Publisert: 22.09.14
Mattilsynet har i dag friskmeldt Steinkjervassdraget, med Steinkjerelva, Ogna og Byaelva, Figga og Lundeelva. Det finnes ikke lenger spor etter lakseparasitten gyrodactylus salaris.
En milepæl for bevaring av villaksen
Mattilsynet har i dag friskmeldt elvene i Steinkjer-regionen etter at de har vært infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris i mer enn 30 år. Friskmeldingen er et viktig steg for å sikre villaksen og samfunnsøkonomiske verdier i milliardklassen.
Lakseparasitten Gyrodactylus salaris ble introdusert til elvene i Steinkjer-regionen i 1980. Etter dette gikk bestandene tapt i naturen, men ble bevart i genbank i regi av Miljødirektoratet. I dag kom beskjeden om at utryddelsesaksjonen i 2008 og 2009 var en suksess. Etter fem års karantene uten at parasitten er gjenfunnet vedtok Mattilsynet å friskmelde vassdragene.
– Det er svært gledelig at vår kamp mot gyroen i Steinkjer-vassdragene er kronet med suksess. På tross av enkelte tilbakeslag viser dette at vi stadig kommer nærmere målet om å fjerne parasitten fra Norge, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.
Stor spredningsrisiko
Miljødirektoratet er nasjonalt ansvarlig for bekjempelse av G. salaris, bevaring av de berørte fiskebestandene og reetablering etter behandling. Direktoratet har også det sentrale ansvaret for lakseforvaltning i Norge.
– Liggende innerst i fjorden har Steinkjerelva vært en potensiell smittekilde for alle de rundt 40 lakseførende elvene i Trondheimsfjorden. En større spredning i fjorden ville fått store negative samfunnsøkonomiske konsekvenser og nærmest umuliggjort arbeidet med å fjerne parasitten fra norske vassdrag, sier Hambro.
I en rapport fra år 2000 anslåes at en utryddelse av parasitten i Steinkjervassdraget vil bidra til å beskytte verdier i størrelsesorden 500 - 1500 millioner kroner. Det potensielle tapet skyldes i første rekke det tapte laksefisket i de infiserte elvene, tapt sjøfiske i fjordområdene utenfor, samt bortfall av økonomiske ringvirkninger av laksefisket i elv og sjø.
I en situasjon hvor innsiget av villaks til norske fjorder er halvert siden 1980 ville en større spredning i Trondheimsfjorden være katastrofal for laksen i Norge.
Bestanden reetableres
Etter behandlingen var avsluttet i 2009 har det gjennom de siste fire årene blitt utført et betydelig arbeid med gjenoppbyggingen av fiskebestandene fra genbank, som allerede fra neste år av kan gi grunnlag for et fiske.
Mer info
Lykkelig slutt
- Jeg må få lov til å si at nå er jeg glad. Vi har jobbet hardt og intenst i mange år for å nå denne dagen. Endelig har vi kommet i mål i kampen mot gyroen, sier en lettet fiskeforvalter Anton Rikstad.
Opp gjennom årenes løp har flere hundre frivillige vært involvert, på en eller annen måte, i bekjempelse av lakseparasitten. Helt siden bekjempelsen startet har de frivillige bidratt.
- Jeg ønsker å takke alle som har deltatt i arbeidet. Det er lagt ned en betydelig innsats av mange aktører for å komme dit vi er i dag. Vi er allerede i gang med å planlegge en skikkelig markering, og dit har vi gleden av å invitere mange av aktørene, sier miljøverndirektør Bjørnar Wiseth.
Omfattende arbeid frem mot friskmelding
Siden 1993 er det brukt omlag 50 millioner kroner på bekjempelse av gyro i Steinkjervassdraget. Tre ganger er det gjennomført rotenonbehandling, og to ganger er det brukt aluminium i forsøkene på å bli kvitt gyroen. Metodene man har benyttet i dette arbeidet er gradvis forbedret, siden de første behandlingene i 1993.
Hvert år er det gjennomført omfattende prøvefiske. Prøvefiske er gjennomført for å sjekke om fisken er smittet, men også for å måle suksessfaktoren i arbeidet med å bygge opp bestanden igjen. Tidligere er det påvist ny smitte i tredje eller fjerde kontrollåret. Nå er det femte kontrollåret gjennomført uten funn av Gyro, og med det kunne altså Mattilsynet friskmelde Steinkjervassdraget.
Historien kort fortalt
• Lakseparasitten Gyrodactylus salaris («gyro») kom med infisert laksyngel fra forskningsanlegget
for fisk på Sunndalsøra til Figga ca 1977, parasitten ble oppdaget i 1980
• Parasitten spredte seg raskt via brakkvannssonen til Steinkjerelva, Byaelva og Ogna
• Parasitten tok livet av mesteparten av laksungene i disse elvene og laksefangstene falt dramatisk,
fra 4-5 tonn til noen hundre kg
• De unike laksestammene ble sikret i levende genbank
• Flere kjemiske behandlinger i perioden 1993 til 2007 (rotenonbehandling og surt aluminium)
fikk ikke bukt med parasitten, men forhindret spredning til andre gode laksevassdrag rundt
Trondheimsfjorden
• Siste kjemiske behandling skjedde i 2008-2009
• Utsetting av frisk yngel fra levende genbank startet i 2010 og totalt er ca 6 millioner rogn/yngel
utsatt de fire siste år
• Gyro-overvåking av vassdragene har skjedd i perioden 2010-2013 uten at lakseparasitten er
påvist. Overvåkingen fortsetter fram til høsten 2014
• Mattilsynet har myndighet til å friskmelde vassdragene. Forutsetningen er at lakseparasitten ikke
er påvist i løpet av en femårsperiode etter siste behandling (friskmeldingsprogram)
• Totalt er det i perioden 1993-2014 investert anslagsvis 50 millioner i bekjempelse av
lakseparasitten i Steinkjervassdragene (inkl dugnadsinnsats)
• Bekjempelsen har hatt full lokal tilslutning fra grunneiere, fiskere og Steinkjer kommune gjennom
hele perioden
• Ved friskmelding av Steinkjervassdragene vil hele Midt-Norge (unntatt øvre deler av Driva)
være gyro-fritt