Laks: Sjøørret:

Fisketiden

Sjøørret 01.07 - 15.09

Villaksen fredet. Må gjenutsettes.
Eidfjordvatnet, Veig og Bjoreio: 15.7–15.9. I Bjoreio er det ikke åpnet for fiske i kulpene Øvre Skarsenden og Rødna. Tillatt å avlive oppdrettsfisk under sjøørretfisket.

Kart over Hordaland fylke

---

Spennende fiskeplasser!

Bjoreiovassdraget består av elva Eitro som renner ut i Langavatnet og videre gjennom elvestubben Snero ned i Kleivshovdtjønn og derfra igjen ned i Tinnhølen, der det også kommer inn en elvestubb fra Sandtjønnane. Ved avløpet fra Tinnhølen og ned i Bjoreia ligger steinsbua Trondsbu som bestefar til Oscar Thams Breien fikk bygget i 1896.



Tinnhølen, Kleivshovdtjønn og Tinnhølen er er grunne vann på bare noen få meter. På vindstille dager kan man se skjoldkreps i millioner surre rundt over den lyse bunnen. Detr er som hele bunnen lever. Med så mye mat, skal ørreten her være vanskelig å få på flue både i langvatnet, Kleivshovdtjønn og Tinnhølen.




Hardt garnfiske!


Tinnhølen er et av de mest fiskerike vann på Hardangervidda. Men det fiskes hardt med garn. Ja, med 10 garn på hver av et tjuetalls fiskere i 45 dager, er trolig garnfisket for hardt.


Sjanser for stor ørret i Bjoreio fra Tinnhølen og ned til Nybu

I øvre delen av Bjoreio, på strekningen fra Tinnhølen og ned til Nybø, kan du treffe på stor ørret som har sluppet seg ned fra Tinnhølen, men ellers finner du bare massevis av småfallen, slank elveørret.
Bjoreio nedover Bjoreidalen har for det meste en småfallen ørret, lengst nede noe større fisk, men sjelden opp mot halvkiloen.




Fra samløpet med Svinto ved Nybu og nedover er fisken småfallen. I nedre del av av Bjoreio er det skjedd store endringer i forbindelse med kraftutbygging. Den nedre delen av elva, ned mot riksvei 7, er det i dag blitt en del store høler etter uttak av grus, og i disse hølene kan du påtreffe en god del større ørret.

Verdens største sjøørret var en lakserømling!

Sportsfiskeren Trond Muru fra Langhus trodde han hadde tatt verdens største sjøørret. Biologene mente også det , helt til man leste skjellprøven fra den 16 kilo tunge laksefisken.
Duellen merd storfisken var ekstrem. Den dro meg rundt i vannet og flere ganger dunket båten i fjellsidene, forteller han til Fiskeguiden.

Typiske ørret-mål

Fisken hadde typiske ørret-mål. Den var 105 cm.lang og hadde et livmål på 67 cm. Den hadde rett spord og de andre utvendige tegn tydet på at dette kunne være en sjøørret i verdensklasse.
Men skjellene avslørte den livshistorie. Det var en hunnlaks, en rømt oppdrettslaks som hadde levd i i frihet i fire vintre og hadde gytt en gang før i en eller annen elv.


Biologene som sjekket fisken, kunne fortelle Murud at de kommer over stadig flere lakserømlinger som ser ut som sjøørret, og det kan virke som om oppdrettslaksen endrer sitt utseende etter å ha levd en tid i frihet.

Brun og sølv Rapala med svat flekk

- Storfisken beit på i mørkninga onsdag kveld, 5.september 2007 da jeg var ute med båt og dorget i Eidsfjordsvtnet, forteller Tond Muru til Fiskeguiden. I enden på dorgestanga med 0.30-sene satt en 12 grams Rapala-wobbler, brun og sølv med en svart flekk og en rød skje som styrer wobbleren til 3 meters dyp.Siden det i Eidfjordvatnet normalt ikke er større fisk enn 10 kilo, bruker jeg vanligvis ikke tykkere sene.

Dro båten trill rundt!

Det ble en frisk duell før Trond Murud fikk laksen opp båten. I det svært dype Eidfjordsvatnet dro den ut massevis av sene og ble først stående bom fast på 100 meters dyp.
Etter en tids press på stanga, begynte fisken å bevege seg, for så å dra Murud, med robåten og alt pikkpakket rundt omkring på vannet. Med hjertet i halsen forsøkte Murud å få styring med storfisken i nattemørket, og flere ganger dunket robåten bort i fjellsiden , dit fisken søkte dekning.

Til slutt ga den seg. Duellen var over. Han fikk dratt den over ripa, men da røyk også 0,30-sena.. Murud ville ta en avstøpning av fisken å ha den på veggen, men det var før han fikk vite at det dreide seg om en rømt oppdrettslaks. Nei, hvem av oss ønsker å ha en oppdrettslaks til pynt i stua?!

Mye vann

Sommeren 2007 har ikke vært noen strålende sesong for Murud, verken i Eio eller i Eidfjordvatnet, der han normalt fisker. Det har vært for mye vann. Bare i de siste par ukene har vassdraget vært skikkelig fiskbart.



Stabil vannføring

Eio er sterk og steinete, med fiskeplasser overalt på den 1,5 kilometer lange elvestrekningen fra sjøen til Eidfjordvatnet. Her er stabil vannføring og det er lettvint å komme til.



Eidfjordvatnet er dypt og Trond Murud pleier å dorge etter laks og sjøørret fra robåten sin.


Gytemoden pukkellaks tatt under sjøørretfiske i Eio



Eilev Nysveen tok 18.august 2003 en pukkellaks på 2,2 kilo på flue under sjøørretfiske i Eio i Eidfjord. Det var en hunfisk i full gytedrakt, og så gytemoden at rogna rant av den.



Fangstrapporter:


1995: 494 kg laks (3,8) og 401 kg sjøørret (1,5)


1997 (EIO): 438 kg mest oppdrettslaks (3,6) og 249 kg sjøørret (1,4)


1998: 365 kg laks (5) og 432 kg sjøørret (1,6)


1999: 409 kg laks (4,8) og 169 kg sjøørret (1,3)


2000 Eio: 4 smålaks og 14 mellomlaks på tilsammen 77 kilo ( 4,3) og 424 sjøørret på 494 kilo (1,2).
Eidfjordvatnet, Bjoreio og Veig: 22 smålaks, 33 mellomlaks og 6 storlaks, som tilsammen blir 61 laks på 232 kilo (3,8. Dessuten ble det tatt 196 sjøørret på 383 kilo (2).


2001: 71 kg laks (4,2) og 298 kg sjoorret (1,6)


2002: 315 kilo laks (5,4) og 213 kilo sjøørret (1,8)


2003: 30 oppdrettslaks på 130 kilo og 52 sjøørret på 152 kilo.


2004: 4 mellomlaks og 2 storlaks, alt kun oppdrettslaks på tilsammen 34 kilo med en snittvekt på 5,7 kilo. I tillegg ble det tatt 57 sjøørret på tilsammen 179 kilo.


2005: 244 kilo laks (7!) og 204 kilo sjøørret (1,8).


2006: 16 oppdrettslaks på 90 kilo (5,6) og 28 sjøørret på 63 kilo.

Fangst og skjellprøver 1986-2006

2007: 0. Villaksen fredet. Kun oppdrettslaks.


2008: Villaksen fredet. 5 rømte oppdrettslaks på 24 kilo, og 150 sjøørret på 244 kilo.


2010: 45 oppdrettslaks på 190 kilo og 102 sjøørret på 155 kilo.


2011: 17 oppdrettslaks på 74 kilo og 183 sjøørret på 306 kilo. I tillegg ble det gjenutsatt 12 villaks på 73 kilo og 39 sjøørret på 39 kilo


2012: 19 laks på 140 kilo og 303 sjøørret på 588 kilo. I tillegg ble det gjenutsatt 57 laks på 432 kilo og 69 sjøørret på 54 kilo. Laksen er fredet. Kun rømt oppdrettslaks


2013: 3 laks på 3 kilo og 327 sjøørret på 659 kilo


2016: 181 laks på 803 kilo og 370 sjøørret på 815 kilo, hvorav 84 laks på 417 kilo og 145 sjøørret på 187 kilo ble gjenutsatt.

Ørret på både 2 og 3 kilo!>/h1>
Øvre deler av Bjoreio mot Tinnhølen byr på ørret på både to og tre kilo – om du er villig til å ta beina fatt, og er utstyrt med litt stayeregenskaper, skriver Atle Skjelde i sin repotasje i Jakt & Fiskes juli-nummer 2017.
​I boka Vidda på ny skriver Peder W. Cappelen om det sagnomsuste vårbeitefisket på Hardangervidda:

- Når sant skal sies, er det bare ett virkelig godt fiskested på denne delen av Vidda, det er i enden av en snøbre som ligger på vestsiden av Geitevassbekken. Der skal du stå på en ruglet og rødlig stein og kaste marken godt oppover strømmen.


- Nå står jeg her i siste halvdel av juni, fortsetter Atle Skjelde. - Ikke på en ruglet og rødlig stein. Og ikke i Geitevassbekken, men øverst i elva Bjoreio mot Tinnhølen (1213 moh.). Jeg var her også for et par år siden, omtrent på samme tida. Da pinet nordavinden Vidda, med sludd og klisterføre langs bredden. Ikke et napp. I år ser alt ut til å klaffe. Selv om snøfonnene fremdeles ligger strødd rundt om på høyfjellsplatået, er vinteren på vikende front. Ja, nå ypper selveste sommeren seg med en mild, sørlig vindretning.


Hvor lenge jeg har stått slik, vet jeg ikke. Minst ti minutter, vil jeg tro. Med fjellaure på kroken. Kjempen tok en grønn 12- grams Sølvkroken Spesial i hvitskummet bak noen steiner – midt i hølen.

Tungt og seigt

Først trodde jeg sluken satt bom fast, før auren beveget seg sakte én meter og stoppet. Situasjonen minner meg om en svær laks jeg mistet på mark i Nærøydsalselva for mange år siden. Først da jeg veivet lina rundt underarmen og begynte å gå bakover, seig fisken ut fra hvitskummet under meg. Sikkert sine 20 kilo.


Jeg må legge enda mer press på stanga. Auren svarer med å dra sakte ut fem, ti, tjue meter. Ikke noen viltre utras her i gården. Bare et seigt drag. Jeg enser ikke lenger omgivelsene.


Auren må for all del ikke få svømme tilbake til standplassen bak steingarden. Da kan lina ryke mot steinene. Jeg legger enda mer press på stanga, bøyer overkroppen bakover, stanga slår nesten krøll. Så kommer fisken. Stadig nærmere. Jeg pumper, som om det var en torsk. Meter for meter. Nå er den snart like utenfor meg. Plutselig slipper sluken taket i fiskekjeften. Lufta går ut av ballongen. Nei! Tre kilo. Minst. Det er jeg sikker på ...


Resten av Jakt & Fiskes reportasje fra Bjoreio på Hardangervidda kan du lese i juliutgaven.

Eidfjord statsallmenning

Hardangervidda: Europas største høyfjellsplatå og Norges største nasjonalpark på fastlandet, 3422 kvadratkilometer. Eidfjord statsallmenning: 550 000 daa, vest på Hardangervidda.

Fisketilbud: Lett tilgjengelig fra Rv. 7 over Hardangervidda.
Bomvei fra Tråstølen (Rv. 7) til Tinnhølen: 10 km. Parkeringsplass ved Tinnhølen. Åpnes seinest 1. juli, avhengig av snøforhold. Er du på plass før veien åpner må du ta apostlenes hester fatt, eventuelt hive deg på terrengsykkelen, og ligge i telt.

Fiskekort: Selges på turisthyttene eller www.inatur.no. Fra 80 kroner for døgnkort til 450 kroner for sesongkort.

Populære områder er Bjoreivassdraget og Nordmannslågen-vassdraget sentralt på Hardangervidda.


Turisthytter: Trondsbu ved Tinnhølen. Stigstuv (ca. 1,5 t. nord for Tinnhølen). Sandhaug. 3–4 timers gange, sør for Tinnhølen og Besso (4–6 timers gange fra Tinnhølen.


Anbefalt litteratur: «Fiskeguide til Hardangervidda». Tore Qvenild, Tun Forlag. 2008.

Kartblad: Hardangervidda vest, (M 1: 100 000) eller Eidfjord (M 1: 50 000).

Mer info: www.eidfjord-fjellstyre.no, www.inatur.no​.

Informasjon

Fiskeforvalter Atle Kambestad

Tel: 55 57 22 12

Fax: 55 57 20 12

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.



Eio Elveeigarlag.



Bergen Sportsfiskere, Fosswinckels gt. 37, 5008 Bergen, tel + 47 55 32 11 64, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Overnatting:

Måbødalen Camping og Hyttesenter, Øvre Eidfjord, 5784 Øvre Eidfjord, tel + 47 53 66 59 88.

Fiskekort

Døgnkort 200,-/420,-.


Fiskekort for Eio:

Bergen Sportsfiskere, Fosswinckels gt. 37, 5008 Bergen, tel + 47 55 32 11 64, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Eidfjord Sportsfiske.

www.eidfjord sportsfiske.no


Fiskekort for Eidfjordvatnet:

YX-bensinstasjonen i Eidfjord, tel +47 53 66 54 73.
Coop Eidfjord, 5783 Eidfjord, tel + 47 53 66 51 86.


Lars Lægreid Rekdalsveien 98, 5151 Straumsgrend, tel + 47 55 12 15 58.


Einar Liseth,Morviksanden 27, 5124 Morvik, tel + 47 55 18 36 04.