millioner fiske-ferdskrivere

Referanse

Malin L. Pinsky et al. (2021). «Genomic stability through time despite decades of exploitation in cod on both sides of the Atlantic». Proceedings of the National Academy of Sciences of USA, 118: 15.

Sidepanel

Kontakt

olav

Olav Kjesbu 

Forsker

93047611

Diese E-Mail-Adresse ist vor Spambots geschützt! Zur Anzeige muss JavaScript eingeschaltet sein!

jane

Jane Aanestad Godiksen 

Forskningssjef

46673311

Diese E-Mail-Adresse ist vor Spambots geschützt! Zur Anzeige muss JavaScript eingeschaltet sein!

Kontaktpersonar ved Universitetet i Oslo:

Diese E-Mail-Adresse ist vor Spambots geschützt! Zur Anzeige muss JavaScript eingeschaltet sein! og Diese E-Mail-Adresse ist vor Spambots geschützt! Zur Anzeige muss JavaScript eingeschaltet sein!.

Temasider

skrei.jpg

Tema

Tema: Torsk – nordøstarktisk (skrei)

Relaterte saker