En nyfanget sjøørrett på Kallebergøya i Numedalslågen.  FOTO: TERJE BENDIKSBY/NTB

Skrevet av Asbjørn Liberg

Det som følger nedenfor, skrev jeg for vel fjorten dager sider. Har ligget på vent. Det jeg nå anfører har jeg ikke noen dekning for verken i grafer eller tabeller, kun fått kunnskap om via media. Ett innslag i fjernsynet onsdag fra Orkla 4. november 2020 fikk meg til å justere litt på innholdet.

At sjøørretbestanden er på vikende kurs, har vært sagt og skrevet mye om i diverse media. Bla påstår det at fisket i fjordene er en medvirkende årsak.

Det er anført som grunn nedgraving av elver og bekker, nye veier og broer. Det er så vidt jeg vet vanskelig å få laks og sjøørret til å svømme inn og gjennom tunneler. Ved opprustning av ny mark blir elver og bekker lagt i rør og dermed hindrer dette nybrottsarbeidet fisken vandring. Oppgangen av gytefisk sperres.

Hva Oppdal angår så har Driva ett stort antall elver og bekker sjøørreten kan gå opp i for å gyte. Men er det lagt til rette for dette? Har erosjon over tid resultert i at adgangen til elver og bekker er sperret? Jeg kjenner dessverre ikke til hvordan den ser ut for Oppdals vedkommende. Jeg skyter derfor i blinde her.

Da jeg vokste opp hadde vi en bekk der sjøørreten gikk flere hundre meter opp etter elva for å finne seg en egnet plass, men opplegging av utløpet(hevet) og ny bro har stanset fiskens adkomst til å komme seg innover.

Så en reportasje fra Steinkjer der de ved hjelp av helikopter fylte på gytesand fordi elvestrømmen etter hvert fjernet sanden.

Nå er det en terskel i Sunndal som er slik anordnet at det er kun sjøørret som skal opp. Kanskje er denne terskelen en spore til å sette i gang kultiveringsarbeid langs Driva?

Har nevnt saken for ett par kommunepolitikere som syntes tanken bak kultiveringsarbeidet var god. Kanskje det bør inngå som ett punkt i mangfoldsplanen?

Jeg sparker ballen over på banehalvdelen til Oppdal kommune og OJFF. Kunnskapen finnes i kommunen og OJFF! Det haster!

Fisk effektivt med mark

Trond Gunnar Skillingstad

8. november 2020 07:00Abonner på nyhetsbrevJakt og fiskepodden

Hvilken marktype bør du bruke og hvor mye mark skal du ha på kroken? Kjenner marken smerte? Hvor ofte bør du skifte mark? Søkke eller ei? Aktivt eller passivt fiske?

Jakt- og fiskepodden har kommet til en type fiske med lange tradisjoner og stor utbredelse; markfiske. Kanskje er det folkets favoritt. Det i i hvert fall favoritten til Jakt- og fiskepoddens programleder.

I denne episoden letter markfiskeekspert Øyvind Fjeldseth på sløret og gir deg konkrete tips som øker fiskelykken. 

I studio hører du også som vanlig informasjonssjef Espen Farstad (NJFF), fagsjef Jo Inge Breisjøberget (Statskog) og en uvanlig tilfreds programleder, Trond Gunnar Skillingstad (Statskog).

Her finner du alle episoder i Jakt- og fiskepodden

Her melder du deg på nyhetsvarsel fra Statskog

 

 Jølstermetoden 

I nettmagasinet Fiskeguiden.no finner du forøvrig oppskrften på markfiske etter Jølstermetoden, som redaktøren Eivind Fossheim hevder er den mest effektive fiskemetoden etter ørret og som han  tilbyr fangstgaranti på for sine gjester i Jølster. 

NYHETSBREV FREDAG 6. NOVEMBER Foredrag fra Norske Lakseelvers seminar Landsmøtet i Norske Lakseelver ble avholdt fredag 30/10. Landsmøtet avholdes annethvert år. I år ble det vedtatt nye vedtekter for å modernisere organisasjonen. Vedtektsendringene understreker den viktige forvalterrollen Norske Lakseelver og medlemselvene har etter lakse- og innlandsfiskloven . Arbeidsplan og påfølgende resolusjoner om oppdrett , vannkraft og sjølaksefiske ble vedtatt. Fagseminaret kan ses på Youtube Dagen før landsmøtet var dedikert til fagdag. Fagdagen satte fokus på villaksens utfordringer i elv og sjø. Eva Thorstad fra Vitenskapelig Råd for Lakseforvaltning (VRL) tok for seg hvordan vi best kan organisere samarbeidet mellom forvaltningslag og forskere, samt hvordan VRLs nettsider viser status for den enkelte elvs bestander. Dette ble fulgt opp av Rune Krogdahl fra Orkla, som viste hvordan egne data og VRLs data sammen gir et godt bilde av situasjonen i elva og danner grunnlag for forvaltningslagets arbeid. Oppdrett utgjør en sentral trussel for villaks og sjøørret. Arve Nilsen fra Veterinærinstituttet gjennomgikk kunnskapsstatus for lukkede anlegg og Olav Moberg fra Fiskeridirektoratet forklarte om hvordan de jobber når det skjer rømninger fra anleggene. Problemene med vannkraftverk og mulighetene som ligger i miljødesign, ble belyst av bl.a. Jan Henning L'abée-Lund fra NVE, Sven Erik Gabrielsen fra NORCE, Roy Langåker fra Miljødirektoratet og Håkon Berg Sundet fra Norske Lakseelver. Det var også flere temaer som angikk arbeidet direkte i elva. Torstein Rognes fra Gaula fortalte om prosedyrene forvaltningslaget har utarbeidet om de skjer utslipp i elva, samt hvordan de driver oppsyn, og Åse Garseth fra Veterinærinstituttet orientere om hvordan sykdomsutbrudd håndteres og meldes. Sigurd Toverud fra Norske Lakseelver presenterte det digitale driftsplanverktøyet som ligger i Norske Lakseelvers nettløsning for elvene. Den relativt sett gode laksefiskesesongen ble oppsummert av Pål Mugaas fra Norske Lakseelver og Vegard Heggem fra Orkla tok for seg elveeiernes erfaringer under årets koronasommer. Neste år vil i tillegg også se et nytt storinnrykk av pukkellaks, noe som Rune Muladal fra Naturtjenester i Nord tok opp. En oppdatering på hva vi har av bekjempelsesmetoder vil bli presentert i neste nummer av Villaksnytt. Arbeidet med nye fisketidsreguleringer og sjølaksefisket var tema for henholdsvis Helge Dyrendahl fra Miljødirektoratet og Vidar Skiri fra styret i Norske Lakseelver. I tillegg til det faglige, presenterte fiskeentusiast Lars Nilsen en historisk gjennomgang av fiskeutsettinger i Norge og Inger Helene Sira fra Driva-prosjektet i Sunndal kommune, satte strek med en entusiastisk oppfordring om å jobbe sammen for laksens beste. Alle foredragene er filmet. Du finner en oversikt med link til de enkelte foredragene her. Andre nyheter Norske Lakseelver har nylig hatt møter med fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen og Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn. Møtene ble gjennomført digitalt. Fokus i møtet med Ingebrigtsen var de stadige rømningene og den genetiske statusen for villaksen. Rømning er et kontinuerlig problem som oppdretterne ikke får bukt med, og på grunn av stadig hyppigere håndtering i forbindelse med avlusing av fisk, ser vi nå dessverre at antallet hendelser øker. Norske Lakseelver har i den forbindelse klargjort sitt syn i en kronikk på Intrafish . I møtet med Rotevatn var fokus de kommende fiskereguleringene, som nå har vært på høring. Det ble spesiell fokus på Trondheimsfjorden og Nordfjord, samt stopp i fiske med krokgarn i Finnmark. Norske Lakseelver er bekymret for bestandene i Steinkjervassdragene og påpekte at VRLs råd for Trondheims fjorden må følges. I Nordfjord ble det framholdt at gytebestandsmålet i elvene kun oppnås gjennom strenge, selvpålagte fiskeregler i elv . NL mener også at det store urapporterte fisket i sjøen må inn i VRLs beregninger og Miljødirektoratets faktagrunnlag. Da vil det kommer fram at beskatningen i sjø er ca. 40 % høyere enn hva de har lagt til grunn.

Sommerens sportsfiske etter laks i norske elver var det beste siden sesongen 2015. Om lag 129.500 laks ble fanget.

5. november 2020 9:50 OPPDATERT 5. november 2020 10:15

Av Ann Eileen D Nygård  

i  Bergen

– Gode fiskeforhold med jevn vannføring og økt fiskekortsalg blant nordmenn som ferierte hjemme, var nok en medvirkende årsak til at årets laksefiske var betraktelig bedre enn de siste årene, uttaler er generalsekretær i Norske Lakseelver, Torfinn Evensen, i en pressemelding fra Norske Lakseelver.

 

Ny forskning: Ingen miljøeffekt av strengere lusekrav

Les mer

Organisasjonen samler hver høst inn fangstrapporter fra et utvalg av norske lakseelver. Tallene danner utgangspunkt for å estimere totalen for landet som helhet. I år viser beregningene at sesongen 2020 ble en av de bedre på lang tid, opplyser organisasjonen i meldingen.

Fasiten kommer fra SSB i januar neste år.

Er bekymret for villaksen

Norske Lakseelver uttrykker likevel bekymring for situasjonen for villaksen og viser til at antallet laks som kommer tilbake fra havet og opp i elvene er halvert i løpet av de siste tredve årene. Både lakseoppdrett og vannkraft er tidligere pekt på som mulige årsaker til dette.

Med unntak av Øst-Finnmark, hvor det var en dårlig sesong, har det ikke vært noen klare trender i år. De fleste regioner har elver som har fisket bra og elver som har fisket mer på det jevne, opplyser Norske Lakseelver i meldingen.

 

Norske lakseelver: Krever bedre forhold for villaksen – vil ha all oppdrett inn i lukkede anlegg

Les mer

– Det ser dessverre ut som om innsiget av laks til Øst-Finnmark var veldig dårlig i år. Tallene fra Kongsfjord-, Syltefjordselva og Neiden viser langt under tiårsgjennomsnitt, viser generalsekretær Torfinn Evensen til og mener dette er bekymringsverdig.

– Vi har ingen tall på sjølaksefisket i dette området i år, men det er grunn til å rope varsko om beskatningen i havet. I elvene reguleres uttaket slik at man sitter igjen med nok gytefisk, mens det i sjøen ikke er noen slik kontroll, utdyper Evensen.

Redusert sjølaksefiske

Fra neste år ligger det an til redusert laksefiske i sjøen. Noe Norske Lakseelver er fornøyd med.

– I sjøen fisker man uten å vite hvilken elv man beskatter. Svake bestander kan dermed bli skadelidende. Dette er ikke god forvaltning, og sjølaksefisket bidrar heller ikke mye til samfunnsøkonomien rundt laksefiske, trass i at knappe 900 fiskere tar halvparten av all laks som fanges, sier Evensen i pressemeldingen.

Til sammenligning er det rundt 70 000 sportsfiskere i elvene.

– Om det blir nok begrensninger i sjøen fra 2021, spår vi et enda bedre lakseår i elvene. Spesielt Sørlandet kan bli bra, mener Evensen.

Lyst til å lese flere saker om havbruk og sjømat? Klikk HER for tidsbegrenset abo-tilbud på IntraFish.no: 300 kroner for 3 måneder.

 

Lakserømminger: Om å stikke hodet i merda

Les mer

 

Informasjonskapsler og personvern