Publisert: 19.02.15
Genforskerne som skapte den norske oppdrettslaksen forutså ikke konsekvensene som rømt fisk og luseplager ville få for villaksen og sjømiljøet, hevder redaktør Eivind Fossheim i Fiskeguiden.no. Kapitalkreftene overtok styringen av en næring som skulle drives av kystbefolkningen, og dagens eiere har ikke tatt nok hensyn til miljøet, skriver han.
Med det dårlige ryktet som norsk oppdrettslaks har fått i det internasjonale markedet, må norske politikere nå ta raske grep for å snu utviklingen og sørge for at næringen blir bærekraftig og får gjenopprettet sitt gode rykte .
Danskene har utviklet et landbasert oppdrettsanlegg som nå selges over hele verden. De kan monteres nær de store befolkningsgrupper på våre internasjonale laksemarkeder . Dermed kan de, med sine lavere priser og bedre og sykdomsfrie laksekvalitet, lett konkurrere ut den norske oppdrettslaksen. Den norske laksens dårlige rykte kan brukes mot oss, hevder Fossheim.
Sivert og Ove Grøntvedt var de første pionerer
Brødrene Sivert og Ove Grøntvedt på Hitra var de første oppdrettspionerene i Norge. Riktig nok hadde det vært forsøk med oppdrett av regnbueørret i øst-Norge tidligere, men regnbueørreten tok lett smak av miljøet i jorddammene og i miljøet ellers, og forsøkene døde hen.
Det var først da Sivert og Ove Grøntvedt satte laks i sjømerder i 1970 og tjente penger allerede første året, at det ble fart i utviklingen.
Ny næring for kystbefolkningen
Professor Harald Skjervold på Ås (populasjonsgenetikeren bak norsk rødt fe - NRF - og høyforedlet norsk svin) og genforskeren Trygve Gjedrem var allerede i gang med sine planer om å temme villaksen til et husdyr som kunne bli en ny viktig næring for kystbefolkningen.
Kreative pionerer med godt nettverk
Som journalist i Aftenposten fulgte jeg arbeidet deres med å velge ut den rikige og mest hurtigvoksende avlsfisken av de norske villaksstammene. Besøkte også Akvaforsk-stasjonen på Sunndalsøra og fortalte hva som skjedde der. Det viktigste av alt var at disse pionerene hadde det riktige nettverket for å skaffe seg økonomien til å gjennomføre sine fremtidsplaner.
Selskapet for Norges Vel og Norges landbruksvitenskapelige forskningsråd ga penger, men Akvaforsk dekket 70- 80 prosent av budsjettet ved salg av rogn, smolt og matfisk. Tiden var full av fremsynte og handleføre folk som så de store perspektivene i en beskjeden start. I 1971 produserte Norge 100 tonn laks. Det var en femtedels promille av dagens halve million.
Kapitalkreftene overtok
Egentlig hadde Skjervold og Gjedrem som mål å skape en næring som kystbefolkningen selv kunne drive, men så snart kapitalkreftene utenfra oppdaget hva det lå i inntekter i lakseoppdrett, overtok de snart styringen og inntektene av det gryende lakseeventyret.
Nevnte ikke noe om miljøkonsekvensene.
Oppdrettsnæringen er blitt en suksess, takket være Trygve Gjedrem og Harald Skjervold og deres medarbeidere. Men i sitt arbeide med å skape en oppdrettslaks som var skreddersydd for middagsbordet, som var hurtigvoksende og med et smakfullt fett fordelt i fiskekjøttet, overså de miljøkonsekvensene for det nye kystens husdyr. Kan ikke huske at de nevnte med ett ord hvilke konsekvenser rømt oppdrettslaks kunne få for villaksen og om luseproblemene vi har opplevd.
-Vi kan lage en laks med håndtak i ryggen, om du vil
De var så beruset av sin suksess at alt var fokusert på det nye husdyret de skapte at de ikke så farene som lå i slik masseoppdrett i våre rene norske kystfarvann. De to genforskerne så ingen grenser. -Vi kan lage den laksen du ønker, om så med et håndtak ryggen,om du vil, sa de to i et intervju jeg hadde med dem mens de ivret som mest for sine drømmer. To fantastiske forskere som skapte en ny næring, forutså ikke farene.
Skjervold og Gjedrem og deres mearbeidere skal ikke ha skylden for en manglende konsekvensanalyse alene. Næringen burde selv underveis videre sørget for at virksomheten var bærekraftig. Defor er det dagens oppdrettere og de styrende politikere som har skuffet og må ta ansvaret for de nesten uoverkommelige problemene næringen sliter med.