Publisert: 27.04.04

Sportsfisket på Voss er i gang. I Vosso og Bordalselva kan du fra 15.april til 15.juni fiske med stang fra elveosene og opp til første bru. Her er god plass og det er gratis fiske, melder Fiskeguidens kjentmann Bjørn Sandnes, som her gir mer matnyttig informasjon om vårfisket på Voss:

Før i tiden ble det fisket svært mye i innosene Vangsvatnet på Voss, spesielt der elvene Vosso og Bordalselva renner inn i vatnet. Det ble tatt mye både røye og ørret. Etter at Vossovassdraget kollapset som laksevassdrag på begynnelsen av 80-tallet, har det ikke vært tillatt med fiske i elveosene før 1. juli. Men i fjor ble det for første gang tillatt fiske i elveosene fra 15. april til 15. juni.
Undertegnede var en av de få som prøvde seg på dette nesten glemte fisket i 2003. Og fangsten var ikke til å klage på: På syv turer ble resultatet 48 ørreter og 1 (!) røye. 7 av ørretene var over halvkiloet, den største var 980 gram.



Effektiv metode.

Og fisken var jevnt over i godt hold! Nesten alt ble tatt på mark, og det var den såkalte Jølster-metoden som gjaldt, dvs. fiske med tynt snøre (0,16 – 0,20 mm) og krok nr. 12 – 16 med en liten markstubb og noen få gram bly til kastevekt. Jeg brukte mest en stang med aksjon 2 - 22 gram (Berkley Troutbaiter). I 2004 er det igjen tillatt med vårfiske i elveosene i Vosso og Bordalselva fra 15/4 til 15/6 fra elveosene opp til første bru (ca 500 m i begge elvene). Det er gratis å fiske (!) og god plass.




Vårens første adrenalin-kick!


Sist søndag ettermiddag var det tid for sesongdebut i Vosso der elva renner inn i Vangsvatnet like ved Voss sentrum. Mark ble gravd fram, og av en eller annen grunn tok jeg med sjøørretstanga i stedet for det letteste utstyret (Walton Sensitive 9,6’ med Abu CD-4 og 0,25 mm snøre fra i fjor...).
Det skulle vise seg at det var et lurt valg. Som vanlig på årets første fisketur, skalv hendene som kastanjetter på en flamencokonsert da utstyret ble klargjort ved elvebredden, og det var ditto problemer med å knyte en 12er-krok på snøret og egne den med en liten bit mark. Med skyhøye forventninger ble stasen hevet ut i strømmen.

Forventningene sank fort. Ikke så mye som et napp den første timen. Det var litt underlig, for mine – og mange andres - erfaringer tilsa at det skulle være fisk i elveosen. Etter to timer stående i iskaldt Vosso-vann med det som fleksibelt kunne tolkes som to napp, tenkte jeg å dra hjem. Da satte jeg fast kroken i bunnen.




Bunnen begynte bevege seg!


Etter et par forsøk på å rykke løs, begynte bunnen å bevege seg! Det forsvant ut 80-90 m snøre i ett jafs. Det var ikke nubbetjangs å holde igjen, og jeg kjente fort at jeg aldri i mitt liv har hatt så stor fisk på sjørretstanga før (den største til nå på dette utstyret er an laks på vel 7 kg). På 1-2-3 sto adrenalinnivået helt opp til hårfestet. Jeg tenkte at dette er århundrets ørret, i allefall i Vangsvatnet! Jeg begynte å fundere på hvordan jeg i alle dager skulle få landet dette uhyret. Etter 15-20 minutters hardt arbeid med pumping og utras, så jeg spolen på fisken på 10-15 m hold, den var større enn jeg har sett på noen ørret hele mitt liv. Jeg har bodd ved Mjøsa i 18 år, så jeg har jo noe å sammenligne med... . Etter hvert ble fisken noe mer medgjørlig, og jeg kunne pumpe den forsiktig inn. Da så jeg det, det var ingen ørret men en overvintret laks! Jeg fikk den helt inn til meg, og etter å ha målt med hoven, anslår jeg den til å være 110 – 120 cm og omlag 10 kg. I fullt slag måtte den ha vært minst 15 kg!!




En god, gammel vosso-laks!


Det måtte være en villaks, spolen og finnene var store og noenlunde hele og det var ingen misdannelser det jeg kunne se. Kroken hadde hektet seg i munnviken, og snøret hadde for sikkerhets skyld surret seg rundt spolen på fisken. Heldigvis fikk jeg løsnet på både krok og snøre uten problemer, og etter å ha hvilt noen sekunder, svømte den langsomt ut i elveosen igjen. Jeg sto igjen med en krok som var nesten helt bøyd ut, en opplevelse jeg vil huske resten av livet – og et intenst ønske om at denne og flere slike villakser må komme tilbake til vassdraget og at Vosso/Bolstadelva igjen kan innta sin rettmessige plass som en av verdens beste storlakselver.