Publisert: 22.11.04
Laksedreperen Gyrodactylus salaris ble påvist av hovedfagstudent Grethe Robertsen (bildet) fra Vesterålen på innsjørøye i Pålsbufjorden og Tunhovdfjorden i Buskerud.
Diagnostiseringen baserte seg på grundige morfologiske og genetiske undersøkelser av parasittene foretatt ved Zoologisk museum, Naturhistorisk museum (NHM), Universitetet i Oslo (UiO).
Også ved Veterinærinstituttet i Oslo foretas det nå en analyse av parasitten fra røya i området, og spenningen vil bli utløst ved en pressekonferanse som veterinær Rolf Arne Karlsen i Mattilsynet har innkalt til på Brufoss torsdag 9.desember.
Dersom dette virkelig er den skumle lakseparasitten, kan situasjonen bli dramatisk for laksen i Numedalslågen, og for laksungene i vassdraget nedenfor Hvittingfoss. Men det kan være en ufarligere variant av laksedreperen, som ikke angriper laks eller er ufarlig for laksen. Tidligere har forskergruppen funnet ut at G. salaris er genetisk sett, meget variabel i Norge. Det finnes også rundt 400 kjente Gyrodactylus-arter, og utvilsomt er det mange flere som ennå ikke er oppdaget.
En sensasjon!
Men hvis dette virkelig er den fryktede lakseparasitten, representerer funnet en vitenskapelig sensasjon, eller en faglig meget interessant nyhet, som forskerne ved Zoologisk museum heller liker å kalle det. At den ikke bare kan leve og utvikle seg, men også tilsynelatende opprettholde en bestand på innsjørøye i et laksefritt område, har vært ukjent.
Innsjø-gyter
Både forskere, elveeiere og sportsfiskere ser med største spenning frem til ”dommen” for en av landets beste lakselver. Men fortvil ikke. Selv om det skulle vise seg å være laksedreperen som finnes på innsjørøya i Pålsbufjorden og Tunhovdfjorden, er det ikke sikkert at parasitten havner nede på den lakseførende strekningen. Røya er en innsjøgyter og blir gjerne der. I alle tilfeller må det innføres strenge krav til fisket og trafikken i vassdraget.
Forskningsteam fra Zoologisk Museum i Oslo
Professor Tor A. Bakke ved ”National Centre for Biosystematics” leder prosjektet som avslørte funnet av parasitten. Ved siden av hovedfagstudenten Grethe Robertsen, består forskningsteamet av stipendiatene, Ph.D.-studentene Haakon Hansen og Kjetil Olstad, med Tor A. Bakke og professor Lutz Bachmann som vitenskapelige veiledere, alle tilknyttet NHM, UiO. Prosjektet er langt i fra avsluttet. Det gjenstår et grundig og systematisk arbeid både i laboratoriene og ute i felten, sier Tor A. Bakke til Fiskeguiden. Men akkurat nå holder teamet på med rapporten som skal fremlegges på pressekonferansen på Brufoss.
Ute i felten
Bildet fra feltarbeidet i fjor, viser hovedfagstudent Grethe Robertsen og prosjektleder Tor A. Bakke på vei ut i båt for å trekke røyegarn i Pålsbuvannet. Foto: National Centre for Biosystematics.