Publisert: 13.08.04

Spolorm eller spolmark og bendelmark er vanlig å finne i fisk over hele landet, og spesielt er Sørlandet plaget av spolmark, sier parasittolog Erik Sterud ved Veterinærinstituttet i Oslo til Fiskeguiden.

-Vanligvis finnes spolormen og bendelmarken bare i fiskens innvoller, men i blant går den også inn i selve fiskekjøttet og kapsler seg inn der. Ved å fjerne infiserte innvoller, kan fisken spises trygt etter skikkelig varmebehandling, godt stekt eller godt kokt. Skjemmes fisken av spolorm eller bendelmark som knuter i selve fiskekjøttet, vil de fleste kaste fisken, men også den kan spises skikkelig kokt eller stekt.
Du kan også legge fisken i frysere. Godt gjennomfrossen dør marken.



Spolemarken skal man ikke spøke med. Nyere kunnskap viser nemlig at enkelte mennesker kan reagere på kveis i saltvannsfisk, som også er en spolemark. Å få i seg levende innvollsmark kan skape problemer, sier Erik Sterud.



Spolorm en plage i Otra



Hele Otravassdraget er mer eller mindre infisert, skriver Fædrelandsvennen i dag. Fra tilsynelatende flott ørret, tatt i Otra ved Flåstrondi i Valle, velter det ut kuler med spolorm, sammen med innvollene. I noen tilfeller går den rett i kjøttet, skriver avisen.




For få år siden fantes det kanskje en eller tre markkuler i noen av ørretene her. Greie å fjerne og ingen fare for kvaliteten på måltidet bare fisken ble renset med en gang. Nå er det klumpevis i de fleste fiskene. Ørreten er så ufyselig at bygdefolk ikke vil spise fisken. Men turistene fisker her, om enn så lenge, heter det i avisoppslaget.



Hele vassdraget infisert


Formannen i Valle Fiskeadministrasjon (VaFa), Torjus Uppstad, er bekymret over den økende arkplagen. Fiskebiolog Arne Vethe i Bygland, som har fulgt utviklingen av innvollsmark i fisken i Otravassdraget i mange år, har intet faglig belegg for at det er blitt mer mark i fisken, Spolorm er imidlertid et stort problem i hele Otravassdraget. Særlig der det ikke blir fisket mye, sier han.



Vethe nevner et område i Otra ved Evje sentrum som særlig ille hva gjelder spolorm. I hele Byglandsfjorden er mark i fisken et middels stort problem, mens det mellom Syrtveit og Moseid er blitt mye bedre kvalitet på fisken siden her blir fisket mye. Slik er det også blitt i det avgrensede Harstad-bassenget ved Valle sentrum.



Fugl er synderen?


Tidligere har folk trodd at måke er den store synderen når det gjelder å spre mark i fisken. Dette gjelder nok for bendelorm - som det også er en del av i Otravassdraget - men ikke den plagsomme spolormen, sier Vethe.



Etter hvert har fiskebiologene begynt å peke ut fiskeender som laksand og siland som hovedansvarlig. Også hegren, som øker i antall i Setesdal, kan være synderen, sier han.



Han mener det er få muligheter til å stoppe spredningen av parasitter, utenom å fiske hardt på overbefolkede fiskebestander. Det er når bestanden blir tett at den lettest angripes av parasitter, sier Vethe.




Hovedfagstudent i ferskvannsøkologi, Tom Arild Homme fra Valle, har vokst opp med fiskestanga lags Otra. Nå er han hyret inn av Valle Fiskeadministrasjon for å drive kultiveringsarbeid i så vel Otra som fjellvannene.




I ørekyte går marken rett i kjøttet!


Homme sier problemene med spolormen - eustrongylides - er store og vanskelige å løse. En kompliserende faktor er den store utbredelsen av ørekyt. Han har funnet ut at fra ørekyten går marken ikke bare i innvollene til ørreten, men rett i kjøttet. Det skjer fordi den krabber ut av en død vert - ørekyt. Hommes funn har vakt oppsikt i hele fagmiljøet innen ferskvannøkologi.



Kjønnsmodnes i fugler


Homme sier at utbredelsen av laksand, siland og hegre også er svært uheldig. Spolormen trenger disse fuglene som mellomvert for å bli kjønnsmoden. Deretter går eggene fra spolormen via fuglenes avføring ut i vannet og blir mat for fåbørstemark og ørekyt - for så å havne i ørreten.




- Som biolog er jeg opptatt av mangfoldet, men ut fra fiskeforvaltningens syn ville det vært fornuftig å jakte på disse fuglene. Uten dem hadde ikke ørekyt kunnet formere seg, sier Homme.




- Kombinasjonen tynning av ørekyt og ørretbestanden er det eneste virkemiddelet vi har, sier Tom Arild Homme. Han mener at det dessverre bare er et tidsspørsmål før ørekyt etablerer seg i Byglandsfjorden, sier han til Fædrelandsvennen i dag.