Publisert: 27.10.04

Isak (7) og søsteren Emma var på vei hjem fra skolen da de oppdaget en sprellende fisk på land ved Botngårdselva i Bjugn. Emma ville hjelpe fisken ut i elva i gjen, men Isak ville ta den med hjem for å undersøke den nærmere.

I diskusjonen mellom de to falt Isak ut i elva. Heldigvis var det bare en halv meter dypt, så han kom seg på beina igjen. Men faren var ikke over.

- Se den store fisken bak deg. Fort deg, ellers spiser den deg opp, ropte Emma.
Isak mente hun tøyset, men da han selv fikk se dyret, sprang han på land, med den glefsende laksen i hælene. Ja, så innstilt var hannlaksen på å forsvare gyteplassen sin at han hoppet etter Isak, fortsatt glefsende, helt inn på tørre land.



De forsøkte å skyve fisken ut igjen i elva, men den vred på seg og fortsatte å glefse etter dem.

Vel hjemme fortalte Emma og Isak moren Idun hva de hadde opplevd. Hun trodde knapt hva hun hørte. Trodde det var fantasien som løp løpsk.


Men historien viste seg å være sann, og laksen endte sine dager som kattemat i Bjugn.



Skulle ta rivalen!



Fiskeguiden kjenner til at gytende hannlaks av og til kan gå berserk i sitt forsvar av gyteplassen sin. Fra Lærdalselva har jeg selv sett stor hannlaks skambite rivaler til døde under gytingen. Den lille fisken Isak og Emma fant levende, kan tyde på at den var blitt jaget på land av hannlaksen og at den sto der fortsatt kampklar for å ta det endelige oppgjør med småfisken om den skulle vise seg igjen.



Da Isak isteden dukket opp var nok hannlaksen så gira på forsvaret av sin gyteplass at den ikke skydde noen ting.


... eller har andre en bedre forklaring?