Publisert: 30.04.03
Den middelalderske og primitive rotenonbekjempelsen av lakseparasitten gyrodactylus salaris avløses nå av en kjemisk miljøvennlig krigføring basert på de nyeste kunnskaper fra moderne norsk vannforskning.
Egentlig ønsket forskerne å ta Lærdalselva først, men fikk ikke nok penger. Det historiske forsøket i stor skala vil isteden skje i Batnfjordselva i august-september, og det uten at det blir noen begrensninger i laks- og sjøørretfisket, forteller prosjektleder dr. philos. Espen Lydersen i NIVA til Fiskeguiden.
Ufarlige ørsmå mengder aluminiumssalter
Ved å tilsette elvevann ørsmå mengder aluminiumssalter, dreper vi lakseparasitten mens fisken og andre levende vannorganismer overlever, forklarer Lydersen.
- Vi lager et vann tilsvarende det vi finner i kalkede sure sørlandselver, der man ved å tilsette kalk, øker ph-verdien og får tilbake en liten rest av gifteffekten som kun dreper lakseparasitten og sparer annet liv.
Aluminiumstoffet som brukes, er det samme som benyttes til fjerning av humus i drikkevann, eller fosfat i kloakk.
Liten, men drepende farlig parasitt
Gyrodactilus salaris er en 0.5 mm lang parasitt som fester seg på laksens hud og finner. Parasitten er en alvorlig trussel mot norsk villaks, men nå mener forskerne å ha funnet en effektiv metode for å bekjempe den. Bildet av gyroen er tatt av seksjonsleder dr. scient Tor Atle Mo, fra Veternærinstituttet i Oslo, som er med i den tverrfaglige gruppen.
Beundringsverdig tverrfaglig innsats
Den tverrfaglige gruppen som står bak utviklingen av denne alternative metoden for å bekjempe lakseparasitten, ser med forventning frem til prosjektet i Batnfjordselva, der lakseparasitten dukket opp igjen i fjor, bare ett år etter at den var friskmeldt etter rotenonbehandling.
Kongens elv må vente.Ikke nok penger!
Med den knappe bevilgningen på en million kroner, valgte man å ta for seg Batnfjordselva. Med en lakseførende strekning på 10 km, vil man her kunne se snarlige resultater. Aller helst ønsket man å ta for seg Lærdalselva også, men selv med et sterkt lokalt engasjement, har det ikke lykkes forskerne å få den ekstra bevilgningen på en million kroner som var nødvendig, sier Lydersen.
Forhåpentligvis får nå folk i Lærdal snart se laksen sin vill og vilter i elva fremfor å måtte betrakte den gjennom akvarievinduene i Villakssenteret.