Dumping av gruveavfall i Førdefjorden og Repparfjorden og andre norske fjorder er uforsvarlig og må stoppes, drifting av kraftverk må ta mer hensyn til laksens livsmiljø og Fiskeridirektoratet må trekke tilbake  Fylkeskommunenes nylige tildelinger av vekst til oppdrettsindustrien, krever elveeiere fra hele landet i sine tre resolusjoner som ble vedtatt  før de  i dag gikk fra hverandre etter et tre dagers  landsmøte  i Førde. 

Erfaringene fra Jøsssingfjorden skremmer.

Organisasjonen Norske Lakseelver mener at den vedtatte planen om dumping av gruveavfall fra Engebøfjellet i Førdefjorden, ikke er forsvarlig og må stoppes. Det må også tilsvarende planer om dumping av avfall fra kobbergruver i Repparfjorden.

Norge er nå ett av bare fem land som fortsatt tillater fjorddeponier. De andre er Indonesia, Tyrkia, Papua New Guinea og Chile. I tillegg er Norge det eneste landet i verden som slipper ut gruveavfall på grunnere vann enn 200 meter.  Deponiet i Førdefjorden vil dekke et tre kvadratkilometer stort område på bunnen av fjorden og her vil det om 50 år ligge et 150 meter tykt lag med gruveslam på bunnen.

Norske Lakseelver understreker at erfaringene fra Jøssingfjorden skremmer. Selv 30 år etter at fjorden sist ble brukt som deponi for gruvedrift, tyder ferske undersøkelser på at det fortsatt nesten ikke er liv på bunnen.

De  påpeker at selv om laksen benytter seg av de øvre vannlagene i sin vandring gjennom fjorden, vil bunnforholdene ha betydelig innvirkning på laksens overlevelse. Fjorden er et livsviktig beiteområde for villaksen, og villaksungene begynner næringssøket med det samme de forlater elvemunningen. De første timene og døgnene i sjøvann er svært avgjørende.

Havforskerne har frarådet sjødeponi i Førdefjorden.

Havforskningsinstituttet har frarådet sjødeponi i Førdefjorden og Repparfjorden, som begge er viktige gyteområder for kysttorsk. De mener deponiene vil forstyrre gytingen og føre til tap av bunnlevende organismer og dypvannsfisk i området, samtidig som at partikler fra deponiene vil kunne spre seg utover i fjorden. Forskning har dokumentert en direkte sammenheng mellom innholdet av fiskelarver i buken til lakseunger på vei ut i havet og tilbakevandringen til elva neste sommer.

Norske Lakseelver mener at intakte økosystem med biologisk produksjon i fjordene er avgjørende for overlevelsen til villaksen i sjøen. Årsmøtet i Norske Lakseelver understreker at villaksen ikke trenger flere problemer og at rene norske fjorder er et varemerke som ikke må skusles bort.

Vannkraft må ta hensyn til vill laksefisk og kraftverk med utløp til elv må driftes slik at ikke unormale vannstandsendringer gir dødelige og negativ effekter på laksefisk.

Gjennom forskningsprogrammet CEDREN er det utviklet en metodikk som integrerer påvirkning av effektkjøring og sårbarhet for fiskebestanden. Dermed kan vi analysere totalvirkningen av kjøremønsteret for kraftverk med utløp i elv. Metodikken utgjør en del av miljødesign i regulerte vassdrag.

Norske Lakseelver mener at forvaltningen må ta denne kunnskapen til seg i større grad enn det gjøres i dag, og den må bli tatt aktivt i bruk ved revisjonssaker og rehabilitering av gamle kraftverk.

Når  forskerne nå gjennom arbeidet i CEDREN har etablert ny og bedre kunnskap om effekter av raske vannstandsendringer på livet i elva, både fisk, bunndyr, fugl og pattedyr, er tiden moden for at denne kunnskapen tas i bruk.

NL oppfordrer også regulanter til selv å ta i bruk kunnskapen gjennom selvpålagte restriksjoner. De må skape seg erfaringer, evaluere disse og dele resultatene.

- Ingen oppdrettsvekst nå

Den tildelte kapasitetsveksten til oppdrettsindustrien strider mot akvakulturloven og naturmangfoldloven. 

Årsmøtet i Norske Lakseelver ber Fiskeridirektoratet om å stoppe Fylkeskommunenes nylige tildelinger av vekst til oppdrettsindustrien. Bakgrunnen er at akvakulturloven krever dokumentasjon av miljøforsvarlighet. En slik dokumentasjon er ikke levert i søknadene.

Forskerne har dokumenter at de to store truslene mot de fantastiske villaksbestandene vi har i Norge, er rømt oppdrettslaks og lakselus fra oppdrettsindustrien. Oppdretterne har derfor ikke fått tildelt vekst siden 2009. Regjeringen har stilt som krav at luse- og rømmingsproblemet skulle være løst før det ble gitt vekst.

Den vedtatte kapasitetsøkning har skjedd som følge av innføringen av det nye forvaltningssystemet for oppdrettsindustrien. Tanken bak det såkalte trafikklyssystemet, var å gi oppdrettsvekst bare der miljøet tåler det og nedjustere produksjonen der miljøet krever det.

I Norge forvaltes laksen på bestandsnivå. Det vil si at hver enkelt elv har sitt eget forvaltningsmål. Departementet har imidlertid satt grenseverdiene for akseptabel lusepåvirkning uten forbehold om de enkelte laksebestandenes tilstand, slik de er vurdert i henhold til Kvalitetsnorm for villaks.

Produksjonsområdene er i tillegg kategorisert uten at sårbarheten til laksebestander som ligger innenfor området er vurdert. Heller ikke lakselusas effekt på sjøørret og sjørøye er vurdert.

Mot klare råd fra Mattilsynet, Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet bestemte Fiskeridepartementet at kun én miljøindikator – effekten av lakselus på vill laksefisk  – ­ skulle bestemme vekst eller ikke. I ettertid har Fiskeridirektoratet påpekt at dette ikke er tilstrekkelig til å vurdere om oppdrett drives miljøforsvarlig slik akvakulturloven krever.

Norske Lakseelver mener derfor det ikke er dokumentert at kapasitetsøkningen er miljømessig forsvarlig. I tillegg er grenseverdiene for akseptabel lusepåvirkning på vill laks for romslige, og ikke i overensstemmelse med kravene i Kvalitetsnorm for villaks. Miljøeffekten på sjøørret og sjørøye må vurderes, og likeså effekten på andre deler av økosystemet, for å møte naturmangfoldlovens krav til vurdering av samlet økosystembelastning.