Fiske etter laks og sjøørret i elvene i Hordaland har vært det dårligste på mange år. I alt ble det landet 1860 laks på til sammen 5631 kilo og 4607 sjøørreter på i alt 5681 kilo. Snittvekta på laksen var 3 kilo.
Fangstsvikten kan skyldes flere ting, men den viktigste årsaken er den generelle nedgangen i innsiget av smålaks og svikten i oppgangen av rømt oppdrettslaks, som tidligere har utgjort og fortsatt utgjør en betydelig del av årsfangsten.
Hvor ligger hemmeligheten til Vosso-laksen?
Det er fremdeles en gåte hvorfor man ikke får bygget opp igjen den tidligere så verdensberømte storlaks-stammen i Vosso/Bolstadelva, men fiskeforvalter Atle Kambestad sier til Fiskeguiden at man ikke har funnet noen feil ved selve vassdraget. Elva produserer enorme mengder smolt. Heller ikke kan luseplagen på utvandrende smolt være eneste årsaken. Hemmeligheten synes å ligger i fjordene rundt Osterøya, og dette forsker man videre på. Fiskeforvalteren øyner imidlertid en stadig bedring for Vosso-laksen.
Den rømte oppdrettslaksen sviktet elvene i 2004, men Kambestad legger ikke skjul på at rømlingene har påført vassdragene betydelige negative genetiske ulemper. Selv om de voldsomme mengder av rømlinger, som har herjet i elvene i høst, ikke er kjønnsmodne og derved kan gyte nå, viser det seg at de senere vil komme tilbake og gyte i elvene, enten sammen med villfisk eller rømlinger seg i mellom.
Dette vet man ved å studere på yngelen om høsten. Mens yngelen av sjøørret da normalt er større enn villaksens yngel, viser det seg at laksyngelen vokser langt raskere og er større enn sjøørretens avkom, noe som lett kan forklares ved at oppdrettslaksen er genetisk utvalgt for å vokse raskere.
Dårlig overlevelse for avkom etter lakserømlinger!
Derved skulle man tro at en slik bestand av rømlinger og blanding mellom rømlinger og villaks ville være et stort pluss for mange elver. Men Kambestad poengterer at denne fisken har flere svakheter. Som en raskvoksende laks, kan den komme tilbake og gyte allerede etter ett år i sjøen. Dessuten vet man at rømlingene og avkommet deres har en dårligere evne til å overleve i sjøen. Bare 20-25 prosent av dem kommer tilbake til elva i forhold til hva villaks gjør, sier Kambestad.
De beste lakselvene i Hordaland.
1 Etneelva (bildet øverst) 478 1627
2 Oselvo(bilde nr.2) 215 648
3 Loneelva 305 591
4 Arnaelva 135 541
5 Daleelva 137 441
6 Frøysetelva 94 316
7 Tysseelva 95 225
8 Mosneselva 57 148
9 Æneselva 41 141
10 Fjæraelva 45 119
11 Opo 21 103
12 Hattebergs/Melselva 31 96
13 Uskedalselva 30 75
14 Kinso 13 62
15 Ekso 11 51
16 Ådlandsvassdraget 28 46
17 Modalselva 12 44
18 Granvinselva 10 42
19 Steindalselva 17 39
20 Fjellvassdraget 9 38
21 Hopevassdraget 19 37
22 Bjoreio/Veig/Eidfj 6 34
23 Kjærelva 15 32
24 Matreelva 4 25
25 Gusddalselva 8 20
26 Bolstadelva (Vosso) 3 18
27 Bondhuselva 6 17
28 Eio 3 16
29 Fjoneelva 5 13
30 Omvikedalselva 3 9
31 Fosselva 2 9
32 Vosso 2 8
Her er de beste sjøørretelvene i Hordaland.
1 Etneelva 732 743
2 Daleelva 800 636
3 Matreelva 429 421
4 Uskedalselva 185 261
5 Hopevassdraget 146 229
6 Arnaelva 219 196
7 Modalselva 175 194
8 Loneelva 251 190
9 Oselvo 181 182
10 Bjoreio/Veig/Eidfj 57 179
11 Vosso 202 178
12 Eio 106 174
13 Frøysetelva 202 164
14 Granvinselva 101 141
15 Teigdalselva (Vosso) 157 125
16 Storelva Natås 111 99
17 Romarheimselva 134 75
18 Steindalselva 26 70
19 Opo 30 67
20 Hattebergs/Melselva 22 56
21 Ekso 51 50
22 Bolstadelva (Vosso) 41 45
23 Bondhuselva 30 43
24 Mosneselva 59 39
25 Tysseelva 47 39
26 Æneselva 51 38
27 Lønningdalselva 45 37
28 Omvikedalselva 29 35
29 Ådlandsvassdraget 50 34
30 Fjæraelva 28 27
31 Kjærelva 48 23
32 Jondalselva 6 20
33 Andvikelva 33 17
34 Fjellvassdraget 5 12
35 Kinso 9 10
36 Guddalselva 7 6
37 Øysteseelva 4 4