Publisert: 14.10.04

Nei, vi selger ikke fisken vår hjemme for å finansiere turene til Norge, fastholder tyskeren Hans Röske overfor Firdaposten. Hans gjester fisker for privat bruk til seg og familien, og ønsker selvsagt å få mest mulig fisk. Da får vi et godt alibi for å få "fri" fra konene våre til å ta en nye tur, vedgår han overfor avisen.

Hans Röske ber om unnskyldning for konfrontasjonen som er oppstått mellom tyske fisketurister og oppdrettere i Floa.Fiskeguiden finner interjuet i Firdaposten så interessant at vi tillater oss å gjengi det her på nyhetssiden vår, samtidig som vi finner det på plass med vår kommentar om utvuiklingen av fisketurismen langs kysten vår:





– Vi vil ikkje ha konfrontasjonar. Mine gjester vil ha ei veke fri og komme vekk frå familien. For dei er dette ferie og ikkje "business", men det er det for meg, vedgår han innleiingsvis overfor Firdapostens journalist. For Hans R?ske driv ein butikk som sel fiskeutstyr i Tyskland og organiserer fisketurar til Norge om sommaren og til Østersjøen og Polen om vinteren. I sommar tok han med seg 120 tyskarar til Stavang.




– Ikkje tjuvfiske


Den norsktalande administratoren stadfester at kvar tyskar tek med seg frå 10 til 50 kilo fiskefilet heim.

– Men vi køyrer ikkje med frysebil. Vi bruker vanlege isoporkasser, og laksen kjøper vi hos lakseslakteriet i Florø, seier Röske til Firdaposten.
At dei driv organisert tjuvfiske, slik fiskeoppdrettar Alex Vassbotnen hevdar, er Hans Röske ikkje samd i. Han tek gjerne ein prat med Alex Vassbotten for å komme fram til ei løysing, men særleg optimistisk er han ikkje.


– Eg snakka med Vassbotten for to år sidan om å legge ut ei fiskeblåse, som fiskarane kan hekte seg fast i 50 til 75 meter frå anlegget, men det ville ikkje Alex, sukkar han før han legg til:
– Det er ikkje så lett å diskutere med millionærar – dei vil ha det på sin måte.




Kan regelverket


– Men han har då regelverket på si side?

– Ja, og reglane kan vi. Vi har slått opp reglane overalt på fiskehusa i Stavang. Men eg har med meg 120 personar, og eg kan ikkje garantere for alle. Dei fleste er veldig bra folk, men eg har enkelte som berre vil fiske ved havbruksanlegga. Og det vert eit problem om dei fiskar i tre dagar på vanlege plassar og ikkje får napp – då køyrer dei fort til næraste havbruksanlegg, forklarer han.




Vil til Stavang


Tidlegare har han vore 6-7 år ved Halsnøy og fire år i Austevoll.

– I Austevoll fekk vi til ein fin avtale med ein oppdrettar slik at vi hadde eit tau vi kunne feste oss fast i, men noko slikt har vi altså ikkje klart å få til her i Flora, seier han.

Tyskarane driv berre med stongfiske med ulike typar slukar og agn. Det er klassisk sportsfiske etter mellomstor og stor fisk, og dei største fiskane vert avfotograferte og kjem på "hitlista" på ei eiga nettside. Lange på over meteren er vanleg kost. Men dei fiskar ikkje med krokline og garn. No føretrekkjer Hans Röske Stavang på grunn av den særskilt vakre naturen med fjell som går rett i fjorden.





Halve provianten


Kvar veke kjem det seks nye tyskarar opp i ein minibuss.

– Eg har to bussar, ein går ned, og ein går opp, fortel han.

Tyskarane disponerer tre båtar, med to stenger i kvar. Röske vedgår også at dei har med seg øl og brennevin, tysk biff og anna snadder.

– Men vi held oss innanfor kvotane, forsikrar han.

– Vi har med oss kring halve provianten. Resten kjøper vi.

– Er kjøpmann Anders Haave i Stavang nøgd med det?

– Tja, men vi kjøper også 60-100 liter bensin per båt i veka, svarer han.




Fann ingenting

– Alex Vassbotten hevdar de tilbaud brennevin i muting?
– Nei, vi har med til eige forbruk. Vi liker å hygge oss. Politiet hadde razzia i Stavang sommaren 2003. Dei fann ingenting, hevdar han.

Han står fram med fullt namn. Han ser lite poeng i å vere anonym.

– Alle i Stavang kjenner meg, og Alex kjenner igjen båtane mine. Dei er typiske med stenger som står rett opp, og både politi og tollvesen kjenner meg. Eg er meir nordmann enn tyskar. Eg liker Norge og er orinetert – eg les Firdaposten og BT dagleg på nettet.




Ferie i Tyskland


– Men korleis kan du vere i Stavang eit halvt år i strekk?

– Nei, det er eg ikkje. Eg har nokre veker ferie heime i Tyskland om sommaren. For etter regelverket kan eg ikkje vere i Norge så lenge om gongen, seier han.

Han vedgår at det også er eit problem at dei ofte fiskar i skyminga.

– Seien under oppdrettsanlegga står djupt om dagen, men kjem opp i mørket. Det var ein gong eg sjølv var med og vi fiska i skyminga, då Alex Vassbotten kom og tok oss. Det var ikkje bra, vi vil gjerne få til ein avtale, seier Röske til slutt.





Fiskeguiden:

Skal bare oppdrettsnæringen bruke kysten vår?




Det virker som om oppdrettsnæringen og fiskerinæringen ønsker å slåss mot alle andre brukere av kysten vår fremfor å være med og legge til rette for en blomstrende fisketurisme og muligheter for å skape flere arbeidsplasser i lokalmiljøene.



Fiskerinæringen har mye av ansvaret for at fiskeplassene i fjordene og de nære kystfarvann er tømt for attraktiv stortorsk, storesei og annet av havets storvilt som vi tidligere fant rett utenfor stuedøra. Oppdrettsnæringen har fått sine plasser i områder der alle tidligere kunne fiske fritt.



Fiskeguiden arrangerer selv turer i sjøen utenfor Flora. Vi har gitt opp forsøket. Det er ikke lenger attraktivt. De gamle storfiskplassene er tomme. Det beste du kan regne med å få er massevis av småsei, makrell og slengere av småfisk av torsk, lange og hyse, alt sammen lite verd for en fisketurist sørfra. De vil ha mulighetene til å ta en trofefisk eller to, som de bare er garantert i spesielle nordnorske farvann som Lofoten og Senja. I Sør-Norge er det bare Langesund som har noen tilrekningskraft av betydning for norske og utenlandske storviltfiskere.



Likevel - godt organiserte sjøfiskeoperatører selger sjøfisketurer for tyskere i Sør-Norge som hakka møkk. En god hytte der fiskerne kan stelle seg selv, en 15 fot båt med påhengsmotor, en sløyebenk og en fryser er alt tyskerne forlanger. Om de ikke haler opp storfisken de ønsket seg, fileterer de småfisken, spiser noe av den under oppholdet og tar resten med seg hjem i frossen tilstand. De opplever det fineste av kyst-Norge og betaler en skyhøy kilopris for fisken i form av hytte- og båtleie og andre lokale tjenester. Hvorfor noen kritiserer denne form for fisketurisme, kan virke uforståelig. En av grunnene kan være at noen i lokalsamfunnet misunner naboene inntektene av hytte og båt, fremfor selv å delta i utviklingen av det som kann bli en god attåtnæring for skrinne kystområder. Mange av fiskebåtene som nå ligger ved land som følge av lite fisk og mnaglende kvoter, burde kunne brukes til turistfiske. Her mangler bare litt markedsføring og vilje til å gjøre en innsats.




Legg ut bøyer på lovlige fiskeplasser!




Fiskeguiden mener det er en god ide å legge ut bøyer for å markere gode, kjente fiskeplasser, også så nær som mulig eksisterende oppdrettsanlegg og fastående redskap i sjøen. Ved å mate fisken her jevnlig med litt fiskeavfall i tillegg til agn som sportsfiskerne mister under fisket, vil her automatisk samles en masse villfisk og rømlinger fra anlegg som sportsfiskerne kan utnytte uten å bli beskyldt for tjuvfiske. Kanskje kan vi på denne måten også hjelpe oppdrettere med å ta opp noe av fisken de mangler styringen på.

Det burde være i alles interesse.



Nei folkens, slutt å surmule og misunne tyske sportsfiskere for å ta med seg hjem noen fiskepinner. Bli heller med å legge til rette for en mer profesjonell fisketurisme. Med våre fiskefarmer kan vi i tillegg til fangsten av villfisk og en fantastisk naturopplevelse, tilby dem billig oppdrettslaks. I mange små kystsamfunn kan vi skape nye levende miljøer ved å utvikle og selge turistpakker med fiskeopplevelser i beste innpakning…