Publisert: 06.06.02

I forbindelse med sykdomsutbrudd og høy dødelighet hos laks i tre matfiskanlegg i Finnmark og Troms har Veterinærinstituttet påvist store mengder av en hittil ukjent parasitt.

Det dreier seg om en tilsynelatende ubeskrevet art i slekten Parvicapsula, som tilhører en gruppe flercellede, sporedannede parasitter som kalles myxosporidier. Hos død og døende laks er det påvist et stort antall sporer og pseduplasmodier (sporedannende stadier) i blod og ulike organer, først og fremst i pseudobrankiene (gjellelignende strukturer under gjellelokk) og lever. Det er så langt ikke påvist andre infeksjoner som kan forklare sykdomsbildet.



Infisert og syk fisk slaktes for å hindre økt smittepress mot ville laksebestander!



-Vi finner grunn til å tro at parasitten ikke smitter fra fisk til fisk, men at den bruker en mellomvert, sier seksjonsleder Tor Atle Mo ved Veterinærinstituttet i Oslo til Fiskeguiden.no.
Likevel anbefaler vi at man slakter infisert og syk fisk som en føre-var-handling.



Våre kunnskaper om livssyklusen til slekten Parvicapsula er svært begrenset. Selv om det ikke er grunn til å tro at parvicapsulainfisert laks representerer en umiddelbar smittefare overfor annen oppdrettslaks eller villaks, kan det ikke utelukkes at det på lengre sikt vil skje en smitteoppformering i områdene rundt oppdrettsanleggene som kan øke smittepresset mot villaks.
Veterinærinstituttets Seksjon for fiskehelse i Oslo og Veterinærinstuttets regionale laboratorium i Harstad har omdisponert tilgjengelige personellressurser for å dekke behov så raskt som mulig. Først vil vi fokusere på forekomst av parasitten i andre oppdrettsanlegg samt belyse mulige smitteveier og smittekilder. Det arbeides også med å identifisere parasitten til art, men i og med at vi tror at det dreier seg om en ubeskrevet art, kan dette arbeidet ta en del tid fordi en vitenskapelig beskrivelse av nye parasitter krever omfattende dokumentasjon.

Dødelighet på opptil 40 prosent!


De anleggene hvor parasitten til nå er påvist ligger i Troms og Finnmark. Dødeligheten har variert fra 2-40% og har variert mye mellom ulike utsett på samme lokalitet.

En merd i det ene anlegget, med fisk satt ut i september 2001, hadde svakt forøket dødelighet gjennom vinteren og våren. Dødeligheten økte kraftig i april, og var ca 40 % da fisken ble destruert i mai.
Forøket dødelighet ble ikke observert i nabomerdene med fisk utsatt til andre tidspunkter.

Dødeligheten var akutt og rammet i ulike grad merder på samme lokalitet og ulike usett. I merdene kunne sees et høyt antall svimere med balanseproblemer og utstående øyne (eksophtalmus). Senere i sykdomsforløpet var eksophtalmus mindre vanlig.