Samerådet mener rettighetshaverne må kompenseres for tap av materielt ressursgrunnlag.Foto: Arkivfoto Thomas T. Kleiven

Samerådet krever at de sentrale myndighetene må iverksette betydningsfulle tiltak for å sikre og å bevare språk, fangstkultur, verdier og tradisjonell kunnskap for fremtiden.

12. april 2021 10:26 OPPDATERT  12. april 2021 10:26

Av Silje Karine Muotka/sametingsråd

Sametinget krever også en klarhet allerede nå for hvilke kriterier som skal gjelde for når og hvordan fisket skal gjenåpnes. Det er også et absolutt krav at ivaretagelse av rettighetshavernes interesser i denne sammenhengen nå må avklares.

Sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) Foto: Sametinget

Bakgrunnen for saken er at Finland og Norge er blitt enige om å stanse laksefisket i alle deler av Tanavassdraget i 2021. Avtalen medfører endringer i alle de tre norske forskriftene om fiske i Tanavassdraget, og er nå sendt på høring av Klima- og miljødepartementet. Stengningen begrunnes med negativ bestandsutvikling i vassdraget.

Forslaget er inngripende i alvorlig grad, og det er helt avgjørende å få en klarhet i hvordan ansvarlige myndigheter skal iverksette effektive og substansielle tiltak for å sikre at elvesamisk kultur, kunnskap og språk ivaretas og videreføres.

Samerådet mener rettighetshaverne må kompenseres for tap av materielt ressursgrunnlag. Slike tiltak kan omfatte bidrag til å bygge opp om institusjoner som formidler kunnskap om laks og elvesamisk kultur, historie, språk, fangstkunnskap, redskapsbruk, diidat, duodji og bygging av elvebåter, men også andre tiltak.

Grenseoverskridende lokalbasert forvaltning må nå også realiseres gjennom styrkning av Tanavassdragets Fiskeforvaltning og rettighetshavernes organisasjoner. Bakgrunnen for dette er helt innlysende. Forvaltningsskandalen statene har forestått, har medført at fiskestammen etter samme myndigheters mening, er i kollaps. Nå må lokalforvaltning realiseres og rettighetshaverne skal sikres i forvaltningen.

Les også

• Miljødirektoratet vil ha stans i tradisjonsrikt sjølaksefiske for å redde Tana-laksen

Dette dramatiske forslaget må også medføre at Tanaavtalen må reforhandles for å sikre rettighetshaverne og lokal oppslutning som gjør avtalen bærekraftig.

Tana kommune mener at forvaltningen av laksefisket i samiske områder ikke har fungert. Det er åpenbart når man nå legger opp til å stenge fisket fullstendig i både sjø og elv. Sametinget støtter derfor ønsket om en uavhengig gransking av bestandsforvaltningen i Tanavassdraget.

Det innebærer et akutt behov for at kunnskapsgrunnlaget inkluderer og bygger på tradisjonell kunnskap, og at dette prioriteres for å få til god forankring av kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen.

Høringsfristen er satt til 27. april. Sametinget følger saken tett og kommer til å levere et høringsinnspill. Sametinget vil peke på den dypt urimelige byrdefordelingen hva angår fangstrestriksjoner, og at statene har tilgodesett tilreisende interesser i så stor grad over så lang tid.

Les også

• Miljødirektoratet vil stoppe fiske på Tana-laks
• Sametinget reagerer på forslag om å stanse sjølaksefisket
• Mot laksekollaps i Øst-Finnmark

Øystein er en syktig inspiraator for deg som vil bli en god fluefisker etter laks. Møt han her:
https://youtu.be/H0FZaOxqqBo

Nordens krokodille får skylda for lakseforbudet

Fisker og forsker setter søkelys mot gjedder etter at laksen har forsvunnet i Tanavassdraget, mens «Jenter som fisker gjedde» ønsker å løse problemet.

PREDATOREN: Nordens krokodille eller gjedda er kannibal, men også veldig glad i lakseyngel. Mange fiskere gir skylda på gjedda når laksen har nådd bunnivået i Tanavassdraget. 

FOTO: IMAGEBROKER/CHRISTIAN GUY / IMAGEBROKER

Tom Stian Tretnes HansenJournalist

Johan Ante UtsiJournalist

Publisert 8. apr. kl. 20:21 Oppdatert i går kl. 11:23

Ung fisker og politiker mener den norske staten må granske årsakssammenheng i et større bilde, da en av europas største laksevassdrag har nådd historisk bunnivå.

KRITISERER FORVALTNINGEN: Jon-Christer Mudenia (Árja) mener forvaltningen må ta gjedde og de andre predatorene mer seriøst.

FOTO: HANNAH NOSTE / NRK

– Vi vet at gjeddebestanden har økt i vassdraget, og at det er vanskelig å systematisk ta ut rovfisken i elva, sier Jon-Christer Mudenia.

En av gjeddas yndlingsrett er lakseyngel, men den spiser allslags fisk, ja til og med andre gjedder.

Gjedda er kommet i søkelyset siden norske myndigheter stopper laksefiske i Tanavassdraget ut året, og begrunner dette med overfiske, gjedde og ørret som hovedårsak til den alvorlig situasjonen.

Tanaelva er grenseelva mellom Norge og Finland i Nord-Norge.

Mudenia slår følge med ekspertene, forskere utelukker ikke at all lakseyngel havner i magene på gjedda.

Stans i laksefisket i Tanavassdraget i 2021

Noreg og Finland har blitt einige om å ikkje opne for noko laksefiske i Tanavassdraget den kommande fiskesesongen. Stansen gjeld alle reiskapar og alle delar av vassdraget.

-Den siste statusrapporten for laksebestandane i Tanavassdraget viste at fleire av dei største bestandane ikkje lengre har noko haustbart overskot.  Oppgangen av laks i vassdraget har gått jamt nedover dei siste åra. Når det ikkje er eit haustbart overskot i vassdraget, er naturmangfaldlova tydeleg på at det ikkje kan bli opna for fiske på desse bestandane, seier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

Stansen i laksefisket i 2021 skjer i tråd med artikkel 16 i Tanaavtalen, der partane har ei plikt til å avgrense eller stanse fisket dersom tilhøva i vassdraget, slik som kritisk svikt i oppgangen av laks, tilseier det.

Lokal støtte for stans

Noreg og Finland vil fatte nasjonale vedtak om å stanse fisket på sine respektive delar av vassdraget. På bakgrunn av desse vedtaka nedfeller partane stansen i fisket i ein særskild protokoll til Tanaavtalen. Lokale rettshavarar på begge sider av vassdraget har vore involverte i diskusjonane. På norsk side har stansen i laksefisket støtte frå dei lokale representantane.

Når det ikkje blir opna for laksefiske i Tanavassdraget, inneber dette at ingen grupper av fiskarar kan fiske laks eller sjørøye den kommande sesongen. Stansen gjeld alle reiskap og alle deler av vassdraget. Klima- og miljødepartementet vil snart sende forslag til naudsynte endringar i dei tre fiskeforskriftene for Tanavassdraget ut på høyring.

Utvida fiske etter gjedde og sjøaure

I tillegg til endringar i føresegna om laksefiske, blir det foreslått å utvide fisket etter andre artar enn laks og sjørøye i vassdraget. Mellom anna går departementet inn for å opna for eit utvida fiske etter gjedde og sjøaure. Tanavassdragets fiskeforvaltning har foreslått dei fleste av endringane i fisket etter andre artar i dei norske delane av vassdraget, og vil òg få eit hovudansvar for administreringa av dette fisket på norsk side.

-No er det  avgjerande å bygge opp igjen desse viktige laksebestandane slik at dei komande generasjonane også skal få glede av å kunne hauste Tanalaks i framtida, seier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).