Fiskeguiden.no

Nyheter, reportasjer og 2500 norske fiskeplasser

Skremmende mye miljøgifter gjør fisken i Tyrifjorden og Randselva uspiselig!

Nye undersøkelser av sjøbunnen i Tyrifjorden viser foruroligende høye nivåer av perfluorerte stoffer flere steder. Det er bekymringsfullt at denne gruppen miljøgifter er funnet på så mange steder i Tyrifjorden og med uakseptable høye nivåer i enkelte fiskearter. I tillegg til å ha negative effekter på mennesker, kan PFAS også skade miljøet og økosystemer. Disse miljøgiftene brytes ikke ned i miljøet, og hoper seg opp i levende organismer og i næringskjeden, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Kartet viser hvor det er funnet PFAS i sedimentene i Randselva og Tyrifjorden, og hvor de høyeste konsentrasjonene er. Størrelsen på sirkelen indikerer hvor høye nivåer av totalt 53 ulike PFAS forbindelser som ble målt i de øverste 2 cm av bunnsedimentene. Foreløpige beregninger antyder at de øverste sedimentlagene kan inneholde 30 kilo PFAS i området utenfor den nedlagte papirfabrikken på Viul, mens de øverste sedimentlagene i Tyifjorden kan inneholde totalt 150 kilo PFAS.

 Høye nivåer ble også funnet i abbor i hele området og i gjedde fra Viul. Mattilsynet advarer derfor mot å spise også denne fisken.

Mer  miljøgifter

Miljødirektoratet ga i 2018 Norges Geotekniske Institutt (NGI) og Norsk institutt for vannforskning (Niva) oppdraget med å undersøke forurensningsnivåene for PFAS flere steder i Tyrifjorden og i elvene som renner ut i innsjøen. Tidligere undersøkelser hadde vist høye nivåer av miljøgifter i fjorden.

En viktig oppfølging har vært å få vurdert om det er trygt å spise fisk fra fjorden. Vi ba derfor Mattilsynet om å vurdere dette.

De nye prøvene fra 2018 bekrefter tidligere funn, men viser et større omfang av forurensningen. Konsentrasjonene av PFAS er lave i vannprøver, men høye i sedimentene og enkelte fiskearter.

Det er funnet PFAS i sedimenter både i Nordfjorden, Storfjorden og Holsfjorden, men gjennomgående lavere nivåer i Steinsfjorden.

Undersøkelsen inkluderte analyse av 53 ulike perfluorerte stoffer (PFAS), der stoffet PFOS var det som har de høyeste nivåene i fisk. Flere av PFASene som er målt brytes ned til PFOS i naturen.

Miljøgifter i Tyrifjorden

Rapporter fra NGI og Mattilsynet

Miljøgifter i Tyrifjorden: Rapport fra NGI og Mattilsynet

Advarer mot å spise enkelte fiskearter

I dag er det en generell advarsel om at gravide, ammende og små barn ikke bør spise gjedde, abbor, ørret og røye. Andre bør unngå stor gjedde, abbor over ca. 25 cm, ørret over en kilo eller røye over en kilo.

Mattilsynets advarsel om fiskMattilsynets advarsel om at gravide, ammende og små barn ikke bør spise gjedde, abbor, ørret og røye. Andre bør unngå stor gjedde, abbor over ca. 25 cm, ørret over en kilo eller røye over en kilo.

Bakgrunnen er at man tidligere har funnet høye nivå av kvikksølv i ferskvannsfisk. I noen tilfeller har man også funnet høye nivå av organiske miljøgifter.

Resultatene fra undersøkelsene i Tyrifjorden viste nivåer av PFOS i enkelte fiskearter som kan gi økt risiko for helseskade. Får man i seg PFOS over tålegrensen, øker det risiko for forhøyet kolesterolnivå, påvirkning av leverfunksjon, redusert effekt av vaksiner hos barn og redusert fødselsvekt.

Derfor advarer Mattilsynet folk mot å spise abbor fra Tyrifjorden, Randselva og Storelva, og gjedde fra Randselva.

Undersøkelsene viste også noe forhøyede verdier av PFOS i gjedde og ørret.

- Voksne kan likevel spise en porsjon gjedde eller ørret i uken resten av livet uten å få i seg for mye PFOS, sier rådgiver i Mattilsynet, Oda Walle Almeland.

Det ble funnet noe PFOS i edelkreps, men nivået var lavere enn i gjedde og ørret.

- Siden fisket av edelkreps er kort, begrenser det hvor mye folk spiser. Derfor vil man ikke få for høy eksponering av PFOS over tid, sier Almeland.

Overflatevann fra Holsfjorden og Steinsfjorden hadde lave nivåer av PFOS. Et gjennomsnittlig vanninntak med denne konsentrasjonen vil ikke føre til økt helserisiko, viser en tidligere vurdering av PFOS-holdig drikkevann, utført av Folkehelseinstituttet.

- Vi vil imidlertid minne om at det er mange andre forhold som også er avgjørende for om det er trygt å drikke vann, for eksempel mikrobiologi. Dette er ikke undersøkt i denne undersøkelsen, sier Almeland.

Vannverkseier har alltid ansvar for å vurdere hvilke forurensninger som kan gjøre drikkevannet utrygt, og skal gjennomføre den vannbehandlingen som er nødvendig for å sikre at drikkevannet er trygt.

Mattilsynets nye advarselAdvarsel fra Mattilsynet

Miljøgiften PFAS

Det finnes mer enn 3000 forskjellige perfluorerte stoffer (PFAS-er) på markedet. Stoffene brukes blant annet i impregneringsmidler og brannskum. PFOS og PFOA er de mest kjente, og er begge strengt regulert.

PFAS-er, inkludert PFOS og PFOA, kan for eksempel brukes for å gi produkter vann- og smussavstøtende egenskaper. PFAS har vært brukt både i industrielle prosesser og forbrukerprodukter siden 1950-tallet. De brukes blant annet ved impregnering av tekstiler, i matemballasje, i slipp-belegg i stekepanner og kokekar og i skismøring.

PFOS ble oppført på norske myndigheters prioritetsliste i 2002, og  PFOA i 2007. Målet er at vi kontinuerlig skal redusere utslipp og bruk av stoffene i den hensikt å stanse utslippene innen 2020.

Norge har felles kjemikalieregelverk med EU, og i tillegg noen nasjonale forbud. Produksjonen, importen, eksporten og salget av tekstiler, impregneringsmidler og brannskum som inneholder PFOS og PFOS-relaterte forbindelser ble forbudt i 2007.

Stoffene utgjør en risiko for økosystemer og mennesker ved at de brytes svært sakte ned i naturen og kan hope seg opp i levende organismer

Dyrestudier har vist at disse stoffene forårsaker organskade på lever ved langvarig eller gjentatt eksponering og kan gi fosterskader hos pattedyr.

Det finnes også indikasjoner på at stoffene kan være kreftfremkallende. Det finnes også forskning som viser at PFOS og PFOA påvirker immunforsvaret og effekten av vaksiner.

+ Vis mer

Papirfabrikken på Viul største forurensningskilde

PFAS i Tyrifjorden kommer hovedsakelig fra utslipp fra en nedlagt papirfabrikk på Viul utenfor Hønefoss. De høyeste konsentrasjonene av miljøgiftene er funnet i sedimenter og i fisk fra i Randselva, i nærheten av fabrikken.

Her  er konsentrasjonene av PFAS mer enn 1000 ganger høyere enn oppstrøms  fabrikken. Prøvene viser at miljøgiftene har spredt seg med partikler i elven ut i Tyrifjorden.  Det er ikke funnet miljøgifter i selve vannet.

På Viul ble det produsert papiremballasje fra 1964-2013, der siste eieren Huhtamaki Norway AS drev fra 1999-2013.  De typene PFAS som er funnet, kan kobles til produksjonen av enkelte typer papiremballasje. 

Bedriften har tidligere utarbeidet en opprydningsplan for eiendommen da driften ble avviklet. Planen omfattet imidlertid ikke kartlegging av PFAS i jord, vann eller sediment. 

Miljødirektoratet har nå gitt virksomheten pålegg om å gjennomføre ytterligere undersøkelser og å utarbeide planer for varige tiltak som hindrer ytterligere spredning av PFAS og annen forurensning videre ut i Tyrifjorden.

Påleggene omfatter tiltak i sedimenter i elva og opprydding i forurenset grunn på land.

- Selv om fabrikken er lagt ned, har bedriften et ansvar for å rydde opp i ulovlig forurensning fra virksomheten. Vi har gitt bedriften frist til 1. januar 2020 for å sende oss forslag til tiltak som sikrer dette, sier Ellen Hambro.

Leter etter utslippskilde i TyrifjordenPressemelding fra Miljødirektoratet 2018 

Kontakt

  • Eivind FarmensjefingeniørThis email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.">E-post(Vis)+4793202246
  • Vanja AllingseniorrådgiverThis email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.">E-post(Vis)+4745280933

Kontakt

Category: