Etter å ha brukt over 200 millioner kroner på å redde den sagnomsuste Vosso-laksen, er det full strid om hva som er galt, skriver Dagens Næringsliv.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.  Følg meg

30 år og over 200 millioner i hovedsak offentlige kroner er brukt for å finne årsaken til at bestanden av den sagnomsuste storlaksen fra elven Vosso i Hordaland kollapset på 1980-og 90-tallet. Til tross for utallige forsøk, har det ikke vært mulig å gjenetablere en bærekraftig bestand. 

Hvem har skylden?

I et innlegg i DN legger Nils Inge Hitland i det oppdrettsfinansierte Vossolauget og Ole Kristian Skorve, talsperson for Voss Jegar- og Fiskarlag skylden på det BKK-eide Evanger kraftverk.

Beskyldningene blir tilbakevist av forskningsselskapet Norce. Det får Hitland og Skorve til å stille spørsmål ved habiliteten til Norce, fordi deler av forskningen blir finansiert av BKK.

Forskningsleder Bjørn Barlaup i Norce tar sterkt avstand fra beskyldningene. «I instituttsektoren er det vanlig praksis at ulik industri bidrar til å finansiere forskning og tiltak knyttet til sin miljøpåvirkning etter forurenser betaler-prinsippet). Som utøvende forskningsinstitusjon er det vår oppgave og plikt å gi best mulig faglige råd, uavhengig av hvem som finansierer undersøkelsene. Vi stiller oss derfor undrende til påstanden om at vi som seriøst forskningsinstitutt går på akkord med vår egen forskning for å tilrettelegge for et kraftselskap,» skriver han i en epost. 

Kraftverket henter vann gjennom en 34 kilometer lang tunnel fra Teigdalen og Eksingedalen; vann med både en annen vannkjemi og lavere temperatur enn i Vosso. Påstanden er at laksesmoltens dødelighet blir påvirket av dette. 

Dypt uenig

Ifølge Barlaup i Norce vil det til våre bli gjennomført ytterligere forskning, men sier at det så langt ikke er forhold som tilsier at kraftverksutløpet til Evanger-kraftverket påvirker smoltens overlevelse.

Vossolaksen

• Vossolaksen har i hundrevis av år vært en viktig ressurs for folk bosatt langs vassdraget og fjordene utenfor og i Hordaland. 
• Men utover på 1980-tallet sank fangstene til bunns. I 1992 var situasjonen så dramatisk at daværende Direktoratet for naturforvaltning stanset alt fiske og fredet Vossolaksen.
• Kollapsen i bestanden av Vossolaks falt sammen med både kraftig økning i oppdrett i fjordene og omfattende kraftutbygging samt betydelig fiske i sjøen med drivgarn og kilenøter, sur nedbør, senking av Vangsvatnet ved Voss og veibygging.

Mer 

Les også: Har brukt 200 mill. på å redde sagnomsust laks – gir opp

Professor Thrond Oddvar Haugen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er dypt uenig. Han har i et forskningsprosjekt delvis finansiert av oppdrettsnæringen (Vossolauget) dokumentert det han mener er særlig høy dødelighet nettopp i Evangervannet og har foreslått at kraftverket stenges i noen dager når villakssmolten drar til havs om våren.

– Jeg er ikke i tvil om at kraftverket spiller en rolle og er skuffet over at forslaget om å stenge kraftverket ikke er fulgt opp, sier han.

Vil ikke stenge

Sissel H. Mykletun er fagansvarlig for vassdragsmiljø i BKK Produksjon.

– Vi er opptatt av at vår påvirkning er så liten som mulig på våre omgivelser. Vossolaksen er viktig for oss, og tiltak som gjøres må være tuftet på kunnskap. Per nå er det ikke noe som tilsier at Evanger kraftverk er en vesentlig trussel for smoltutvandring, men vi ønsker å skaffe ytterligere kunnskap for å kartlegge påvirkning, sier hun.

Les også: Ny rapport: Åtte år siden det rømte så mange laks fra oppdrettsanleggene

– Forskerne fra NMBU har foreslått å stenge kraftverket under smoltutvandringen for å avklare om det er en viktig flaskehals?

– Å stenge kraftverket er ikke aktuelt med den kunnskapen som foreligger per i dag. Jeg støtter meg til forskningen som blir gjort. Først må kunnskapen på plass, og deretter må vi finne de rette tiltakene, sier hun. 

Interessen for å delta i fiske etter makrellstørje er stor.  

Fiskeridirektoratet har de siste ukene merket en sterk økning i henvendelser knyttet til fisket etter makrellstørje. Vi registrerer også at det er en del uriktige opplysninger i omløp og ser det hensiktsmessig å informere nærmere om reguleringen av fisket i 2020, melder direktoratet på sine nettsider.

Fiskeridirektoratet gjennomførte en høring av fisket etter makrellstørje under reguleringsmøtet i november 2019. Med bakgrunn i dette høringsmøtet sendte Fiskeridirektoratet 19. desember 2019 over sitt forslag til regulering av makrellstørje for 2020 til Nærings- og fiskeridepartementet.

Nærings- og fiskeridepartementet har sendt Norges fiskeplan – hvordan fisket etter makrellstørje skal reguleres i Norge i 2020 – til ICCAT (the International Commision for the Conservation of Atlantic Tunas). Fiskeplanen skal gjennomgås og godkjennes i ICCAT. Fiskeplanen er gjenstand for grundig drøftelse, og det er ikke gitt at Norge får godkjent fiskeplanen uten at det foretas endringer i den. Det er først etter at planen er godkjent at rammene for fisket i 2020 blir klarlagt, og Nærings- og fiskeridepartementet kan fastsette reguleringen av fisket etter makrellstørje i 2020.

Fiskeridirektoratet gjør for øvrig oppmerksom på at det i forbindelse med årsmøtet i ICCAT i 2020 skal forhandles om kvotene for 2021. Størrelsen på totalkvoten av makrellstørje neste år er med andre ord ikke fastsatt. Selv om bestanden av makrellstørje forhåpentligvis fortsatt er i bedring er det med andre ord ikke gitt at kvoten vil øke. Størrelsen på totalkvoten vil basere seg på råd fra forskere og forhandlinger mellom partene.

Om Fiskeridirektørens forslag til fiske

Fiskeridirektoratet kan ikke si noe om hvordan reguleringen for 2020 blir før denne fastsettes av Nærings- og fiskeridepartementet. Vi kan imidlertid si noe om hva Fiskeridirektørens forslag til regulering av fisket i 2020 innebærer.

I teksten nedenfor har vi samlet våre tilbakemeldinger på noen av de spørsmålene vi oftest mottar.

Når åpnes det for påmelding til fisket for 2020?

Etter at den norske fiskeplanen er godkjent av ICCAT og forskrift har blitt vedtatt av Nærings- og fiskeridepartementet.

Kan jeg sende påmelding allerede nå?

Nei. Det vil bli lagt ut eget skjema for påmelding for de gruppene som får mulighet til å delta i fisket etter makrellstørje i 2020.

Hvorfor anbefaler Fiskeridirektoratet at yrkesfiskere ikke kan fiske med stang i 2020, og vil det bli mulighet for dette på sikt?

Bestanden av makrellstørje har vært i svært dårlig forfatning. Når det åpnes for fiske etter størje er det viktig at vi er sikre på at vi har god oversikt over og kontroll med de gruppene som får delta i fisket. Fiskeridirektoratet mener derfor at vi må «skynde oss langsomt». På den måten blir det lettere å ivareta Norges interesser internasjonalt. ICCAT åpner for at yrkesfiskere kan fiske med stang. Om Norge kommer til å innføre dette er noe Nærings- og fiskeridepartementet beslutter. Fiskeridirektoratet mener at en rekke hensyn, herunder hensynet til kontroll, må være ivaretatt før et slikt fiske kan innføres. Fiskeridirektoratet mener derfor at det er for tidlig å innføre fiske med stang for yrkesfiskere pr. i dag.

Hvorfor kan Norge ikke regulere fisket slik de gjør i Canada og USA?

I Canada og USA har de det som kalles den vestlige bestanden av makrellstørje, mens vi her i Norge har den østlige bestanden. Disse to bestandene reguleres ulikt i ICCAT. Det er med andre ord ikke gitt at det som tillates etter ICCAT-regelverket for vestlig makrellstørje også er tillatt i ICCAT-regelverket for østlig makrellstørje.

Sett hen til Fiskeridirektoratets forslag: Må man delta på kurs for å få delta i merk- slipp- rekreasjonsfisket etter makrellstørje?

Nei. Fiskeridirektoratet synes det er positivt at det arbeides med å spre kunnskap om fisket etter makrellstørje. Spørsmål om frivillig kursing var oppe på reguleringsmøtet, men Fiskeridirektøren anbefalte ikke i sitt forslag til Nærings- og fiskeridepartementet at et slikt kurs skulle være et element i vurderingen av om en person er egnet eller ikke til å delta i merk- slipp og rekreasjonsfisket. Pr. i dag finnes det ingen kurs som automatisk kvalifiserer til deltakelse i merk- slipp og rekreasjonsfiske. Det er ikke mulig å si om de som ønsker å delta i merk- slipp og rekreasjonsfisket etter makrellstørje må gjennomføre et kurs eller ikke dersom et slikt fiske blir aktuelt i kommende år.

Hvor mange merk- slipp og rekreasjonsfiskelag får delta i fisket dersom det blir et slikt fiske i år?

Gitt at det blir et slikt fiske så må antall lag som får tillatelse vurderes ut fra hvor mange søkere som er kvalifisert. Fiskeridirektoratet viser til at det i fjor ble satt opp svært strenge krav for deltakelse i merk- og slippfisket etter makrellstørje. Ni lag kvalifiserte seg. Fiskeridirektoratet legger til grunn at disse kravene i utgangspunktet videreføres.

Er det satt av en skolekvote til fiske etter makrellstørje?

Fiskeridirektoratet har i sitt forslag ikke satt av et eget kvantum til en skolekvote for fiske etter makrellstørje.

Er det satt av kvantum til forskning på makrellstørje?

Fiskeridirektoratet har foreslått at det avsettes et kvantum på seks tonn makrellstørje til forskning på levendelagring, eventuelt til forskning på hvordan kvaliteten av makrellstørje best kan ivaretas. Fiskeridirektoratet vet pr. i dag ikke hva vilkårene for å bli tildelt forskningskvote på makrellstørje eventuelt vil bli. Direktoratet har blitt kontaktet av en rekke interessenter, både privatpersoner og institusjoner, og gitt generell informasjon om reguleringen av fisket etter makrellstørje, både nasjonalt og internasjonalt.

Hvordan blir den fremtidige reguleringen av makrellstørje?

Dette er noe vi ikke vet og derfor ikke kan uttale oss om pr. i dag. Makrellstørjefisket i Norge er under oppbygging, og Fiskeridirektoratet høster hvert år svært verdifulle erfaringer fra fisket som gjennomføres av de som har fått adgang til å delta i fisket. Hvis vi ser det er enkelte typer fiskeri som ikke fungerer så bra i våre farvann vil det være naturlig at Fiskeridirektoratet anbefaler for Nærings- og fiskeridepartementet at andre typer fiskeri utprøves.

Er det tillatt med charter-/turistfiske etter makrellstørje?

Fiskeridirektoratet har i sitt forslag til Nærings- og fiskeridepartementet ikke åpnet opp for at charter-/turistfiske etter makrellstørje skal tillates, skrier Kyst og Fjord i dag.

Fiskesymposiet har en lang tradisjon og er blitt arrangert hvert annet år i 40 år. Årets arrangement til Energi Norge As blir dermed det 22. i rekken og skjer på Scandic Havet Hotell i Bøde 1. og 2.april. Symposiet tar opp de mest dagsaktuelle tema innenfor forskning på, og anvendelse og forvaltning av, ny miljøkunnskap i vassdrag med fokus spesielt rettet mot fisk og energiproduksjon. Her er noen av de mest aktuelle tema som skal droftes

Fiskesymposiet  er en arena der fagekspertise og brukere møtes for gode faglige bidrag og diskusjoner, samt hyggelig sosialt samvær. Vil du delta på symposiet, kontakt  da straks: 23088900 / Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Dette får du høre mer om:

• Hva kan påvirke marine vandringer til sjøørret og sjørøye i Skjærstadfjorden?
• Forstyrrer utløpet av Evanger kraftverk smoltens vandring i Vosso?
• Hvorfor var miljødesign viktig og riktig for Agder Energi?
• Automatisk gjenkjenning av fisk – nye metoder for registrering
• Sikker toveis fiskevandring forbi Palmafossen Kraftverk

vannkraft. Dette er et viktig møtepunkt for alle som bidrar til bedre kunnskap og er interessert i og bruker resultatene innenfor et fagfelt der Norge ligger langt framme i verdenssammenheng.

Vinterstormer som raser langs Norskekysten og kulda som legger sit islokk over  våre elver og vann hjemme, får stadig flere norske sportsfiskere til å legge vinterferien sin til varme eksotiske områder der fisken fortsatt er bitevillig som en del av vårtt gode liv, Fiskeguidene Eivind Fossheim og Anna Marie Ianssen som for  20. gang har fisket i den marine nasjnalparken i øyriket utenfor Koh Chang, melder om brukbare fangster. - Du er så og si garantert fangst, sier hun, mens hun får hjelp av Planom Rodjanaphan  til å løsne kroken i den tannrike kjeften på den råsterke barakudaen. ( Foto: Eivind Fossheim)