Fisketidsreguleringene fra 2021-26 rammer både sjølaksefisker og elvefisker. Det er nødvendig om vi skal ta vare på utsatte laksebestander. FrP har foreslått å utsette innstrammingene i sjølaksefisket, men ikke i elvene. Det må ikke få flertall., skriver Pål Mugaas på nettsiden til Norske Lakseelver i dag.
I et såkalt Dok.8-forslag, har Frp bedt om at Stortinget vedtar at sjølaksefisket ikke reguleres i år, men at dette utsettes til neste år. Forslaget er ikke begrunnet i biologiske vurderinger, men i at det har kommet «brått på» og at det skal være en byrdefordeling mellom sjø og elv til grunn. At Miljødirektoratet nå ikke åpner 590 lakseelver for fiske, ser ut til å ha gått FrP hus forbi. De har ikke bedt om at elvefiskereguleringene også skal utsettes. Det ville f.eks. fått Jølstra og Lærdalselva til å juble. Disse elvene er blant mange som nå stenges.
Laksefiskere og grunneiere med lakserett i Norge utgjør til sammen rundt 100 000 personer. Til sammenligning er det om lag 900 sjølaksefiskere
Forslaget gir også inntrykk av at alt laksefiske i sjøen blir stoppet. Det er ikke riktig. Laksefiske med not i sjøen opprettholdes der forskerne mener det er forsvarlig. Det kommer heller ikke brått på. Forslaget ble sendt på høring i fjor vår, og det kom inn rundt 250 høringssvar. Prosessen har vært grundig.
Det er på plass med en presisering at det faktisk vil være et betydelig sjølaksefiske også etter de nye innstrammingene. For hele Finnmark + 11 fjordområder langs kysten vil det fortsatt drives sjøfiske etter laks med kilenot (se kart under).
Miljødirektoratet har utredet konsekvensene ved vedtatte innstramming:
- Ca. +/- 600 av dagens ca. 900 sjølaksefiskere vil fortsatt kunne fiske laks med kilenot
- Ca. 80 % av dagens fangster i sjø vil fortsatt kunne fiskes opp i det gjenværende sjølaksefisket
- Reduksjonen av de 300 fiskerne utgjør ca. 50 tonn laks, under 20 % av dagens fangst
- Innstrammingene i sjøfiske skjer i områder med svake laksebestander, og i områder med 179 stengte lakseelver. I tillegg kommer flere hundre sjøørretvassdrag som også er stengt
- Det betyr ca. 70 % flere stengte lakseelver fra 2021
Tanaavtalen kan også falle
Verdens største vassdrag for atlantisk laks – Tanavassdraget – har nå blitt stengt gjennom en avtale mellom Norge og Finland. Denne avtalen satt langt inne for finnene, som har bygd opp en stor sportsfiskeindustri langs elva. Om Norge skal fortsette å ikke regulere sjølaksefisket som beskatter Tanalaksen, vil neppe finnene opprettholde avtalen. Da er det trolig kroken på døra for mange av de over 30 forskjellige bestandene i dette fantastiske vassdraget.
Folk flest fisker laks i elv
Laksefiskere og grunneiere med lakserett i Norge utgjør til sammen rundt 100 000 personer. Til sammenligning er det om lag 900 sjølaksefiskere, og bare en tredjedel av disse blir berørt av innstrammingene ifølge Miljødirektoratets beregninger. Det er heller ikke noen fjerning av rettigheter. Laksen er i utgangspunktet fredet og forvaltningen skal bare åpne for fiske når bestandene tåler det. Om bestandene blir sterke igjen, er det rom for å åpne for større beskatning.
I et valgår, teller også villaksen. Den er distriktenes og Norges arvesølv – og den må forvaltes med grunnlag i biologien, slik at vi kan sikre levedyktige samfunn langs lakseelvene. Husk at i gjennomsnitt 55% av de som fisker laks i Norge bor langs lakseelvene - og det gjør alle grunneierne også.
Her er fordelingen mellom lokale og tilreisende sportsfiskere.
Lokale og tilreisende fiskere i 2020-sesongen. Figur: Øystein Aas / NINA, NMBU
Kartet under viser områder som vil være åpne for sjølaksefiske med Miljødirektoratets nye rammer
LES OGSÅ:
Forvaltning
Fiske på blanda bestander må stoppes
Det er ingen som vet hvilken elv laksen som fiskes i havet er på vei...
LES OGSÅ: