Publisert: 27.04.02

Du kan ikke sove når det går laks i elva!
Bolvik'en i Herre-vassdraget går flomdiger.


Vannmassene tordner ut fra munningen i den gamle tømmerrenna. Nedtapping av Kilevannet med over en meter skulle gi vannføring til vassdraget nedenfor i minst to uker framover. Jeg var såre glad, jeg, for dette betydde gode oppgangsmuligheter for laksen som sogner til Bolvikelva. Du kan jo ikke bo i hus når det går vann på elva og fisken kanskje går opp, da veit du!

Bortsett fra en liten ukesflom i juni, har det vært så som så med vann på elva i sommer. Noe laks og sjøørret er kommet seg oppover Bolvik'en, men ikke akkurat i mengder det er noe å snakke om. Natt til i dag gikk med til døggmarkjakt på plenen utenfor huset. I pøsen ligger mark så svære som sleiver. Slike store meitemark vil laksen ha.
Geir Halvorsen og "Minken" finner seg til rette ved gromhølen. Sagdammen ligger der som et monument over svunne tider med varige spor fra tømmerfløternes tid, og sagbruksvirksomhet. Her er mye å se på, - lett å la tankene vandre tilbake i tid, historier fra gamledager fra samme plassen, forteller at den gangen "kunne en gå over elva tørrskodd- på lakserygger"...


Geir og jeg agner opp med dugelige markklyser. Så dregges søkker med bly og firerkroker på halvmeterstommer opp ute på strømnakken, 10-15 meter fra brekket . Vannmassene tordner sterke og hvite forbi oss ute i hølen.
Vi sitter på hausen over. Vi nyter utsikten. Venter og venter. Stirrer øynene såre, der nede hvor elva brekker seg fri fra hølen og brumlende fosser seg vei nedover skogen mot Herre og Frierfjorden.
Sola sender sine siste stråler ned i hølen. Kvelden er varm og lummer. Stangtoppene nikker gjevnt og trutt i retning snørene våre. Stikker ned i strømmen mot mark og søkker.


- Jøssenammen Geir. Å bli'rn a tru? Tja. Ikke godt å si? Men med den vannføringa som er nå, skulle da tjangsen være stor for lakseflak på vei opp.

Slik blir vi sittende og prate utover kvelden, avbrutt av litt søkfiske i sideelva til tømmerrenna av og til.
Det nytter ikke å være utålmodig når du fisker etter laksen. Og så innmari sosialt, da gitt: Laksefiske...

Natta kommer over oss som kasta. Bålet flammer opp bak en stein. På med svartkjelen, og så spiser vi nistene våre. Bolvikelva prater og brumler. Lydene gjør oss døsige. Begge stengene har nå fått på seg bjeller. Gir oss beskjed når laksen tar.

Skogbunnen under oss blir fristende. Vi tar oss no'n små høneblunder- som ikke egentlig er no'n høneblunder. Sansene er retta mot stenger og bjeller. Det myldrer av flaggermus her inne. I blant flyr de i snørene. Noen ganger skulle en tro de ville sette seg på nesetippen. Artige mus...

-Geir! Våkn opp! Det er no'på stanga di! Halvorsen får meg ut av døsen. Jeg er lys våken!


Bjella plinger der ute i mørket framfor meg. Jeg kjenner ilinger gjennom hele kroppen. Er det laks??? I samme øyeblikk jeg triver stanga, kjenner jeg voldsom motstand i snøret. Dæven døtte, jeg har laks! gauler jeg. Men gleden går over etter no'n minutter, når snøret slakner.
Opp fra ælva slynges en diger ål! Jeg må hente den slimete, gulsvarte skapningen ned fra grangreiner inni skauen bak meg.
Skuffelsen er stor. Jeg blir litt flau. Setter på en ny firer. Fikser fortommen, agner og slenger ut igjen. - Ål her- i den strømmen. Rare greier???

Morgengryet kommer smygende ned i juvet til oss. Elva prater, prater og prater. Du blir litt susete inni hue etter så mange timer ved storhølen.



Nykommen laks på brekket


Geir sveiver inn. Går nærmere munningen til renna. Kanskje fisken står her? Jeg sveiver også opp. Setter på en svart spinner med rød prikker.

Smyger meg ned til elva. Sender spinneren over strømmen i fin bue. Treffer akkurat slik at den vil sope over brekket på vei inn igjen.

Laksen tar så vassføyka spruter på første kastet! Støtet i stanga får meg ut av ballanse, og det er like før jeg går på hue i elva.

Stokken jeg står på, er utrolig glatt og sleip. Jeg ramler bakover på ryggen inn i krattet og gjørma før jeg aner hva som er skjedd. I nevene sitter stanga låst. Laksen er fri fra spinneren! Der sitter jeg ensom og alene tilbake. Det var som fan!

I sjutida sender sola sine gyldne stråler med lys og varme gjennom lauverk og gammelgraner ned i juvet. Fargene som spiller i elvestrømmen er helt fantastiske. Opplevelsen med laksen er ikke så ille lenger. Nå vet vi i hvert fall at det er fisk på elva.

Vi bryter opp og går hjemmover utpå da'n, døsne og trøtte, men mange opplevelser rikere. Det svømmer og spretter laks inne i hodene på oss. Sånn er det bare: Symtomer på LAKSEFEBER.





Årets første


Fire timer senere er jeg tilbake ved hølen sammen med en kompis fra Drangedal, Jan Egil Maljers. Det vi ser fra muren i sideelva nedenfor tømmerrenna, er bare helt vanvittig: LAKS! Vi ser LAKS! Mange LAKS! Noen av dem er sikkert over 8 blanke kilo, og i fossen rett under oss, kaster det seg laks på laks på laks, opp i kavet.

- Dæven døtte Jan Egil! Du må få tak i Wenche å si at jeg ikke kommer hjem.
Neste dag er vi atter på plass. Jan Egil får tak i Geir Halvorsen over mobiltelefonen. Elendige forhold her inne for slike moderne remedier. Jeg skriker til Geir over fosseduren i mobilen: Pakk sekken. Ta med liggeunderlag. Få med deg blysøkker og meitemark og kom deg innover igjen. Laksen er kommet. Jeg er sulten. Wenche må smøre mat og koke kaffe. Haru øl åsså? Drit i det, jeg ordner det siden. Og det var den samtalen.

Galskapen har tatt meg. Jeg beiner nedover langs elva til et sted jeg veit det er mark å finne. Etter nikloring i leire, søle å skitt, plukker jeg fram tyve, tredve nusselige små laksemater. Jeg graver så negla brekker. Noe merkelig og sterkt herjer i hele skrotten. Jeg blir sånn hver eneste gang jeg opplever dette her inne i Bolvikelva.


Nordicen i 10, 9 fot med 0, 40 på spinitsnella, er i minste laget for fiske i hølen innafor renna. Fossen stuper lukt ned blant digre kampestein. Frådende vannmasser raser videre ut slukten, ut i Sagdammhølen 60 meter lenger nede. Sideelva slynger seg i en lang, buklete bue. Steinsatt og slem. Farlig å kjøre fisk her, om du får den på kroken. Teleskopen ligger hjemme. Dumt at jeg ikke tok den med innover! tenker jeg der jeg står og ser ned på lakserygger som stadig viser seg i hvitskummen under fossen.


Bly og mark vippes ut i hølen fra damfundamentet, der jeg står sammen med Jan Egil.
Med så mye laks i hølen, er det bare tidsspørsmål når den tar. Vi sitter på stolsekkene. Følger snøret ned i kulpen med sammenknepne øyne.
En laks på minst 8 kilo prøver å forsere fossen, men tumler kast i kast tilbake i hølen. Bare synet av den virker som et elektrisk støt på oss. Fæle greier!!!
Geir kommer ut av skauen. Han har med seg veslegutten i familien, Kristoffer på 10 år, hans første laksefiske-tur.

Vi tar en pause fra fiskinga, for å nyte Wenches hamburgere og kaffe fra thermosen. Herlig å ha forståelsesfulle Petri-koner som skjønner hvorfor gubben mister forstanden når laksen går på elva.
Geir får raptusser han også ved synet av den laksen som springer på fossen. Jan Egil må hjem til Drangedal på jobb. Han har ikke særlig lyst, men han må. Men han kommer tilbake med fiskekort og stang etter jobben i morgen.


Brrrt! Lynvibrasjon i stanga. Bare filler igjen etter markklysa. Og vi gjesper i skrekkfryd for hver gang laksen er bortpå, både Geir og jeg.
Kristoffer på 10 følger oss med store øyne. Geir fisker øvers i hølen. Jeg går ned på motsatt side. Vipper ut mark og søkke. Løfter stanga og fører agnet over strømmen.
Dermed smeller det! En diger, blank laks tar ut med mark og snøre nedetter sideelva så snella gørbæljer.


-Geiiiir! brøler jeg alt jeg kan.- Kom med håven! Jeg stenger bremsen. Har ikke no'valg. Tumler ned til et tre ved elvekanten, som jeg låser beina fast rundt stammen på. Holder stanga mot brystet med stammen som eneste hold, for ikke å dette på elva.
Jeg får snudd laksen i det samme Geir raser forbi meg i steinura med håven i nevene. I heite helvete for noen krefter i Kongen!

Laksen står noen endesløse minutter bom stille midt i sterkstrømmen.
Så snur den i langsom kino og gjør et utras medstrøms. Det knaker i stanga, men nordicen holder. Jeg er hysterisk vettskremt. Den voldsomme strømmen ut fra hølen legger dobbelt opp med krefter i laksen.



-Det går til helvete, brøler jeg til- hvem? Svetten silrenner. Svir i øynene mine. For hvert eneste utfall laksen gjør, spennes kroppen min. Så runder den svingen og trykker på strømmen for å dra ut mot brekk og storhøl. Jeg kan skimte Geir lenger nede i sideelva. Tviholder laksen på brekket. Stanga står bøyd som en hestesko. At ikke snøre ryker, er mer en jeg kan fatte.



I samme øyeblikk som presset på stanga er borte, hører jeg et vræl fra Geir: - JEG HAR'N !
Jeg kaster stanga fra meg og romler meg nedover i ura mellom sideelva og tømmerrenna mot Geir. Beina mine er som gele. Tryner flere ganger til jeg får øye på Geir oppe i steinura med laksen i håven.
Krokfestet røyk i samme øyeblikk han håva fisken. Eller rettere sagt. Laksen håvet seg selv. Der den sto løs på utsiden av strømkanten, svømte den selv inn i håven! Helt utrolig! Jiiii, haaaa!...
Geir og "Minken" ligger hulter til bulter og skjelver som ospelauv der de sakte, men sikkert kommer til hektene igjen blant stein, laks, snører og håvnett.
Laksen får jeg avlivet med et steinsmell i skallen. Dermed går lufta ut av meg. Først nå, kjenner jeg hvor sliten jeg er. Geir har det på samme måte. Her var lykken større enn forstanden, det er sikkert... Også årets første laks, da veit du. Dudelidittendæven, for en start på laksefisket i Bolvikælva...



Jeanette og venninnahennes kommer innover på besøk. Gjør store øyne ved synet av laksen som henger lit de parade oppe på Sagdammen.
Kristoffer er fremdeles rystet av sirkuset han opplevd fra orkesterplass. Han
vimser bare rundt og gjentar hele tiden: For en sværing. LOg som den sloss! Det var kult altså! Fyttikatta så spennende!
Og så måtte vi fortelle Jeanette og Caroline på nytt om opplevelsen - i detalj. Og Kristoffer slukte alt. Dette er øyeblikk han vil minnes. Som betyr så mye for ham senere i livet.
Geir finner fram vekta. Den stopper på nøyaktig 5 kilo! Ikke av de største laksene jeg har fått, men fighten er en av de råeste jeg har hatt i Bolvik'en.
Til tross for godt med laks i hølen i sideelva- klok av skade, rusler vi ned til den store, mer roligere hølen i kveldinga. På brekket ser vi glimt av laksesporder fra nystegen fisk som inntar Sagdamhølen.

Jeg skifter over til dobb, 2 meter fortom og setter på ei kølsvart tubeflue. Sveiver den rolig over brekket og inn mot strømmen i bakevja.


Fem meter igjen til stangtoppen, så skjer det.
Laksen tar tubeflua så det smeller i stanga. En vill og herlig fight følger, og etter 10 minutter kan Geir håve min nydelige, nygåtte sølvblanke laks på 2,5 kilo...
Ved midnattstid drar vi hjem til Kåsa i Herre. Ikke for å legge oss, men for å skifte til tørre klær, grave mer mark og dra tilbake til Sagdamhølen igjen. Du kan da ikke sove når det går laks opp elva, veit du...