Lakseforvaltning budsjett 2006

Myndighetene konsentrerer innsatsen om å ta vare på de viktigste bestandene og leveområdene deres. I den sammenhengen er ordninga med nasjonale laksevassdrag og laksefjordar viktig. Et program for overvaking av nasjonale laksefjorder og – vassdrag er sett i gang i 2005 med fullt omfang frå 2006, skriver Norske Lakselver.

Kunnskapsgrunnlaget for lakseforvaltninga må stadig forbedres gjennom forsking, overvaking og utviklingsarbeid. Forskinga er for en stor del lagt til forskingsrådets program om villaksforsking. Direktoratet for naturforvaltning gjennomfører overvaking i kalka vassdrag, indeksvassdrag, på sjøstasjonar og i utvalde elver. Det er nå startet et overvakingsprogram for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder og en helhetlig plan for lakseovervakinga. En permanent nasjonal faggruppe tar for seg resultatene fra overvakinga. Gruppa oppsummerer bestandssituasjonen og gir råd til Direktoratet for naturforvaltning ut frå dette. Det blir lagt stor vekt på innsatsen mot de viktigste trusselfaktorene, bl.a. lakselus, rømt oppdrettslaks, skadelige effekter av inngrep i vassdrag, og parasitten Gyrodactylus salaris. Kalking av laksevassdrag har medført styrking og nyetablering av laks i flere forsura elver og stor økning i lakseproduksjonen. Genbanken for laks er et viktig virkemiddel for å ta vare på det genetiske mangfoldet, mens en venter på at trusselfaktorene skal reduseres eller elimineres.



Reguleringene i laksefisket skal tilpasses bedre til situasjonen for de enkelte bestandene. Det blir i den sammenheng arbeidet for en mer prognosebasert regulering.

Det blir lagt stor vekt på å utvikle systemet for lokal lakseforvaltning og å styrke det sektorovergripende samarbeidet om lakseforvaltningen. Et samarbeidsforum for relevante direktorat er opprettet, og det blir arbeidd for å styrke kontroll og tilsynsoppgaver for de ansvarlige sektorene. Utvikling av fisketurisme vil ?g bli prioritert. Nedkjemping av lakseparasitten Gyrodactylus salaris I alt 19 vassdrag er i dag infiserte av lakseparasitten Gyrodactylus salaris .


Det er gjennomført kjemisk behandling av 26 vassdrag. Av disse er 15 vassdrag friskmelde, mens 11 er under overvaking etter behandling. De infiserte vassdraga ligger i områda frå Skibotnelva i Troms i nord til Sandeelva i Vestfold i sør.


I 2003 kom det i gang kjemisk behandling for å nedkjempe parasitten i Ranaregionen i Nordland, med Ranaelva og Røssåga som de viktigste vassdraga.

Denne aksjonen vart sluttført hausten 2004. Vassdragene er nå under overvaking, og vil tidligst kunne friskmeldes i 2009. I 2003 startet et storskalaforsøk med bruk av aluminium for å fjerne Gyrodactylus salaris. I 2004 ble det gjennomført fullskalaforsøk i Batnfjordselva i Møre og Romsdal, med mål å fjerne parasitten ved å tilsette surt aluminiumsulfat kombinert med små mengder rotenon på områder der det var vanskelig og lite føremålstjenelig å nytte aluminium.


I 2005 starta aluminiumsbehandlinga i Lærdalselva. Det er også gjennomført en smitteavgrensende behandling i vassdrag i Steinkjer etter at parasitten vart påvist sommeren 2005. I 2006 er planen å fullføre nedkjemping av Gyrodactylus salaris i Lærdalselva i Sogn og Fjordane. Situasjonen i Steinkjervassdraget, Romsdalsregionen, Vefsna i Nordland og i Driva i Møre og Romsdal vil også bli fulgt opp. Samlet framstilling av den økonomiske satsinga på bevaring av villaksen I budsjettet for 2006 vil det bli disponert om lag 91 mill. kroner til arbeidet med å ta vare på de ville laksebestandene. Dette er 3 mill mindre enn i 2005.

Midlene er budsjetterte på følgende poster: Kap. 1400 post 21 Spesielle driftsutgifter – Miljøverndepartementet. 8,5 mill. kroner til innsats for de ville laksebestandene. Posten er redusert med 5 mill i forhold til 2005. Det meste går til bekjempelse av gyro og overvåkingsprogrammet. Kap. 1410 post 50 Basistildeling til miljøforskingsinstitutta 1 mill. kroner til Norsk institutt for naturforskning for nasjonale forskningsoppgaver. Kap. 1410 post 51 Forskingsprogrammet. 6,7 mill. kroner til forskingsprogrammet om villaks. Posten er redusert med 0.5 mill i forhold til 2005. Kap. 1425 post 01 Fiskefondet – sentrale prosjektet 7 mill. kroner til ulike bevaringstiltak Kap. 1425 post 70 Fiskefondet – lokale prosjekter 6,5 mill. kroner til lokale tiltak Kap. 1426 post 01 Statens naturoppsyn 5 mill. kroner til lakseoppsyn Kap. 1427 post 21 Direktoratet for naturforvaltning 16,5 mill. kroner til særskilte tiltak mot Gyrodactylus salaris Kap. 1427 post 70 Direktoratet for naturforvaltning. 40 mill. kroner til tiltak for bevaring av laksestammene i forsuringsramma vassdrag Statens fiskefond Statens fiskefond skal brukes til forvaltningstiltak som er knyttet til anadrom laksefisk og som kommer samfunnet og allmennheten til gode; herunder investeringer, spesielle driftsutgifter til fiskefremende tiltak, fiskeforsking og overvaking. Målet med tilskuddsordninga er å medvirke til forvalting og tiltak knyttet til bærekraftig bruk av bestander av anadrom laksefisk som det kan høstes av, til beste for fiskere og rettighetshavere. Avgiftssatser Regjeringa foreslår ingen økning i satsene for 2006. Årsavgifta for fiske etter anadrom laksefisk økte i 2005 fra kr 180 til kr 200 for enkeltpersoner. Samtidig ble det opprettet en familieavgift på kr 320 som skal gjelde for ektefelle/samboende med eventuelle barn mellom 16 og 18 år og einslige med barn i samme aldersgruppa (barn under 16 år er fritatt for avgifta).



I 2005 ble det også innført en egen avgift for fiske med faststående redskap i sjøen. Sesongstart for dette fisket varierer i de forskjellige regionene, og satsen er kr 500 for de som kan starte fisket før 1. juli, og kr 300 for de som har fiskestart etter 1. juli. Beløp for 2006 For 2006 skal pengene fra fondet disponeres på følgende måte: Sentrale prosjekter: 6 459 000,- Lokale prosjekter: 6 500 000,- Lakseforskning NINA 1 000 000,- Merverdiavgift 541 000,- Sum 14 500 000,- Spesielt om lokal bruk av midlene Etter at nødvendige driftsmidler til fiskefondet er trekt fra, skal minst 50 % av midlene gå til tiltak som er initierte lokalt. Andre tiltak som er meint å gi effekt for et avgrenset område, et bestemt vassdrag eller fjordområde, og der lokale aktører deltar i stor grad, blir ?g rekna som lokale tiltak, selv om de er initierte og administrerte fra offentlig forvaltning, organisasjoner eller institusjoner på sentralt nivå. Lønn og godtgjørelser til faste tilsatte i statlig virksomhet skal ikke dekkes av midler fra fiskefondet. Det gis tilskudd til tiltak i regi av lag og organisasjoner etter søknad. Det kan gis tilskudd til investeringer, spesielle driftsutgifter til fiskefremmende formål, anvendt forsking og overvåking. Det kan ?g gis tilskudd til tiltak direkte rettet mot rekruttering eller stimulering til fiske etter laks, skriver foreningen Norske Lakselver etter å ha studert Bondevik-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2006. 

Kategori: