Fiskeguiden.no

Nyheter, reportasjer og 2500 norske fiskeplasser

Category:

Unglaksen vil til Norskehavet for å beite

Publisert: 19. juli 2021
Tekst: Havforskningsinstituttet og NINA

Hva skjer med laksesmolten når den forlater elvene og vandrer til havs? Tråling etter gode svar viser at Norskehavet er et viktig oppvekstområde for laksen.

Unglaksen vil til Norskehavet for å beite

Som å lete etter nåla i høystakken. Laksunge fanget i trål på vei ut Altafjorden. Foto: Audun Rikardsen, UiT Norges Arktiske universitet

Nye analyser av 25 års tråling viser at laks fra store deler av Europa samles i Norskehavet, men den norske laksen er fortsatt et mysterium. Undersøkelsene omfatter alle trålfangster av laks registrert siden 1995 av Havforskningsinstituttet (HI) og deres kolleger i Skottland, Irland, Færøyene og Russland.

– Trolig samles den i Norskehavet fordi det er gode beitemuligheter der, sier forsker Vidar Wennevik i HI.

Analyserte 10 000 tråltrekk

Han er en av forskerne bak en stor studie som har analysert 10 000 tråltrekk for å lære mer om hvor laksen er i sine første måneder i havet. På dette livsstadiet kalles laksen postsmolt.

– Etter at laksesmolten har vandret ut fra elva, ut gjennom fjorden og svømt ut i havet, vet vi lite om hva som skjer med den. Det vi vet er at få kommer tilbake til elva som voksen laks. De aller fleste dør i havet. Vi tror at dødeligheten er størst det første året, mens fisken er i det såkalte postsmoltstadiet. Vi ser også at dødeligheten kan variere mye mellom elver og regioner, og mellom år, sier Wennevik. 

Særnorsk postsmolt

For å forstå årsakene til variasjonen i dødelighet, er det viktig å vite hvor postsmolten vandrer i havet.

– Hvis vi vet hvor de er, kan vi kombinere denne kunnskapen med annen kunnskap om forholdene i havet. Det kan være temperatur og havstrømmer, og fordelingen av andre fiskearter som kan spise postsmolt. Vi tror også at tilgangen på byttedyr for postsmolten er en viktig faktor. Postsmolt som har rikelig tilgang på føde vokser fort, og blir dermed mindre utsatt for predasjon fra større fisk, sier Wennevik.

Overraskende nok er det få av den norske laksen som finner veien til de samme møteplassene som den europeiske postsmolten.

– De genetiske analysene viste at det var færre norsk laks i disse områdene enn vi forventet basert på beregninger av smoltproduksjonen, sier Wennevik.

– Dette kan tyde på at postsmolt fra norske elver beveger seg nordover nærmere kysten, før den trekker ut i havet, supplerer seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA) , Kjetil Hindar.

Havets betydning for innsiget av voksen laks

Prosjektet SeaSalar, som er et samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet, NINA, HI og andre institusjoner i inn- og utland, prøver å finne forklaringer på variasjonen i vekst og dødelighet i havet. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og bygger også på studier utført i EU-prosjektet SalSea.

Kunnskapen kan brukes til å forstå hva som påvirker laksens liv i havet, og hvordan dette får betydning for innsiget av voksen laks tilbake til kysten og elvene.

Image

Kartet viser hvor postmolten er fanget. Størrelsen på boblene angir antall fisk i trålhalene, mens fargene viser fangst i ulike måneder. Fangstene er størst nær kysten i mai (røde bobler) og i området utenfor Vøringplatået i juni (blå bobler). I juli (gule bobler) og august (grønne bobler) er postsmolten kommet lengre nord i Norskehavet.

Kontakt: Kjetil Hindar

Vidar Wennevik

Les artikkelen The early marine distribution of Atlantic salmon in the North‐east Atlantic: A genetically informed stock‐specific synthesis - Gilbey - - Fish and Fisheries - Wiley Online Library

Les mer om laksefisk

Del

Skriv ut

Category:
Gro og Geir Johnsen

Kjære Eivind og Anna Marie

Denne dagen ble et minne for livet og starten på en ny lidenskap og interesse.
Vi ble tatt gjestfritt imot av Eivind og Anna Marie ved Jølstramuseet og fikk en dag med helt nye opplevelser for oss. Ørretfiske i Jølstraelven med proft utstyr og kyndig opplæring. Det var en flott naturopplevelse langs elven i vakre Jølster og spenningen og fiskelykken var stigende hele dagen ettersom det ble mange napp i snøret og god fangst. Dagen ble avsluttet med koselig prat i hagen til vertskapet etterfulgt av en nydelig ørret middag på Jølstramuseet. Tusen takk for en magisk og uforglemmelig dag.
Dette ga mersmak!

Beste hilsen
Geir og Gro Johnson

Category:

Oppsummering laksefisket i Surna uke 24

This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.

PUBLISERT Mandag 21. juni 2021 - 16:40

  

I uke 24, den tredje uka av årets laksefiskesesong, ble det tatt 61 laks med en gjennomsnittsvekt på 5.1 kg, som er noe lavere enn den var de to første ukene. Totalvekten av årets fangst er nå på 1032 kg.

Topp 3 uke 24:
Leif Gundersen, 19.0 kg, Øvre Sæter Fiskecamp, flue.
Helge Dahlen, 13.0 kg, Utigard Skjermo, flue.
Robert Bersås, 10.2 kg, Krangnes/Sogge, mark.

Ellers kan det meldes at det har blitt tatt flere laks i sonene i Rindal den senere tiden, som tyder på at fisken begynner å komme et godt stykke opp i vassdraget. Mellomlaksene har også inntatt elva, som er vanlig rundt denne tiden av sesongen. Men som vi ser er det fremdeles mulig å få kjemper på kroken. Gratulerer til Leif Gundersen med sesongrekord!

Leif Gundersen, 19.0 kg

Leif Gundersen, 19.0 kg Foto: Øvre Sæter Fiskecamp sine facebooksider

Helge Dahlen, 13.0 kg

Helge Dahlen, 13.0 kg Foto: elveguiden.no

Category:

Saltvannsfiske

Foto: Karoline Akre

Norge har mye fisk sammenlignet med andre land. Næringsrikt kystvann og sterke strømmer gjør at det er lett å få fisk i sjøen. Utstyr til saltvannsfiske avhenger av om du skal fiske fra land eller fra båt - men fisket er gratis!

Husk at myndighetene har innført minstemål også på saltvannsfisk. Her kan​​ du lese mer om gjeldende minstemål.

6 gode fisketips i saltvann:

  1. Sjekk dybdekart: En rekke av våre saltvannsarter oppholder seg rundt struktur. Struktur kan være kanter, grunner eller fordypninger som skiller seg ut fra omgivelsene rundt. Med et dybdekart finner du enkelt plassene som skiller seg ut, og ofte kan det være avgjørende for å få fisk.
  2. Bruk naturlig agn: Hvilken fisk liker vel ikke et godt servert måltid? Det bør du tenke på! Naturlig agn gir både lukt og smak, og kan tiltrekke seg fisk fra et stort område. Ta med deg forskjellig agn når du er på tur, gjerne fisk som makrell eller sild og mindre agn som reker og børstemark. Kombiner gjerne disse også på samme rig! 
  3. Bruk gummi: Gummijigger muliggjør et veldig allsidig fiske, og fungerer godt på de aller fleste av våre rovfisker i saltvann. Kjøp et lite utvalg av forskjellige størrelser, farger og fasonger slik at du dekker de forholdene og artene som måtte dukke opp på din fisketur.  Fisker du med store jigger, kan det være en fordel å benytte seg av en «stinger-rig» for å øke krokningsprosenten.
  4. Bruk en fortom når du fisker! Multifilament-liner er fantastiske liner med mange gode egenskaper, men med tynnere og mer sensitive liner kommer også økt risiko for slitasje med brudd som følge. Det er derfor en god regel å benytte en fortom mellom multifilamentlina og agnet, spesielt når man fisker i områder med mye stein eller andre objekter under vann. En 1-2 meter lang fortom av mono eller fluorocarbon i dimensjoner fra 0.50 – 1.0 mm er ofte et godt utgangspunkt. For å skjøte hovedline og fortom, er knuter som GT-knot og FG-knot gode alternativer.
  5. Følg med på tidevannet: Aktiviteten hos mange av våre saltvannsarter styres av tidevannet. I dødperiodene på full flo og full fjære, er ofte fisken mer inaktiv enn i periodene hvor vannet beveger på seg. Når vannet beveger seg inn og ut av fjordene, fraktes mat og næringsdyr med vannmassene og fisken kan skaffe maten lettere.
  6. Prøv deg på en ny fiskart: Sjøen byr på et hav av muligheter, både når det kommer til arter og fiskemetoder. Prøv deg på en ny fiskeart i sommer! ​

For vanlig fiske langs kysten etter fisk av "normal" størrelse, trenger du ikke kostbart utstyr. Det er likevel en rekke ulike oppsett du kan benytte deg av, og mange av disse er spesialisert for enkelte fiskemetoder eller arter. I korte trekk kan vi skille mellom en tradisjonell fiskestang med en fiskesnelle og håndsnøre. Håndsnøre er fortsatt svært effektivt og enkelt å bruke, og er supert å ta med seg når man har med barn på tur. Håndsnøre begrenses imidlertid til fiske fra brygger og båt, da det ikke egner seg til å kaste med.

Spinnfiske fra land

Fiske fra land er lett tilgjengelig, og muliggjør fangst av en rekke ulike arter. Spinnfiske er den desidert vanligste metoden, samtidig som det krever lite utstyr.

Utstyr

En haspelstang på 9-12 fot tilpasset slukvekter opp til 30-40 gr går til det meste av fisket langs Norskekysten, og ofte kan du benytte deg av det samme utstyret du bruker til litt kraftigere fiske i ferskvann (gjedde eller laks). For det meste av fisket holder det med monofilamentsnøre på mellom 0,30-0,35 mm, eller multifilamentline med diameter på mellom 0,25-0,30 mm.

For enkelthets skyld kan det være lurt å velge en haspelsnelle til det generelle fisket i sjøen. Fler og fler velger multiplikator til fiskemetoder som krever mye bevegelser med stanga for å sette liv i agnet, men kasteteknikken kan virke krevende i starten. Størrelse på haspelsnella bør gjenspeile det du ønsker å fiske, men til tradisjonelt spinnfiske fra land er en snelle i størrelse mellom 2500-5000 et godt utgangspunkt. Husk å fylle på rikelig med fiskesnøre i tilfelle storfisken biter på.

Agn

Gi agnet liv ved å variere innsveivingshastigheten! Ingen fisk svømmer monotont i vannet, og det er viktig å tenke på. Prøv å imiter det fisken spiser. For å sette liv i agnet og gi den en uregelmessig gang, rykk lett i stanga fra tid til annen, eller stopp for å la anget få tid til å synke ned mot bunnen igjen.

Fisker du etter fisk som står nær bunnen, kan det være en god ide å la sluken synke helt til bunn før man starter innsveivningen. Fisk deretter agnet nær bunnen mot land, men sørg for å gi et hardt rykk istedenfor å sveive rolig fra bunn. Da unngår du å sette deg fast i bunn, og det harde rykket kan virke som et ekstra triggermoment for fisken.

Fisker du etter fiskearter som går høyt i vannet, slik som makrell eller sei, starter du innsveivningen ganske raskt og setter litt fart på sluken av og til. Disse fiskene er bitevillige, og tar ofte det meste som blir presentert. Blanke sluker, wobblere eller gummijigger er ofte gode agn til jagende fisk.

Bruk av gummijigg har økt de siste årene, og det med god grunn! Jiggen er et fantastisk agn som man lett kan bytte vekt på og eksperimentere med farger, størrelser og utforming. Jiggen fiskes nede ved bunnen eller litt oppe i vannet. Enkelt forklart lar du jiggen synke til bunns og fisker den rykkvis inn mot land, slik at den for hvert rykk "hopper" opp i vannet for så å synke ned til bunnen igjen. Skal du bruke ordinær sluk/ pilk til dette, må bunnen være helt fri for tang og stein, ellers setter du deg fort fast. Jigger derimot er ideelle til dette formålet nær sagt uansett bunn, da kroken er plassert på ryggen. Etter arter som lyr og sei kan du fiske jiggen pelagisk, og med kortere spinnstopp. Husk å sveive inn løsline mellom hvert rykk!

Fiskeplasser

Når du spinnfisker fra land, gjelder det å ikke bli stående på samme plass time etter time. Mest fisk får du nesten alltid når du fisker aktivt både med fiskeredskap og bein, og enkelte fiskeplasser fisker best under ulike tider på døgnet og med ulike strøm- og værforhold. Prøv strømsatte sund, odder, bryggeanlegg, dypere undervannsskrenter og plasser med varierte bunnforhold

Landmeite

Meite fra land er en perfekt måte å komme i kontakt med mange spennende fiskearter, og også store eksemplarer av disse. Flyndrer, kveite, skater, lysing og stor torsk er alle aktuelle arter som gjerne sluker et naturlig agn.

Utstyr

Når det gjelder utstyret, skiller dette seg noe fra utstyret vi bruker til spinnfisket. Ofte vil man ha lengre stenger med høyere kastevekt. Dette muliggjør lange kast fra land, slik at man når ut til de spennende fiskeplassene. En haspel/meitestang på 12-13 fot og kastevekt på opptil 200g er et godt utgangspunkt for de større fiskeartene. Gjerne bruk en haspelsnelle i størrelse 8000-10000 med såkalt «baitrunner» funksjon, slik at fisken kan ta agnet uten å kjenne motstand.

Agn

Når det kommer til agn er forskjellige typer fisk, reker, blåskjell og børstemark gode agn. Velg feit fisk som gir fra seg mye smak og lukt, som for eksempel makrell eller sild. Begge disse er lett å få tak i, både i sjøen og i butikken. Børstemark og reker fungerer fint til mindre flyndrearter, hyse og havmus. Typiske tackel til flyndre og mindre fisk får du kjøpt ferdig i fiskebutikker, mens arter som kveite og forskjellige skater krever kraftigere utstyr. Dimensjoner derfor krok og fortom til det du skal fiske etter. Sliter du med at agnet faller av? Bruk agnstrikk!

Agntype

Arter

Fiskebiter (makrell og sild) Nesten alle arter. Mange mener at makrell er det bes te agnet.
Hel fisk, flapper eller filet av makrell, sild eller småsei. Stor torsk , lange, brosme, lysing, kveite, havål, stein bit og skater
Agnsild Makrell sjøørret, havabbor, horngjel, lyr og sei
Akkar/blekksprut Mange arter, særlig fint i kombinasjon med andre agn
Reke Mange arter, deriblant torsk, hvitting, flyndrefisk, makrell og berggyte
Strandreke Flyndrefisk og sjørr et
Strandkrabber Torsk og havabbor
Snegler og blåskjell Berggylte, torsk, hvitting og flyndrefisk
Børstemark og fjærmark Torsk, sjøørret, lyr, knurr, havabbor og flyndrefisk
Meitemark Sjøørret
Gulp (kunstig agn) Torsk, sjøørret, lyr og flyndrefisk

Fiskeplasser

Landmeite kan foregå på en rekke ulike plasser, men valg av plass faller gjerne på hvilke arter man er ute etter. Flyndrefisk trives god på sandbunn, og typiske badestrender og langgrunne områder er gode fiskeplasser. Skal du fiske kveite og stor torsk, er svaberg ut mot dypere sund med variert bunn gode fiskeplasser. Prøv å få agnet ut på dybder mellom 15-40 meter. Skater og andre dypvannsarter kan også fiskes fra land! Finn bryggeanlegg hvor du når ut til dypt vann (50 meter og dypere) med mudderbunn. Skatene går inn på grunnere vann om natta, spesielt på vinterstid.

Fiske fra båt

Utstyr

Fiske fra båt krever normalt sett noe kraftigere utstyr enn fiske fra land. Skal man bedrive dypvannsfiske etter arter som stor torsk, kveite, brosme og lange er korte og kraftige båtstenger å foretrekke. En stang på 7 fot, 30-60lbs er et godt utgangspunkt for en rekke arter og metoder. Til forskjell fra landfiske, er mulitplikatorsneller den vanligste typen for havfiske. Dette er fordi disse snellene har høy linekapasitet, kraftig brems og ofte forskjellige gir som muliggjør innsveivning av store fisk fra dypt vann. En multiplikatorsnelle i størrelse 20-40 er en god allrounder.

Når det gjelder linevalg, er multifilament å anbefale. Man fisker ofte på dypere vann, og en tynnere multiline skjærer vannet bedre på vei ned, gir mindre avdrift, har høyere bruddstyrke og er helt stum. Dette gjør at man kan gjøre gode tilslag, selv på dypt vann. Velg en dimensjon på mellom 0,20 og 0,35mm, og en farge som syns godt. Ofte har flere av disse linene ulike farger etter lengdeintervaller (en farge per meter/10 meter). Husk å bruke en fortom når du fisker fra båt også. Ofte foregår fiske nær bunn, hvor steiner og andre undervannsobjekter kan slite på hovedlina. Bruker du en fortom av monofilament eller fluorocarbon, risikerer du mindre slitasje med linebrudd som resultat.

Agn

Man kan fiske med en rekke ulike agn fra båt, både naturlige og kunstige. Det vanligste agnet som de fleste kjenner til, er pilken, og den fungerer godt til en rekke ulike arter.   Pilken er en blank, avlang, tung sluk med ulike utforminger som bestemmer bevegelsesmønsteret når du rykker til og lar den synke. Fra båt bør du velge en pilk som er såpass tung at den hoder seg noenlunde rett under båten selv med litt avdrift. Pilker fra 40 g og oppover er stort sett brukbare. Jo dypere du fisker, jo større blir behovet for tyngre pilk, eller en pilk med mindre overflate. Den enkleste formen for pilking er å la pilken med opphengerne synke helt til bunnen og heve den opp en liten halvmeter, før en starter med å dra snøret opp og ned. Pilk med rykk på en god halvmeter, men la gjerne pilken henge rolig noen sekunder innimellom. La den også synke helt ned til bunnen av og til for å sjekke at det ikke har blitt dypere mens båten har drevet.

Agnfiske er også som oftest mest effektiv nede ved bunnen. Men her skal du ikke rykke slik du gjør under pilking! Det kan likevel være fornuftig å bevege litt på agnet innimellom dersom sjøen ligger blank som et speil. Et lite luretips: Noen ganger fisker pilken bedre dersom en fester en liten makrellbit på krokene – det er i hvert fall verdt forsøket!

Jiggfiske etter en rekke av våre saltvannsarter har blitt veldig populært de siste årene. Gummijigger kommer i et utall utførelser og farger, og det skaper uendelige muligheter for fiskeren. Her kan man utforske og tilpasse sitt fiske til de aller fleste arter, dyp og forhold. Ofte er disse kun en krok med et tung blyhode og en gummifisk tredd på. Jigger er beregnet på fiske nær bunnen, og har derfor kroken vendt oppover på ryggen av gummikroppen, slik at den ikke skal sette seg så lett fast. Til sjøfiske velger du normalt relativt store jigger, og jigger på mellom 20 og 30cm er vanligst om man fisker etter kveite og torsk.

Dorging

Mange er vant til dorging i ferskvann, men metoden fungerer også utmerket i saltvann! Arter som jakter pelagisk, tar gjerne en hekle, sluk eller wobbler som man fisker forbi. Sjøørret, makrell og sei er de vanligste artene å støte på under dette fisket. Prøv å fiske med to eller flere stenger. Da kan du sette på forskjellige agn, øke sjansen for å få fisk og finne koden for dagen. Varierer hastighetene på båten, eller kjør i sikksakk. Da skaper du uregelmessigheter i bevegelsen på agnet, og dette er med på å trigge fisken til hugg.

Spinnfiske

Det fungerer utmerket å kaste fra båt. Spesielt aktuelt er dette på fiske etter arter som går forholdsvis grunt. Sjøørret, havabbor og torsk kan fint fanges kastende fra båt. Prøv deg med en tyngre sildesluk, wobbler eller en gummijigg du kan fiske langs bunn. Ved hyppig bytte mellom disse, dekker du de aktuelle dybdene hvor fisken kan befinne seg. Fisker du sjøørret, kan det være effektivt å fiske fra grunt vann og tangbelter og utover mot dypere vann. Ofte står fisken i overgangen mellom grunt og dypt vann.

Meite

Meite er en effektiv fiskemetode fra båt. Man kan både fiske statisk (oppankret), på drift med agnet hengende under båten eller med en drivende dupp. Fisker du statisk på dypere vann, er arter som lange, brosme, uer og ulike skatearter vanlige fangster. Bruk et tungt anker med lang ankerline, eller en frontmontert el-motor med ankerfunksjon.  Driftfiske fungerer fint for kveite, torsk og andre flyndrefisk. Med dupp kan du fiske etter et stort antall forskjellige arter, og kveite, sjøørret, havabbor og sei kan bite på kroken.  ​

Fiskeplasser

Det finnes mange spennende fiskeplasser langt fra land, og for å få flere av artene må du ut på dypt vann. Bruk av båt tilgjengeliggjør fiske på disse plassene. Undersøk dybdekart for å finne spennende fiskeplasser, eller hør med lokale fiskere. Ofte er det store grunnflak og kanter som gjelder. Husk også å sjekke værmeldingen, slik at du kan være forberedt på vind og strømforhold.​

Fisketider

Flo og fjære er viktig å følge med på når man fisker på sjøen. Som regel er fisket best på stigende sjø, gjerne fra et par-tre timer før topp flo og fram til full flo. Der det oppstår strømmer, kan det også være lurt å følge med når floa snur. Da er det ofte en god fiskeperiode. Tidlig morgen og kveld er ellers vanligvis de beste fisketidene i sjøen.

Her finner du fiskeguiden for ferskvannsfiske

Gode fiskeområder i hele Norge

Våre fylkeslag har funnet fre​m til ti gode fiskeområder hver. Her får du 190 gode tips! 

Akershus
Aust-Agder
Buskerud
Finnmark
Hedmark
Hordaland
Møre og Romsdal
Nordland
Nord-Trøndelag
Oppland
Oslo
Rogaland
Sogn og Fjordane
Sør-Trøndelag
Telemark
Troms
Vest-Agder
Vestfold​
Østfold​

- Annonse -

Familiemedlemskap

Gjensidige jakthund gul

Temasider/ hurtiglinker

»Betal jegeravgift

»NJFF Kvinnesatsing

»Jaktskyting

»Betal fiskeravgift

»NJFF Ung

»Gevirbedømming

»Jakt- og Fiskesentret

»Jakt & fiske

»Jegerprøven

»pH-status

»Jegerregisteret

»NJFFs Jakthundsider

»Ulovligegarn.no