Publisert: 14.04.04

Under rotenonbehandlingen i oktober 2003 ble det fra Ranelva, Røssåga, Leirelva og Bjerka til sammen samlet inn og registrert drøyt 14.000 små og store fisk, med en totalvekt på 10,5 tonn. Registreringene viste at det var omkring 13.000 ørret (8,8 tonn), 700 laks (1,7 tonn) og 500 røyer (60 kg). Av denne fisken ble 6500 stk på 5,4 tonn plukket i Ranelva og 4000 fisk på 3,4 tonn ble tatt opp fra Røssåga. I Leirelva ble det tatt opp 2400 fisk på 1,5 tonn og i Bjerka ble det plukket 600 fisk på 0,1 tonn. I fire av sideelvene til Røssåga ble det plukket til sammen 900 småfisk med en samlet vekt på 30 kg.


Her er et utvalg av interessant informasjon fra disse registreringene:

1. Det ble ikke funnet laksunger i noen sideelver, noe som øker sannsynligheten for å lykkes med behandlingen.




2. Sjøørret med en lengde på 38-46 cm dominerte klart i antall i Ranaelva. I Røssåga var det to størrelsesgrupper av større fisk som dominerte, lengdegruppen 28-34 cm og gruppen 40-46 cm. Den korteste lengdegruppen er umoden fisk på omkring en kvart kg som har hatt en beitesesong i sjøen. Den andre gruppen er umoden fisk på 0,5 til 1 kg, hvor de fleste har hatt to beitesesonger i sjøen.




3. Det går i svært liten grad opp umoden sjøørret i Leirelva, under 5 % av undersøkte fisk over 30 cm var umoden.




4. Lengde ved kjønnsmodning er definert som den lengden hvor mer enn halvparten av alle hofisker er modne og skal gyte. For sjøørret i Røssåga og Ranaelva var lengde ved kjønnsmodning på henholdsvis 48 og 50 cm (ca 1,5 kg). Dette er lengder godt over det vi finner i de fleste vassdrag.




5. Andelen umoden sjøørret var betydelig større i Røssåga enn i Ranaelva, noe som kan tyde på at en større andel av den umodne gjeldfisken i Ranaelva enten var i sjøen ved behandlingstidspunktet eller var lite tilgjengelig for plukking i utløpet av elva.




6. I forhold til oppgangen av fisk er beskatningen av laks mye hardere enn beskatningen av sjøørret. I Ranaelva ble det fiskesesongen 2003 rapportert om en fangst av omkring 400 laks og 800 sjøørret. Til sammenligning ble det plukket opp 200 voksenlaks og 4100 sjøørret over minstemålet på 30 cm. Før behandlingen ble i tillegg knapt 1300 sjøørret fisket opp eller fanget i fisketrappene og satt ut i merder i sjøen. Noen hundre sjøørret og en del laks ble også tatt opp i et mataukfiske rett før behandlingen. I fisketrappa i Reinforsen ble det avlivet 120 laks i løpet av sesongen. Ifølge lokale opplysninger døde det i 2003 ca 50 laks i sperregitteret nedenfor Reinforsen kraftverk.




7. Dersom en tar hensyn til at fiskesesongen i Ranaelva var ekstraordinær lang i 2003 og at det var betydelig med død fisk som av ulike årsaker ikke ble plukket opp, kan resultatene tyde på at beskatningsprosenten av laks kan være på det nivå som er funnet i andre større vassdrag i Norge, omkring 30-50 %.




8. Resultatene tyder på en svært lav totalbeskatning av sjøørret i Ranaelva, med en sannsynlig beskatning på omkring 10 %. En slik lav beskatning vil i en normal situasjon ikke gi risiko for overbeskatning gjennom vanlig sportsfiske. I de andre elvene er ikke fangststatistikken god nok til å gjøre tilsvarende vurderinger.




9. Gjennomsnittsvekten på rapportert fangst av sjøørret i Ranaelva i 2003 var på 1,9 kg. Snittvekten på plukket sjøørret over minstemålet var på ca 1 kg. Forskjellen i snittstørrelse skyldes trolig at gytefisken går opp i fiskesesongen mens den umodne fisken kommer så seint opp at den i mindre grad blir utsatt for fangst.




10. Undersøkelser i andre vassdrag har vist at dødeligheten etter første gyting er stor, slik at de fleste fisk som gyter kun overlever en gytesesong. Resultatene fra plukkingen tyder på at dødeligheten hos sjøørret i Ranaelva og Røssåga er svært stor hos fisk mellom 45 og 50 cm, som i hovedsak er umoden fisk på oppunder 1,5 kg. Dette tyder på en hard beskatning i sjøen av fisk på denne størrelsen. Mulige forklaringer kan være at kilenøter og krokgarn i sjøen har maskevidder som kun fanger fisk som er større enn en drøy kilo, at fisket med ulovlige settegarn er betydelig og at et utstrakt dorgefiske beskatter denne størrelsen hardt.




11. Ettersom sjøørret over 1,5 kg dominerte i fangstene fra fiskesesongen i Ranaelva, er beskatningen av gytefisk betydelig høyere enn beskatningen av de store mengdene umoden fisk. Vassdraget har en stor oppgang av gytefisk. Av de 1300 sjøørret som ble fanget i trappene og fisket opp rett før behandlingen var det overvekt av fisk over 50 cm. Det ble i Ranaelva plukket drøyt 900 sjøørret over denne størrelse. Den totale oppgangen av sjøørret på over 1,5 kg, i hovedsak gytefisk, måtte derfor i 2003 ha vært på minst 2000 fisk. Dersom vi legger til grunn at omkring 500 av de 800 sjøørretene som ble fisket i fiskesesongen var større enn 1,5 kg, tilsier det at beskatningen av gyteørret var mindre enn 25 %.




12. Det ble registrert betydelig med stor umoden hannfisk av sjøørret i Ranaelva og Røssåga i oktober. Andelen stor gjeldfisk er høyere enn hva som var forventet ut fra data fra undersøkelser i andre vassdrag.




13. Det er vanskelig å vurdere hvor mye umoden sjøørret som oppholdt seg i sjøen under behandlingen. Ettersom omkring 2000 sjøørret ble merket ved klipping av fettfinne og sluppet etter behandlingen, vil forholdet mellom merka og umerka sjøørret i årets sportsfiskefangster, trapperegistreringer og oppfisking gi grunnlag for bedre vurderinger. Dette er viktig kunnskap for den framtidige forvaltningen av bestandene.




Andelen oppdrettslaks i Ranaelva var for øvrig betydelig lavere i 2003 enn i 2002. I 2002 viste registreringer fra både sportsfiskefangstene og fisketrappen i Reinforsen at andelen oppdrettslaks var på over 50 %. I 2003 var andelen oppdrettslaks redusert til omkring 10 %.





Ytterligere informasjon om innsamlet materiale av fisk under rotenonbehandlingen er samlet i en egen statusrapport som er lagt ut på Fylkesmannens nettsider om gyrobekjempelse, http://miljostatus.no/nordland/gyro .



Tore Vatne




seksjonsleder hos Fylkesmannen i Nordland