Publisert: 26.02.05

De tre ildsjelene Kenneth Bringsdal, Kjetil Sjølingstad og Rådmund Steinsvåg i Sjøørretklubben i Mandal har sammen med kommunen og fylkesmannen satt i gang et arbeide med å renske opp gytebekkene for sjøørreten i området.

I mange av bekkene kommer hverken gytefisken opp eller de finner sine gyteplasser. De vil fjerne trestammer som blokkerer oppgangen, legge ut gytegrus og foreta beplanting for å gi fisken skjul, sier de til avisa Lindesnes.



Gjengen har et godt samarbeid med Hallfrid Jostedt, miljøvernleder i Mandal kommune, og landbrukssjef Ellen Eskeland. De har fått frie tøyler til å renovere Linadalsbekken ved Ulvegjelet. Men problemet deres er at de fleste bekkene i Mandal eies av grunneiere, og ikke kommunen.



– Det har vist seg at noen grunneiere ikke vil at vi skal gjøre noe med bekken deres når vi kontakter dem. Sannsynligvis for at de ikke vet hvilke planer vi har. Det har dessverre ført til at noen bekker er ødelagte allerede. Dermed håper vi grunneierne vil jobbe med oss, ikke imot. Det eneste som forandrer seg for grunneierne er at de unike gytemulighetene i bekkene deres blir bedre. Da blir det mer liv og fisk i dem, sier Kjetil Sjølingstad, og legger til: Bekkene er ingen fiskeplass, men det fører til mer fisk i vann og elver hvor det fiskes.
De har oversendt kommunen en rapport med info om bekker som kommunen ikke tidligere har kjent til.



– Kenneth og Kjetil sitter på en enorm fiskekompetanse, sier Steinsvåg til avisa.
Alle tre arbeider uten å få lønn for strevet. Men klubben har fått tilskudd fra Fylkesmannen og Miljøansvar i Oslo, til sammen 16.000 kroner. De har ingen tro på at det offentlige vil ta ansvaret for dette prosjektet.



– Vi jobber på en utradisjonell måte. Og tror dette er måten det må gjøres på. Jeg tror det må gjøres av folk som bryr seg om det samme som oss, hevder Steinsvåg, som ikke vil at de skal oppfattes som en «forvokst Blekkulf-patrulje».



Fiskeguiden understreker at det ikke bare er gytebekkene for sjøørret som trenger en bedre forvaltning. I alle vassdrag der det går vanlig ørret, bør man også pleie gytebekkene langt bedre enn i dag. Mange av bekkene bør ryddes for kvist og kvast så ørreten kommer seg opp. Dessuten bør det legges ut gytegrus av kalkstein, som kan kjøpes i sekkevis. Dermed oppnår man ikke bare å skape gode gyteplasser, men kalksteinen gir også et bedre miljø for både insekter og fisk i hele vassdraget.



Pleie av gytebekker er ofte en langt bedre form fiskepleie enn å sette ut yngel og settefisk i hovedvassdraget.