Spennende vinterfiske etter lake

-Endelig, en flott elvelake fanget på makrell nedenfor Årnesbrua, skriver journalist Audun Skjølberg i avisen Raumnes 7.januar 2005.Fiskeguiden har sakset hans informative artikkel og lar ham fortelle videre om det interssante januarfiske etter laken under januarisen:

-Jeg lar lyskjeglen fra hodelykta vise vei ned den samme elvebakken mot åpent vann. Det strie elvesivet fikk det etter første frostnatta, og rasler frostsprengt og tørt mot fjellstøvlene. En tynn ishinne klorer seg fast helt inne på elvegrusen, snart vil minusgradene tvinge hinna utover mot dypkanten. I februar er kanskje isen en halvmeter tykk.



Vi går utvilsomt en fin tid i møte… For omtrent ti sesonger siden satt jeg her for første gang. Det var den kvelden elvedisen sto til himmels og sløret månen. Ut av disen kom det en mann, en svart skygge som peilet seg inn mot lyset fra bålet i strandkanten. "Du verden, ungdom ute på elvebakken på denne tida av døgnet, det er det jammen mange år siden jeg har opplevd", sa han og huket seg ned ved siden av meg. "Hansen" var navnet. Vi delte pakka over livgivende varme, tullet de svartbrente pølsene inn i froststive lomper og pratet med munnen full av mat. Ivrig fiskesnakk, om stor-laker, fra den gang Hansen var på min alder. "Den største veide i underkant av 7 kilo", sa han. Jeg svelget tungt. Han og en kamerat hadde fisket med pilk og agn på tidlig-isen, og vippet opp flere flotte fisker.


Den største var riktig stor, en sånn som huskes for alltid. Er du en ivrig fisker og bor på Årnes, kan du med rette kalle deg heldig. Nes kan by på et variert fiske, og det er i Glomma du finner det største mangfoldet. Én av de minst kjente artene, men kanskje mest særegne, er laken. I biologien har den fått det latinske artsnavnet "Lota lota", og er blitt systematisk plassert i en artsgruppe som grenser til torskefiskfamilien. Laken kalles "innlandstorsken" med god grunn. Den langstrakte kroppen, de brede finnene og den lille skjeggtråden under haken får deg til å tenke mer på torskefisker i saltvann, men laken har altså valgt ferskvann som tilholdssted. En orginal, med andre ord.


Laken er lettest å komme i kontakt med vinterstid. Fra desember til slutten av februar legger fisken ut på en næringsvandring mot grunnere vann. I løpet av denne perioden bygger hunnfiskene opp rogn og hannfiskene produserer melke. Fra midten av januar til ut i februar stimer fiskene sammen på gytegrunnene, som regel store sandbanker nær land.


Det er utrolig hvor grunt fiskene kan gå, og fra gammelt av, hvis isen lå snøfri og blank, var det vanlig å "klubbe" fisk inne på sandgrunnene om nettene. Straks laken ble oppdaget i parafinlampelyset, slo fiskeren i isen med en treklubbe. Sjokkbølgene gjorde laken bevisstløs. Så var det bare å bore et hull og lirke fisken opp på isen. Noen bruker også ståsnører etter laken, såkalte lakereiver, men også dette blir mindre og mindre vanlig. Gamle tradisjoner avløses som regel av mer moderne metoder.


Det vanlige isfisket på isen eller meitefisket fra land i åpent vann har tatt helt over, og er synonymt med spenning, stemningsfulle vinterkvelder og stillhet. Det er bare å komme seg ut, anbefaler journalist Audun Skjølberg i avisen sin Raumnes. 

Kategori: