Fiskeguiden.no

Nyheter, reportasjer og 2500 norske fiskeplasser

Tokkeelva / Tokkeåi /Bandak 2015

Ørret:

Fisketiden

Det koster å redde storørreten



Unike bilder av storørret i Tokkåi som parer seg. Fotograf er Arnt Molland på oppdrag for Bandak Fiskelagx




Kjempe-ørret tatt på sluk i Bandak!

Oi, jeg trodde ikke det fantes så stor fisk her, skreik Karoline (7) da pappa kastet seg over kjempeørreten og dro den inn på land.




Dag Morten Solheim(bildet) var den gladeste gutten i Telemark der han sto og beundret den praktfulle hakafisken. Kledd i sin fineste kobberbrune bryllupsdress fikk storørreten aldri møte sin viv. Isteden havner den på stueveggen til Dag Morten, utstoppet som et evig minne fra sommeren 2004. 11,3 kilo veide trofeen. Ruggen var 94 cm lang og målte 60 cm rundt magen. Snakk om flott fisk!





Storørret elsker Sølvkroken Spesial!


-Klokka var halv sju om kvelden 21.september 2004. Jeg sto nedenfor brygga i Bandak, ved utløpet av kraftstasjonen, og dro sluken inn langs strømkanten, da ruggen gikk på. Som vanlig fisket jeg med en 12 grams Sølvkroken svart og gulprikket spesial, som tidligere har gitt meg ørret på 2 og 3 kilo. Sølvkroken spesial kobber og rød, er også en god sluk. Den brukte fiskekompisen min da han den 27.august tok sin storørret på 4,5 kilo i Tokkeelva, som renner ut i Bandak.





Rekordfisk på stang!


Det tok 5 minutter å lande min ørret, med datteren Karoline som tilskuer. Ivrige og glade som vi var, vil vi nok begge huske denne kvelden for bestandig, sier han til Fiskeguiden.


Etter det Fiskeguiden kjenner til er dette den største ørreten som er tatt på sluk i Bandak. Det skal ha vært tatt ørret på 14,1 tidligere, men da på garn.





Tokkeelva og Bandak er glimrende storørret-plasser!


Tokkeelva er en meget god fiskeplass for ørret og spesielt for storfisk som går på elva for å gyte, som de tidlige gytevandrere du kan finne i elva allerede fra slutten av juli. Beste fisketida der er frem til fredningen 1.september, mens du kan fiske med stang atskillig lenger i Bandak, hvis du bare holder deg langt unna utløpsosen til Tokkeelva.






Informasjon og guiding:

Dag Morten Solheim er Fiskeguidens kjentmann for Tokkeelva og Bandak – som du kan ta nærmere kontakt med dersom du planlegger en tur hit.




Dag Morten Solheim

Gullkopp 54

3880 Dalen i Telemark.

Tel: 35 07 74 52 – 905 22 053

EPOST




Kartlegger fiskebestandene i Telemark.

Statkraft på Dalen har gjennomført en omfattende undersøkelse for hvordan selskapet skal legge forholdene bedre til rette for større selvrekrutterende fiskebestander i de regulerte vassdragene som er berørt av Tokkereguleringen, skriver TA 25.oktober 2005.




På oppdrag fra Statkraft har de to studentene Even Tranmæl og Lars Midttun ved Høgskolen i Bø kartlagt muligheten for å gjennomføre tiltak i de regulerte vassdragene slik at fiskebestandene klarer seg selv uten kompensasjonstiltak som utsetting av settefisk.




For Statkraft er tiltak for fiskebestanden og det allmenne fisket blant de viktigste miljøtiltak ved drift av vannkraftverk. I den nettopp gjennomførte undersøkelsen har de to høgskolestudentene kartlagt gyte og oppvekstvilkår for ørret ved 16 regulerte magasin med utsettingspålegg i Tokke og Vinje. Konkret bestod arbeidet i å undersøke bestandstetthet av ørret i innløpsbekker med elektrisk apparat, det ble tatt pH-prøver og i tillegg registrert gytbar strekning i bekkene og fremmet forslag til tiltak som kan bedre forholdene for fisken.




- Det mest alvorlige er strandsonen som tørres ut ved reguleringen og at utløpsbekkene blir sperret for gyting, sier student Even Tranmæl.



Statkraft er en stor produsent og kjøper av settefisk. Årlig setter selskapet ut cirka 50000 settefisk av Tunhovd stamme i de 16 undersøkte vassdragene. Men nye regler fra Direktoratet for Naturforvaltning og EU gjør at regulanter over hele landet må legge om praksisen ved kjøp av settefisk. Fra og med 2006 er det krav om å benytte stedegne stammer, dvs å utsette yngel produsert av fisk som selv er født og oppvokst i vannet yngelen skal settes ut. Dette skal hindre genetisk utarming av fiskestammer og hindre spredning av uønska arter av planter og parasitter. Det er nylig inngått en avtale med Telemark Settefisk AS som skal levere stedegen fisk til regulantene i Telemark de neste ti årene.




- Statkrafts overordnede mål er at fiskebestandene i regulerte magasin skal klare seg selv, forteller miljøkoordinator Jostein Kristiansen for Statkraft Region Øst på Dalen. Det langsiktige perspektivet er å gå fra settefisk slik det er i dag til å ha selvproduserende stammer i balanse med de naturgitte omgivelsene. Og da snakker vi kanskje om 10-15 år. Men uansett tiltak vil det i enkelte vann trolig være behov for supplering med settefisk. Derfor vil det være viktig med en eksisterende lokal leverandør av settefisk parallelt som dette arbeidet pågår.




De to høgskolestudentene registrerte ulik gyte- og oppvekstvilkår i de 16 vassdragene. Mens Bitdalsvann har gode vilkår for reproduksjon av fisk så er eksempelvis Songa hardt beskattet med begrensede gyte- og oppvekstvilkår.




I Førsdalsvann på Haukeli er det bratte skråninger inn mot magasinet og det gir vanskelige gytestrekninger. Her er et annet stort problem, nemlig ørekyte (karpefisk) som konkurrerer med ørretyngel i bekker og strandsone. Ørekyte er kommet med tilreisende som har brukt denne som agnfiske. Den har de siste 30 årene spredd seg til store deler av sør og østlandet.




De to høgskolestudentene konstaterte at surhetsgraden i vassdragene har forbedret seg betydelig i forhold til tidligere målinger på 1980 og 1990 tallet. I de fleste vannene registrerte de mye ørekyt som konkurrerer med ørretyngelen. Det ble avdekket flere vandringshindre for fisken til gode gytebekker på grunn av reguleringshøyden i noen vann.




- Vi ser store muligheter ved å bedre forholdene for gytefisk ved å legge mer grus i enkelte av bekkene, sier student Lars Midttun.




Han og medstudenten foreslår å fjerne vandringshinder til gytebekkene i magasin med stor reguleringshøyde og legge ut gytegrus i bekker. Et annet tiltak er å etablere skjul og kantvegetasjon langs gytebekkene.




- Vi mener dessuten det er fornuftig å bygge terskler i elver med redusert vannføring slik at ørreten får tilstrekkelig oppvekstområder, og egne strekninger hvor den kan gyte, sier Midttun.




Miljøkoordinator Jostein Kristiansen, som nettopp har mottatt rapporten sier resultatene må sammenstilles før Statkraft kan gå i gang med konkrete tiltak.




- Grunneiere, vertskommunene, NVE og Fylkesmannen i Telemark blir viktige samarbeidspartnere før vi eventuelt gjennomfører fysiske tiltak, sier han.








Vest-Telemark Blad 2.september 2006:

Fiskeperle.

Tokkeåa kan bli ei fiskeperle og ei økonomisk gullgruve for kommunen, meiner dei erfarne flugefiskarane Tore Klas Tveiten og Bjørn Haukelidsæter.




Tokkeåa har alt som skal til for å bli ei god elv for fiske av storaure, og den kan trekkje til seg sportsfiskarar langvegsfrå, meiner dei to.




Haukelidsæter seier problemet i dag er at vassføringa varierer for mykje på grunn av at elva er regulert. Då går ikkje fisken opp i elva, men blir ståande i Bandak.


– Den største hindringa er at elva er regulert, og her gjeld sølvsagt Statkraft sin konsesjon for kraftproduksjon. Men me ynskjer å lufte ideen med både Statkraft og kommunen, og meiner kommunen har ein stor moglegheit til å byggje opp ei næring ved å leggje til rette for å auke fiskstamma i Tokkeåa, seier Tveiten.




Fiskeentusiastane legg vekt på at det ikkje bare er dei som meiner Tokkeåa kan bli ei stor fiskeelv.



– Me kjenner mange sportsfiskarar frå andre kantar av landet som har sett elva og meiner det same som oss, seier Tveiten.



– Alle som kjem for å prøve fisket, seier det er ei praktfull elv. Og det er mykje fisk oppover i henne, me meiner bare at det kunne ha vore meir og større fisk om ho hadde blitt rusta opp til dette føremålet, seier Haukelidsæter.




Tveiten meiner det er fleire faktorar som har gjort at det er lite fisk i Tokkeåa.



– For det fyrste blei elva bruka til tømmerfløting før i tida, og då blei åleiet grave ut mange stader for at tømmeret skulle koma lettare fram. Det har ført til at fisken har fått færre steinar å gøyme seg bak. Føler dei seg truga no, rømmer dei ut i Bandak. For det andre har den ujamne vassføringa som fylgje av vasskraftutbygginga gjort at mykje av vatnet har blitt borte. Det fører mellom anna til at færre insekt klekker her. Det blir og store temperaturskilnadar i elva når små oppvarma kulpar brått blir fylt med kaldt vatn som blir tappa frå høgare vassmagasin. For det tredje tek ørekyta ein del insekt. I tillegg blir det fiska alt for lite i elva i dag, slik at det bare er småfisk i henne. Og ingen fiskarar er interesserte i å reise lange vegar for å fiske småfisk på Dalen, seier Tveiten.




Dei to entusiastane meiner likevel det let seg gjera å auka fiskestamma i elva. Og Haukelidsæter fortel at han har fiska i andre elver som også er regulerte, og som har mykje fisk.



– Eg har fiska ein del i Hemsila i Hemsedal som også er regulert. Der har dei utvikla ei stor næring rundt fisket. Og eg er sikker på at Tokkeåa kan bli ei Hemsila nummer to, seier Haukelidsæter.



– Tokkeåa må ha ei vassføring som er større og meir stabil enn den som har vore dei siste åra. I tillegg må det lagast vasspeglar og leggast til rette med tersklar og steinar oppover, slik at fisken kan finne gøymestader. Men det krev planlegging og rett kompetanse for å gjennomføre eit slikt prosjekt, held Haukelidsæter fram.



Klassisk storørretbestand


Storørreten i Bandak og Tokkeåi har med stor sikkerhet etablert seg som følge av naturlig inn-vandring etter istiden, og kan derfor kategoriseres som en klassisk storørretbestand med store bevaringsbiologiske interesser, heter det i en rapport fra NINA 2010.


Det sterkt regulerte vannføringsregimet i Tokkeåi antas å påvirke oppgangen av gytemoden storørret negativt. Oppgangen av gytemoden ørret kan derfor bli vesentlig forsinket i perioder med lav og konstant vannføring. Dette har sannsynligvis medført opphopning av gytefisk i deltaom-rådet om sommeren, men påfølgende økt fangbarhet hos garnfiskerne i nordre del av Bandak.


Kombinasjonen av lav og konstant vannføring og 17 stein- og betongterskler uten tilrettelegginger for forbivandring av storvokst ørret opp til 15 kg vurderes som begrensende faktorer med hensyn til optimal fordeling av gyte-fisk i elva. Befaringer ved de fleste terskler ved vannføringer på 3,7 m3s-1 og 18,7 m3s-1 ga imidlertid et klart inntrykk av at terskelkonstruksjonene med stor sannsynlighet påfø-rer vandringsproblemer for gytemoden storørret. Det anses derfor som sannsynlig at summen av disse tersklene vil kunne medføre en mindre optimal fordeling av gytefisk.


Det synes å være begrenset omfang av stranding av gytegroper ved lav restvannføring uten vanntilførsel fra Lio kraftverk. Dette gjelder i første rekke gyte-groper som legges i terskelbassengene. Vannstanden holdes godt i disse bassengene, og forhindrer sannsynligvis tørrlegging. Det er imidlertid grunn til å tro at stillestående vann i bassengene ved lave vannføringer kan gi dårlig oksygentilførsel til rogna, og det-te kan medføre dødelighet. Det er imidlertid knyttet stor grad av usikkerhet til dette, og undersøkelser bør gjennomføres. Gytegroper som legges i elveavsnitt mellom terskel-bassenger er i noe større grad utsatt for tørrlegging under lavvannføringer, men det an-tas at den flate elveprofilen bidrar til å gjøre dette problemet av relativt begrenset om-fang.


Returpassasje over de tallrike tersklene i Tok-keåi kan by på problemer dersom vannføringen er lav. Den utgytte ørreten blir da stengt inne i terskelbassengene gjennom vinteren. Dette kan medføre økt dødelighet som følge av utmagring og sykdom, og i særlig grad hos de største ørretene. Tersklene er gjerne noen titalls meter brede, og ved lav vannføring fordeles vannføringen noen-lunde likt over hele terskelen, og det er grunn til å anta at vannsøylen over selve krona kan bli for lav i forhold til fiskepassasje.


Ungfisk i Tokkeåi har sannsynligvis blitt utsatt for betydelig dødelighet i forbindelse med driftsutfall i Lio kraftverk i ekstreme tørkeperioder. Tersklene synes imidlertid å redusere stranding av ungfisk under dagens manglende minstevannføringsregime. Tersklene representerer således et vellykket, dog utilsiktet, tiltak for å verne om denne delen av ørretens livshis- torie. Men i et mer helhetlig perspektiv synes det nødvendig å evaluere tersklene nær-mere.


Den samlede betydningen av 17 terskler på vandringsmønsteret hos voksen gytefisk kan ha betydelig omfang. Dette avhenger av i hvilken grad grenseverdiene for vannmengde er overskredet, det vil si hvor stor del av vandringsperioden det er akseptable eller uakseptable forhold for passasje av terskle-ne. Dersom grenseverdiene er kjønns- eller størrelsesspesifikke, kan de samlede effek-tene påføre seleksjonskrefter på gytebestandene som følge av ulik gytesuksess mel-lom forskjellige fraksjoner av gytebestandene, samt en forskjøvet operasjonell kjønns-ratio på gyteplassene. Disse forholdene kan derfor ha en vesentlig betydning for utvik-lingen av gytebestandene i Tokkeåi over tid, og bør derfor undersøkes grundig.


Tersklene vurderes som mindre problematiske for utvandring av ungfisk/smolt fra Tokkeåi til Bandak. Dette begrunnes med at fisken er langt mindre, og at forholdet mellom fiskestørrelse og vannmengde over tersklene er mer gunstig. Dessuten har telemetristudier av elveørret på 18-36 cm vist at terskler kan passeres av ørret i denne størrelsen. Forholdene bør imidlertid un-dersøkes nærmere med vandringsstudier rettet mot ungfisk/smolt som vandrer ut av elva. Nærmere undersøkelser omkring niøyas livshistorie og leveområder, samt betyd-ning som byttefisk for ørret i deltaet og nedre deler av Tokkeåi bør også undersøkes


Haukelidsæter og Tveiten meiner at om talet på storaure aukar i elva, vil det koma fiskarar frå både inn- og utland til Dalen.



– Og det er ofte ikkje bare fiskarane som kjem aleine. Ofte legg heile familien ferieturen til fiskerike elver. Så dersom Tokkeåa blir meir attraktiv å fiske i, vil Dalen trekkje til seg mange fleire turistar om sommaren enn dei som kjem i dag, seier Tveiten. Haldningsendring



– Konsesjonen til Statkraft er gjeve for 50 år sidan. Folk sine haldningar i forhold til natur og miljø har endra seg på desse åra, der naturen har blitt viktigare. Fisking har til dømes blitt meir ein hobby og rekreasjon enn matauk. Eg seier ikkje at me skal leggje ned kraftverka, men me få til ei avtale der me møtast på naturen sine premissar. Og no har kraftselskapa store inntekter som bør koma alle til gode, seier Haukelidsæter.



– Og Tokke bør få opp augo for den fine elva som renn gjennom Dalen, avsluttar Tveiten. Kommunen veit om elva .



– Å legge til rette for meir fiske i Tokkeåa er kjempespennande i forhold til turisme her på Dalen.

Og eg er sikker på at me kan få gjort meir ut av fisket i elva, seier Anne Midjås, turistsjef i kommunen. Ho seier det alt er ein campingplass på Dalen midt i fiskeområdet og at mykje av infrastrukturen alt er på plass.



– Men det er sjølvsagt viktig at grunneigarane er med og godkjenner eit slikt prosjekt, seier Midjås. Vassføringa stoppar fisket Skogbrukssjef i Tokke, Sverre Bakke, seier han har diskutert og arbeidt med fisking i Tokkeåa i mange år, men erfaringa til no er at det er ein veldig tung materie å arbeide med.



– Tokkeåa er ein juvel for aurefiske, det har mange fortalt oss. Men eit problem er at det er mangel på vatn i elva i periodar på grunn av reguleringa. Her stoppar saka alltid. No håpar eg dei gruppene i Tokke og Vinje som arbeider med krav til Statkraft sin konsesjon, ser på saka med vassføringa i Tokkeåa. Og eg går ut frå at problemstillinga med vassføringa vil bli retta i den nye konsesjonen, seier Bakke.




– Er opptatt av storauren Miljøkoordinator i Statkraft, Region Øst, Jostein Kristiansen, seier at selskapet har arbeidt med aurestamma i Tokkeåa i fleire år. – Me har som mål å halde oppe storaurestamma i Bandak, og elva er gyteplass for denne aurestamma. Me har kartlagt tidspunktet for gyteoppgang for storauren, og eit år fann me om lag 100 gytegroper for stor aure. Me har ?g sett på korleis auren reagerer på skiftande vassføring. Og undersøkingane våre viser at fisken held seg rimeleg stasjonær i elva, seier Kristiansen. Miljøkoordinatoren fortel at Statkraft tenker kontinuerleg på korleis forholda for fisken i elva kan gjerast betre. Men seier det ikkje er mogleg å auke vassføringa frå dagens middelvassføring som er på om lag 18 kubikkmeter.



– Vassføringa vil variere i periodar. Men me har eigne restriksjonar for Tokkeåa nedanfor Lio kraftstasjon på grunn av fisken, og passar mellom anna på å tappe ned gradvis over fleire timar slik at fisken får tid til å trekkje seg ut av elva når vassføringa blir stoppa. I tillegg har me ein restriksjon som sikrar vatn i elva under oppgang for gytefisk, seier Kristiansen. Han seier vidare at Statkraft har tankar om å utvikle elva for auren. Dei vil mellom anna sjå på korleis tersklane i elva fungerer i forhold til fisk og eventuelt justere desse. Og dei vil vurdere om det er behov for å leggje ut steinar i åleiet som fisken kan bruke som gøymestad.



– Me har planar om å sjå meir på Tokkeåa i åra som kjem. Og Statkraft er viljuge til å gå i dialog med kommunen om dei kjem med forslag om å utvikle elva for fiske, avsluttar Kristiansen.

Informasjon

Fiskekort

Storørreten truet

Kategori: