Laks: Sjøørret:

Fisketiden

Lakse- og ørret fiske i Røssåga

Elva Røssåga slynger seg gjennom store deler av kommunen og er i dag en meget god ørret- og lakseelv. I "gamle dager", da engelske lorder fisket her, kunne man få laks på opptil 25 kg, og fremdeles i dag kan elva by på en og annen storfangst. De fleste laksene som blir fanget ligger imidlertid på mellom 5 og 15 kg, mens ørreten vanligvis ligger på mellom 2 og 10 kg. Elva egner seg ypperlig for stangfiske/fluefiske. For å fiske i elva må man ha betalt fiskeravgift, lokalt fiskekort og kunne fremvise desinfeksjonsbevis.

Fiskeregler 2018

Sesong 2018 er fra 1. juli t.o.m. 31. august.

Redskap:
Kun flue og sluk er lovlig redskap. Enkelte grunneiere åpner også for markfiske, da kun med sirkelkrok. Fiske med annet agn er forbudt i elvas lakseførende del. For å minske skader på fisk som skal gjenutsettes, oppfordres fiskere til å kun å benytte dobbeltkrok der mothakene klemmes inn.

Gjenutsetting:
All laks over 65 cm, i tillegg til all holaks uansett størrelse, skal gjenutsettes.
Tips: Mål opp 65cm på fiskestanga og merk med tape, da kan du enkelt måle fisken.
En del enkle tips for gjenutsetting finner du her -> og her ->

Det er ikke alltid det er mulig å sette ut fisk igjen. Om du ser at fisken er skadet på noen måte og kanskje ikke klarer seg, skal fisken avlives. Du må så umiddelbart meddele dette til leder i elveierlaget, tlf 994 80 735, og fisken skal så innleveres til eier av valdet. Er denne ikke til stede, kan fisken legges i fryser på Korgen Camping. Fangsten skal selvsagt registreres på ordinær måte. Skadet laks som avlives på denne måten og innleveres går ikke på den daglige kvoten.
 

Kvote
* Sesongkvote: 3 avlivet hannlaks under 65cm
* Døgnkvote: 1 avlivet hannlaks under 65cm
* Ved gjenutsetting kan du fortsette å fiske, men har du satt ut (eller skadet/avlivet) 3 fisk på en dag, skal fisket stoppes fram til neste fiskedøgn.
* Avlivet fisk som følge av skade på over 65cm skal som nevnt over innleveres, og går ikke på din personlige kvote.

Salg av fiskekort:
Korgen Vertshus selger kort for grunneiere som har åpnet for fiske.
Korgen Camping har eget vald med egen fluesone. Prisene her er kr 350 for døgnkort, kr 1.100 for ukeskort og kr 3.500 for sesongkort. 
Kortsalg finner sted på Inatur og på Korgen Camping.
Røssåga Fiskeforening administrerer egne vald. Disse er åpne kun for medlemmer som bor i kommunen.

Oppsyn og kontroll:
Oppsynspersonell vil kunne være behjelpelig ved fang og slipp og bør kontaktes når man lurer på noe eller trenger hjelp. Tlf. nr som kan benyttes her er: 994 80735 / 951 21151 / 
909 95945 / 922 25246 / 995 40093. Ved kontroll skal du i tillegg til fiskekort også kunne vise fram desinfeksjonsbevis og betalt fiskeravgift.

Vi gjør oppmerksom på at brudd på reglene vil medføre inndratt rett til å fiske resten av sesongen og eventuelt neste sesong. Ulovlig fiske vil kunne bli anmeldt.

Du plikter å framvise fiskekort, fiskeravgift og legitimasjon ved forespørsel. Alle er pliktige til å melde brudd på regelverk. Vi forvalter ei elv som er svært sårbar og som alle bør ha en felles interesse av å sikre framtiden til. Korgen Camping har egne kontrollører.

Rapportering: 
All fangst, både avlivet og gjenutsatt, i tillegg til nullfangst SKAL registreres.
Rapportskjema, som finnes på Inatur, korgen.no, evt. utleveres ved kjøp av fiskekort, SKAL innleveres av alle etter endt fiske, også ved nullfangst.
Protokoll for innføring av fangst er lagt ut ved de vald som fiskeforeningen disponerer.

Mangel på rapportering vil kunne føre til at man nektes å fiske i Røssåga/Leirelva neste sesong. Det er grunneier som har hovedansvaret for at rapportering blir gjennomført og der dette ikke blir fulgt opp, vil valdet kunne bli stengt for fiske!

Gyro og desinfisering
Røssåga ble rotenonbehandlet i 2003 og 2004. Elva er i dag friskmeldt, og vi må selvsagt gjøre alt vi kan for å forhindre at parasitten kommer tilbake.
Alt fiskeutstyr skal derfor desinfiseres! Desinfeksjonsstasjon finnes ved Korgen Vertshus og ved Korgen Camping.
Desinfeksjonsbevis skrives ut etter at alt utstyr er desinfisert.
 

Skjell- og otolittprøver
Det skal tas skjell- og otolittprøver av all avlivet laks, se her for bruksanvisning.

Disse prøvene er svært viktige for forskning på hvilke tiltak som fungerer og ikke fungerer og kan være helt avgjørende for om vi skal få ei god og bærekraftig elv i framtiden.
NB: Da mange kan oppleve vanskeligheter med å ta otolittprøver, så kan man heller skjære av hodet på fisken, legge det i en pose og levere dette til Korgen Vertshus eller Korgen Camping. Da vil kyndige personer sørge for at otolittene blir tatt ut. NB: Skjellprøver legges  i egen konvolutt og skal alltid følge fiskehodet!PS: Det er svært viktig at det registreres om laksen er fettklinneklippet  og at dette hukes av for på rapportskjema, enten dette gjøres via web eller på papirskjema.

Så langt det er mulig, vil konvolutter for skjellprøver og otolitter leveres ut ved kjøp av fiskekort. Det er også lagt ut konvolutter ved vald til Røssåga Fiskeforening, i gapahuk ved Korgen Campings fluesone og ved bilvask på campingen.

Laks,sjøørret og sjørøye 01.07 - 31.08

Det er kun tillatt å avlive villaks som er mindre enn 65 cm

Markforbud

Døgnkvote 1 laks, sesongkvote 3 laks

Store forventninger til smålaksen i 2006!


Det er lagt opp til et betydelig sterkere fiske i Ranaelva og Røssåga etter at lakseparasitten forhåpentligvis nå er fjernet fra vassdragene for godt , sier seksjonsleder Tore Vatne hos Fylkesmannen i Nordland til Fiskeguiden. Og sportsfiskernes forventninger er store. Med de veldige smoltmengder som ble satt ut i 2005, og all yngelen og øyerogna som er plantet ut i de siste par årene, ventes det at store flak av smålaks opp i begge vassdragene sommeren 2006. Det er bare et tidsspørsmål når den berømte grove laksen og sjøørreten igjen er på plass i elvene her, mener Fiskeguiden.




For Røssåga inkl. Leirelva er det i 2006 foreslått en fisketid fra 15.juni til 31.august, og det åpnes kun for fiske på strekninger som er tilsluttet Røssåga Elveierlag, Leirelva Grunn- og Elveierlag eller forvaltes av Røssåga Fiskeforening. Det er en årskvote på 8 sjøørret og 5 villaks mindre enn 67 cm per fisker. I august er det kun tillatt å avlive hannlaks. Villaks større enn 90 cm er fredet. Kun fiske med sluk og flue er tillatt. Villaks mellom 67 og 90 cm, røye, sikker oppdrettslaks og regnbueørret kan avlives uavhengig av kvoter. Det skal tas skjellprøver av all avlivet laks og disse skal sendes til fylkesmannen sammen med fangstrapport. I Leirelva fra fiskesperra ved Øverleir/Forsneset og 50 m nedover er alt fiske forbudt.






Dersom grunneierne utarbeider felles driftsplan(er) for Røssåga og Leirelva vil det bli vurdert å forlenge fiskesesongen etter sjøørret, villaks større enn 67 cm, røye, sikker oppdrettslaks og regnbueørret til 14 . september i de nedre delene av Røssåga, nedenfor gyteområdene for laksen. På samme måte vil vi vurdere å tillate markfiske de siste 14 dagene av sesongen.





I sin begrunnelse over det nye forslaget for fiske i 2006 sier fylkesmannen at man ønsker ønsker primært at laksestammene i Ranaelva og Røssåga/Leirelva skal reetableres ved hjelp av materiale fra Genbanken og at det samtidig blir fisket opp mest mulig rømt oppdrettsfisk og villaks som ikke hører hjemme i vassdragene. Til orientering ble det i juni 2005 satt ut til sammen 83 650 laksesmolt av Ranastamme i Ranaelva og 55 200 laksesmolt av Røssåga-/Leirelvastamme i Røssåga/Leirelva. Alt utsettingsmateriale ble fargemerket som øyerogn, mens 2 900 smolt fra Ranaelva og 9 200 smolt fra Røssåga/Leirelva ble fettfinneklippet. All smolten er produsert i genbankanlegget hos Statkraft på Bjerka.





Undersøkelser viser at laksens overlevelse i havet kan variere mye fra vassdrag til vassdrag og fra år til år. Det har vært registrert tilbakevandringsprosenter på fra ca. 1 % - 10 %. I såkalte storlaksvassdrag, som for eksempel Ranaelva og Røssåga, vil normalt ca. 50 % av laksen vandre tilbake etter et år i havet som smålaks (1 - 3 kg). En stort flertall (ca. 80 %) av smålaksen vil bestå av hannlaks, mens det meste av holaksen kommer tilbake først etter to eller tre år i havet, som henholdsvis mellomlaks (3 - 7 kg) eller storlaks (> 7 kg) .




Dersom vi får normal overlevelse og tilbakevandring av laksesmolten som ble satt ut Ranaelva og Røssåga/Leirelva i 2005 mener vi det vil være forsvarlig å åpne for et begrensa fiske etter vill smålaks i de to vassdragene i 2006. Vi foreslår en sesongkvote på 5 villaks mindre enn 67 cm per fisker. Dette betyr at vi ”hever grensen” mellom smålaks og mellomlaks fra 65 til 67 cm som tilsvarer ca. 3 kg. Bakgrunnen for dette er at en stor del av den utsatte laksesmolten som ble satt ut i 2005 var spesielt stor, noe som vil kunne gi en storvokst smålaks, sier Fylkesmannen.





fylkesmannen regner med at det vil være et ”overskudd” av hannlaks som går opp, men er mer usikker på hunnfisken. For å sikre at et tilstrekkelig antall hunnlaks av den lokale stammen får anledning til å gyte bør all vill hunnlaks mindre enn 67 cm være fredet. Det kan imidlertid være problematisk å bestemme kjønnet på en nygått smålaks. Hos fisk som har stått på elva en stund vil kjønnskarakterene bli mer synlige. Vi foreslår derfor at det skal være tillatt å avlive smålaks uavhengig av kjønn i perioden 15.6 - 31.7, mens det i august kun skal være tillatt å avlive hannlaks. I tillegg foreslår vi å frede all villaks over 90 cm. Dette er laks som har vært 3 år i havet og som trolig er født i vassdraget og vandret ut som smolt våren 2003, dvs. før rotenonbehandlingen. En stor del av denne ”storlaksen” vil bestå av verdifull hunnfisk.





Når det gjelder sjøørret viser fangstrapporten fra 2005 at det ble tatt bare 16 sjøørret i Ranaelva og ingen i Røssåga/Leirelva. I fisketrappene i Reinforsen og Revelforsen i Ranaelva ble det registrert henholdsvis 36 og ca. 150 sjøørret. Registreringene i fisketrappene samt resultatet av prøvefiske med stang i september/oktober tyder på at det sto mye umoden gjeldfisk av sjøørret på 0,3 - 1 kg i Ranaelva høsten 2005. Dette indikerer at sjøreserven av umoden sjøørret under rotenonbehandlingen i 2004 har vært betydelig og trolig noe større en våre prognoser skulle tilsi. Ut fra en totalvurdering finner fylkesmannen det forsvarlig å tillate en økning i sesongkvoten fra 5 til 8 sjøørret per fisker. Dersom det utarbeides driftsplaner vil vi kunne vurdere å forlenge fiskesesongen etter sjøørret, villaks større enn 67 cm, røye, sikker oppdrettslaks og regnbueørret til 14. september i Ranaelva og Røssåga nedenfor gyteområdene for laksen.




I 2005 ble det montert en fangstanordning med oppbevaringskum i tilknytning til fiskesperra i Leirelva som gjør det mulig å sortere ut og avlive ”uønsket” fisk. Sikker sjøørret og eventuelt villaks mindre enn 67 cm slippes forbi slik at den får mulighet til å gyte i Leirelva ovenfor sperra. Nedenfor sperra vil det i perioder kunne bli en viss opphopning av fisk. Forbudssonen på 50 m bør derfor videreføres. For resten av Leirelva foreslår vi samme fisketid som i Røssåga (15.6 - 31.8). Til orientering har fylkesmannen søkt NVE om videreføring av fiskesperra fram til en eventuell friskmelding av Røssågavassdraget, dvs. ut år 2010.





Bare flue og sluk!


Solid dokumentasjon viser at bruk av mark som agn gir høy dødelighet på fisk som skal settes tilbake. Dette fordi fisken ofte får alvorlige skader i svelg og gjeller. Bruk av sluk og flue er langt mer skånsomt. Av hensyn til laksen og sjøørreten som skal settes tilbake i elva mener vi at det som i 2005 kun bør åpnes for bruk av sluk og flue. Dersom det utarbeides driftsplaner vil vi imidlertid kunne vurdere å åpne for markfiske i de nedre delene av Ranelva og Røssåga de siste 14 dagene av sesongen. Et markfiske nedenfor gyteområdene for laks etter at det meste av lakseoppgangen er avsluttet, vil trolig være lite problematisk under forutsetning av at fiskerne går over til sluk eller flue når sjøørretkvoten er nådd. Den øvre grensen for en slik ”marksone” må fastsettes i samarbeid med rettighetshaverne.






Desinfisering:


Det er viktig å redusere smittefaren fra Vefsn-regionen gjennom gode rutiner for desinfisering av fiskeutstyr. I 2005 gav Mattilsynet tilbakemelding om at desinfiseringsrutinene i Ranaelva og Røssåga/Leirelva tilfredstilte offentlige krav. Fylkesmannen forutsetter at desinfiseringsopplegget som ble etablert i 2005 videreføres og om mulig forbedres i 2006.





Rapportering:


Den informasjonen som ligger i god fangstrapportering blir spesielt viktig for vurdering av bestandene og fiskebestemmelsene de nærmeste årene. Gode rutiner for rapporteringen er trolig også en forutsetning for å kunne håndtere en kvoteordning og skjellprøvetaking av avlivet laks. Fylkesmannen minner om at rapportering av fangster av laks, sjøørret og sjørøye er en lovpålagt plikt og at fangstrapportene skal sendes til fylkesmannen innen en måned etter at fiskesesongen slutt. Vi ønsker at de som har tilgang på internett rapporterer fangstene fra sine elver/vald direkte inn i det nasjonale elvefangstregisteret på internett (www.fangstrapp.no). Brukernavn og passord tildeles av Lars Sæter hos Fylkesmannen.

Dersom en ikke har tilgang på internett er det viktig at standard fangstrapporteringsskjema blir brukt. Skjemaet legges ved det årlige informasjonsbrevet fra fylkesmannen om fiske og fiskeforvaltning som sendes ut i løpet mai.





I fiskebestemmelsene for Ranaelva og Røssåga/Leirelva i 2005 skulle det tas skjellprøver av all avlivet laks og disse skal sendes til fylkesmann sammen med fangstrapport.


Totalt ble det registrert og tatt prøver av 39 laks fra fisketrappa i Reinforsen. I Revelforsen ble det ikke registrert laks. I tillegg ble det sendt inn skjellprøver fra 11 laks av en totalfangst på 74 laks fra fiskesesongen i Ranaelva. I Røssåga ble det rapportert om en fangst på kun 5 laks. Det ble ikke tatt skjellprøver av disse. Skjellprøvene fra Ranaelva ble analysert av VESO i Trondheim. Foreløpige resultater av skjellanalysene viser at 13 av 50 laks var rømt oppdrettslaks. Dette gir en andel oppdrettslaks på 26 %. Når den endelige rapporten kommer vil det trolig være mulig å si noe mer om villaksen opprinnelse, dvs. sannsynligheten for at den er født i Ranaelva eventuelt Røssåga/Leirelva eller om det er snakk om feilvandrere.






Fra 2006 vil det være svært viktig å få inn et representativt skjellmateriale fra både Ranaelva og Røssåga/Leirelva, blant annet for å se på tilslaget av lakseutsettingene fra Genbanken. En del av laksesmolten som ble satt ut i 2005 var merket ved fettfinneklipping. I 2006 blir det derfor viktig at fiskere som får laks sjekker om fisken har avklippet fettfinne eller ikke. Som i 2005 vil det trolig være VESO i Trondheim som får oppdraget med å analysere skjellprøvene. Det vil også være VESO som kommer til å sende ut skjellkonvolutter og veiledningsmateriell til aktuelle lag og foreninger. Disse må sørge for videre distribusjon til fiskekortselgere og fiskere. Nøyaktig utfylte skjellkonvolutter skal sendes til fylkesmannen, eventuelt direkte til VESO.





For Bardalselva og Busteråga (Slettenelva) foreslås det en fisketid fra 15.juni til 31.august. Dersom rettighetshaverne i løpet av høringsperioden gir tilbakemelding om at de vil få på plass et tilfredstillende fangstrapporteringsopplegg vil fylkesmannen vurdere å forlenge sesongen med to uker til 14.9.




Det er viktig å redusere smittefaren fra Vefsn-regionen gjennom gode rutiner for desinfisering av fiskeutstyr. I 2005 gav Mattilsynet tilbakemelding om at desinfiseringsrutinene i Busteråga (Slettenelva) og Bardalselva tilfredstilte offentlige krav. Vi forutsetter at desinfiseringsopplegget som ble etablert i 2005 videreføres og om mulig forbedres i 2006.





Den informasjonen som ligger i god fangstrapportering blir spesielt viktig for vurdering av bestandene og fiskebestemmelsene de nærmeste årene. Fangstrapporteringen fra sesongen 2005 var mangelfull i Bardalselva, mens det fra Busteråga (Slettenelva) ikke ble levert fangstrapport. Fylkesmannen minner om at rapportering av fangster av laks, sjøørret og sjørøye er en lovpålagt plikt og at fangstrapportene skal sendes til fylkesmannen innen en måned etter at fiskesesongen slutt. Han ønsker at de som har tilgang på internett rapporterer fangstene fra sine elver/vald direkte inn i det nasjonale elvefangstregisteret på internett (www.fangstrapp.no). Brukernavn og passord tildeles av Lars Sæter hos Fylkesmannen.





Berørte parter:


Røssåga elveeierlag v/Frode Solbakken, 8646 Korgen


Leirelva Grunn- og Elveierlag v/Ingvar Tverrå, 8646 Korgen


Nedre Ranaelva elveeierlag v/Trond Rune Elvebakk, Postboks 119, 8604 Mo i Rana


"Fellesfisket ved Selforssjøen" v/Alf Jakobsen, Nesnavn. 35, 8613 Selfors


Nedre Plura elveeierlag v/Stein Pruglhei, Plurheiv. 76, 8615 Skonseng


Tveråga elveierlag v/Asmund Amundsen, Hammerv. 105, 8626 Mo i Rana


Midtre Ranelva elveeierlag v/Per Olsen, Sagheiv. 61, 8615 Skonseng


Bardal grunneierlag v/Odd Arne Stavik, 8890 Leirfjord


Finn Jøsevold, Fairbanksveien 71 A, 8610 Mo i Rana


Bjørn Olav Lillealter, Lillealteren 1, 8616 Båsmoen


Gunnar Gullesen, 8616 Båsmoen


Rana kommune, Postboks 173, 8601 Mo i Rana


Hemnes kommune, Rådhuset, 8646 Korgen


Leirfjord kommune, 8890 Leirfjord


Rana laksefiskerforening v/Klaus Johansen, Kveldsolgt. 9, 8618 Andfiskå


Rana JFF v/Kjell Gunnar Johansen, Postboks 1273, 8601 Mo i Rana


Bernt Kibsgaard, 8646 Korgen


John Trongmo, 8646 Korgen


Jan Fordelsen, 8646 Korgen


Røssåga fiskeforening v/Bjørn-Erik Dambråten, 8646 Korgen


Korgen JFF v/Sturla Lenningsvik, 8647 Bleikvassli


Vebjørn Hansen, 8601 Mo i Rana






Sjøørret av grov kaliber!


Røssågavassdraget, som også inkluderer Leirelva, ligger i Hemnes kommune i Nordland. Den lakseførende strekningen er 12 km fra Sørfjorden til Sjøforsen i Korgen.


Røssåga er i de senere årene blitt kjent for sin sjøørret av tildels grovt kaliber.Den er faktisk en av landets beste sjøørretelver. Tidligere var elva også en meget god lakseelv.


Fiskeguiden anbefaler vallet til Korgen Camping, som er meget godt tilrettelagt med gapahuker og bålplass for fiskerne. Det er en egen strekning forbeholdt fluefiskere.




Leirelva.


Leirelva er et mindre sidevassdrag som renner gjennom den idylliske Leirskardalen, og utgjør gyteområdet for store deler av sjøørretstammen i Røssågavassdraget.




Lakseparasitten fjernet ved rotenonbehandling.


Vassdraget ble behandlet med rotenon i 2003/2004. Reetableringen av laksestammen er godt i gang, og vil pågå for fullt de kommende årene. I forbindelse med faren for resmitte av gyrodactylus salaris til Røssåga er det svært strenge rutiner i forbindelse med desinfisering av fiskeutstyr!


Det tilbys fiske ved flere vall i Røssåga, og informasjon om kortsalg og desinfeksjon av fiskeutstyr får du ved å henvende deg til Gry Fordelsen ved Korgen Campin.

Tel: + 47 75 19 11 36 / + 47 952 33 328

EPOST

Korgen Camping




Røssåga elveierlag

Frode Solbakken

EPOST





Leirelva grunneierlag

Jakob Roghel

EPOST




Kraftverket stjal vannet


Elva går slakk fra sjøen og 12 km opp til Korgen kirke, med et fall på bare 1 m. Videre oppover friskner elva til opp til Sjøfossen, der laksen stopper, 15 km fra sjøen. Bare de 2 øverste km var gode gyteområder og fiskeplasser inntil kraftverket stjal vannet og førte det ut i Svartåga, som munner ut i hovedelva 500 m nedenfor Sjøfossen. Imidlertid har det oppstått nye gyte- og fiskeplasser i det kunstige elveløpet som kommer ut fra kraftstasjonen.




Leirelva


Leirelva renner ut i Røssåga 10 km fra sjøen. Den fører atskillig brevann fra Okstindene og er sterkt slamfarget.


Se forøvrig Fiskeguidens egen side om Ranaelva/Plura.



Rammet av gyrodactylus salaris

I et leserbrev til Rana Blad 24.august 2003 beklager Røssåga Elveierlag på det sterkeste at Miljøverndepartementet 5/8 2003 ga tillatelse til rotenonbehandling av vassdrag i kommunene Rana, Hemnes og Vefsn. Røssåga Elveierlag vil påklage avgjørelsen til Kongen i statsråd.




Som grunneiere i Røssåga har vi sterkt oppfordret miljømyndighetene om å utsette de planlagte rotenonbehandlingene av Røssåga-vassdraget. Vi mener det nå må avklares om det finnes alternativer til bruk av rotenon for å bekjempe gyrodactylus salaris (gyro) før flere vassdrag blir rotenonbehandlet. Dette begrunnes ut fra de skadevirkningene de planlagte behandlingene vil gi.




Røssåga Elveierlag har i sin høringsuttalelse av 14.02.03 konkludert med at laget ikke aktivt vil motsette seg en rotenonbehandling av vassdraget. Denne konklusjonen skjer under den klare forutsetning at det ikke eksisterer noen realistiske alternativer til bruk av rotenon for å bli kvitt lakseparasitten gyrodactylus salaris i norske laksevassdrag. Når vi nå stadig tydeligere ser at det finnes mulige alternativer, anser vi at det vil være en totalt feilslått strategi å gå for en rotenonbehandling av vassdragene rundt Sør- og Ranafjorden inneværende år.




Vi slutter oss til naturvernforbundets leder, Erik Solheim, når han i et innlegg i Nationen 06.05.03 skriver: «Det gjelder nå at myndighetene bevilger nok penger til å prøve metoden (bruk av metallioner; vår merknad) ut i hele vassdrag. Rotenonplanene bør legges til side og midlene i stedet brukes på fullskala forsøk med aluminium, for eksempel i Lærdalselva.»




Et fullskala forsøk med bruk av aluminiumssulfat (GYROMET-prosjektet ) er i disse dager i gang i Batnfjordselva. Resultatene av forsøket vil ikke foreligge på en god stund ennå, men metoden er svært lovende og har ingen av de negative konsekvensene som hefter ved bruk av rotenon. Den logiske konsekvensen av dette må være at ingen vassdrag rotenonbehandles før resultatene fra Batnfjordselva foreligger.





Vi vet at en behandling av Røssåga med alternative metoder vil få en massiv støtte i lokalbefolkningen. Eksempler på slike alternativer er bruk av aluminiussulfat og/eller kultivering med sikte på å framskynde utviklingen av naturlig resistens mot gyro hos laks. En slik metodikk vil ikke som en rotenonbehandling drepe fisken i vassdraget, og innbefatter heller ikke bruk av kjemiske bekjempningsmidler med uavklarte miljøvirkninger.


Miljøverndepartementet har i løpet av de siste dagene bevilget 4 «ekstra» millioner til forskning på alternativer til rotenon. Sett i forhold til at de planlagte rotenonbehandlingene i Nordland i 2003/2004 alene vil koste mellom 20-30 millioner, utgjør ikke dette noen imponerende satsing.




Vi stiller oss uforstående til at det skulle være noe hastverk tilknyttet rotenonbehandlingene i vårt distrikt. Laksen i Røssåga har slitt med gyro i over 20 år, og så lenge Vefsna fortsatt er infisert av gyrodactylus salaris, er det bare et tidspørsmål før Røssåga blir gjeninfisert av parasitten.





Utfyllende argumenter for vårt syn


- Middelet som skal benyttes ved rotenonbehandlingene er i realiteten en blanding av flere kjemiske stoff hvor rotenon bare inngår som det aktive virkestoffet. Miljøvirkningene på lang sikt ved bruken av disse stoffene i naturen er ikke klarlagt. Rotenon mistenkes for å kunne utløse Parkinsons sykdom. Den mer eller mindre ukritiske bruken av rotenon-blanding i så stor skala som her er foreslått, utgjør et klart brudd på «føre var-prinsippet».




- Undersøkelser av faunaen i deltaområdet må gjennomføres. (Jamf. høringsuttalelser fra SFT, NTNU, Røssåga Elveierlag, Rana Zoologiske forening og NMF.)




- Skal vassdraget behandles med rotenon, er det etter vårt syn langt mer akseptabelt med vårbehandlinger. Årsakene til dette er forhold knyttet til toksisiteten på stoffene i rotenonblandingen og nedbrytingstiden av disse. (Jamf. høringsuttalelse fra SFT) Vi er også bekymret for de praktiske vanskelighetene temperatur og lysforhold kan skape på behandlingstidspunktet (oktober). Vårbehandling vil gi langt mindre skadevirkninger for sjøørreten. Særlig behandlingen i august 2004 vil ramme ørreten svært hardt.




- Hvor kommer all villfisken i vassdraget fra? (Skjellprøver fra i alt 95 laks fanget sist sesong viste at bare 8 av dem var oppdrettslaks.) Gir ikke dette grunnlag for videre undersøkelser/forskning? Hvis laksen i Røssåga i likhet med laksen i Vefsna viser tegn til resistensutvikling mot parasitten, vil en rotenonbehandling ødelegge for dette. Den resistente fisken vil bli utryddet under behandlingen på lik linje med den syke fisken.




- Vi mener det er uriktig at det fra myndighetshold ikke ytes erstatning for innskrenkinger i fisket som følge av rotenonbehandlingene. Denne «ekspropriasjonen» av fiskeretten baserer seg på en holdning om at «grunneierne og rettighetshaverne burde være takknemlig for at de får en gyrofri elv!» Hvis grunneiere og rettighetshavere hadde innført parasitten til vassdraget, ville dette være en riktig framstilling. Men i og med at det er myndighetene som har ansvaret for at parasitten kom til landet i det hele tatt, er dette absurd.




- Slik vi forstår det vil en alternativ behandlingsmåte av gyro som ikke dreper all fisken i vassdraget medføre betydelige innsparinger i forhold til bruk av rotenon. Behovet for prosjektering og praktisk gjennomføring av dødfiskhåndtering og bevaringstiltak for sjøørreten vil bl.a. falle bort.




Med vennlig hilsen fra styret i Røssåga Elveierlag

Asbjørn Nerleirmo (leder)

Rune Anderssen

Jan Fordelsen

Jens Rydsaa

Frode Solbakken




Nyheter fra Fiskeguiden 15.oktober 2003:

Fylkesmannen anmeldt for brudd på vilkårene for rotenonbehandling av Røssåga!




Elveeeier Jens Oluf Rydsaa er sjokkert over den elendige gjennomføringen av rotenonbehandlingen av Røssåga og har politianmeldt Fylkesmannen for brudd på vilkårene for prosjektet. Det gjelder spesielt og oppsamlingen, der det deltok bare 25 mann for å rydde en elvestrekning på 15 kilometer, og det gjelder manglende registrering og destruering av død fisk. Rydsaa hevder at kraftverket satte opp igjen vannføringen før fisken var samlet opp, og mener dette ble gjort bevisst for å spyle resten av den døde og halvdøde fisken på sjøen og dermed unngå å blottlegge hva som lå igjen av død fisk i elva etter fiskeplukkingen.





Fylkesveterinæren tilbakeviser Rydsaas beskyldninger som grunnløse, mens seksjonssjef Tore Vatne, som hadde ansvaret for den praktiske gjennomføringen av rotenonbehandlingen, er godt fornøyd med jobben som han og hans samarbeidspartnere har gjort. Han vedgår at plukkingen av død fisk gikk for tregt, men dette vil man bestrebe seg på å gjøre bedre ved neste medisinering i august 2004.




I Røssåga ble det plukket opp 5 tonn fisk, hvorav 18 prosent var laks og resten sjøørret. Av dette ble 1,5 tonn plukket opp i Leirelva, en sideelv til Røssåga, og her utgjorde 9 prosent laks, sier Vatne. Før rotenonbehandlingen ble det tatt opp nødvendig gytelaks og 1000 levende sjøørret, som nå går i not ute i sjøen, og som vil bli brukt til å bygge opp igjen sjøørretstammen i Røssåga.




Den første rotenonbehandlingen tok ikke livet av all laks og sjøørret. Vatne antar at det kan gå igjen 5 tonn fisk i vassdraget, som vil bli fjernet ved bruk av en enda kraftigere rotenondosering i august 2004.





Med årets rotenonbehandling i Ranaelva og Røssåga, er Vatne overbevist om at faren for å smitte andre vassdrag nå er betydelig redusert.





Rydssa beklager at rotenonbehandlingen av Røssåga ble gjennomført til tross for den store motstanden blant elveeierne.





Ingen garanti


Jeg kan ikke gi noen garanti om at vi klarer å fjerne gyroen fra Røssåga og Ranaelva, men sannsynligheten for å lykkes er større her enn i Beiarelva, sier en optimistisk Tore Vatne.

Bildene:

Øverst: Børje med laks.

Willy Erlandsen, på huk, med en 7 kilos laks tatt på flue.

Hans Jørgen Kibsgaard med laks.

Fredrik Fordelsen svinger stanga. Alle bildene er tatt på vallet til Korgen Camping




Fangstrapporter:


1995: 412 kg laks (3,8) og 1638 kg sjøørret (2,1)


1996: 159 kg laks (3,3) og 1561 kg sjøørret (2,4)


1997: 423 kg laks (2,6) og 305 kg sjøørret (1,4)


1998: 346 kg laks (3,3) og 562 kg sjøørret (1,6)


1999: 284 kg laks (3,5) og 665 kg sjøørret (1,8)


2000: 49 laks på under 3 kilo, 15 laks på 3-7 kilo og 4 laks på over 7 kilo, tilsammen 68 laks på 216,8 kilo. 312 sjøørret på 636 kilo.


2001: 585 kg laks ( 3) og 783 kg sjøørret ( 1,7)


2002: 1214 kilo laks (3,5) og 1151 kilo sjøørret/sjørøye (2,2)


2003: 189 laks på 752,4 kilo og 135 sjøørret på 243,2 kilo.


2004: 45 laks på 217 kilo og 10 sjøørret på 20 kilo.


2005: 17 kilo laks (3,4).


2006: 379 kilo laks og 7 kilo sjøørret.


2007: 247 laks på 871,4 kilo og 15 sjøørret på 18 kilo.


2008: 207 laks på 1194 kilo og 17 sjøørret på 23 kilo.


2009: 91 laks på 520 kilo og 12 sjøørret på 25 kilo.


2012: 64 laks på 230 kilo og 33 sjøørret på 62 kilo. I tillegg ble det gjenutsatt 225 laks på 1369 kilo og 3 sjøørret på 9 kilo.

Informasjon

Røssåga Elveeierlag.

Korgen Camping, Korgauren 10, 8646 Korgen, tel + 47 75 19 11 36.

Hallvard Aanes tel + 47 907 70 613,  Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.


Frode Solbalkken, Baklandet, 8646 Korgen, tel + 47 908 34 535 / + 47 75 19 10 74.