Den etterlengtede planen baserer seg på Miljødirektoratets utredning fra 2019, og var av den grunn en smule på overtid. Hele planen kan leses her.

Regjeringa sin handlingsplan viser de viktigste overordna prioriteringene og tiltakene for regjeringa innenfor dette feltet i årene som kommer. Det vil også bli utarbeidet vassdragsspesifikke tiltak for de bestandene som ikke nådde minstemålet i kvalitetsnormen. Denne vassdragsspesifikke delen av planen vil bli lagt fram som et eget tillegg når gjeldende vannforvaltningsplaner er oppdaterte.

Norske Lakseelver mener det er mye positivt i planen, men at den på en del sentrale områder kommer med litt for mange «vurderinger» framfor konkrete handlinger. Det etterspørres også kunnskapsinnhentinger på områder hvor man per i dag har god nok kunnskap til å handle. Dette gjelder spesielt på området merking av oppdrettslaks. Her har NL og NJFF i mange år påpekt at man kan ta i bruk CWT merking og klipping av fettfinne.

Når det gjelder lakselus, er det positivt at regjeringen nå vil utrede krav om nullutslipp av lakselus fra oppdrettsanlegg innen 2030. Det er en realistisk tidshorisont, selv om man gjerne skulle hatt nullutslipp i morgen – i hvert fall om sjøørret og villaks fikk bestemme.

Regjeringen skal også revidere lakselusregelverket, inkludert å vurdere behovet for å endre lusegrensene. Det er en liten seier for Norske Lakseelver og de andre organisasjonene i Villaksalliansen, som i 2020 påpekte at dagens lusegrenser ikke var bærekraftige. Vi ba da om at beslutningen om å beholde lusegrensen på 0,5 voksne hunnlus per fisk revurderes. Denne grensen ble satt i 2008 da antallet oppdrettslaks i havet var betydelig lavere enn i dag. Lusegrensen er ikke tilpasset til antallet oppdrettslaks, og smittepresset fra det store antallet lakselus utgjør et alvorlig velferdsmessig problem for villaks og sjøørret. Smittepresset mellom anlegg fører til hyppige behandlinger som utgjør et alvorlig velferdsproblem for oppdrettslaksen.» 

Regjeringen signaliserer også at de vil revidere gjeldende praksis for å trekke tilbake biomasse ved langvarige eller alvorlige luseoverskridelser, samt fortsette å utvikle og forbedre trafikklyssystemet.

Her er en sammenstilling av de viktigste områdene i planen. Hele planen kan leses her.

Slik står det til med villaksen i 2021

Publisert: 23. november 2021
Tekst: Anne Olga Syverhuset

Situasjonen har ikke blitt bedre for villaksen, til tross for flere tiltak, skriver Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. De publiserer i dag årets statusrapport for villaks i Norge.

Foto: Eva B. Thorstad / NINA.

Fortsatt er rømt oppdrettsaks, lakselus og infeksjoner knyttet til lakseoppdrett de største truslene mot villaks. Flere bestander har blitt rammet av lakselus de senere årene, og de hardt rammede områdene har blitt større. Verst er situasjonen i Midt-Norge og Vest-Norge. Det skriver Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, som i dag har publisert årets statusrapport for villaks i Norge.

Les hele saken på nettsida til Vitenskapsrådet.

Rapport fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning NR 16: Status for norske laksebestander i 2021

Kontaktpersoner i NINA:

Torbjørn Forseth (leder i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning)

Eva Thorstad

Nyheter →

Ingen andre elver slår Gaula

I år ble det tatt 1.088 storlaks i Gaula. Dette er soleklar rekord blant norske elver.

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Sist oppdatert: 2 dager siden

Arild Snekkenes tok denne storlaksen i Gaula i juni 2021. Den veide 20,9 kg. Privat foto.

Gaula er fortsatt storlaks-elva over alle. Den troner over Orkla, som hadde 133 færre storlaks. Når det gjelder totalfangst er tronen byttet om.

Namsen ligger på tredjeplass, både når det gjelder antall storlaks (740) og totalfangst (4.333). Totalfangsten i Orkla var 4.864, mot 4.509 i Gaula.

Et jevnt bra år

Norske Lakseelver la torsdag fram sin statistikk over årets fangster. Den viser at fangstene i Gaula ligger på samme nivå som i fjor. (Én prosent under). Gjennomsnittet for de siste ti åra ligger også der, mens en sammenligning gjennom de siste 20 åra viser en ganske stor tilbakegang (39 prosent).

Også i forhold til det beste året i tiårsperioden (2001) var fangstene i år små. Rekordåret 2001 gav hele 11.978 laks, mot 4.509 i år.

Gaula er fortsatt storlakselva

Innsiget bekymrer

Norske Lakseelver er bekymret for innsiget av laks, og et meget svakt år når man ser alle elvene under ett. Færre enn 86.000 laks ble tatt opp fra norske elver i 2021. Dette er det dårligste resultatet i nyere tid. Det er særlig elver på Vestlandet og i Finnmark som trekker ned. For noen år siden var fangsttallet rundt 130.000 laks.

– Dette er en negativ utvikling som viser at vi må bruke hardere lut i kampen for å beskytte villaksen, sier generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver.

I noen deler av landet tørket fiskesesongen helt bort. Gaula var også stengt noen dager i juli og august.

Har aldri målt lavere vannstand i Gaula

– Mange steder har det kommet mye laks opp i elvene etter at tørken ga seg, slik at det trolig er nok gytefisk, forklarer Evensen. Han berømmer lokal forvaltning i elvene for å ta nødvendige grep.

Lakselusa brer om seg

Den dramatiske reduksjonen i innsiget skyldes ifølge Norske Lakseelver lakselusa, først og fremst. Stadig større områder blir rammet. Også innblanding av gener fra rømt oppdrettslaks fører til sviktende overlevelse hos villaksen. Organisasjonen ønsker også økte bevilgninger til å bekjempe pukkellaksen og parasitten Gyrodactylus salaris.

Mens laks og sjøørret forsvinner fra Oslofjorden opplever vi laksebonansa i Akerselva. Det er bryllupfest uten forstyrrende sportsfiskere! 

Akkurat nå står det 400–500 laks og sjøørret i Akerselva rett overfor Mathallen, og det er ikke helt uvanlig,forteller Maria T. Pettrém til Aftenposten. Ikke dumt å ta en tur langs denne elva og andre vassdrag for å titte på  bryllupsfesten til laksefisken,  mener Fiskeguiden.no