Publisert: 29.10.02

Lakseparasitten har spredt seg igjen! Veterinærinstituttet bekrefter at det er funnet Gyrodactylus salaris i to nye elver, nemlig Halsanelva og Hestdalselva i Vefsn i Nordland.

Veterinærinstituttet har påvist Gyrodactylus salaris på laksunger i elvene Halsanelva og Hestdalselva som har utløp side om side i samme brakkvannsområde i Halsfjorden i Vefsn kommune. Ved en tilsvarende undersøkelse i 2001 ble det ikke påvist gyrosmittet fisk i disse elvene.




Hestdalselva ble åpnet for sportsfiske først i sommer!


Miljøvernleder Gunn Frilund i Vefs kommune som ble presentert for nyheten i dag av Fiskeguiden, sier at Hestdalselva ble åpnet for sportsfiske først i sommer, etter at fisket ble organsisert og tilrettelagt med kortordning og oppsyn og det hele.

I Halsanelva fikk grunneierne kommunal støtte til desinfiseringsutstyr for fiskeredskap, som hun regner med var i bruk gjennom hele fiskesesongen.




Overført med fiskeredskap?




Vefsn kommune har levd med gyroen siden Statkraft i 1978 satte ut infisert yngel i Vefsna, og den nærmeste gyrosmitta elva til de to elvene som det nå er funnet parasitt i, er Hundåla, som ligger flere kilometer unna. Siden Hestdalselva ble åpnet for organisert sportsfiske sist sommer, frykter hun at smitte kan være overført med udesinfisert fiskeredskap.



Nå må det handles!




Norges Jeger- og Fiskerforbund er oppgitt over den manglende viljen til handling mot parasitten.
-Nå må det øyeblikkelig settes av nok penger til at vi kan bekjempe parasitten, uttaler generalsekretær Bjarne Oppegård.



Norges Jeger- og Fiskerforbund peker på at vi nå nok en gang, og på en deprimerende måte, har fått visualisert hva som skjer når vi ikke fører en aktiv bekjempelsespolitikk overfor den dødelige parasitten. De seinere åra har vi sett en spredning i flere regioner der gyroen over år får opptre uten aktive mottiltak. Resultatet på sikt blir en spredning av Gyrodactylus salaris og dermed en større smitterisiko for vassdrag som i dag er friske.


Hva konsekvensene av en spredning i viktige fjordsystemer som Sognefjorden og Trondheimsfjorden vil medføre, tør vi knapt tenke på. Store verdier står på spill.

I forslaget til neste års statsbudsjett er det foreslått satt av kr 7 millioner til ulike tiltak for å bekjempe Gyrodactylus salaris. Det er på langt nær tilstrekkelig. I den nylig framlagte handlingsplanen for bekjempelse av parasitten, utarbeidet av Direktoratet for naturforvaltning og Statens Dyrehelsetilsyn, er det skissert et årlig behov for midler i størrelsesorden
35 millioner kroner årlig i en tiårs periode. Med slike beløp kan man føre en aktiv bekjempelsestrategi som både innebefatter kjemiske behandlinger, forskning på alternative behandlingsmetoder og videreutvikle bruken av fiskesperrer.



Politisk unnfallenhet




Politisk unnfallenhet i form av bevilgningsvegring er i ferd med å ta knekken på flere laksestammer i mange av våre viktigste laksevassdrag. Det er et paradoks når vi vet at Stortinget i umiddelbar framtid skal behandle forslaget om opprettelse av nasjonale verneområder for å ta vare på villaksen. Den manglende evnen til helhetlig tenkning blir
slående, heter det i kommentaren fra Norges Jeger-og Fiskerforbund