Publisert: Publisert:
Inge Nøstvold (28) fra Sola er bosatt i Horten. Han fisker med spinner og venter ennå på å fange årets første laks. Pål Christensen
ØRRETFISKE I HEMSILA OG I FJELLET
Hemsedal Fiskeforening tilbyr et felles fiskekort for fire elver og 18 fjellvann. Elvene er av forskjellig karakter - fra stor og stilleflytende, som nedre deler av Hemsil - til mindre elver som Mørkedøla, Buliåen og Grøndøla inneholdende kulper og stryk. I Hemsedal kan du med samme fiskekort også fiske i 18 fjellvann. Samtlige vann inneholder flott ørret.
ØRRET, ABBOR, GJEDDE OG KARPEFISK I INDRE ØSTFOLD
Midtre Degernes Grunneierlag tilbyr fiske i 59 fiskevann (52 med ørret) av 128 vann totalt. Her finner du stillhet og spennende fiskemuligheter. Det er tatt ørret og abbor på godt over 2 kilo i området.
Prøv fiske i Hauggrend og Hegglandsgrend i Fyresdal. Her kan du fiske i frodig og variert natur, fra Skredvatn på 340 moh til tjern og fjellvann på over 1000 moh på Sveinsheia. Flott turterreng med nest høyeste toppen i Fyresdal, Roan 1191 moh.
Storsjøen i Rendalen er omkring 35 km lang men bare 1,7 km på sitt bredeste. Innløpselva i nord er Mistra, og utløpselva i sør er Rena. Storsjøen er kjent for sine store ørreter.
PRØV FISKELYKKEN HOS STEINKJER FJELLSTYRE
Statsallmenningene i Steinkjer har over 50 ørret- og røyevann. Det selges ett felles fiskekort for alle vann, og de fleste vannene er lett tilgjengelig. Ved Henningvatnet er det lagt til rette for rullestolbrukere, samt med raste- og badebrygge. Fjellstyret leier også ut båt i Henningvatnet. Ved Hatlingvatnet har fjellstyret også en utleiehytte med båt og fiskegarn inkludert.
RANDSELVA MELLOM RANDSFJORDEN OG TYRIFJORDEN
Randselva huser en av landets mest storvøkste ørretstammer. Snittet ligger på ca. fire til fem kilom og det forteller hvor storvokst denne unike stammen er. Deriblant er de fire siste norgesrekordene på fluefanget ørret fanget i nettopp Randselva. All ørret over 40 cm settes tilbake i elva.
Publisert: 25. mai 2021
Tekst: NINA
Det er stor spenning knyttet til hvor mye pukkellaks som inntar elvene i sommer. Her er det du trenger å vite hvis du får en pukkellaks på kroken.
I 2017 og 2019 ble elvene langs hele kysten invadert av pukkellaks. På grunn av den spesielle toårige syklusen til pukkellaksen er fiskere og forskere i år svært spente på om den uønskede pukkellaksen kommer tilbake.
– Det rapporteres allerede om fangst av pukkellaks i sjøen fra Midt-Norge og nordover. Så vi tror at det kan bli mye pukkellaks også i år, forteller Henrik H. Berntsen.
Han er forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA), som kartlegger forekomsten av pukkellaks. Berntsen oppfordrer alle fiskere til å registrere fangsten av pukkellaks, både i sjøen og i elva.
– Selv om vi har hatt pukkellaks i Norge i flere år er den fortsatt tidlig i sin spredningsfase og det er derfor veldig viktig med god overvåking nå. Fangst av pukkellaks skal registreres gjennom de samme fangstrapporteringssystemene som for laks, sjøørret og sjørøye, sier Berntsen
Han oppfordrer også fiskere til å ta en skjellprøve av pukkellaksen og sende den inn til NINA eller via skjellprøveprogrammet i elva hvor pukkellaksen er fisket.
– Siden pukkellaksen er uønsket i elvene, skal all pukkellaks som fanges avlives. Dette gjør prøvetaking av fisken ganske enkelt. Dersom du fanger fisken tidlig i sesongen må den gjerne spises da den visstnok skal være veldig god på smak. Nær gytetida i august-september blir derimot kvaliteten svært dårlig, forklarer Berntsen.
Pukkellaksen har en toårig livssyklus hvor både hanner og hunner dør etter gyting. De tilbringer litt over ett år i havet før den i løpet av sin andre sommer returnerer til ferskvann for å gyte. Fisk som gyter i oddetallsår får dermed avkom som også gyter i oddetallsår.
Pukkellaksen hører hjemme i Stillehavet, men etter utsettinger i Nordvest-Russland har den etablert seg i elver på Kolahalvøya og i Finnmark. Bestandene der er kjent for å gyte i oddetallsår, som i 2017 og 2019. Derfor var det som forventet få pukkellaks i elvene i 2018 og 2020.
De svarte flekkene på halefinnen er typisk for pukkellaks. Foto. Kim Andre S. Herstad.
En nygått pukkellaks er sølvblank og kan forveksles med sjørøye. Senere på sommeren utvikler de gytedrakt hvor både hunnen og hannen har hvit underside og grå-grønlige sider. Hannen får en pukkel på ryggen og forlengede kjever når gytinga nærmer seg, og er lett kjennbar. Pukkellaksen gyter i august.
Nygått pukkellaks, før den har utviklet gytedrakt. Legg merke til de typiske flekkene på halefinnen. Foto: Svein Åge Haar.
Pukkellaks i gytedrakt - hann. Foto: Henrik H. Berntsen.
Pukkellaks i gytedrakt - hunn. Foto: Svein Åge Haarr.
Har du spørsmål om pukkellaks, ta kontakt med NINA på //Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den./">Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..
Dersom det kommer store mengder pukkellaks opp i elvene i år vil det være behov for å sette inn ekstra tiltak for å ta ut pukkellaksen. Da må man kontakte Statsforvalteren. Informer samtidig NINA om de ekstra tiltakene.
