Fiskeguiden.no

Nyheter, reportasjer og 2500 norske fiskeplasser

Kategorie:

Jerk Sönnichsen er laksefisker tre til fire måneder i året, og kommer alltid tilbake til Gaula.

Jerk Sönnichsen fra København er spesielt glad i tørrfluefiske, det aller vanskeligste laksefisket, ifølge ham. I takknemlighet til Gaula holdt han lørdag et gratis tørrfluekurs for oppsynsmennene i elva. Psykologen fortalte også om gleden ved laksefisket. 
        
            (Foto: John Lerli)

Jerk Sönnichsen fra København er spesielt glad i tørrfluefiske, det aller vanskeligste laksefisket, ifølge ham. I takknemlighet til Gaula holdt han lørdag et gratis tørrfluekurs for oppsynsmennene i elva. Psykologen fortalte også om gleden ved laksefisket.  FOTO: JOHN LERLI

Hvert år guider Jerk Sönnichsen mange dansker rundt om i Gauldalen på jakt etter storlaksen. Noen kommer for første gang, og Jerk sier alle blir fascinert av dalen og elva.

- Det er ganske fett

Han leder organisasjonen "Federation of Fly Fishers Denmark", med eget medlemsblad og et rikt tilbud av kurs og aktiviteter. Hvert år den 4. januar klokka 18.00 legges det ut tilbud om laksefiske i Gaula.

- Dette er meget populært. Melder du deg to minutter over seks er det for seint. Det er ganske fett, sier Jerk.

I år har det vært en spesiell sesong, med langt færre fiskere. Det ble åpnet for danske fiskere i midten av juni, og i august ble det adgang for engelske laksefiskere.

- Nå på slutten av sesongen er det svært mange som fisker. Koronakrisa gav ketchupeffekt i Gaula. Alle skal hit mot slutten, forklarer Jerk.

  1. august er som vanlig avslutning på laksefisket.

Helmot Schülea fra Esbjerg er i Gaula for første gang, og synes det er en opplevelse.

- Det er fint her. Og jeg trives godt, sjøl om jeg ikke har fått laks. Bare en brunørret. Det kan godt hende jeg kommer tilbake, sier Helmot.

Han har bodd på Bogen i Singsås i ei uke, og er i likhet med Jerk en lidenskapelig fluefisker.

I forrige uke hadde Jerk Sönnichsen med seg de to danske fiskerne Helmot Schülea (til høyre) og Jakob Krogager til Bogen i Singsås. 
        
            (Foto: John Lerli)

I forrige uke hadde Jerk Sönnichsen med seg de to danske fiskerne Helmot Schülea (til høyre) og Jakob Krogager til Bogen i Singsås.  FOTO: JOHN LERLI

Hårfin balanse

Jerk Sönnichsen sier det er en hårfin balanse mellom suksess og fiasko for en laksefisker. Han er psykolog av profesjon, og kjenner godt både laksens og menneskenes psyke.

- Får du en fisk så øker sjøltilliten, og det synes på hele fiskeren. Motsatt vil den nedbrutte fiskeren uten laks skille seg ut. Det er en hårfin balanse. Fine naturopplevelser og det sosiale kan oppveie noe, men skillet går mellom laks og ikke laks, sier Jerk.

Han har fisket i alle de store elvene i verden, og har vært i Canada, Island, Skottland og mange andre land. Men hvert år er han i Gaula. Slik har det vært i over 20 år.

- Gaula er ei meget spesiell elv, med en flott todelt struktur. Først kommer junifisket med de store kjempene som vandrer opp elva. Seinere kommer juli- og augustfisket, som er mer intimt med klart vatn og flotte strømmer. I midtre og øvre deler av elva er naturopplevelsene svært påtagende, sier Jerk.

Kjemper for villaksen

Han er en ivrig forkjemper for å ta vare på Gaula-laksen.

- Atlanterhavslaksen er rødlistet, og det har vært gjort et godt arbeid med å ta vare på bestanden i Gaula. Vi må sørge for at vi har noen vannløp som vi freder og prioriterer for laksefiske. Jeg er svært glad for at Trondheimsfjorden er holdt fri for oppdrett, sier Jerk.

Han har ikke så mye godt å si om lakseoppdrett.

- At folk som jobber med oppdrett ikke vil spise sin egen laks sier vel det meste om næringa, legger Jerk til.

Den glade laksen er heller ikke blid på det ulovlige fisket som foregår.

- Dette har blitt et økende problem, de fiskere som ikke overholder reglene. Å slå i hjel en fisk og fortsette å fiske er en bygdetankegang. Det rammer oss sjøl til sjuende og sist, mener han.


Jakob Krogager og Helmot Schülea har hatt fine opplevelser i Gaula, sjøl om bare den ene fikk laks. 
        
            (Foto: John Lerli)

Jakob Krogager og Helmot Schülea har hatt fine opplevelser i Gaula, sjøl om bare den ene fikk laks.  FOTO: JOHN LERLI

Håp for sjøørreten

Noe av det mest gledelige med utviklinga i Gaula er at sjøørreten er på tur tilbake, synes Sönnichsen.

- Vi ser den hoppe og vise seg fram. Det blir tatt noen store sjøørreter også, til tross for at vi ikke fisker etter den. Å få en sjøørret på sju kilo er like stort som å få en laks på 20 kilo, forklarer han.

De siste åra er det gjort et stort arbeid for å bedre gyteforholdene i sidevassdrag til Gaula. Leder i Gaula fiskeforvaltning, Torstein Rognes, sier det er et stort mål å få sjøørreten tilbake.

- Forskere er ute og tar tetthetsmålinger i sidebekkene, og i høst fortsetter vi arbeidet med bekkerestaurering. Vi har god hjelp av skoleklasser, og i år gjør vi tiltak i Skårvollbekken, Enganbekken, Hansbakkbekken, Ørbekken, Lodda og Ratbekken, opplyser Rognes.

 

En god sesong

Han sier det har vært bra med fiskere i Gaula i år også. Forholdene har vært gode og det er tatt mye fisk. Mange nordmenn som vanligvis har fisket ei uke, ble i elva både to og tre uker. Dette oppveide mye for de utenlandske fiskerne som avlyste. Torstein Rognes har også observert at mange har benyttet de siste dagene til fiske.

Det er for tidlig å konkludere nøyaktig om årets sesong, men Rognes sier Gaula har hatt tre sterke årsklasser. Det er tatt ganske mye smålaks, noe som lover godt for framtida. Gjennomsnittsvekta er litt mindre enn i fjor. Men de store har også latt seg lokke på kroken, og årets rekord er 23 kilo. Ingen andre elver i Midt-Norge ligger høgere. Gaula har igjen markert seg som storlakselva.

Kategorie:

Tilgjengelig laksefiske

På grunn av koronasituasjonen har det blitt en del ledig laksefiske rundt om i Norge i sommer. Norske Lakseelver har derfor lagd en oversikt over tilgjengelig fiske.  

PÅL MUGAAS

 

MANDAG 04.MAI 2020 / 08:33

Finn laksefiske her https://fms3.dbconsult.no/NLS/liste.php

Laksefiskeoversikten vil bli oppdatert fortløpende gjennom sesongen. Valdeiere i medlemselvene kan melde inn tilgjengelig fiske via nettskjema. Tilbudet gjelder også for valdeiere som har donert fiske til ReddVillaksens årlige auksjoner, men hvis elver ikke er medlem av Norske Lakseelver.

Kategorie:

.Etter å ha kjempet med  kveiten i 45 minutter, knakk fiskestangen, men jeg  fikk festet en lassoløkke  rundt sporden på sporden og trukket den på åand med god hjelp av kona og sønnen, sier Kenneth Sørsdal.  Han  har tidligere fisket kveite fra båt ute i havet men aldri fra brygga på Vangsnes. der Sørsdal har en bondegård som familien bruker som sommerhus. – Jeg fisker stort sett laks i en elv når jeg er her, og dette var første gang vi prøvde å fiske kveite fra land, sier han

Kategorie:

 

Veiviser til storfisken på Hardangervidda! 

I mange loner og tjern kan det stå stor ørret.

Forfatteren og fiskeribiologen Tore Qvenilds nye bok er et funn for sportsfiskere som vil vite mer om fjellørret. Vi lar oss forføre inn til de beste fiskeplassene på Hardangervidda, og får også vite hvordan vi skal lure storfisken på kroken! skrev fiskeguidens redaktør Eivind Fossheim i sin omtale  av Tore Qenilds veiviser til storfisken på Hardangervidda. Tiden er nå inne til årets jakt på de store, tidlige gytevandrerne både på Hardangervidda og i Jølstra og andre vestnorske elver og i Fiskeguiden.no finner du mer info.

Hardangervidda er en uendelig gammel tumleplass for alt slags folk. Gamle hellere, en nedfallen bu, et steinrammel har gjennom uminnelige tider huset jegere, fiskere og fjellfanter. Bøndene rundt vidda har alltid fisket her med garn og har overvåket sine garnretter strengt, mens stangfiske etter gammel hevd og sedevane var åpent for alle. I dag er en god del av denne tidligere allemannsretten til stangfiske blitt privateid og ikke med i noen form for fiskekortordning.




I den nye boka om Hardangervidda som fiskeribiologen Tore Qvenild har skrevet, og som kommer ut på Naturforlaget i disse dager, kan vi lese mer om hvordan jakt-, fiske- og beiterettigheter ble fordelt etter at Høyfjellskommisjonen i 1909 ble nedsatt for å klargjøre eiendomsretten i fjellet.

Imponerende!


Forfatteren gir oss ikke bare et innblikk i den harde og dramatiske kampen om naturressursene på Hardangervidda.



Sammen med mesterfotografen Johan Bruns unike stemningsbilder, får vi en ekte skildring av den storslåtte naturen og den rike kulturhistorien. Men mest av alt er jeg imponert over hans evne som fiskeguide. Jeg har lest mye om fjellfiske i min tid, men aldri har jeg sett en fiskebok som så klart beskriver fjellørretens levesett og fiskemulighetene som her. Dette er snadder for ørretfiskere!





Denne boka må du ha!


Med bakgrunn i egne kunnskaper og rike erfaringer som fiskeribiolog, har han med sin bok maktet å presentere for dagens sportsfisker det beste av all matnyttig informasjon som han og hans legendariske kolleger Iacob D. Sømme, Knut Dahl og Hartvig Huitfeldt-Kaas i sin tid samlet på sine forskningsferder her inne på Europas største høyfjellsslette. Enten man er en erfaren ørretfisker som kjenner de fleste av fiskeplassene, eller aldri har satt dine bein her, er dette en bok som enhver ørretfisker bør ha. Med sine grundige beskrivelser av fiskeplasser, fiskemetoder og fjellørretens levesett, har Tore Qvenild her skrevet et verk som ikke bare er en fantastisk fiskeguide for Hardangervidda, men som enkelt og levende gir deg et klart innblikk hva dette fjellriket har betydd og fortsatt har å si som jakt- og fiskemarker for folk flest og for bøndene i bygdene rundt vidda.





Jakt på svermere og tidlige gytevandrere!




Her får oppskriften på hvordan du skal jakte på svermerne og de tidlige gytevandrerne på vidda. Her får du vite hva slags fluer og sluker de gamle sportsfiskende fiskeribiologene og andre fjellfiskere fikk sine kjempefangster på. Her kan du ause av viktig informasjon.

Dette er årets gave til ørretfiskeren og en kjempeflott veiviser til Norges beste fiskeplasser. Den eneste feilen ved boka, er at den er for tung til å ta med i sekken til fjells…





Vårbeitefiske




Vårbeitefisket er en opplevelse for seg, men grunnen til at ikke flere i dag utnytter det, beror nok på vanskelighetene med å komme seg inn gjennom den råtne snøen til fiskeplassene i vann hvor isen går opp. Selv om det er lenge siden Jon Hellemo fra Uvdal tok 101 ørret på noen timer i Geitvassbekken, kan man fortsatt få kjempefangster ved å være på rette plass til rette tid.

Forfatteren Peder W. Cappelen avslørte sitt drømmested i en av sine bøker:



-Når sant skal sies, er det bare ett virkelig godt fiskested på denne delen av vidda, det er i enden av en snøbre som ligger på vestsiden av Geitvassbekken. Der skal du ut på en ruglet og rødlig stein og kaste marken godt oppover strømmen, avslører han glatt.




Svært gode sjanser til stor ørret i hvert tredje vann!




Fisket på Hardangervidda er på mange plasser like godt som i gamle dager. Av fangstoppgaver er det i hvert tredje vann fremdeles svært gode muligheter til å få fjellørret på halvkiloen eller større. I Gunleiksbuvatnet får fiskelaget minst en ørret på over kiloen hver dag. I Vollevatn og Briskevatn er produksjonen 3-5 ganger høyere enn i historisk tid.




Foto: Ørekyta kom inn i Skjerja i slutten av 1980-årene. Kvaliteten på ørreten er fortsatt i toppklasse, men bestanden er ikke lenger så stor.



Sølvkroken Spesial!




Hva vi skal fiske med? Sølvkroken Spesial, 12 gram og Panther Martin, begge i kobber og rødt, er bankers. Det kan også Tore Qvenild selv bekrefte. Sammen med sin fiskekamerat Sigurd fikk de 50 ørret, alle på over halvkiloen , på sin fisketur i Sandvannet 16.august i 2001, hvorav det de fleste ble tatt på spesialen. Ellers er det noen som foretrekker Møresilda og Stingsilda i vekter på minst 15 gram for å kaste langt og fiske dypt. Er vannet kaldt, er det lurt å bøye Stingsilda litt, slik at den får en mer pirrende og livlig gange. For fiske på grunnere vann og i elvehøler kan en 6 gram Droppen, Mepps eller annen spinner være veldig effektiv. Fisk den i rykk og napp.





March Brown Silver!



Iacob D. Sømmes favoritt var en March Brown Silver lakseflue i dobbelkrok nr.10. Den går dypt og er spesiell effektiv når elva flommer opp og blir grumsete. For Johannes Dahl var Greenwells Glory favoritten. Peder W. Cappelen foretrakk en Mallard & Claret. Etter 1.august brukte han dobbeltkrok og mørkere fluer. Sømme og Dahl mente at deres favorittfluer minte ørreten om marflo. For øvrig er Telemarkskongen mye brukt på solblanke dager. Dessuten må vi ikke glemme Silver Doctor – Skaupsjøens skrekk. Torill Kolbu mener marflo-imitasjoner er tingen på Hardangervidda. Er ørreten lite bitevillig, kan en maurimitasjon gi den et kick, mener hun.





Ørreten biter best mellom 12 og 15!




Fjellørreten på Hardangervidda biter best mellom klokka 12 og 15. Johannes Dahl, fisket vanligvis i Høljastryken i Lågen i august, og mente at bettet her er slutt ved solnedgang. Jakten på de tidlige gytevandrerne foregår derimot om ettermiddagen og kvelden, - ja til langt på natt. Svermerne, gjellfisk som er ustanselig på farten i store stimer, kan du møte når de kvelds- og nattetid vandrer ut i elva for å gafle i seg store mengder klekkende knottlarver.

Dette var bare noen små smakebiter fra den nye boka til Tore Qvenild. Den er proppfull av matnyttige tips basert på fiskeribiologiske kunnskaper som en ivrig ørretfisker vil glede seg over. Med denne kveldsstemningen fra Snero, sier vi skitt fiske og god fornøyelse!

Foto: Vårstemning ved Bjoreio.

aure.orekyte070-S.jpg

En fin formiddagsfangst!

snero.bjoreio.jpg