Vitenskapelig råd for lakseforvaltning starter det internasjonale villaksåret 2019 med å arrangere tidenes største forskningskonferanse om villaks i Trondheim 22.-23. januar.

̶ Det er blitt et spennende og bredt program, og jeg er spesielt glad for at vi har fått så mange unge, flinke foredragsholdere, sier Torbjørn Forseth, leder i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning.

Foredragene vil ha høy faglig kvalitet i populærvitenskapelig innpakning. Blant annet skal det holdes en rekke fem minutter lange lynforedrag om ulike tema. ̶ Vi har lagt vekt på å få til et program som er interessant både for lakseforskere, lakseforvaltere og alle andre som er interessert i laks i Norge, sier Forseth.

 Nye metoder gir ny innsikt – lakseforskningen i sitt andre århundre

Laks er en av verdens mest studerte fiskearter, og den norske lakseforskningen startet for over hundre år siden. Villakskonferansen 2019 har temaet «Nye metoder gir ny innsikt – lakseforskningen i sitt andre århundre». Kjennetegnet på moderne lakseforskning er utvikling og bruk av nye metoder, som har åpnet for stadig ny kunnskap om laks. Nye metoder omfatter feltmetoder, merkemetoder, genetiske metoder, dataanalyser, nye samarbeidsformer og mye annet. 

̶ Konferansen handler ikke om selve metodene eller  verktøyene, men de resultatene og mulighetene de nye metodene gir oss. Det gir oss en veldig bred konferanse, sier Eva Thorstad, leder av sekretariatet i vitenskapsrådet og primus motor for arrangementet. 

Arrangerer konferansen i verdens viktigste laksefjord

Trondheimsfjorden er verdens viktigste laksefjord, med 25 laksebestander og mange store, viktige lakseelver. Ikke noe annet sted i verden finner vi så mye villaks på så lite areal. I tillegg er Trøndelag Norges største oppdrettsfylke. 
̶ Trøndelag har alltid vært et kraftsentrum når det gjelder laks i Norge - de største elvene har en enorm verdiskaping knyttet til laksefiske og Trøndelag er et viktig område for sjølaksefiske  så det er passende at en slik konferanse arrangeres i Trondheim, på et hotell som henger ut i Nidelva, sier Forseth.

Villaksens år

Det internasjonale villaksåret 2019 har som formål å øke oppmerksomheten om laks, hva som påvirker laksebestander, og viktigheten av laksen som en ressurs for mange samfunn. 

̶ Da Miljødirektoratet kom med et ønske om arrangementer knyttet til Villaksens år, bestemte vi oss for å lage en faglig laksekonferanse på norsk i Norge, noe som ikke er gjort så ofte før, forteller Forseth.

Det ser ut til å ha vært en god idé, for nesten 250 har meldt seg på til det som kommer til å bli den største forskningsskonferansen om villaks som er arrangert noen sinne i Norge.

̶ Det er veldig morsomt at det er så mange påmeldte, det viser at det er stor interesse for temaet. Vi gleder oss veldig til å ønske velkommen til en så stor konferanse, avslutter Thorstad og Forseth.

Vitenskapsrådet kommer til å dele saker fra konferansen på vitenskapsradet.no, samt på Twitter og Facebook, der også noen av foredragene kommer til å streames live, så følg med!

Norske Lakseelver: Villaksens år 2019. 

Mye kommer til å skje rundt om i Norge i forbindelse med Villaksåret. Til nå har koordinator Karina Gjerde registrert 209 planlagte arrangementer rundt omkring. I tillegg kommer større nasjonale satsinger som VRLs konferanse i Trondheim neste uke, NASCO-møtet i Tromsø i starten av juni, ambulerende fotoutstilling, filmer osv. Mer info finner du her.

Men året begynner ikke så bra om vi ser på trusselbildet for villaksen. Rømmingsstatus for 2018 er talt opp hos Fiskeridirektoratet. Oppdretterne savner 143 000 laks. Trenden fra 2017 er dermed brutt og rømmingstallene vekker stor grad av bekymring rundt om i lakseelvene. I tillegg er det mange rapporter om oppdaget rømt fisk, men hvor ingen melder seg som skyldig. Dermed logges hendelsene heller ikke i direktoratets database. Pussig nok fokuseres det fra oppdrettsmedia på at antall «hendelser» holder seg på omtrent samme tallet som de siste årene. At det forsvant 10 ganger så mye oppdrettslaks på samme antall hendelser i 2018 som i 2017 er vist ikke så viktig.

Mørketallene er også store. Kravet om fettfinneklipping står ved lag fra en samlet miljøbevegelse og fra NJFF og Norske Lakseelver. Kun da kan man umiddelbart se hvilken laks som skal ut av elva. Oppdrettsindustrien har bekjempet dette kravet med alle midler, og det foreløpige siste er at de skyver Dyrevernalliansen foran seg. Sjømat Norge har nemlig lyttet til dyrevernernes innsigelser om at det ikke er bra for laksen å miste fettfinnen. Hvis det er så at industrien er opptatt av dyrevernhensyn (som vi sikkert tror mange genuint er), er det nok andre områder man kan sette inn kreftene med bedre resultat. Lukka merder fjerner både lus og behovet for rensefisk (årlig forbruk 50 000 000 individer).

Det er også stadig mer forskning som viser at kjemikaliebruken i oppdrett ikke er bra for reker, hummer, tare og andre saltvannsorganismer. Det er ikke bare laks og sjøørret som plages av lusa. Igjen; Lukka merder = ingen kjemikalier, ingen lus, ingen behov for rensefisk, ingen kjemikalier på avveie, ingen sykdomsutveksling med villfisk eller mellom anlegg – og i tillegg er det mulig å samle opp avfallet. Et laksekinderegg.

Norske Lakseelver er opptatt av at forvaltningen av villaks og annen anadrom fisk i Norge skal være kunnskapsbasert. Derfor blir det spennende å høre verdensledende forskere nå i to hele dager på VRLs konferanse (tirsdag og onsdag). Deler av konferansen streames på VRLs facebooksider. Dermed er det mulig å følge med selv om man ikke har muligheten til å være tilstede.

Neste uke kommer også statistikken fra SSB over fjorårets fangst i norske elver. Våre tidligere estimater anslår det dårligste elvefiskeåret på lang tid. Sommervarmen og tørken har mesteparten av skylden for at sesongen ikke ble så bra. Sjølaksefisket har imidlertid høstet ukritisk av fisken som ble gående i fjordene, skriver Norske Lakseelver i dag. .