Fiskeguiden.no

Nyheter, reportasjer og 2500 norske fiskeplasser

Pasvikelva 2020

Laks: Sjøørret: Gjedde: Harr: Abbor: Ørret:

Fisketiden

Best fiske etter isløsning og i første halvdel av juli!



Det meste av storørreten i Pasvikelva blir tatt i de første fjorten dagene av juli, fastslår Joan Malterud. det sier statistikken. Ellers mener mange at storfisken biter best like etter at isen er gått, i slutten av mai.


Storørreten jager som en spekkhogger i stimene av lagesild!



De ligger med båten sin på brekket i det øverste stryket under demningen i Grensefoss. Per Malterud sitter der med stanga si på 6 fot og snella fylt med 25 år gammel 0,25-sene. I enden av snøret henger en rappala-wobbler i bronse med svart rygg. Sønnen Jon Malterud sitter bak årene. Foretrekker å ro fremfor å bruke påhengsmotor. Begge kjenner elva fra uttallige fisketurer og vet hva de kan forvente av fiskeopplevelser her inne i den frodige Pasvikdalen nå midt i juli.




Selv om Per Malterud er en erfaren fisker i Pasvikelva, skvetter han like mye hver gang storfisken setter tennene i rappalaen. Med den korte stanga og den tynne sena mellom seg og storfisken, blir det en spennende duell. Per Malterud vedgår at han selv har mye av skylden for dramatikken. Tenk å kjøre en kjempefisk på et eldgammelt 0.25 mm-snøre på en så kort kjepp!




Sønnen er like spent på hvordan dette skal ende. Legger inn årene, triver håven. Han er klar til handling. Mon tro om snøret ryker? Holder krokene? Med storfisken langs ripa, trer han raskt håven over hodet på dyret og dytter resten av den digre fiskekroppen inn i maskene.




Nå var det ingen vei tilbake. Opp i båten med den! Og det var ikke et øyeblikk for tidlig! Snøret er røket. Fisken er løs fra krokene, slik han fryktet. Rapalaen er oppfliset. Er ikke til å kjenne igjen! Ender sine dager som souvernir på veggen hjemme i hytta.




Kjempeflaks!


Per og Jon puster lettet ut. Her hadde vi kjempeflaks, antyder Jon. Per må nok spandere på seg ny sene til neste fisketur. Kanskje en lengre og litt kraftigere stang også?




De kaster begge stadig beundrende blikk mot storfisken, vakker kobberbrun, blank og feit og fin, der den ligger på utstilling i bunnen av båten. Litt av en rugg. 7,5 kilo viser vekta, lengden er 85 cm.


At storørreten lever godt i Pasvikelva, er det ingen tvil om. Magen er stappfull av lagesild, sier Jon som har tatt dette bildet av sin far, Per Malterud og den flotte fisken.





Harr på halvannen kilo er vanlig i Pasvikelva!




I de stille bakevjene inne ved land går gjedda og lurer. I strømkanten står kilosharren, klar til å kaste seg over flua di. Men de fleste har større vilt på ønskelista. Lenger ute i elva, ute i strømkantene og på brekkene, kan vi av og til skimte en grov rygg som bryter vannspeilet. Som en spekkhoggeren jakter småfisk ute i sjøen, slik jager også storørreten lagesildstimene her oppe i Pasvikelva, forteller Jon.




Lite interessert i flue!



Etter at lagesilda fra Enare kom inn i Pasvikelva med reguleringen av vassdraget, er ikke storørreten lenger så opptatt av flue, mark og spinner som den var tidligere. Men det er harren. I Pasvikelva er du med flue- og lettspinnstanga garantert harr på opp til to kilo. Harr på halvannen kilo er vanlig, mener Jon.





Lagesild-imitasjon


Når storørreten kun er gira på lagesild, anbefaler han å sette på en rappala, stingsild, toby eller en annen lagsild-imitasjon.




Jon mener at storørretfisket i Pasvikelva er et lottospill.


-Mens vi den ene dagen kan se den jage i flokk etter lagesild ute i storstryket, kan det neste dag virke helt borte. På slike dager har fiskere med ekkolodd funnet storfisken i innsjøene eller bassengene på ned til 40 meters dyp. Av en eller annen grunn trekker virker det som den trekker hit innimellom jaktturene etter lagasilda i strykene, sier Jon Malterud.


Den opprinnelige laksestammen betraktes som utdødd. Det blir tatt en og annen laks i munningsområdet, men det kan være slengere fra andre elver eller rømt oppdrettslaks. I munningsområdet, som mesteparten ligger på russisk side skal det være funnet en og annen ungfisk og laksen skal vistnok gyte på den korte elvestrekningen.

Informasjon

FeFo forvalter alle elvene i Finnmark bortsett fra Alta-,Tana- og Neidenvassdraget.

Fiske på Finnmarkseiendommen

www.fefo.no / tel + 47 78 95 50 00  / Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. / Facebook  /  Instagram

Ta kontakt med fiskeguide og lei deg en båt!


Selvsagt går det an å kaste med stang fra land, men det beste er å benytte båt for å kunne rekke over de beste plassene. Noen benytter også kano til fiske. Er du ukjent i vassdraget, er det lurt å kontakte en av Fiskeguidens kontakter i området eller Edith Randa, Vaggatem, 9925 SVANVIK, tel 78995530, mail:Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., www.pasvik-cafe.no, som kan ordne med båt og fiskeguide.

Fiskeforvaltningen i Finnmark:



Finnmarkseiendommen- Finnmárkkuopmodat, Postboks 133, N 9811 Vadsø, tel + 47 09975, Finnmarkseiendommen, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Finnmarkseiendommens fiskeforvalter for alle elvene bortsett fra Alta,Tana og grenseelvene, som er fylkesmannens ansvar:

Fiskeforvalter Steinar Christensen tel + 47 09975 / + 47 90 50 33 29, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Fylkesmannens fiskeforvaltning:

Fagsjef Harald Muladal, tel + 47 78 95 03 63 / + 47 97 52 67 04, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Fiskeforvalter Morten Johansen ( spes.Tanavassdraget), tel + 47 789 50360 , Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Fiskekort

Snart får også utlendinger lov til å fiske abbor i Pasvikelva


Regjeringen vil åpne opp for at utenlandske statsborgere kan få fiske i Pasvikelva, melder Finnmarken 14.mars 2014.


Norske grensevakter fra Garnisonen i Sør-Varanger kontrollerer fiskere i blant annet Pasvikelva.
Det opplyste miljøvernsjef Bente Christiansen hos Fylkesmannen i Finnmark under et miljøseminar på Bioforsk Svanhovd i Pasvik denne uken.


Miljøverndepartementet skal nå sende ut et nytt lovforslag som åpner for utlendingers tilgang til elva på høring. Det kan bety at den gamle «forskrift om fiske i den norske delen av Pasvikelva» fra 1976 står for fall.


Denne forskriften har gjort det forbudt for utlendinger å fiske etter abbor, sik, gjedde og fin pasvikørret i Pasvikelva. Personer som har blitt tatt er blitt bøtelagt.


– Etter mange, mange år kan vi kanskje endelig ta med utlendinger fra Finland og Russland på fiske i elva. Saken er oppe hos Klima- og miljødepartementet nå, og departementet har bedt oss hos Fylkesmannen i Finnmark om å sende saken ut på høring. Det betyr at alle dere som sitter her får lov til å uttale dere i saken, sa Christensen til forsamlingen forskere, biologer, lokalpolitikere og embetsmenn.


I en årrekke har utenlandske statsborgere blitt bøtelagt for fiske i Pasvikelva. Forskriften fra august 1976 forbyr også alt fiske nedenfor demningen i Boris Gleb i perioden 1. september til 30. april.


Det er også «forbudt å fange laks, sjøørret, sjørøye eller andre anadrome fiskearter (fisk som vandrer fra ferskvann til hav, og tilbake, red.anm.) som ikke har vært i sjøen for gyting».


Etter en artikkelserie i Sør-Varanger Avis i fjor sommer besluttet statsadvokaten i Troms og Finnmark å sette bøteleggingen av utlendinger tatt for fiske i elva på pause.

Forbudet mot fiske ble vedtatt under Den kalde krigen, noe også norske myndigheter i dag langt på vei vedgår.


– Vi ser ingen grensepolitiske hensyn som tilsier at kun norske statsborgere skal få fiske i Pasvikelva, sier seniorrådgiver Stephan Torp i Justisdepartementets politiavdeling til Sør-Varanger Avis.