Her er de beste røyevarpene rundt Oslo!

Du ligger langflat på isen og følger spent røya der den nærmer seg godbiten. En ørliten bevegelse med stikka og fisken snapper begjærlig maggoten. Tilslaget kommer øyeblikkelig. Du har sikret deg vinterens første røye. Med sin fargerike bryllupsdrakt ligger som et vakkert smykke i nysnøen over den første isen. OFA-reportasjen med isfiskeeksperten. Marius Angvik som guide til røyevarpene i Oslomarka i den gamle Fiskeguiden.no, er like aktuell i dag.

Foto: Marius Angvik.

Marius Angvik er gira på røya. Du finner han vandrende i flytdressen sin, med ispigger rundt halsen og med isboret i hendene mellom røyevarpene så snart isen har lagt seg i skogsmarkene rundt Oslo. For en ukjent fisker kan det virke håpløst å finne fisken i dette hvite havet. For en erfaren lokalkjent isfisker som Marius fører sporene rett mot varpene der røyene holder sin bryllupsfest.

For en fersk isfisker kan det være lurt å finne et vann der sjansene til fangst er størst. Fiskeguiden har bedt Marius om å plukke ut et bankers-vann i Østmarka, i Nordmarka og på Romeriksåsen som er litt lett tilgjengelig. Det kan være en fin start, men Marius understreker likevel at mulighetene kan være vel så interessante i mange av de andre vann i området. Både på Fiskeguidens spesialsider, på OFA sine sider og på hjemmesiden til Lørenskog Jakt- og Fiskeforening finner du flere navn og gode tips om isfisket i skogsmarkene rundt Oslo.

Foto: Marius Angvik.

Østmarka:

Lutvann
Grei bestand røye, fin snittstørrelse, også mulighet for pen ørret og stor canada-røye på over fem kilo! Vannet er brådypt og her finnes flere pilkeplasser for røye. Marius anbefaler imidlertid varpet sør for spissen av Nordholmen, øya nord i vannet. Helt inne mot sørtuppen av øya er det en liten renne, men litt lenger ut finner du en grunne med et godt røyevarp.

Andre vann i Østmarka anbefaler Marius Mosjøen, Børtervann og Søndre Kytetjern. Her er det mer røye, men dn er mindre. Et godt tips er å se etter gamle hull for gode lokaliteter. Erfarne fiskere samles gjerne rundt de ebste plassene. Adkomsten er grei. Fra parkeringen på Trosterud er det en kilometer å gå .

Nordmarka:

Langvann
Her viser Marius til røyevarpene som er avmerket på kartene på sidene til OFA. Her er bra med røye, fra fin steikefisk til røye på over kiloen!.
Uttapping av vann vinterstid fører trolig til at flere gytegrunner blir tørrlagt og man hindrer derved overbefolkning og småfallen fisk. Adkomst fra Elvann, ca fire km fra Hav andre gode røyeplasser trekker Marius frem Elvann, Trehjørningen, Hakkloa og Øyungen.

Romeriksåsen:
På Romeriksåsen er det røye i de aller fleste vann. Derfor har Marius vanskeligheter å peke ut noen spesiell fiskeplass. Likevel trekker han frem Skjerva, et røyevann som du sjelden går tomhendt hjem fra. Her kan man faktisk parkere r sjelden. Adkomst: Her kan man parkere langs vannkanten, eller rettere sagt iskanten.

Kommer man kjørende fra vest, kan man parkere like etter der veien fjerner seg fra vannet. Litt utenfor en odde her, ligger et godt varp som Marius har merket med en ring på kartet. Langs hele veien fra varpet og helt bort til oset, ved utløpet fra Skjellbreia, ligger også en grunn deltarygg som han har merket med rød striplet linkje på kartet. Langs hele denne ryggen kan du få bra med fisk, men pass deg forsvak is nærmere oset. Alle vann i de samme vassdraget, og resten av området til Skjerva, har bra med røye, fastslår Marius.

Flytedress og ispigger!

Så glad bør en isfisker være i livet sitt at han kjøper seg en flytedress. Særlig under den mest aktive gyteperioden til røya fra først i november, kan isen være usikker, og da er flytedressen og ispiggene et absolutt must. Marius Angvik bruker alltid flyedress under vinterfiske. Det er hans beste livsforsikring på sin vandring i alle der det finnes svake ispartier. Flytedressen isolerer dessuten mot vinterkulda, og er både vann- og vindtett.

Rune i gang over røyevarpene.Foto: Henrik Strømstad.

Telt eller små kjelkebuer

Mens de fleste norske isfiskere står der på isen og småfryser, har isfiskere i Canada, Nord-Amerika og andre vinterkalde strøk innrettet seg mer konfortabelt enn de fleste norske ispilkere. Mange lager sine små hytter som de trekker ut på isen, eller de slår opp et telt der de kan sitte eller ligge lunt og godt og lure på fisken med sine finurlige fiskemetoder. Noen har til og med primusen med seg, til å varme seg med og koke seg en kaffetår i ny og ne. Dessuten kan de på radioen følge med i sportsbegivenheter som krever langt mer energi, men ikke den samme tålmodigheten som isfiskeren må ha.

Fiskeutstyret

Isfiskere har så mangt av utstyr, og metodene er forskjellige. Pilkestikkene er tilpasset fiskemetoden, men det viktigste er å ha en følsom greie, der tuppen reagerer på enhver berøring av agnet, men som samtidig gir deg muligheter for et skikkelig tilslag.

Marius bruker 0.20-sene til røyefiske og en røyeblink i rødt og kobber en halvmeter fra kroken med agn av akkar, maggot eller kjuke, som du kan få kjøpt hos www.abru.no/.Klikk deg inn fra Fiskeguidens forside.

Dette er en sterktduftende ostemasse som benyttes som lokkemat og agn for tildels større røye. Akkaren får du kjøpt i fersk eller frossen i en matbutikk, maggoten og kjuke får du i sportsutstyrsbutikken. Ved å klikke deg inn på Fiskeguidens samarbeidspartner ABRU fra vår startside, får du all mulig hjelp til ustyret.

Røyevarpene.

Røya finner du på gyteplassene – eller røyevarpene som de også kalles. Ta gjerne utgangspunkt i OFAs kart over røyevarpene i Nordmarka, men vær oppmerksom på at røya ikke bare gyter akkurat der. På de fleste grunne partiene i våre skogsvann, på dypt fra halvmeteren til 3 meter, med grus- og stein-bunn finner du røya, fra den vesle steikefisken til grove gubber på over kiloen!

Kikk-meite.

Noe av det mest spennende vinterfiske, er å ligge på isen og kikk-meite. Med nesa nede i ishullet og øyne som reagerer på den minste bevegelse der nede mot bunnen, glemmer du tid og sted. Gjennom hullet strør du litt av ostestoffet kjuke, som lokker til seg røya, samtidig som det legger seg et lag på bunnen som lyser opp og gjør det lettere å se fisken komme. Marius bruker ofte en liten klump av kjuke som agn også, men mest opererer han med hvit maggot eller en bit eller slintre av akkar.

Fisk på flere kilo!

Hvor stor røye du kan få i Oslomarka? Det meste av fangsten i de fleste skogsvann består av steikefisk på rundt kvartkiloen, men det blir tatt en god del røye på 400-900 gram, forteller Marius. Han røper imidlertid at det ryktes om kilosfisk i et vann inne på Romeriksåsen. Selv var Marius fredag på vei nordover, på en fem timers kjøretur, til et hemmelig lite vann i 900 meters høyde nord for Trondheim et sted, der det går røye på både 1, 2 og 3 kilo! Men noen kjempegod guide er Marius ikke for Fiskeguiden når det gjelder hans små private perler nordpå. Da bli han stum som en østers. Ikke en gang hans nærmeste venner vet hvor det er…

Mer info:

I Oslomarka og området rundt hovedstaden, finnes en rekke gode røyevann. Fiskeguiden henviser da spesielt til de såkalte røyevarpene (gyteplassene) i Nordmarka, Østmarka og på Romeriksåsen, og til følgende linker:

Ofte biter røya best ved morgengry og skumring. Foto: Marius Angvik.

Kategori: Nyheter