Publisert: 29.01.03

Lakseparasitten Gyrodactylus salaris skal fjernes fra elvene i Ranafjordsystemet. Og det blir ikke noe billig moro. 25 millioner er prislappen, og enda er man ikke garantert at kjempeaksjonen lykkes, skriver Fiskeguiden.

Rådgiver Gunnbjørn Bremset fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN) sier til Rana Blad at totalkostnaden for rotenonbehandlingen av elvene i Ranafjordsystemet vil komme på rundt 25 millioner kroner.
For å sikre seg at disse pengene ikke bokstavlig talt skylles på sjøen, uten noen form for virkning, legges det opp til en svært grundig behandling, spesielt i de store elvene Ranelva og Røssåga. De vil bli behandlet to ganger. Den første hestekuren kommer i oktober.



- Vi gjennomfører en runde med behandling da, for å ta livet av all små laksefisk og yngel i elva, slik at vi sikrer oss et godt resultat etter hovedbehandlingen året etter, sier prosjektleder John Haakon Stensli fra VESO (Veterinærmedisinsk Oppdragssenter). Han har i mange år jobbet med gyroutrydding, og hadde prosjektansvaret for den nylig gjennomførte behandlingen av Steinkjervassdraget i Nord-Trøndelag.
I tillegg vil man foreta forbehandlinger av en del av de mindre vassdragene i fjordsystemet våre 2004, før alt blir sluttbehandlet i løpet av to hektiske uker i slutten av august 2004.



Mange småelver





Det er kun funnet gyroinfisert fisk i Ranelva, Røssåga med Leirelva, Busteråga (Slettenelva), Bjerkaelva, Sannaelva og Bardalselva. I forbindelse med rotenonbehandlingen, vil de komme til å aksjonere mot langt flere elver. Her tas det ingen sjanser, heter det i avisoppslaget.
- Alle elver vi er usikre på, vil bli behandlet. Dette prosjektet koster for mye til at unnlatelser skal spolere ei rein elv, sier Stensli til Rana Blad.


Det betyr at man kommer til å behandle Dalselva, Litjbjerka, Straumdalselva, Straumelva, Daloselva, Skravlåga, Leirvikelva og Austervikvassdraget. Også andre små elver og elvemunninger er til vurdering, men her er ikke detaljplanene klare.


- For en del av disse mindre elvene vil det være snakk om å sette opp fiskesperrer. I Leirelva vil det bli montert en fiskesperre 5,5 kilometer oppe i elva, fra munningen mot Røssåga. Grunnen er enkel. Vi vil spare oss for et omfattende arbeid ved hovedbehandlingen. Alt overfor sperra vil bli behandla før hovedaksjonen, forteller prosjektlederen til avisen.

Han antyder at sperra vil bli stående i elva til vassdraget forøvrig er friskmeldt. Også laksetrappa ved Reinforsen vil være stengt inntil Ranelva er friskmeldt. Heller ikke her tas det noen sjanser.
I forbindelse med selve rotenonaksjonen vil om lag 60 personer være i sving, og det kommer til å bli håndplukka folk. Prosjektleder Stensli synes det er bedre å dra aksjonen ut i tid, i stedet for å ha ekstremt mange folk å holde styr på samtidig.

Under orienteringsmøtet om rotenonplanene for folk i Rana på Meyergårdenvar de frammøtte enige i at elvene måtte rotenonbehandles. Stemningen var også den at folk ville stille opp for å hjelpe til med oppfiskingen av sjøørret.



Noen er også kritiske til planene


En av de som hadde direkte spørsmål om konkrete behandlingsplaner var Karstein Lillealter. Han uttrykte stor skepsis til de foreløpige planene om å foreta en bortsprenging av en stor stein i de nedre delene av Busteråga. Prosjektleder Stensli kunne love at disse planene skulle bli endret, og at grunneierne langs vassdraget ville bli tatt med på råd i utformingen av den endelige planen for elva.




Berge sjøørreten


Lakseparasitten lever på laksen. Den påvirker ikke sjøørreten. Derimot vil giften rotenon ta livet av all fisk i elva på behandlingstidspunktet. Det inkluderer sjøørret. Det er viktig at elvene er så fisketomme som mulig. I den forbindelse legges det opp til et tett samarbeid med de lokale fiskerne. Målet er å fiske opp så mye sjøørret som mulig, og sette denne fisken i merder ute i fjorden. På den måten vil den lokale sjøørretstammen overleve, og det vil være mulig å fiske i de første årene etter behandlingen også.



- Vi ser for oss å samarbeide med Statkraft, slik at de kjører på sparebluss i tidsrommet for oppfiskingen. Det blir da langt lettere å fange det meste av ørreten, sier Stensli til Rana Blad.






Fiskeguidens kommentar:


Dette er et kjempeprosjekt. Med to store elver og et komplisert system av mindre elver, må det selvsagt settes inn så mye som 25 millioner kroner for at det hele ikke skal ende med fiasko.
Ut fra de erfaringer man har med rotenonbehandling hittil, må man også regne med alvorlige nedturer for dette prosjektet.

Fiskeguiden etterlyser fortsatt en mer satsing på en metallbehandling av vassdrag som dette. Vi mener fortsatt at en usikker behandling med metall-tilsetning er langt mindre risikofylt enn rotenon.
For sportsfiskere blir kommende sommer siste mulighet til å fiske i alle disse elvene. Fra neste år setter vi en stor strek over disse fiskeplassene og finner oss andre elver å fiske i til Ranafjordsystemet er rent for lakseparasitten.

Men selv om er skeptiske til en ny kjempestor rotenonbehandling, krysser vi fingrene, og håper at forvaltningen har full kontroll og vil lykkes i sin krig mot gyroen.




Fiskeguiden vil poengtere at Ranaelva i fjor lå på 17.plass over Norges beste lakselver med en årsfangst på 4,3 tonn, mens Røssåga lå på 50.plass med 1,2 tonn.
Ranaelva lå på 11.plass blant sjøørretelvene med 1,7 tonn, Røssåga på 17.plass med 1,2 tonn.