MÅ KLARE SEG SJØL: Statsforvalteren i Innlandet anbefaler at settefiskprogrammet for hunderørreten - og dermed det meste av mjøsørreten - stanses. Foto: Arkivbilde
– Vi føler oss overkjørt. Hele prosessen fra Statsforvalterens side er merkelig, sier Morten Øverby i Mjøsa Felles Fiskerforening.
I alt 11 klager – blant annet fra fiskerorganisasjoner og ordførere – kom inn til Statsforvalteren i Innlandet (tidligere Fylkesmannen) da forslaget om å stanse settefiskprogrammet for mjøsørreten ble sendt ut på høring i fjor.
Nå er rapporten sendt videre til Miljøtoratet, med en klar oppfordring om å stanse programmet. Alle motargumenter er avvist.direk
«Bestanden av hunderaure er kraftig styrket de senere årene. Hunderaurens naturlige rekruttering er nå så god at Statsforvalteren mener det ikke lenger er nødvendig å forsterke den med utsetting av settefisk», heter det i meldingen på hjemmesiden til Statsforvalteren i Innlandet.
Statsforvalterens hovedargument mot å fortsette utsettingen er at det kan ha betenkelige genetiske effekter på fiskestammen.
«Det er derfor et mål å først og fremst legge til rette for naturlig rekruttering», heter det.
– Det er sterkt beklagelig at våre synspunkter ikke er tatt hensyn til. Vi føler vi hadde gode argumenter. Heller ikke spørsmålene vi har stilt, er det gitt svar på i meldingen, sier Morten Øverby.
Han uttaler seg på vegne av alle fiskerforeningene rundt Mjøsa, som alle er svært kritiske til å stanse settefiskprogrammet på nåværende tidspunkt.
– Hvorfor ikke gjøre som i lakseforvaltningen? spør Øverby og forteller at laksen i mange elver blir hurtigtestet før den benyttes i settefiskproduksjonen.
– Det er helt riktig at det er bra med fisk i Mjøsa nå. Det viser at settefiskprogrammet har vært en suksess. Før det stanses, må det gjøres noe med hovedproblemet; Hunderfossen. Demningen er som en drapsmaskin for gytende ørret, mener Øverby.
Han er enig at en ikke skal klusse med naturen, men mener utsetting av fisk er en forutsetning for å holde bestanden oppe så lenge store mengder fisk stryker med i turbinene i Hunderfossen.
– Gitterstørrelsen ved inntaket til turbinene er 12 centimeter. Det er temmelig stor fisk som slipper igjennom og går en sikker død i møte med turbinene, sier Øverby.
I meldingen skriver Statsforvaltningen I Innlandet at storørretstammene i Mjøsa og Lågen har vært og er skadet av en rekke inngrep. Gjennom en årrekke har det vært produsert og satt ut settefisk av Hunderstammen for å avbøte skader som følge av kraftutbyggingene i Hunderfossen, Moksa kraftverk og reguleringen av Mjøsa.
«Bestanden av hunderaure har i mange år vært overvåket gjennom registrering av oppgangen av gytevandrende hunderaure i fisketrappa i Hunderfossen. De senere år har oppgangen økt kraftig. Det er mengden naturlig rekruttert aure som har økt. Dette viser tydelig at den naturlige rekrutteringen av hunderaure har vært betydelig sterkere enn tidligere», sies det.
Samtidig pekes det på at det er en forutsetning at det sterke fokuset på å unngå skader av nye inngrep opprettholdes, og at fiskernes måtehold i beskatningen av storaure fortsetter.
FØLER SEG OVERKJØRT: Morten Øverby i Mjøsa Felles Fiskerforening. Foto: Privat
– Vi frykter selvsagt at det er oss fiskere som må betale for en redusering av bestanden; at det vil komme endringer i fiskeregler. Likevel er ikke dette hovedpoenget vårt. Skal settefiskprogrammet stanses, må det ligge tiltak i bunn som oppveier for det. Nå er det lagt opp til å vente og se skadeomfanget. Den er merkelig, hele prosessen, og vi føler oss overkjørt, sier Morten Øverby.
Han ønsker at settefiskprogrammet fortsettes fram til det er gjort tiltak ved dammen i Hunderfossen som hindrer gytefisken i å dø på vei ned til Mjøsa igjen.
– Vi har fått signaler om at demningen i Hunderfossen er gammel og snart må bygges om. Hvorfor ikke vente til det skjer? spør Øverby og bemerker også alle «uhellene» som har ført til plutselig lav vannstand og sprellende fisk på land.
Han har vært i dialog med flere av lederne i fiskerforeningene rundt Mjøsa, og de ser nå på mulighetene for å klage ytterligere på innholdet i rapporten.
|
|||
|
Publisert: 10. januar 2021
Tekst: NINA og Havforskningsinstituttet
Rømt oppdrettslaks har ført til store genetiske endringer i en fjerdedel av våre nasjonale laksevassdrag, viser ny rapport.
Namsen er ett av de nasjonale laksevassdragene hvor det er påvist genetiske endringer. Foto: Eva Thorstad, NINA.
I Norge er det 53 laksevassdrag som er gitt spesiell beskyttelse mot menneskelige inngrep, såkalte nasjonale laksevassdrag. Alle disse er nå klassifisert med hensyn til genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks.
Store genetiske endringer som følge av innblanding med rømt oppdrettslaks er påvist i en fjerdedel av de nasjonale laksevassdragene og moderate genetiske endringer er påvist i ytterligere en femtedel – blant disse er ett av våre største laksevassdrag, Namsen.
Dette kommer fram i en ny rapport der NINA har samarbeidet med Havforskningsinstituttet om å kategorisere 239 ville laksebestander med hensyn til genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i villaks.
