Livet i isolasjon fra sin  sjøvandrende laksefamilie har gjort den såkalte "namsblanken" helt unik. Og nå har forskerne også funnet genetiske forskjeller hos småblank i ulike deler av den 85 km lange elvestrekningen hvor de lever (fra Fiskumfoss og opp til Børgefjell).

– Det betyr at det faktisk er det er flere bestander av småblank Øvre Namsen enn tidligere kjent, sier NINA-forsker og prosjektleder Line Elisabeth Sundt-Hansen.

Siden 2014 har forskerne brukt ulike metoder og teknologi for å avdekke ny kunnskap om småblanken i Øvre Namsen. I en oppsummerende rapport fra arbeidet foreslår de nå flere tiltak for å bedre eller «ikke forverre» forholdene for en presset bestand av småblank.

–Ved hjelp av radiomerking og telemetri (akustiske signaler under vann) har vi undersøkt hvordan den beveger seg i vassdraget, vi har kartlagt forekomst ved hjelp av elektrisk fiske og drivtelling, og vi har fått mye ny kunnskap gjennom genetiske analyser, sier Sundt-Hansen.

Forskerne oppdaget blant annet at denne laksen oftest holder seg innenfor et nokså lite område og beveger seg mye mindre enn det som er kjent hos andre «innestengte» laksestammer.

–Det overrasket oss. Vi trodde den beveget seg mer i forbindelse med gyteaktivitet, men noen av fiskene holdt seg til og med innenfor et område på bare et par kvadratmeter, sier Sundt-Hansen.

Bjørnstadhølen: Småblanken lever i øverste del av Namsenvassdraget,i en strekning på 85 km fra Fiskumfoss og opp til Børgefjell. 

Genetiske undersøkelser viser flere delbestander i elva

Denne spesielle laksen er ikke definert som en egen art, men hører til under arten atlantisk laks. Men da landjorda steg etter siste istid ble småblanken stengt inne i elva og har utviklet seg uavhengig av sine artsfrender i nesten ti tusen år. Så det er i dag store forskjeller på de to fiskene.  

– Den er for eksempel mye mindre enn atlantisk laks og den smoltifiserer ikke. Altså, den tilpasser seg ikke til sjøvann slik som anadrom ungfisk gjør, sier Sundt-Hansen.

Forskerne har jobbet seg systematisk nedover elva fra øverst i vassdraget og nedover mot den nedre utbredelsesgrensen for småblank.

Det var ved hjelp av nye genetiske verktøy og metoder at forskerne oppdaget at småblanken ikke bare er genetisk ulik anadrom laks, men at det også er genetisk ulike bestander innad i elva.

–Det betyr at hvert enkelt av leveområdene for disse delbestandene er viktige å ivareta for å sikre at småblanken ikke forsvinner, sier Sten Karlsson, forsker og ekspert på genetikk i NINA.

Laksetrapp skaper problemer for småblanken

I den nederste delen av elva ble det på 1970-tallet bygget ei laksetrapp, som gir villaks tilgang til 10 kilometer av småblankens leveområde. Forskerne har også observert at denne nederste bestanden av småblank er svært liten og nesten er helt utkonkurrert av den sjøvandrende laksen som har vandret opp laksetrappa nederst.

De genetiske analysene viser at det har skjedd en økende grad av hybridisering mellom småblank og anadrom laks i dette området, sier Karlsson. Anadrom laks vil vandre ut til havet når de når smoltstadiet og analysene tyder på at også hybrider mellom anadrom laks og småblank vill gjøre dette, mens småblank blir igjen i elva.

Analysene viser at det i dag kun finnes en meget liten andel fisk med rent småblankopphav i den delen av elva de nå deler med anadrom laks.

Forskerne mener derfor at småblankbestanden i dette området er trua. Forholdene for småblanken kan imidlertid bli bedre også i den nederste strekningen dersom man stenger laksetrappa og hindrer anadrom laks å vandre opp i småblankområdet.

FAKTA OG NYTT FRA UNDERSØKELSEN

 Småblank er en liten laksefisk som kun lever i Øvre Namsen i Trøndelag

Den er den eneste laksen i Europa som lever hele livet sitt i elva

Vanlig størrelse for voksne er 15-20cm. Det største individet som ble fanget i våre undersøkelser var 29,2 cm, mens rekorden er 29,5 cm (Berg 1956)

Gjennomsnittlig alder ved kjønnsmodning er ca.3.4 år for hanner og 3.9 år for hunner

De største tetthetene i hovedelva ble funnet ved Mellingselva, Bjørnstad, Frøyningselva, Brekkvasselv og Trongfossen.

I hovedelva er det til dels svært tynne bestander av småblank oppstrøms samløpet med Mellingselva, i terskelbassengene ved Namsskogan sentrum, Kjelmyrfossen og Bjørhusdal, samt i de oppdemte områdene oppstrøms kraftverksdammene i Åsmulfossen og Aunfossen.

Det var også svært liten forekomst av småblank i de undersøkte delene av Tunnsjøelva.

Oppdelingen av de ulike under-bestandene henger i stor grad sammen med fysiske barrierer for vandring. Det er størst genetisk forskjell mellom de nedre og øvre bestandene.

Undersøkelsene er utført i samarbeid mellom  NTNU Vitenskapsmuseet og NTNU institutt for biologi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Rådgivende Biologer AS på oppdrag for NTE Energi AS. Bakgrunnen for oppdraget er at Miljødirektoratet i 2013 utferdiget et pålegg om reguleringsundersøkelser med hovedfokus på småblank

Les hele rapporten: Fiskebiologiske undersøkelser i Øvre Namsen Samlerapport fra undersøkelser i perioden 2014-2019

Kontakt:

Line Elisabeth Sundt-Hansen, prosjektleder

Sten Karlsson, genetiker

Tidligere saker om småblank/namsblank:

• Laksetrapp brøt 9500 år med isolasjon for namsblanken 
• Småblank er mer utbredt enn tidligere antatt
• Småblank i Namsen – enestående i Europa

     Motta nyhetsbrev fra nina

Siste artikler

26.06.2020 Ny kunnskap om Europas eneste elvelaks 
26.06.2020 Har kartlagt fiskebestandene i 26 innsjøer over hele landet
25.06.2020 Årsmelding NINA 2019 
24.06.2020 Lær mer om naturrestaurering
17.06.2020 Opponerer ved å støtte ulovlig ulvejakt
16.06.2020 To knull ga ett fjellrevkull
15.06.2020 Slik går det med villaksen i 2020
15.06.2020 Kartlegger oterens effekt på laksebestander på Sunnmøre
12.06.2020 Nytt liv for fjellreven på Varangerhalvøya
09.06.2020 SEAPOPs årsbrosjyre er publisert
09.06.2020 Fortidens skog er fremtidens skog
05.06.2020 Kartlegging av fremmede arter kan spare samfunnet for millioner
05.06.2020 Plantenes sexliv gir dem verdensherredømme
04.06.2020 Kunne norsk laks blitt motstandsdyktig mot gyro?
03.06.2020 Unikt verktøy beregner hvordan mennesker påvirker naturen

STORFANGST: Nicolai Johnsen tok årets hittil største laks på hele 19 kilo i går. Ann-Kristin Vie kan notere seg for tre laks på ett døgn.
FOTO: PRIVAT

Drammenselva: Eventyrlig laksefiske i tropevarmen

Med stekende sommervarme og en passe flomstor elv rapporteres det om et særdeles bra laksefiske i Hellefossen de siste dagene.

Roy Hansen

 24.06.20, kl. 09:23
 25.06.20, kl. 03:27

Del artikkelen

138

HOKKSUND: Og det siste døgnet har vært spesielt for to personer. I går tok nemlig Nicolai Johnsen fra Solbergelva, men bosatt i Hokksund, en laks på hele 19 kilo. Det er etter det vi vet årsbeste i Drammenselva, skriver Eikernytt.no.

En annen som har grunn til å være fornøyd er Ann-Kristin Vie - også hun fra Hokksund. I løpet av ett døgn tok hun tre lakser og dermed startet årets sesong på best mulig måte. I fjor var det et heller dårlig fiske for en av de få kvinnelige sportsfiskerne i elva, men i dag smiler hun fra øre til øre.

Laksebørsen, som ikke er oppdatert etter 19. juni pga. ferieavvikling, forteller at det er tatt hele 108 laks og fem ørreter så langt i år. Den totale vekten er henholdsvis 843,3 og 8,8 kilo.

Mye vann og stekende sol

Med nær 30 grader i Hokksund var det en varm fornøyelse å være laksefisker tirsdag, ihvertfall om du fisket på østsiden uten noen form for skygge. Det var her Ann-Kristin Vie sto - nærmere bestemt på en plass som kalles «Kula».

- Den er best når det er god vannføring slik det er i elva nå. Akkurat passe vann, sier hun til Eikernytt.

Ann-Kristin sverger til mark og tok sine tre laks på dette agnet og fra samme sted.

- Jeg hadde en god magefølelse for «Kula» og var heldig å få kort her. Det viste seg å slå til, sier Vie.

Ann-Kristin fikk først én laks på 4,6 kilo, så én på 4,9 og sist én på 4,0 kilo.

LES OGSÅ: Tok årets første laks etter åtte (!) minutter

Solid laksestart i flomstore elver

Da årets laksefiske startet ved midnatt var det for første gang tomt for utenlandske laksefiskere. Fra 15. juni får laksefiskere komme fra Danmark, og dansken Tommy Andersen gleder seg stort.

STOR BEGEISTRING: Gunnar Melting og Kristian Anrtsen ble overrasket da de dro opp en uvanlig stor sjøørett på fem kilo under laksestarten i Namsen. 

Rita KlevenJournalist

Vegard WollJournalist

Susanne Njølstad SkandsenJournalist

De 10.000 utenlandske laksefiskerne som pleier å komme til Norge hvert år, må foreløpig holde seg hjemme.

Laksefiske er i gang fra 1. juni i mange norske lakseelver.

Varme og snøsmelting fører til at det er mye vann i elvene og mange steder har det vært en særs rolig start på årets sesong.

I år er forskjellene store. Siden midnatt er det dratt opp store mengder fisk i Namsenvassdraget i Trøndelag. Den største var på 15 kilo og ble fisket Stein Gunnar Rønning og Nils Bakken. I tillegg ble det dratt opp en uvanlig stor sjøørett på fem kilo av Gunnar Melting og Kristian Arntsen. For fiskerne langs Gaula, en av Trøndelags hovedarenaer for laksefiske, har det vært lite fangst å få.

HØY VANNFØRING: Varme og snøsmelting fører til at det er mye vann i elvene som her i Driva i Trøndelag.

FOTO: LINDA BJØRGAN / NRK

Skulle vært i elva

Danske Tommy Andersen, skulle vært på Grande Gaard ved lakseelva Namsen i Trøndelag nå i begynnelsen av juni.

Fredag ble det kjent at Norge har inngått en avtale med Danmark som tillater fritidsreiser fra 15. juni.

– Vi er meget glade for å få komme og har vært der i mange år, sier han.

Regjeringa har ennå ikke bestemt om svensker, finner, tyskere og andre får komme til Norge i år.

• Sjekk hvor mye laks som er fisket i norske elver i år
• Laksebørs for Namsen og Gaula

Går glipp av lakseåpningen

Avtalen som regjeringa har inngått med Danmark åpner for fritidsreiser fra 15. juni. Det innebærer at man ikke trenger å holde seg i karantene etter å ha reiser mellom Norge og Danmark.

Reiser fra Sverige og de andre nordiske landene uten karanteneplikt er fortsatt til vurdering.

– Det er veldig hyggelig for danskene, selv om de går glipp av åpningen. Danskene utgjør nok 2.500 av laksefiskerne i Norge, sier Pål Mugaas fra Norske Lakseelver.

LAKSANDAKT: Laksandakten på Grande Gaard var noe av det Tommy Andersen gikk glipp av søndag kveld på grunn av stengte grenser. 

FOTO: AUD LIDBOM

Han tror ikke det kommer svenske fiskere i år.

– Svenskene er det nok verre med på grunn av smittesituasjonen i Sverige, som er ganske annerledes enn i Danmark og Norge. Engelskmennene tror vi nok dessverre må stå over i år. Så har vi mange finner som fisker laks. De får nok komme. Den finske smittesituasjonen er ganske lik den norske, sier Mugaas.

TVILER PÅ AT SVENSKER FÅR KOMME: Kommunikasjonsansvarlig i Norske Lakseelever, Pål Mugaas, sier at det er hyggelig at det nå er åpnet for at danske fiskere får komme til Norge fra 15. juni.

FOTO: NORSKE LAKSEELVER

Kommer så snart grensa åpner

Danske Tommy Andersen gleder seg stort. Så snart det åpnes for innreise fra Danmark til Norge kjører han og noen kompiser over norskegrensa.

– Vi ankommer Norge 15. juni.

Den meldinga fikk også Anne Ovidie Hagerup på Grande Gaard:

Tekstmelding fra glad dansk laksefisker som likevel får komme til Norge om fjorten dager.

FOTO: PRIVAT

Hagerup forteller at de har vært i kontakt med flere dansker den siste tida. Som likevel kommer til Namsen denne sommeren. Det er også hun glad for. Og Tommy Andersen har bodd hos dem i mange år:

– Det er helt fantastisk å fiske i Namsen. Både naturen og hyggen, forteller han.

Mange avbestiller

Anne Ovidie Hagerup ved Grande Gaard har brukt tid i telefonen den siste tida. Laksefiskere fra Sverige, Tyskland og Frankrike avbestiller.

– Det er klart vi har mindre gjester i år enn vi pleier, sier Hagerup.

– Hva sier utlendinger som ikke får komme?

– De er ikke så glade. Men de kommer i løpet av sommeren hvis de bare får komme inn i landet, forteller hun.

Mange telefoner har også Torstein Rognes fått. Han er leder for Gaula fiskeforvaltning.

– Det har vært mye dansker på telefonen de siste dagene. De har tatt godt imot nyheten om at de kan komme i midten av juni.

Hardt rammet

Årets laksesesong er i gang og varer i tre måneder. Hvert omsettes det for 1,3 milliarder kroner fra fiske, overnatting og varesalg.

FÅR TELEFONER FRA UTENLANDSKE FISKERE: Anne Ovidie Hagerup på Grande Gaard ved elva Namsen sier mange utenlandske fiskere har meldt fra at de ikke kommer. Mange håper å få komme i løpet av sommeren.

FOTO: PRIVAT

Anslag fra Norske Lakseelever viser at elveeiere årlig får en omsetning på vel 180 millioner bare fra utenlandske laksefiskere.

– Grunneiere i elvene driver laksefisketurisme og er like hardt rammet som andre som driver turisme i Norge. Det er vanskelig når store deler av kundemassen uteblir, sier Pål Mugaas fra Norske Lakseelver.

Årlig er det 80.000 nordmenn som fisker laks i elvene.

– Det er en god del ledig laksefiske i år. Vi håper nordmenn som fisker i Norge benytter muligheten til å fiske laks, sier han.

• Her er det ledig laksefiske i elver i Norge

FIN LAKS: Laks på 12 kilo tatt i elva Bjøra av fisker Øyvind Pettersen lørdag. Elvene Bjøra, Drammenselva, Numedalslågen og Årdalselva åpner for fiske også i mai.

FOTO: LAKSEBØRSEN

Natt til mandag går startskuddet: - Denne sesongen gir unike muligheter for norske laksefiskere

Ved midnatt 1. juni vil tusenvis av laksefiskere stå klare til å starte sesongen. Stor snøsmelting i fjellet gir svært lovende vannforhold i de mest populære elvene. Og i år blir det bedre plass til norske fiskere enn på lenge.