Publisert: 15.11.02

"Dersom en svensk sportsfisker kjøper bensin for 500 kroner, går mesteparten av pengene til et oljeselskap og den fyldige norske statskassa. Brukes pengene derimot på fiskekort, overnatting og servering, blir nesten alt igjen i lokalsamfunnet, skriver Stian Stensland, førstekonsulent i Norges Bondelag og tidligere daglig leder i Norske Lakselver, i en kronikk i Nationen idag.

Reiseliv er en av verdens største næringer. Bare i Norge var det samlede turistkonsumet 60 milliarder kroner i 2001. For turistene er natur og naturbaserte aktiviteter svært avgjørende for valg av Norge som feriemål. Fisketurisme utgjør en viktig del av dette naturbaserte reiselivet, og sportsfiskere er villige til å betale godt for fiske av høy kvalitet etter villaks, sjøørret og sjørøye. Norge har med sine mange villaksstammer et unikt fortrinn i reiselivssammenheng, skriver han videre.


De første moderne turistene som kom til Norge tidlig på 1800-tallet var laksefiskere. Dette la grunnlaget for et fiske som etter hvert ga betydelige inntekter og hardt tiltrengte arbeidsplasser til «laksedalene.



Sportsfiske styrker bosettingen i distriktene.


De omlag 200.000 fiskerne som årlig besøker lakseelvene våre, bidrar til å skape nye arbeidsplasser og styrke bosettingen i distriktene i ei tid da landbruksnæringa forøvrig er under hardt press. Dette påpekte også Stortinget gjennom Landbruksmeldingen (St.meld.nr. 19 (1999-2000)), der de sier:




«For å styrke inntektsgrunnlaget for landbruket, mener regjeringen det er nødvendig at landbruksnæringen sikres muligheter til økt næringsmessig utnyttelse av utmarka».




Laksefiskerne i Grong og Overhalla bidrar med over 50 årsverk!



I dag bidrar laksefiskerne til en omsetning på anslagsvis 1,2 milliarder kroner per år. I to av Namsenkommunene, Grong og Overhalla, bidrar laksefiske til over 50 årsverk.

Før lakseparasitten Gyrodactylus salaris kom til Lærdalselva, tilførte laksefisket lokalsamfunnet 12 millioner kroner og ei sysselsetting på rundt 15 årsverk, tilsvarende 10 prosent av kommunens budsjett. Imidlertid er verdiskapinga av laksefiske i andre land betydelig høyere enn i Norge. De naturgitte forutsetningene i Norge er det ingenting i veien med, ettersom vi er det enkeltland med flest lakseelver og i tillegg har en høy andel av den ettertraktede storlaksen.




Hva må gjøres?


For at fisketurisme skal bidra til økt lokal verdiskaping, må de pengene som fiskerne bruker i lokalsamfunnet investeres på nytt der. Dersom en svensk sportsfisker kjøper bensin for 500 kroner, går mesteparten av pengene til et oljeselskap og den fyldige norske statskassa. Brukes pengene derimot på fiskekort, overnatting og servering, blir nesten alt igjen i lokalsamfunnet. Fisketurisme etter villaks er basert på lokalt eierskap og kan ikke børsnoteres eller flyttes til Oslo. For å skape arbeidsplasser og inntekter som forblir i lokalmiljøet, må man i mye større grad enn i dag gå bort fra det fristilte fiskekortsalget og isteden tilby lokale varer og tjenester i en foredlet «pakke» som kan inneholde fiske, servering, overnatting, guide og andre aktiviteter. I lakseelvene i Norge finnes det et mangfold av prisklasser og tilbud til alle kategorier sportsfiskere, og det vil det fortsatt gjøre selv om enkelte satser på bedre betaling, kvalitetsprodukter og økt lokal verdiskaping, mener Stiansen.



Dårlig markedsføring


Også markedsføringa av fisketurisme som reiselivsprodukt må bedres innad i Norge så vel som til utlandet. I dag finnes det knapt en annonse for «Villakslandet» Norge i internasjonale sportsfiskemagasin, og viktige eksportinntekter går dermed tapt til Russland, Skottland, Island og Canada. Mens det i Sverige satses flere titalls millioner kroner årlig fra EU og det offentlige på utviklingsprosjekter innen fiske og fisketurisme, er bevisstheten omkring fisketurisme som satsingsområde heller fraværende her i landet.


Svenskene har nå i flere år også hatt sin egen fisketurismehøgskole, «Sportsfiskeakademin», som utdanner fagfolk til næringa, og i tillegg finnes det sju-åtte landbruksskoler som tilbyr gymnasutdanning innen fisketurisme og annen næringsutvikling i utmark. Verken Norges Landbrukshøgskole, de regionale høgskolene eller de mange landbruksskolene her hjemme har disse studieretningene, i høyden finnes det enkeltkurs som dekker noe av disse fagområdene.




Hva gjør fiskerettshaverne?


I flere år har Norges Turistråd kjørt en meget vellykket kampanje for fisketurisme i sjø rettet mot tyske og nederlandske sportsfiskere.

Fra og med 2002 har også Norges Turistråd satt i gang en egen temasatsing på elve- og innlandsfiske, der fiskerettshavernes organisasjoner vil delta aktivt.
Norske Lakseelver med flere arrangerte høsten 2000 Norges første fisketurismekonferanse, et arrangement som ble svært godt mottatt. Norske Lakseelver har også utarbeidet en egen håndbok for «Fisketurisme i laksevassdrag».

Et kursopplegg etter denne håndboka er prøvd ut i Verdal og Surnadal, og vil bli gjennomført i flere andre elver.



Sjølaksefiskerne tok 700 tonn i år


I det tradisjonsrike sjølaksefiske ligger det og et reiselivspotensial. I 2002 ble det fanget 700 tonn laks til en førstehåndsverdi av 35 millioner kroner.


Noregs Grunneigar- og Sjølaksefiskarlag arbeider nå for at laksefiske med faststående redskap i sjø skal kunne utnyttes i turismesammenheng og på den måten gi økt verdiskaping i distriktene.



Næringsutvikling = Naturvern


Et krav for økt lokal verdiskaping med basis i villaks er sterke og tallrike laksebestander, noe regjeringen nå må ta ansvaret for.

Elveeierlagene har i dag mange og store forvaltningsoppgaver, og for å få utført de ønskede tiltakene trengs det penger.

Da bør det være innlysende at pengene må skaffes til veie gjennom økt inntjening fra elva, nå når Statens fiskefond nærmest er bortradert.

Et godt økonomisk utbytte fra en bærekraftig bruk av villaksressursen er nærmest en forutsetning for engasjerte rettighetshavere og en god forvaltning av villaksen og dens leveområder.
Dette understreket også Stortingets næringskomité i behandlingen av Reiselivsmeldingen (St.meld.nr. 15 (1999-2000)) der det fremkom at:


«Økte muligheter for grunneiere til utvikling av et naturbasert reiseliv vil samtidig styrke interessen for å ta vare på miljøkvaliteter som urørt natur og biologisk mangfold», heter det i dagens kronikk i Nationen, skrevet av Stian Stensland.