Frivillige har satt en stopper for millioninvasjon av uønsket pukkellaks

Frivillige brukte ferie og fritid på å stanse den ødeleggende invasjonen av pukkellaks i norske elver. Det har ført til at neste års invasjon er redusert med millioner av fisk, konkluderer en ny rapport.

De frivillige i fiskeforeninger og grunneierlag i Troms og Finnmark brukte ferier og fritid på å ta ut tusenvis av pukkellaksen som skulle inn å gyte i elvene.

FOTO: HANNE WILHELMS / HANNE WILHELMS

Sidsel VikJournalist

Publisert i går kl. 15:52 Oppdatert for 10 timer siden

Del på FacebookDel på TwitterDel på epost

De frivillige i fiskeforeninger og grunneierlag i Troms og Finnmark brukte tusenvis av arbeidstimer i elvene i fjor sommer på å fiske ut den uønskede pukkellaksen.

Fiskeforvalter Eirik Frøiland er imponert over innsatsen fra de frivillige.

– Dugnadsgjengene bygde feller i garasjen, kjempet mot flommen som truet ledegjerdene og bar tonn på tonn med fisk opp bratte bakker.

En fra oversikt Statsforvalteren i Troms og Finnmark viser at det ble fjernet100.000 av den uønskede pukkelaksen fra elvene sommeren 2021.

Fiskeforvalter Frøiland mener dugnaden som er gjort kommer til å få stor betydning for hvor stor invasjonen av pukkellaks blir neste år.

– Dette arbeidet kan redusere mengden pukkellaks med 1 til 2 millioner fisk i elvene neste år, fordi pukkellaksen som er tatt ut ikke har fått gyte.

Eirik Frøiland, fiskeforvalter hos statsforvalteren i Troms og Finnmark, sier frivillige har klart å redusere kraftig neste pukkellaksinvasjonen som kommer i 2023

FOTO: KNUT-SVERRE HORN / NRK

Dugnadsinnsats i 76 elver

Pukkellaks, stillehavslaks, russerlaks. Den svartelistede arten har mange navn. Den begynte å spre seg til nordnorske elver på 1960-tallet etter utsetting på Kolahalvøya i Russland.

NRK

Statsforvalteren i Troms og Finnmark har derfor fulgt økningen av pukkellaksen nøye, og var ikke overrasket over at det på våren 2021 ble meldt om store fangster langs kysten av Troms og Finnmark.

Men stor var overraskelsen da elver som før bare hadde hatt noen titalls individer i 2019, plutselig hadde hundrevis. 

Særlig i Øst-Finnmark opplevde man at pukkellaksen ble fullstendig dominerende, med mange tusen individer i relativt små elver.

I løpet av våren 2021 gav derfor Statsforvalteren i Troms og Finnmark tillatelser til å fiske ut pukkellaks i 76 elver. 

I Vestre Jakobselv ble det lagt ned tusenvis av dugnadstimer for å redde elva.

FOTO: HANNE WILHELMS / NRK

– Noen har brukt ordet sinnssykt om sesongen

Vestre Jakobselv i Vadsø kommune var en av elvene som ble hard rammet. I denne elva går det gjennomsnittlig opp 4000 atlanterhavslaks hvert år. Men sommeren 2021 ble det rapportert om over 15.000 pukkellaks i nedre del av elven.

Det fikk frivillige til å bruke tusenvis av dugnadstimer for å hindre pukkellaksen fra å svømme opp i elva og gyte.

Willy Pedersen, styreleder i Vestre Jakobselv jeger- og fiskeforening, sier pukkellaksinvasjonen var en skremmende erfaring.

– Noen har brukt ordet sinnssykt om sesongen. Det var nesten uvirkelig og skremmende å se hvor mye pukkellaks det var i elva. Men det har gjort inntrykk å se innsatsen som er lagt ned fra alle frivillige. 

00:39

Spill av

Pukkellaksen råtner og dør i elva

En stim på 300–400 døende pukkellaks i Vestre Jakobselv, Vadsø i 2021.

For stor jobb for dugnadsinnsats

Men til tross for stor dugnadsinnsats så er likevel ikke problemet løst. 

For pukkellaksen gyter annethvert år, og i 2023 kommer en ny stor pukkellaksinvasjon i elvene i Troms og Finnmark, sier fiskeforvalter Eirik Frøiland.

– Dersom vi skal lykkes med å kontrollere mengden pukkellaks til et nivå som ikke påvirker naturverdiene og sportsfisket i årene som kommer, trengs det bedre utstyr til å fang fisken.

MAKABERT: Den lever ennå – så vidt det er. Pukkellaksen dør etter én gangs gyting. Bilde fra Vestre Jakobselv i Vadsø august/september 2021.

FOTO: KNUT-SVERRE HORN / NRK

På statsbudsjettet er det satt av 15 millioner kroner som gjør det mulig å kjøpe inn bedre utstyr for å være bedre forberedt.

Men tilbakemeldingene fra fiskeforeningene er også at jobben med å få kontroll på pukkellaksen er for stor til å gjøres på dugnad. 

Frøiland sier de jobber med å skaffe driftsmidler for å lønne personell til den store innsatsen.

Willy Pedersen, styreleder i Vestre Jakobselv jeger- og fiskeforening, ønsker et godt samarbeid med myndighetene når de forbereder neste invasjon av pukkellaks.

Forbereder innsatsen mot pukkellaksen

Willy Pedersen i Vestre Jakobselv, sier de er i gang med å forberede innsatsen mot pukkellaksen.

– Hos oss har vi et eget utvalg som skal jobbe med hvor en fangstfelle kan plasseres i elva og hvordan den bør fungere.

Et godt samarbeid med statsforvalteren og miljødirektoratet, og tilstrekkelig med penger til å sette opp fangstfeller vil gjøre det mulig å få kontroll på pukkellaksen i elvene, mener Pedersen.

– Det beste er hvis bevilgningene er på plass til sommeren, og at vi da kan skaffe utstyr og få testet det i løpet av denne sesongen. Det vil være for seint å gjøre det i 2023 når neste store invasjon ventes inn i elvene.

Fiskeforvalter Eirik Frøiland håper også at utstyret som kjøpes og bygges, kan testes ut til sommeren. Da vil man være klar til neste pukkellaksinvasjon.

– Målet for den norske stat er å ha minst mulig pukkellaks i norske elver. Den er en fremmed art som ikke er ønsket i vår natur.

Frøiland sier mangel på kunnskap om pukkellaksen gjør forvaltningen av fisken vanskelig.

Nå samarbeider myndighetene med andre land som har erfaring med fangst av pukkellaks.

Men Frøiland tror ikke pukkellaksen kan utryddes fra norske elever. Til det er bestanden på russiske side for stor.

– Men vi har et håp om at vi kan kontrollere mengdene, så vi ikke skader naturmangfoldet i våre vassdrag, og er til minst mulig skade for sportsfiskeinteressen.

• Les også: Den store pukkellaksdugnaden – Spesial
• Les også: Frykter viktig vassdrag blir klekkeri for svartelistet laks

Oversvømmes av russisk inntrengerlaks: – Den største miljøkatastrofen norske elver står overfor

Publisert i går kl. 15:52 Oppdatert for 10 timer siden

Del på Facebook Del på Twitter Del på epost

Virusfunn på pukkellaks skaper smittebro mellom oppdretts- og villaks

Finland vil planlegge pukkellaks-fangsten nøye

Mer om: Pukkellaks

Trodde elva skulle raseres etter utbygginga – men fortsatt er Altaelva en av verdens beste 

Mer om: Villaks og laksefiske i Finnmark

Det er med stor glede vi inviterer alle villaksvenner til ny auksjon til inntekt for å bevare våre dyrebare bestander av vill laks og sjøørret.

Vi serverer mat, drikke og god stemning. Auksjonen vil overføres direkte på nettet og man kan delta både ved forhåndsbud eller ringe inn bud.

Kvelden starter kl 16.30 med et engasjerende foredrag av Kjetil Østli—medforfatter av boken «Den nye fisken». 

Både foredraget og boka handler om hva som skjedde da laksen ble gjort til husdyr og hvilke konsekvenser havbrukets vekst har hatt. 

Dørene åpner kl 16.00  -  auksjonen starter kl 18.00

Auksjonskatalog med fullt program er klar i midten av januar.

Reddvillaksen.no oppdateres fortløpende framover mot auksjonen.

https://www.fiskeguiden.no/7fdce42f-0ced-47cd-8da4-f24d6cc28e4f" alt="image.png" />

Sted: Høymagasinet på Akershus Festning

Villaksauksjonen flytter! Høymagasinet har flotte lokaler med særpreg og alt godt tilrettelagt for auksjonen. Plassert sentrumsnært i Myntgata 7. 

Om Høymagasinet  - klikk her

Påmelding

Sendes på e-post til: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Forbehold om Covid-19 restriksjoner: 

Som arranger må vi ta forbehold om endringer i gjennomføring av auksjonen. 

https://www.fiskeguiden.no/df28b15b-17e6-42c7-acc8-8dbf0bbc68ca" alt="image.png" />

-- 
This message has been scanned for viruses and dangerous content by 
E.F.A. Project, and is believed to be clean.

• 
• Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.Spaltist

I dag 09:15

Akkurat nå er det liv eller død for Oslofjorden, skriver Marianne Marthinsen. Foto: Stein Bjørge

Fiskeskrøner pleier å handle om storingen som glapp. Denne handler om den lille vi dessverre fikk.

På midten av 90-tallet en gang kom jeg flyttende til Oslo. Den gangen hadde jeg ingen følelse av å komme til en by ved en fjord. Sjøen var noe folk i Holmenkollåsen hadde utsikt til. Riktignok ble det etter hvert mulig å drikke overpriset øl blant finansfolk og turister på Aker brygge, men det fantes ikke egentlig noen adgang til vannet derfra. Det var ikke noe savn. Det fristet uansett ikke så mye 

https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/bGW9a3/verdens-tristeste-fiskehistorie

Den etterlengtede planen baserer seg på Miljødirektoratets utredning fra 2019, og var av den grunn en smule på overtid. Hele planen kan leses her.

Regjeringa sin handlingsplan viser de viktigste overordna prioriteringene og tiltakene for regjeringa innenfor dette feltet i årene som kommer. Det vil også bli utarbeidet vassdragsspesifikke tiltak for de bestandene som ikke nådde minstemålet i kvalitetsnormen. Denne vassdragsspesifikke delen av planen vil bli lagt fram som et eget tillegg når gjeldende vannforvaltningsplaner er oppdaterte.

Norske Lakseelver mener det er mye positivt i planen, men at den på en del sentrale områder kommer med litt for mange «vurderinger» framfor konkrete handlinger. Det etterspørres også kunnskapsinnhentinger på områder hvor man per i dag har god nok kunnskap til å handle. Dette gjelder spesielt på området merking av oppdrettslaks. Her har NL og NJFF i mange år påpekt at man kan ta i bruk CWT merking og klipping av fettfinne.

Når det gjelder lakselus, er det positivt at regjeringen nå vil utrede krav om nullutslipp av lakselus fra oppdrettsanlegg innen 2030. Det er en realistisk tidshorisont, selv om man gjerne skulle hatt nullutslipp i morgen – i hvert fall om sjøørret og villaks fikk bestemme.

Regjeringen skal også revidere lakselusregelverket, inkludert å vurdere behovet for å endre lusegrensene. Det er en liten seier for Norske Lakseelver og de andre organisasjonene i Villaksalliansen, som i 2020 påpekte at dagens lusegrenser ikke var bærekraftige. Vi ba da om at beslutningen om å beholde lusegrensen på 0,5 voksne hunnlus per fisk revurderes. Denne grensen ble satt i 2008 da antallet oppdrettslaks i havet var betydelig lavere enn i dag. Lusegrensen er ikke tilpasset til antallet oppdrettslaks, og smittepresset fra det store antallet lakselus utgjør et alvorlig velferdsmessig problem for villaks og sjøørret. Smittepresset mellom anlegg fører til hyppige behandlinger som utgjør et alvorlig velferdsproblem for oppdrettslaksen.» 

Regjeringen signaliserer også at de vil revidere gjeldende praksis for å trekke tilbake biomasse ved langvarige eller alvorlige luseoverskridelser, samt fortsette å utvikle og forbedre trafikklyssystemet.

Her er en sammenstilling av de viktigste områdene i planen. Hele planen kan leses her.