Laks: Sjøørret:

Fisketiden

Laks 01.07–31.08

Sjøørret 15.07–31.08

God smålakselv


Hustadelva renner ut i storhavet helt ytterst på Romsdalshalvøya i Fræna kommune. I de senere år har elva stabilisert seg som en av de gode smålakselvene i Romsdal. Her er kvaliteten på smålaksen fin, med mye fisk mellom 1,5 og 2,5 kg. Mellomlaks fra 3 –7 kilo er det også en del av. Storlaks er sjelden, men en og annen slenger på 8 -10 kilo forekommer.

Hustadelva er en del av Hustadvassdraget, som har fire vannmagasiner i øvre del, med små elveløp i mellom. Laksen kan gå helt opp til det øverste magasinet (Litlevatnet), men fiske etter laks foregår i all hovedsak i nedre del av Hustadelva, som renner ut fra det nederste magasinet (Frelsvatnet).





Fantastisk fiske ved flom


Laks og sjøørret har ikke alltid hatt det like lett i dette vassdraget. Store vannuttak til industriformål, okerutfellinger og høyt jerninnhold i forbindelse med myrgrøfting og kanalisering, gjorde forholdene svært vanskelige for laks og sjøørret. På grunn av lite laks i elva ble fisket forbudt i 1988 – 1990. I dag er det regler om mistevannføring, og minimale forurensingsproblem. Hustadelva har slått ut i full blomst, og en har i enkelte sesonger opplevd flommer med fantastisk fiske.





Kvotefiske


For å fordele fangsten best mulig, er det innført døgnkvote på 4 laks pr fisker. Du kan fiske med mark og flue, mens sluk og spinner ikke er tillatt. Elva er ganske smal, så derfor er teleskopstang til markfiske og enhånds-fluestang det mest brukte utstyret.





Bildet øverst:
Svein Ove Myrbø med smålaks på 1,5 kg og sjøørret på 0,6 kg tatt på flue ved Gammelsetet 10 august 2001. Foto: Geir Moen





I den nederste delen av elva, fra riksveibrua og ned til sjøen, er det best fiske rundt flo sjø, da oppgangen som oftest skjer i dette tidsrommet. Fluefiske er best i osen. Markhøler er det mange av i området. Den mest kjente fiskehølen i elva finner du ca. 300 meter ovenfor osen. Gammelsetet er navnet, og det tas mye smålaks i denne hølen hvert år. Men her er det også mange fiskere. Du må regne med å stå i kø for å komme til akkurat i denne hølen.





Bilde nr 2 ovenfra:

Jürgen Müller fisker i Gammelsetet, en populær fiskeplass i Hustadelva. Foto: Geir Moen.







Dårlig smoltutgang i 2004.


Bare 135 laksesmolt slapp seg ut fra Prestelva, ned i Langvatnet og ut i sjøen fra Hustadelva i 2004, mot 940 i et normalår. halvparten av smolten gikk ut fra Prestelva til langevatnet 2.mai, og videre fra Langevatnet 8.mai, viste tellinger. Det ble observert kun 31 sjøørretsmolt ut fra Langvatnet, med hovedutvandring 18. mai.





Markfiske


Ovenfor riksveibrua er det en strekning på ca. 500 m med mange fine småkulper, som er godt egnet til markfiske. Dette området kalles ”Fossan” . Her blir det tatt jevnt bra med laks hele året.





Bilde 3:

Parti fra et av de mange småstrykene i området med samlebetegnelsen ”Fossan”. Foto: Geir Moen




Ovenfor Fossan stilner elva betraktelig av, og videre oppover flere kilometer til Frelsvatnet er det best egnet for fluefiske.

I de øvre deler er imidlertid tilgjengeligheten vanskelig på grunn av tett skog langs elvebredden.





Romsdal Budstikke 4.august 2005:

Hustadelva var nesten tørr


En kombinasjon av teknisk feil tidlig i juli og lite nedbør skal være årsaken til at Hustadelva ble tilnærmet tørrlagt fram til mandag. Situasjonen kunne fått alvorlige konsekvenser for dyrelivet i elva.




Det var frustrerte sportsfiskere som før helga varslet at vassføringen i Hustadelva var ekstremt lav og at elva var tilnærmet uttørket. Derfor ble Areal- og miljøvernavdelinga i Møre og Romsdal Fylke varslet om saken fredag i forrige uke. Men på grunn av ferieavvikling i Fræna kommune var det ingen som kunne ta seg av saken før mandag.




Etter det Romsdals Budstikke erfarer skal vannstanden i elva være tilbake til det normale nå, men seksjonslederen ved Areal- og miljøvernavdelinga i fylket, Trond Haukebø, sier han ser svært alvorlig på hendelsen.


– Vi synes at dette absolutt ikke er bra. I Hustadelva befinner det seg blant annet fylkets fineste samling av elvemuslinger, sier Haukebø og legger til at disse befinner seg på liste over utrydningstruete arter og at de må ha mye strømmende vann for å overleve.





– Dessuten er deler av elva naturreservat, og den er kjent for å være en god elv for laks og sjøørret. Hadde dette fått pågå over lengre tid kunne det kanskje ført til fiskedød på grunn av høg temperatur og dårlig vann, sier han. Det skal foreløpig ikke være kjent om den lave vassføringen har gitt konsekvenser for livet i elva.





Lynnedslag.


Hustadelva renner ut fra Frelsvatnet. Dette vannet er sammenknyttet det topografisk høgere beliggende Langvatnet med en liten elv. Videre er Langvatnet knyttet sammen med Skjelbreia som ligger enda høgere, og i Haukåsdalen, over Skjelbreia, har Fræna kommune et av sine vannverk som forsyner blant andre beboerne i Elnesvågen og meieriet i kommunen med vann. Hustadmarmor pumper vann til prosessanlegget sitt fra Hustadelva.




Enden av Langvatnet er demmet opp og det er montert en lukeanordning som bestemmer hvor mye vann som skal renne videre til Frelsvatnet og ut i Hustadelva. Det skal være ved denne demmingen problemet har oppstått.




– Noe har skjedd med luka den 5. juli, men vi vet ennå ikke hva, sier kultursjef Harry Hestad i Fræna kommune. Han opplyser om at firmaet som installerte luka har blitt kontaktet og at de vil møte kommunen over helga.


Det er systemets automatiske loggføring som avslører at feilen inntraff nettopp 5. juli, og feilen har ført til at vannføringen fra Langvatnet har ligget langt under det som er påkrevd i store deler perioden fra 5. juli og fram til mandag denne uka.




– På det minste har vannføringen fra Langevatnet og over til Frelsvatnet vært på 29,96 liter per sekund, opplyser Hestad. Han legger til at det på grunn av regn var oppe i 160 liter per sekund den 25 juli.





Minimumskrav.


Fræna kommune har fått konsesjon fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til å drive vannverk i området. Et minstekrav til konsesjonen er at det skal rinne 160 liter vann per sekund ut fra Langvatnet, nettopp slik at Hustadelva ikke skal tørkes ut. Dersom vannstanden i Langvatnet blir for lav, skal det pumpes vann ut slik at dette nivået blir opprettholdt uansett. Kommunen har meldeplikt til NVE dersom slike feil oppstår, men da Romsdals Budstikke ringte NVE for en kommentar tirsdag, var situasjonen fortsatt ukjent for direktoratet.




– Vi vil ha en redegjørelse for hva som har skjedd før vi ser på hvilke følger dette skal få, sier sjefingeniør på seksjonen for vassdragkonsesjoner, Dag Norum. Han sier at det er vannressursloven som setter reglene for denne typen drift og at det i tidligere tilfeller har vært gitt bøter i liknende situasjoner. Men han understreker likevel at det først må en redegjørelse til før eventuelle sanksjoner kan iverksettes.




Kritisk.

Haukebø ved Areal- og miljøvernavdelingen i Møre og Romsdal fylke er kritisk til kommunens håndtering av hendelsen.




– Det har vært gjentatte episoder hvor liknende typer hendelser har forekommet i dette området gjennom flere år. Det viser seg at Prestelva mellom Skjelbreia og Langvatnet er den viktigste elva for reproduksjon av laks. Når det renner for lite vann ut av Langvatnet kommer ikke laksen seg opp dit. Det er ganske opplagt at dette ikke er gunstig, sier Haukebø.




– Det burde være en slags alarm tilknyttet dette systemet. Det er ikke mye som må til, og det må på plass dersom det ikke er der. Kommunen må ta lærdom og rette opp situasjonen umiddelbart slik at dette ikke skjer igjen, sier han bestemt.




Feil ved alarm.


Harry Hestad i Fræna kommune opplyser om at det skal være innstallert et system som gir alarm dersom vannstrømmen går under 160 liter per sekund, men at dette systemet av en hittil ukjent årsak ikke har fungert. Han sier også at feilen sannsynligvis ville blitt oppdaget mye tidligere dersom det ikke var fellesferie.




– Det er klart at det er veldig synd at dette har skjedd. Og det bør ikke skje. Nå må vi gå gjennom rutinene våre på nytt sammen med installasjonsfirmaet på mandag. Dette systemet skal fungere automatisk, sier han til Romsdals Budstikke.





Fangsteresultater


1995: 502 kg laks (2,6) og 100 kg sjøørret (0,5)


1996: 400 kg laks (2,2) og 40 kg sjøørret (0,5)


1997: 0


1998: 2693 kg laks (1,6) og 87 kg sjøørret (0,5)


Fangst 1999: 631 kg laks (1,8) og 20 kg sjøørret (0,7)


2000: 1890 kilo laks og 42 kilo sjøørret.


2001: 1334 kilo laks (2) og 20 kilo sjorret (0,5)


2002: m/Fustavatnet og Langvatnet): 218 kilo laks (1,7) og 10 kilo sjøørret (0,8)


2003: 456 kilo laks og 4 kilo sjøørret.


2004: 79 kilo laks.


2005: 102 kilo laks (2) og 9 kilo sjøørret (0,6).


2006: 82 kilo laks.


2007: 79 kilo laks og 1 kilo sjøørret.


2009: 111 klo laks.


2010: 83 laks på 95 kilo


2016: 351 laks på 764 kilo og 347 sjøørret på 157 kilo, hvorav 35 laks på 65 kilo og 225 sjøørret på 70 kilo ble gjenutsatt.

Informasjon

Kontakt Ottar Moen, Fræna for Hustadelva

Vidar Skiri

71 22 37 57/ 71 22 19 73 (Fiva)

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.




Kristen Leithe

Tel: 94773549





Ytre Fræna Grunneigarlag:

Hustad- og Farstadvassdraget

v/Tor Kvadsheim

6444 Farstad

Tel: 71 26 98 43

Fiskeforvaltning Møre og Romsdal: