Publisert: 25.11.05

Dersom tilgjengeligheten til jakt og fiske blir priset så høyt at mange av de som er interessert i å drive jakt og fiske, ikke har råd til det, bør det vurderes å gi en hjemmel for å sette maksimalpriser etter nærmere retningslinjer, skriver miljøvernministeren Helen Bjørnøy i sitt svar til Gunnar Gundersen (H)
Gunnar Gundersen henviser til Nationen 8. november der han leser at miljøvernministeren vurderer å innføre maksimalpriser på jakt- og fiskerettigheter.

-Distrikts-Norge har behov for nye og lønnsomme næringer. Sentrale myndigheter har gjentatte ganger sagt at utmarksressursene er viktige å utvikle, skriver Gundersen og spør statsråden om hun er av den oppfatning at det å foreslå en ordning med maksimalpriser på jakt- og fiskerettigheter, virker stimulerende på Distrikts-Norges evne til å utvikle sitt ressursgrunnlag. Og mener hun dette er god distriktspolitikk? spør han.




Og statsråden svarer:
-Spørsmålet om å tilrettelegge for befolkningens adgang til jakt og fiske er et viktig ledd i friluftslivspolitikken. Problemstillingen er omtalt i St. meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv – ein veg til høgare livskvalitet.


Retten til jakt og fiske er ikke en del av allemannsretten, men tilhører i utgangspunktet grunneieren. Dersom tilgjengeligheten til jakt og fiske blir priset så høyt at mange av de som er interessert i å drive jakt og fiske, ikke har råd til det, bør det vurderes å gi en hjemmel for å sette maksimalpriser etter nærmere retningslinjer.



Det er god distriktspolitikk å utvikle ressursgrunnlaget i distrikts-Norge, men det vil etter min vurdering ikke være god distriktspolitikk dersom prisnivået på jakt og fiske blir så høyt at mange ikke har råd til å delta. Det vil lett kunne gi negative reaksjoner både i forhold til tilbyderne av disse godene og den allmennhet som opprettholdelse av jakt og fiske som positive aktiviteter er avhengig av.
Med hilsen Helen Bjørnøy.