13 skipsverft i Møre og Romsdal og 3 i Telemark klaget på tiltaksplaner for opprydding i forurenset sjøbunn. Kravet opprettholdes.

Fiskerstrand Verft AS i Sula kommune i Møre og Romsdal er ett av 15 skipsverft som må lage tiltaksplaner for opprydding i forurenset sjøbunn.|Foto: Fiskarstrand Verft AS.

– Mye av forurensningen på sjøbunnen stammer fra skipsverftene de ulike stedene. Kartlegginger viser at verftene har vært en vesentlig bidragsyter. Det er et klart behov for at de lager planer og vurderer hvordan forurensningen kan fjernes, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

1 av 16 verft får medhold i klagen

De 16 skipsverftene i Møre og Romsdal og Telemark klaget på vedtakene fra statsforvalteren (tidligere fylkesmannen). Miljødirektoratets vedtak opprettholder statsforvalterens pålegg for 15 verft. Avgjørelsene er endelige og kan ikke påklages videre.

1 skipsverft i Møre og Romsdal får medhold i klagen, og trenger ikke å lage en tiltaksplan nå. Her er det i første omgang nødvendig med mer kartlegging av sjøbunnen.

15 skipsverft må lage tiltaksplaner

• Aas Mek. Verksted AS, Vestnes
• Solstrand Verft AS, Vestnes
• Vard Group avd. Langsten, Vestnes
• Fiskerstrand Verft AS, Sula
• Fyllingen Slip AS, Sula
• Vegsund Slip AS, Sula
• Ulstein Verft AS, Ulstein
• Larsnes Mek AS, Sande
• Bolsønes Verft AS, Molde
• Vard Group avd. Brattvåg, Ålesund
• Vard Group avd. Søviknes, Ålesund
• Vard Group avd. Aukra, Aukra
• Vard Group avd. Brevik, Porsgrunn
• Hansen & Arntzen CO AS, Bamble
• Nils Edw. Larsen AS, Ekstrand Verksted, Bamble

1 verft får medhold i klagen, her må det kartlegges mer

• Tidligere Tomren Verft (Vard Group avd. Langsten), Vestnes

+ Vis mer

Stor miljønytte

– Utenfor mange skipsverft er sjøbunnen svært forurenset fra tidligere tiders aktivitet. Miljønytten ved opprydding er stor. Det vil bidra til at miljøgiftene ikke lenger kan tas opp av marine dyr og planter, og videre transport opp i næringskjeden, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Det nasjonale arbeidet med opprydding i forurenset sjøbunn er forankret i to stortingsmeldinger, og inkluderer oppfølging av utvalgte verftsområder. Disse er prioritert på bakgrunn av høyt potensial for forurensning og at data har vist sterk forurensning i sjøbunnen.

Dessuten krever vannforskriften at alle vannforekomster skal oppnå god kjemisk og økologisk tilstand innen 2021 eller 2027.

Grundig utredet

Ved flere andre prioriterte verftsområder rundt om i landet er det laget lignende planer for hvordan forurensningen kan fjernes.

– Kravet til de 15 skipsverftene om å lage tiltaksplaner er forankret i forurensningsloven. Dette er tilstrekkelig utredet, grundig vurdert og forsvarlig begrunnet. Og det er nødvendig med slike planer for å vurdere hvilke tiltak som kan gi renere sjøbunn, sier Ellen Hambro.

Forurensers ansvar etter loven

Miljøgiftene som er kartlagt i høye nivåer på sjøbunnen utenfor de 15 verftene, er de samme som er funnet ved denne type aktivitet alle andre steder i landet.

Det følger av forurensningsloven at myndighetene kan pålegge aktuelle forurensere å gjennomføre og bekoste undersøkelser for å klarlegge årsaken til forurensningen, og hvordan denne skal motvirkes.

– Det er verken er urimelig eller uvanlig at forurensende virksomheter får krav fra myndighetene knyttet til forurensing som virksomheten har forårsaket, og som innebærer økonomiske utgifter. Dette er forankret i det internasjonalt anerkjente prinsippet om at forurenser skal betale og i den norske forurensingsloven, sier Ellen Hambro.

Miljødirektoratet beregner at en tiltaksplan vil koste hvert enkelt verft fra et par hundre tusen og til en halv million kroner. Sammen med undersøkelser og risikovurdering kan kostnaden ligge mellom en halv million og opp til 1 million kroner, avhengig av hvilke utredninger som er nødvendige.

Andre mulige forurensere må avklares

I noen av de områdene ser vi at det er sannsynlig at det finnes forurensere i nærheten av verftet som også kan ha bidratt. Her må statsforvalteren følge opp de aktuelle forurenserne for å innhente mer kunnskap om forurensningssituasjonen i sjøbunnen.

– Selv om det finnes andre kilder som kan ha bidratt til forurensning i nærheten, påvirker ikke dette vår ansvarsvurdering av verftet. Det er likevel sannsynlig at en vesentlig andel av forurensningen på sjøbunnen i området stammer fra skipsverftene, sier Ellen Hambro.

Verftene får ikke til økonomisk støtte

Miljødirektoratet avslår samtidig søknader fra verftene om midler til undersøkelser, risiko- og tiltaksvurdering i sjøbunnen ved verftet. Forskriften om slike tilskudd er klar på at det ikke gis tilskudd der forurenser er kjent og kan holdes ansvarlig.

Virksomheten har dermed det økonomiske ansvaret for gjennomføring av undersøkelsene etter forurenser betaler prinsippet.

Om tiltaksplanene verftene nå må utarbeide

Hensikten med en tiltaksplan for opprydding i forurenset sjøbunn er at den oppsummerer det faglige grunnlaget, og vurderer og anbefaler tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av forurensningen.

En tiltaksplan er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget som myndighetene trenger for å vurdere tiltak for å bedre forurensningstilstanden i det aktuelle området.

Tiltaksplanen skal avgrenses og utarbeides for det geografiske området som har blitt/blir påvirket av aktiviteten ved verftet.

De 15 skipsverftene må oversende tiltaksplaner for opprydding i forurenset sjøbunn til statsforvalteren innen 1. juli 2022.

Ny frist for å oversende resultater fra supplerende undersøkelser og oppdatert risikovurdering er 1. desember 2021.

Etter at tiltaksplaner er utarbeidet, vil statsforvalteren gjennomføre en ny vurdering av ansvarsforhold og rimelighet i et kost-/nytte-perspektiv før et eventuelt pålegg om oppryddingstiltak gis.

+ Vis mer

Kontakt

• Reidar EvensennettkoordinatorDenne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.">E-post(Vis)+4799162659

 – Å slippe fisk ut igjen er et etisk dilemma

MJØSØRRET: Jonas Jakobsen med en fisk på tre kilo som ble satt ut igjen på åpningsdagen. Foto: Privat

Det tradisjonsrike dreggefisket blir holdt i hevd av mange, rekrutteringen er god og det er mer fisk i fjorden enn på lenge.

Men det er ikke enighet om alt. Noe av det som skaper mest diskusjon er fang og slipp – eller catch and release, som det heter på engelsk.

– Det er en økende trend, i takt med at det også blir mer og mer pålagt. Jeg tror vi må regne med både økt minstemål og maksmål i framtida, sier Jonas Jakobsen, leder i Gjøvik Fiskerforening.

I Mjøsa er minstemålet for ørret 50 centimeter. Det vil si rundt 1,2-1,3 kilo.

– Selv om det regnes for å være stor fisk på fjellet, er det en liten ørret i Mjøsa, sier Jakobsen.

Bruk sunn fornuft

Han forteller at mange fiskere nå praktiserer fang og slipp i veldig stor grad, men at det også har sine utfordringer.

– Det er viktig å håndtere fisken riktig for at den skal ha muligheter til å kvikne til igjen og ikke stryke med etter å ha blitt fisket. Når all fisk under 50 centimeter skal settes ut igjen, uansett, vil det være fisk som ikke overlever.

Mattilsynet kom i 2019 med en rimelig klar uttalelse: «Rendyrket fang og slipp – der målet kun er å oppleve gleden og spenningen i å fiske, for så å slippe fisken ut igjen – er i strid med dyrevelferdsloven». 

Men, så er det samtidig politisk bestemt at det er tillatt med begrenset fang og slipp av laks og ørret.

– Det er klart det er et dilemma. Jeg føler at det mangler utarbeidede retningslinjer for å slippe ut fisk. Aller helst bør man bruke tang og ta ut kroken mens fisken er i vannet, men det er ikke så enkelt når fisken veier fire-fem kilo. Da er det stor fare for å bli kroket selv.

Jakobsen påpeker at fiskerne også må begrense tida fisken er oppe av vannet.

– Det tar tid hvis fisken skal måles og veies, og deretter fotograferes og filmes. Bruk sunn fornuft og slipp fisken raskt ut igjen, oppfordrer han.

Det typiske fangstbildet fra Mjøsa nå for tida er fisken liggende på målebrettet.

TIL MÅLING: Slik ser et stadig mer vanlig fangstbilde av mjøsørret; håvet og klar til måling. Foto: Kristian Viberg

Slipper ut all villfisk

Det finnes tilhengere og motstandere av fang og slipp blant fiskere.

– Selv slipper jeg ut fisk jeg ikke skal spise selv. Og jeg passer på at fisken jeg tar opp er settefisk. Villfisk setter jeg konsekvent ut igjen. Det er en praksis jeg føler veldig mange følger, sier Jonas Jakobsen.

Settefisken er lett gjenkjennelig ved at fettfinnen – mellom rygg- og halefinne – er skåret av.

Forskjellige oppfatninger av hva som er rett og galt, kommer ofte til uttrykk på sosiale medier. Mens det var svært vanlig å posere med fangsten tidligere, er dette nå nesten et sjeldent syn.

– Det er nok flere årsaker til det, blant annet at noen ikke ønsker å bli hetset for å ha tatt livet av en fisk, sier Jakobsen.

Savner tiltak

Lederen i Gjøvik Fiskerforening uttrykket stor bekymring for at 2021 er det siste året med settefisk i Mjøsa. Statsforvalteren i Innlandet har nemlig bestemt at ørretstammen i Mjøsa fra og med 2022 må klare seg sjøl.

– Ja, det er blitt mer fisk i fjorden, men vi savner konkrete tiltak som skal kompensere for at utsetting av fisk stoppes og at det fortsatt blir drept et stort antall fisk som havner i turbinene i Hunderfossen.

Han synes det vil være synd om det etter hvert blir så strenge restriksjoner på fisket at det ikke lenger vil være lov å ta med en ørret til middag.

– Det er jo en del av opplevelsen; å kunne spise fangsten.

SOLNEDGANG: Fisket etter mjøsørreten byr også på mange naturopplevelser. Foto: Kristian Viberg

Matros i helga

Sjøl opptrådte han som «matros» på båten til Einar Finstuen og Mats Søreng de første nettene på Mjøsa.

– Jeg fikk uventede problemer med båten og venter på en motordel. Den vil være klar igjen tirsdag, tror Jakobsen.

Fiskebettet i helga har vært litt tregt i det kjølige maiværet.

– Ja, det har vært en veldig varierende start. Det er kaldt i fjorden, bare to-tre grader, men ellers en ganske normal mai. Derfor regner vi med at krøkla først går inn for å gyte rundt 17. mai, og at fisket tar seg opp rundt de tider.

Fisketidsreguleringene fra 2021-26 rammer både sjølaksefisker og elvefisker. Det er nødvendig om vi skal ta vare på utsatte laksebestander. FrP har foreslått å utsette innstrammingene i sjølaksefisket, men ikke i elvene. Det må ikke få flertall., skriver Pål Mugaas på nettsiden til Norske Lakseelver i dag.

Årets laksefiske i Reiselva starter 1.juli kl. 10 og varer til og med 15.august.  Fra 16. august til og med 14. september er det sjøørretsesong fra sone 1-Bergmo bru (sone 5). Fiske etter sjørøye varer fra 10. juli til 10. august. 

Nytt av året er at det vil være totalfredet mandag og tirsdag gjennom hele sesongen. Døgnfredning fra midnatt til kl. 10.00 fra onsdag til søndag. Sone 19 fra Nautsneset til Imo er stengt for fiske..

Fiskekortsalget via Reisa Elvelag startet 1. april via Scanatura. Her vil salget av Statskogs eiendommer i «Øverelva» sone 11-16 og sone 17-18 foregå. I tillegg vil elvelaget selge kort på vegne av enkelte grunneiere via denne salgskanalen. Statskog har enda ikke bestemt dato for åpning av fiskekortsalg via Inatur, men vil normalt følge samme dato (1.april). På Inatur selges kort på Statskogs eiendommer i «Nerelva» (sone 4,6,7,8,9, og 10). Det er mulig å kontakte private grunneiere for kjøp av fiskekort allerede nå. Info om private grunneiere som tilbyr kort vil oppdateres på elvelagets hjemmeside frem mot sesongen, opplyser daglig leder Hermann O. Hermansen i Reisa Elvelag til Fiskeguiden.no. 

www.reisaelva.no

Reisa Elvelag

Hovedveien 2

9151 Storslet