Publisert: 17.04.04

Grunneier i Røssåga, Jens Rydsaa , har sendt Fiskeguiden et møtereferat fra rotenongjengen. Etter det han forstår av sak 7 finnes det fremdeles gamle lakse-gener i Røssåga, noe hverken metodegruppa eller Fylkesmannen i Nordland har gått ut med i media.DN hevdet jo før rotenonbehandlingen at Røssågalaksen var utryddet pga gyro, sier han.

Her er referatet fra møtet i styringsgruppa for tiltak mot Gyrodactylus salaris på Helgeland 22. – 23. januar 2004:



Til stede:


Tore Vatne (TVA), Fylkesmannen i Nordland (FM)

Ivar Hellesnes (IHE), som representant for Mattilsynet

Birger Rognerud (BRO), Mattilsynet –

Regionkontoret for Nordland (på Sortland)

Steinar Sandøy (SSA), Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Gunnbjørn Bremset (GBR), Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Ketil Skår (KSK), Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (VESO)

John Haakon Stensli (JHS), VESO (referent)

Bjørn Grane og Tor Næss fra Statkraft deltok på sak 7.



Ivar Hellesnes orienterte innledningsvis om organiseringen av Mattilsynet. Statens dyrehelsetilsyn har fusjonert med flere andre tilsyn slik at fylkesveterinærkontorene er erstattet av regionkontor og distriktsveterinærene har blitt integrert i distriktskontorene. Det er etablert et regionkontor for Nordland på Sortland, som bl.a. dekker hele det aktuelle området på Helgeland. Asle Håvard Miklegard er seksjonssjef tilsynsseksjonen som vil ha ansvar for gyro. I behandlingsområdet i Ranadistriktet er det 3 distriktskontorer som blir berørt:



§ Nord-Helgeland i Mo i Rana (sjef Arnold Alterskjær)

§ Ytre Helgeland i Sandnessjøen (sjef Jørgen Borgan), omfatter Leirfjord med Bardalselva

§ Midt-Helgeland i Mosjøen (sjef Hege O. Reinfjell, vikar Tor Johan Skaget), omfatter Vefsn med vassdragene i Elsfjord.

Ivar Hellesnes opprettholder plassen i styringsgruppa inntil noe annet eventuelt blir bestemt i Mattilsynet. Det ble fra styringsgruppa uttrykt ønske om at Hellesnes blir med videre.

Ivar Hellesnes påtar seg ansvaret for å holde regionkontoret på Sortland orientert. Det presiseres at Styringsgruppa ikke har noen formell myndighet, alle søknader om formelle tillatelser må sendes den respektive myndighet.

Atle Thorkildsen er nå kommuneveterinær i Hemnes kommune, og altså ikke i det statlige Mattilsynet.

På grunn av Thorkildsen kjenneskap til prosjektet, mennesker og geografi i behandlingsområdet, er det ønskelig om han kan bistå prosjektet videre. Dette betyr trolig at han må leies inn for dette.
Rognerud følger opp denne saken (ønskelig med avklaring innen 1.3).

Se ellers under sak 4 om Mattilsynets rolle i dødfiskhåndteringen.


Sak 01/2004: Godkjenning av referat fra møte 02. oktober og dagens saksliste
Møtereferat: Formulering under sak 26 endres, slik at den blir i overensstemmelse med konklusjon som ble trukket i rapport skrevet etter møtet.

Saksliste: Det var forventet at det kunne bli vanskelig å komme gjennom alle sakene, og at enkelte saker derfor måtte utsettes. Saksnummerne er endret i tråd med hva som ble behandlet i møtet.



Sak 02/2004. Rapportering fra 2003, herunder økonomi

Avsluttende milepælrapport og foreløpig regnskap for prosjekt Rana 2003 ble delt ut (JHS). Det er ikke forventet at det blir større endringer i dette regnskapet nå. Vi drar med oss noen disponeringer innad hos Fylkesmannen og til lokale foreninger på oppfisking og dødfisk fra 2003 over til 2004.

Det ble gitt tilslutning til oppsett som avviker fra budsjettoppsettet, men som gir en mer ryddig oppstilling.



Sak 03/2004. Bevaring av sjøørret. Ambisjonsnivå og organisering i 2004, med utgangspunkt i erfaringene fra 2003.

Vi må si oss fornøyde med at det ble tatt vare på ca. 2.000 sjøørret i 2003. Samtidig er det grunn til å tro at bedre organisering og planlegging kunne gitt et enda bedre resultat.
Det ble en liten diskusjon rundt hva som må anses å være en absolutt minimumsmålsetting for oppfiskingen. Genetisk sett må vi kunne si at sjøørretbestandene er tatt vare på gjennom den store rognmengden som nå ligger i Sjona. Bak denne ligger både foreldrefisk som ble fanget før behandlingene og rotenondrept fisk som ble strøket. Samtidig er det klart at det er ønskelig at det tas opp et størst mulig antall fisk også i år. Her kan det være på sin plass å trekke inn tallet på 500 gytefisk, som er myndighetene definisjon av en stor og livskraftig bestand. Kan man nå et slikt antall, vil det være mindre behov for restriksjoner på fisket etter behandlingen.



Utsetting av sjøørretyngel på lakseførende strekning: Her ble det noe diskusjon om behovet for gentesting. Dette spørsmålet må diskuteres litt mer. DN må i siste instans ta den prinsipielle avgjørelsen her. Det ser imidlertid ut til at foreldrefisken kan la seg genteste for det beløpet som var satt av i fjor, 50.000,-. En avklaring av om all rogn kan brukes bør foreligge før 8. mars, som er estimert tidspunkt for å starte merking av rogna.



I småelvene tar vi sikte på å fiske effektivt noen få dager før behandlingen av den enkelte elv i august. Klarer vi å ta opp 50 gytefisk, vil det være gunstig. Det er imidlertid flere forhold som spiller inn for hvor mye fisk det vil være mulig å få tak, i første rekke nedbørforholdene i tiden før behandlingen. Dersom det er lite fisk å få tak i på grunn av lite nedbør og liten oppgang, vil det stå desto mer i sjøen, hvilket er like bra.



Det kan være hensiktsmessig å vurdere å flytte fangstinnretning i trappa i Bjerka til felle i Leirelva.

Honorering av lag og foreninger: Det bør vurderes å ha en resultat- og ikke innsatsorientert avlønning, ved at man honorerer pr. fisk som er innlevert og ikke pr. time eller dag brukt. Det foreslås å tilby lokale foreninger/grupper 100 kroner pr. fisk over 40 cm, og 50 kroner for de under. Dette gjelder ikke trappene, der tilsynet avlønnes særskilt.



Sak 04/004. Dødfiskhåndtering. Ambisjonsnivå og organisering i 2004 med utgangspunkt i erfaringene fra 2003.

I 2003 ble det tatt opp ca. 9 tonn under den ordinære dødfiskoppsamlingen og ca. 2 tonn av dykkere i etterkant. Vi vet ikke hvor mye som ble liggende igjen i vassdraget. Vi må være fornøyde med kvantumet som ble tatt opp. Det vil alltid være ønskelig å få tatt opp så mye som mulig med tanke på å få en best mulig dokumentasjon. Men dette er også et økonomisk spørsmål, og det kan ikke sies å ha vært noe forurensningsmessige eller estetiske problemer knyttet til dødfisken som ble liggende igjen. Det er naturlig at mye fisk dør hver høst etter gyting, og det vi ser er at fisken på senhøsten bare går i oppløsning uten å forvolde noen problemer.



Det er imidlertid ikke grunn til å være like fornøyde med kritikken som kom. Det er helt klart at fisken kunne vært tatt raskere opp, spesielt i områder der tilskuere samlet seg. Det var også uheldig med de mange som forsynte seg med fisk. Det bør åpenbart være en bedre informasjon til publikum i 2004.



Vi kan i august kanskje forvente at det står inntil 1/3 av mengden fisk i elva i forhold til ved behandlingen i oktober 2003. Samtidig kan det hende vi klarer å ta opp en større andel, slik at vi kanskje vil få halve dødfiskmengden. Vi kan derfor dimensjonere for et mottak av ca. 6 tonn dødfisk. Vi må imidlertid ta høyde for at det kan stå mer laks på elva. Dette bør vi kunne få en god indikasjon på gjennom det ordinære fisket og gjennom oppfiskingen før behandlingen.
I 2004 bør dødfiskhåndteringen integreres i den øvrige planleggingen/organisering, ikke fristilles fra denne slik den langt på veg var i 2003.



Det bør snart avklares hvem som skal stå for dødfiskoppsamlingen i 2004. Det har vært foreslått å bruke Heimevernet, men det er brakt på det rene at disse ikke skal ha øvelse dette året. Det må i så fall skje på frivillig basis fra mannskapets side (med avlønning fra DN’s budsjetter). TVA og JHS prioriterer å få en avklaring på hvem som kan ta dødfiskoppsamlingen relativt raskt (innen 1.3) .
Det ble diskutert om det er ønskelig å få testet ut en oppskalering av utstyret til dødfiskoppsamling. Dette vil kunne komme til nytte ved eventuelle rotenonbehandlinger i andre større vassdrag. Det er imidlertid grunn til tro at lokale krefter vil kunne få til et bedre resultat i år, dødfiskmengden blir mindre, og vi vet ikke når vi får neste rotenonbehandling av et større vassdrag. Det bør derfor ikke brukes større ressurser på utstyrsutvikling for dødfiskoppsamling i år.



Det bør være et eget opplegg for å sikre oppsamling av småfisk. Denne blir normalt ikke prioritert. Småfisk vil være viktig for å dokumentere effekten av behandlingene i 2003 – overlevde noen fisk denne, var det gyting etter behandlingen ?

Det bør foretas en oppsamling ved hjelp av dykkere i dype høler, men denne bør begrenses.
I likhet med oppfisking, bør dødfiskoppsamlingen kanskje honoreres etter resultat og ikke etter innsats. Dette vil trolig gi best effektivitet. Det foreslås å tilby kr. 20,- pr. kilo innlevert fisk.
Styringsgruppa vil se det som ønskelig og naturlig at en person fra Mattilsynet tar det overordna ansvaret for organisering av dødfiskhåndteringen under og etter behandlingen.



Sak 05/2004. Milepælplan og budsjett 2004, i første omgang Rana
JHS la fram foreløpig milepælplan for 2004 (Rana). Det arbeides med detaljplaner for hver milepæl, aktivitetsansvarskart forventes ferdige i løpet av et par uker. Hovedlinjene i milepælplanen, med felles milepæler for behandlingene i både juni og august, ble godkjent.


Det foreligger ikke noe samlet budsjettforslag for 2004, dette forventes ferdig i løpet av første uke i februar. Det ble gitt tilslutning til et oppsett som fraviker noe fra budsjettet for 2003.



Sak 06/2004. Organisering av indre og ytre prosjektgruppe for Rana. Møtebehov, spesielt med tanke på informasjon
Det legges nå opp til å tilskrive alle grunneierne i småvassdragene (innen 15.2, VESO har begynt å arbeide med dette). I dette brevet vil det bli informert om planene for hvert enkelt vassdrag, det vil bli bedt om opplysninger om drikkevann m.m. Videre vil de bli bedt om å utpeke en representant for hvert vassdrag som kan inngå i den ytre prosjektgruppa. Vi vil her gi en frist for å utpeke en slik kontaktperson, og etter denne kaller vi inn til et oppstartsmøte for både indre og ytre gruppe samlet.
Før dette møtet i indre/ytre gruppe, bør styringsgruppa ha et nytt møte for å avklare en del viktige spørsmål. Etter de synspunkter som kom frem i møtet, og opplysninger som har fremkommet i etterkant, foreslås følgende møtetidspunkt:


Styringsgruppa: 24. mars eller annen dag i uke 13
Indre/ytre gruppe: En dag i uke 14 (siste uke før påske).



Sak 07/2004. Bevaring av laks. Reetablering Rana og Røssåga.

Denne saken ble behandlet den 23., med deltakelse fra Statkraft.

GBR la frem resultatene av gentestingen som er foretatt. Materialet i genbanken, som i hovedsak er tatt inn i 1992 – 94 og i 2001 – 03, er sammenliknet genetisk med et referansemateriale baser på skjell fra 1960 – 70-tallet (før de store utsettingene av smolt av fremmed stamme). Det viser seg noe overraskende at materialet fra begge innsamlingsperiodene avviker lite fra referansematerialet, og dermed kan også det nyinnsamlede materialet brukes. Totalt er det avkom av 9 individer som frarådes å bli benyttet videre.



Statkraft ga uttrykk for at de ønsker seg forutsigbarhet fremover for å få en best mulig utnyttelse av anlegget.

Statkraft har igangsatt en større smoltutsetting. Av ca. 160.000 vil det meste smoltifisere i 2005. En del ettåringer vil ikke smoltifisere, men det er bare gunstig at det også settes ut noe fisk som ikke er smoltifisert.

Genbankanlegget på Bjerka er, på samme måte som alle smittete vassdrag, båndlagt etter Fiskesjukdomsloven, nå Matloven. Det trengs derfor tillatelser fra Mattilsynet for å føre biologisk materiale ut av anlegget og også for å sette yngel eller rogn ut i de berørte vassdragene. Dette er en sak for Regionkontoret i Sortland, men dersom dokumentasjonen er tilfredsstillende skulle dette ikke by på problemer.



Det må avklares om fisken skal merkes for å sikre muligheten for en god dokumentasjon av resultatet av utsettingene.

Det ble noe diskusjon rundt valg av løsning for Vefsna (utelukkende rognplanting eller også utsetting av yngel, da må man trolig via et lokalt anlegg).
Trolig burde Fusta-materialet i genbanken suppleres. Det er kanskje så lite laks her at dette kan bli vanskelig.



Følgende saker ble utsatt på grunn av manglende disponibel tid:

§ Miljøundersøkelser

§ Overvåking

§ Status og punkter for oppfølging i Vefsn-regionen

§ Aktuelle saker fra forvaltningen

§ Smoltutsettinger i Vefsna 2001