Fiskeguiden.no

Nyheter, reportasjer og 2500 norske fiskeplasser

Kategori:

Stor aktivitet i elvene i Drivaregionen 

Klorforsøk i Driva. Anders G. Hagen, NIVA og Kjetil Olstad NINAKlorforsøk i Driva. Anders G. Hagen, NIVA og Kjetil Olstad NINA

I sommar har det blitt gjennomført forsøk i både Driva og Litldalselva for å finne beste metode i kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i desse elvene.

Publisert 16.09.2021

Klor og sporstoff

I Driva har Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) i samarbeid med Veterinærinstituttet gjennomført eit storskala klorforsøk for å teste bruk av klor som middel mot parasitten. Dette skjer på oppdrag for Miljødirektoratet.

I Litldalselva gjennomfører Asplan Viak sporstoff-forsøk på oppdrag for Statsforvaltaren for å undersøke om det er inntrenging av overflatevatn frå elva til grunnvassbrønnar.

Begge forsøka har relevans for val av metodikk når tiltak mot parasitten i Drivaregionen skal gjennomførast.  Dette er planlagt i 2022 og 2023 om det blir løyvd midlar over Statsbudsjettet. Det er Miljødirektoratet som avgjer metoden som skal nyttast i dei ulike elvene. Statsforvaltar er tiltakshavar, og Veterinærinstituttet er prosjektleiar.

Bevaring og gener

Samstundes foregår bevaringstiltak i Batnfjordselva, Usma, Litldalselva og Driva gjennom stamfiske og sikring av genmateriale på genbank. Ved fiskesperra i Driva foregår eit mangeårig arbeid med oppflytting av sjøaure forbi sperra. I dette arbeidet har lokal koordinator i Sunndal kommune, elveeigarlag og jeger- og fiskerforeninger ei viktig rolle.

Ei rekke andre mindre elvar og bekkar i Drivaregionen blir også kartlagt og undersøkt i haust. Her blir særleg førekomst av laksungar undersøkt og desse blir testa for infeksjon av parasitten.

Kategori:

Miljøgifter i elv og elvebunn på Viul | Else Ravneberg

TILTAK: - Huhtamakis tiltaksplaner utarbeidet av konsulentselskapet Rambøll skisserer tiltak i 100-millioners klassen, skriver Else Ravneberg. Foto: norgeskart.no/Kartverket

– Ringerikes Sportsfiskere og jeg kommer til å sørge for vei i vellinga.

Miljøgiftene PFAS (uttales: pefas) er avdekket i store mengder i elvebunn og sedimenter i Randselva utenfor Viul og videre nedover Randselva og ut i Tyrifjorden samt Holsfjorden.

PFAS er forkortelse for per- og poly-fluor-alkyl-stoffer som er en stor gruppe fluorholdige stoffer. Det er vist at enkelte PFAS forstyrrer immunsystemet.

LES OGSÅ: Koster titalls millioner å fjerne forurensningen: – Utelukker ikke at elvebunnen må graves opp

Hemmer utviklingen

De hemmer utvikling av antistoffer etter vaksinering både i forsøksdyr og mennesker.

Dette er en fryktelig miljøskandale i norsk sammenheng.

Det som er enda mer skandaløst, er at befolkningen rundt vassdraget, som fisker og krepser og/eller drikker vannet, ikke virker særlig bekymret.

Sindre Nørgaard tar opp dette i sitt leserinnlegg «Vann og miljø» i Ringerikes Blad. Er alle blitt vant til at fisk og kreps inneholder stoffer som er langt mer skadelig en gluten og laktose, satt på spissen?

Liten interesse

En enda større skandale er hvor liten interesse denne saken synes å ha – og har hatt i over 10 år – for politikere og ansvarlige myndigheter i Ringeriksregionen. Dette forundrer meg og mange med meg i Ringerikes Sportsfiskere (RSF).https://e65470006daf12f2a714a232ed5b7cc1.safeframe.googlesyndication.com/safeframe/1-0-38/html/container.html

Er det i det hele tatt noen som husker at Mattilsynet advarte mot å spise noe særlig fisk og skalldyr fra vassdraget? Det var på grunn av det skyhøye innholdet av blant annet PFAS ... og kvikksølv.

LES OGSÅ: Nå advarer Astri mot å spise fisk fra fjorden: – Kan være helseskadelig

RSF jobber utrettelig for storørretens ve og vel i fjord og elv. Det har RSF gjort i godt over et tiår. Nørgaard er sannsynligvis klar over at Miljødirektoratet sendte «Varsel om pålegg til Huhtamaki Norway AS med krav om å rydde opp i forurenset grunn og elvebunn i Randselva, Viul, Ringerike kommune» datert 1. juli i år.

Manglende engasjement

Ringerikes Blad nevnte varselet i avisa for noen dager tilbake, med gjengivelse av enkle fakta men dessverre uten å gå inn på alvorlighetsgraden eller etterlyse manglende engasjement hos ansvarlige myndigheter og politikere lokalt.

RSF regner med at noen og enhver vil få en kraftig oppvåkning når Miljødirektoratet kommer med endelig pålegg til Huhtamaki Norway AS. Kanskje noen nervøse rykninger til og med.

Huhtamaki Norway AS er ansvarlig for utslippet av PFAS og andre farlige miljøgifter til elva fra den nedlagte industritomta på Viul. Utslippet pågår fortsatt – akkurat nå – sekund for sekund.

Opprydding av forurenset grunn

Varslet pålegg gjelder opprydning av PFAS-forurenset grunn og elvebunn, og restaurering av Randselva ovenfor Viuldemningen.

Huhtamakis tiltaksplaner utarbeidet av konsulentselskapet RAMBØLL skisserer tiltak i 100-millioners klassen for fjerning av forurenset sediment, rensing og restaurering av elvebunnen. I tillegg må veinettet rundt Viul rustes opp, noe som ikke er hensyntatt i de nevnte millionene.

For kjentfolk gjelder opprydningen også for selveste Svarthølen – vannmagasinet bak Viuldemningen. Det er altså ikke små mengder giftgjørme det er snakk om.

Nasjonalt storørretvassdrag

Vi er inne i FNs tiår for restaurering av naturområder. RSF har som mål at Randselva får status som Nasjonalt storørretvassdrag i nær framtid – i likhet med Nasjonale Laksevassdrag/-fjorder i landet som vern for villaks.

I den forbindelse jobber RSF målrettet for at historiske gyte- og oppvekstområder restaureres og gjøres tilgjengelig for den unike storørreten som hvert år på disse tider vandrer opp Randselva for å gyte/formere seg.LES OGSÅStorkonsern må rydde opp etter nedleggelse: – Kan koste titalls millioner

Dersom elvas gull (les: skikkelig stor ørret) skal ha noe framtid MÅ gytefisken ha nok areal og friskt vann til gyting, til rogna og til skjul for yngel og ungfisk. Det har fisken ikke hatt siden 1950-tallet da demningen til Viulfos Kraftverk – Viuldemningen – ble et effektivt vandringshinder.

Manglende konsesjon

Lønnsomhet, eierstruktur og ikke minst kraftverkets manglende konsesjon med moderne miljøvilkår, er en helt annen historie – noe som RSF også jobber med.

RSF setter sin lit til at Miljødirektoratet og Huhtamaki Norway AS kommer fram til fornuftige, robuste og varige tiltak for å få rydda opp i miljøgiftene fra Viul og nedover Randselva. RSF følger saken tett.

Kategori:
NYHETSBREV FREDAG 10. SEPTEMBER Handlingsplan for villaksen Klima- og miljøminister Sveinug Rotevatn la i dag fram regjeringens handlingsplanfor villaksen. Den etterlengtede planen baserer seg på Miljødirektoratets utredning fra 2019, og var av den grunn en smule på overtid. Hele planen kan leses her. Nrk sin dekning kan leses her. Regjeringen sin handlingsplan viser de viktigste overordna prioriteringene og tiltakene for regjeringa innenfor dette feltet i årene som kommer. Det vil også bli utarbeidet vassdragsspesifikke tiltak for de bestandene som ikke nådde minstemålet i kvalitetsnormen. Denne vassdragsspesifikke delen av planen vil bli lagt fram som et eget tillegg når gjeldende vannforvaltningsplaner er oppdaterte. Norske Lakseelver mener det er mye positivt i planen, men at den på en del sentrale områder kommer med litt for mange «vurderinger» framfor konkrete handlinger. Det etterspørres også kunnskapsinnhentinger på områder hvor man per i dag har god nok kunnskap til å handle. Dette gjelder spesielt på området merking av oppdrettslaks. Her har NL og NJFF i mange år påpekt at man kan ta i bruk CWT merking og klipping av fettfinne. Når det gjelder lakselus, er det positivt at regjeringen nå vil utrede krav om nullutslipp av lakselus fra oppdrettsanlegg innen 2030. Det er en realistisk tidshorisont, selv om man gjerne skulle hatt nullutslipp i morgen – i hvert fall om sjøørret og villaks fikk bestemme. Regjeringen skal også revidere lakselusregelverket, inkludert å vurdere behovet for å endre lusegrensene. Det er en liten seier for Norske Lakseelver og de andre organisasjonene i Villaksalliansen, som i 2020 påpekte at dagens lusegrenser ikke var bærekraftige. Vi ba da om at beslutningen om å beholde lusegrensen på 0,5 voksne hunnlus per fisk revurderes. Denne grensen ble satt i 2008 da antallet oppdrettslaks i havet var betydelig lavere enn i dag. Lusegrensen er ikke tilpasset til antallet oppdrettslaks, og smittepresset fra det store antallet lakselus utgjør et alvorlig velferdsmessig problem for villaks og sjøørret. Smittepresset mellom anlegg fører til hyppige behandlinger som utgjør et alvorlig velferdsproblem for oppdrettslaksen.» Regjeringen signaliserer også at de vil revidere gjeldende praksis for å trekke tilbake biomasse ved langvarige eller alvorlige luseoverskridelser, samt fortsette å utvikle og forbedre trafikklyssystemet. En sammenstilling av de viktigste områdene i planen kan leses nederst i vår artikkel på nettsidene.  
Kategori:

Storørret tatt i Nea, august 2021. Foto: Ola Bremseth

Storørret tatt i Nea, august 2021. Foto: Ola Bremseth

Nea er kjent som en fantastisk flott fiskeelv og flere godt voksne ørreter lusker og lurer. Enkelte har det også med å få de på kroken.

Stian Elverum

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

Publisert: 30.08.2021 kl 11:19

Ørreten som Ola Bremseth tok klokka inn til 4.5 kilo og den var hele 75 cm lang, får Nea Radio opplyst. Den er etter det vi kjenner til den største tatt i elva så langt i sommer.

Fisket i både sjøen og elva er etter manges syn på sitt beste nå for tiden.