Publisert: 04.11.03

Arbeidernes Jeger- og Fiskerforening i Halden foreslår i et resolusjonsforslag på NJFF’s landsmøte i Loen til helgen at forbundet tar til orde for et mindre restriktivt regelverk for utsetting av laksesmolt og ørretyngel i norske vassdrag og innsjøer.

I sin innstilling til landsmøtet støtter de intensjonene i forslaget, og vil gå inn for at NJFF vil arbeide for en mer enhetlig vurdering av utsettinger og bedre bruk av potensielle oppvekstområder. Friluftsformål frontes som gyldig begrunnelse forutsatt at de faglige kriteriene for utsettingen er oppfylt.



I sin innstilling sier forbundsstyret at det i de seneste 10-15 årene har skjedd til dels betydelige innskjerpinger mht utsetting av fisk. NJFF har i hovedsak vært enig denne utviklingen såfremt det gis anledning til utsetting basert på en reell bestandsvurdering. I tillegg har vi vært opptatt av at eksisterende settefiskanlegg gis rimelige muligheter for å opprettholde sin drift. NJFF har også vært kritisk til kostnadene ved gjennomføring av veterinærkontroller.



Bevaring av det biologiske og genetiske mangfold



Begrunnelsen for denne stedvis restriktive holdningen til utsettinger har hovedsakelig vært tuftet på behovet for å bevare naturlig biologisk og genetisk mangfold og variasjon i de ulike naturtypene og fiskebestandene i Norge.

I tillegg var det et betydelig behov for å få kontroll med en del fiskesykdommer/parasitter som tidligere spredde seg via settefisksanleggene. Behovet for å bekjempe videre spredning av furunkulose og Gyrodactylus salaris er bare to eksempler på at dette var et viktig tiltak.
Et av hovedgrepene som er innført er å dele landet inn i kultiveringssoner som ideelt sett skal knyttes opp mot anlegg inne i sonene. Her har det vært mange unntak (særlig mht de pålagte utsettingene i regulerte vassdrag), men det er nå i ferd med å strammes inn.




Settefiskdriften er blitt urimelig ressurskrevende




For å ivareta de genetiske aspektene er det et uttalt mål at fisk som tillates satt ut skal være så nær den ville fisken i området som mulig. Ideelt sett fra samme lokalitet. Det gjøres imidlertid mange kompromisser mht opprinnelse til fisken, noe annet ville umuliggjort kultivering i en lang rekke lokaliteter samt gjort settefiskdriften urimelig ressurskrevende. Utsetting av andre arter enn det som finnes naturlig i lokalitetene er imidlertid svært strengt regulert, men i lokaliteter uten gytemuligheter hvor det over tid er satt ut fisk så tillates dette stort sett videreført. Særlig er dette vanlig i tettstednære områder det konsentrasjonen av fritidsfiskere er stor.

I bestander som anses spesielt viktige slik som majoriteten av laksestammene i Norge er det svært strenge krav til utsettingsmaterialet. Årsaken er primært at utsettinger kan ha uheldige konsekvenser for bestandenes fremtidige overlevelse på grunn av tilfeldige negative genetiske egenskaper i stamfiskmaterialet. Denne type negative konsekvenser er godt dokumentert, men ved riktig drift av anlegg er det mulig å minimalisere de negative faktorene.




Godt begrunnede utsettinger bør tillates




En viktig innskjerping i regelverket er at utsettingssøknaden skal følges av en kultiveringsplan (driftsplan), der bestandsforholdene og behovene for utsetting vurderes faglig eller skjønnsmessig. Dette behøver ikke være noe stort dokument (1-3 sider), men skal vise at det er gjort en behovsvurdering mht utsettingen.

Årsaken til det er at det i svært mange tilfeller er satt ut fisk i vassdrag der det slett ikke var behov for det, noe som ofte har resultert i et mindre attraktivt fiske for allmennheten (pga av påfølgende overtette bestander).

Videre er det relativt stor faglig enighet om at en naturlig reproduksjon som oftest er å foretrekke. Dette har medført at forvaltningen fortrinnsvis ønsker tiltak til forbedringer av fiskens leveområder, der det er mulig, fremfor utsettinger.

NJFF har i den sammenheng gjentatte ganger påpekt ovenfor miljøforvaltningen at dette er et bra prinsipp, men at det er et stort behov for ”how-to-do-materiell” på dette området. Parallell med dette har NJFF vært klare på at godt begrunnede utsettinger bør tillates.




Noen fiskeforvalterne håndhever sin myndighet strengere enn andre!




Et annet problem NJFF mange ganger har påpekt er at praksisen i de forskjellige fylkene ofte er svært forskjellig. Enkelte fiskeforvaltere håndhever sin myndighet svært strengt, mens andre er mer liberale mht å gi tillatelser. De mest liberale agerer på en måte som nok er streng sammenlignet med tilstandene for 20-30 år siden, men allikevel godt innenfor det de fleste foreninger nok kan leve med. De strengeste er opplagt for rigide i sin håndtering etter Forbundsstyrets oppfatning.

Det største problemet med de mest rigide er at de for så vidt har greie faglige argumenter å dekke seg bak, men at deres faglige skjønn er basert på andre verdier enn de vi som sportsfiskere ønsker å tilstrebe. Primært er det bevaringstanken og ikke høstingsmulighetene som står i fokus.

Etter Forbundsstyrets oppfatning er det behov for en ny giv mht å få en mer enhetlig håndtering mht utsettingstilatelser i de forskjellige fylkene. En må uansett ha klart for seg at det er relativt store forskjeller i fiskefauna mellom ulike deler av landet: fra samfunn i sørøst med over 2 arter/lokalitet til 1-3 artssamfunn i store deler av landet for øvrig. I tillegg er produksjonsforholdene svært forskjellige mellom lokaliteter og dels mellom regioner.
Disse faktorene er imidlertid såpass synlige at de fleste nok ser at en må ta litt ulike hensyn i ulike lokaliteter.

Slik Forbundsstyret ser det er det uansett den forskjellsbehandling som utføres mellom de ulike fylkene som er den største utfordringen snarere enn at det kreves skjønnsmessige faglige vurderinger før utsetting tillates.




Mer enhetlig behandling


NJFF mener at fiskekultivering, deriblant utsetting av fisk er et viktig friluftslivstiltak. Særlig i tettstedsnære områder der denne aktiviteten kan bidra til å skape bedre fisketilbud til allmennheten. I andre tilfeller bidrar denne aktiviteten i tillegg til at truede bestander opprettholdes.

NJFF ser allikevel behov for en regulering av utsettingene for å ivareta genetisk og biologisk mangfold i norske vann og vassdrag, men vil arbeide for en mer enhetlig behandling av prosjekter som omfatter utsetting av fisk.


AJFF Halden ønsker at jeger- og fiskerforeninger skal kunne utnytte vassdragene bedre til fiske- og friluftsformål ved årlige utsettinger av laksesmolt i vassdragene og ved årlige utsettinger av større mengder ørret og ørretyngel i innsjøene.På denne måten vil interessen for laksefiske og ørretfiske øke og nordmenn får større utbytte av sitt friluftsliv, heter det i resolusjonsforslaget fra AJFF Halden.