Publisert: 22.04.16

Nordkraft, som har søkt om konsesjon for kraftutbygging av Jølstra, har i det siste solgt flere av sine kraftverk til Tyskland. Er det en slik utvikling Jølster kommune og grunneierne langs Jølstra ønsker? spør Fiskeguiden.no

Er det ikke bedre at vi tilbyr tyske sportsfiskere en fortsatt attraktiv fiskereise hit til Nord-Europas rikeste ørretvassdrag og at hele bygda drar nytte av inntektene. Her kan reiselivsnæringen i Jølster få viktige fremtidige inntekt og fortsatt ha den vakre elva si til glede for både turister og sitt eget livsmiljø.


Vi har ingen garanti for at de to konsesjonssøkere Nordkraft og Sunnfjord Energi ikke selger sine kraftverk videre til tyskere og andre utenlandske kapitalister. For dem kan det bli billigere å ha sitt eget kraftverk enn å kjøpe strømmen fra norske kraftprodusenter, mener Fiskeguiden.no

Kraftplanene kan bli skriinlagt

Det er mye som tyder på at hverken Sunnfjord Energi eller Nordkraft får konsesjon for sine planer om kraftutbygging i Jølstra, som er den eneste gyteplassen for den unike kanibalspisende storørreten i Jølstravatnet. .

Med det økende presset for å berge den norske storørreten, har klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen (H) lovet å ta opp med Miljødirektoratet om hva som må gjøres for å bevare de gjenværende storørret-bestander. Det må bety at utbyggingsplanene for Jølstra skrinlegges, mener Fiskeguiden.no

- Utbyggingsplanene i Jølstra må stoppes snarest!

Som leder av fisketurismebedriften Norsk Fiskesenter AS i Jølster har Eivind Fossheim lagt inn denne kommentaren i kampen om å berge den unike storørret-stammen i Jølstravatnet:


Siden hverken NJFF eller andre som er oppatt av å berge storørret-stammene våre ikke har nevnt den akutte trusselen som henger over storørret-stammen i Jølstravatnet, vil jeg få presisere at planene for Sunnfjord Energi sin kraftutbygging i Jølstra må stoppes øyeblikkelig. Jølstra er nemlig den eneste gyteelva for den unike kannibalspisende storørreten i Norge, og NVE skal om kort tid foreta en siste befaring av vassdraget før de gir sitt endelige samtykke til utbyggingen.


Norsk Fiskesenter AS har tidligere påpekt både overfor NVE og Miljødirektoratet de sterke faglige argumentene for å ta vare på gyteelva til den unike storørret-stammen i Europas rikeste ørretvassdrag, og jeg forventer at Klima- og miljøvernministeren prioriterer storørreten i Jølstravatnet i den videre forvaltning og redningsaksjon for å berge de norske storørret-stammene, skriver Eivind Fossheim.

Forvaltningen av storørret-stammene i Stortinget!

Stortingsrepresentant Laila Gustavsen (A) stilte 17.februar 2016 følgende spørsmål til Klima - og miljøvern-statsråden:


Er statsråden enig i at det er behov for en gjennomgang av storørretens situasjon i Norge og ta initiativ til å sette ned et storørret-utvalg?


Begrunnelse:

Siste helhetlige kartlegging av storørretstammene i Norge var i 1997 (DN nr 1997-2 Forslag til forvaltningsplan for storørret). Den viser at av Norges 165 storørretvassdrag var det kun 32 stammer som ble regnet som bærekraftige. En kan anta at det er liten forskjell i dag. Storørreten har utviklet seg i Norge gjennom 8-10000 år. Det betyr at den kom samtidig som villreinen, etter siste istid.


Utbygging av vannkraft, ødeleggelse av gyteområder, feil eller manglende håndheving av fiskeregler, flaskehalser (for eksempel fisketrapper som ikke fungerer, samt kulverter som ørreten ikke går igjennom) har ført til at villfisk ikke kommer opp til gyteplassene. Dette er det mulig å gjøre noe med dersom en tar i bruk oppdatert kunnskap. Det er mulig å forene målet om å ha tilgang til ren, fornybar energi med bærekraftige storørretstammer, hvis en vil. Mye av det vi har lært om forvalting av villaks er direkte overførbart til storørret, da de har lik levemåte og livssyklus.


Det å redde og kultivere de viktigste storørretstammene er for mye overlatt til ildsjeler i lokale fiskeforeninger. Selv om de gjør et uvurderlig arbeid må målet likevel være at villfisken i større grad reproduserer seg selv, gjennom en bærekraftig forvaltning. Da er det behov for å tenke nytt om storørret og vurdere å opprette nasjonale storørretvassdrag i tråd med tenkningen rundt nasjonale laksevassdrag.


Det vises forøvrig til brevet fra Ringerike Sportsfiskere, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Georg Fr.Rieber-Mohn, Bjørn Olav Haukelidsæter, Gudbrandsdalen Sportsfiskeforening og Lars Nilsen av 25. november 2015 til departementet.Brevet er per i dag ikke besvart av statsråden.

Klima- og miljvernminister Vidar Helgesen (H) svarte
24.februar 2016:

Vidar Helgesen: Jeg har i det siste registrert et økt engasjement for storørretbestandene våre. Blant annet var storørret et tema da energi- og miljøkomiteen behandlet statsbudsjettet for 2016, jf. Innst. 9 S (2015-2016). I innstillingen viste energi- og miljøkomiteen til at det er viktig å bevare gjenværende storørretstammer.


Klima- og miljødepartementet har nylig bedt Miljødirektoratet utarbeide grunnlaget for en tiltaksplan for vill laksefisk. Planen vil bl.a. baseres på kvalitetsnormen for villaks og skal belyse status og påvirkninger på laksebestandene våre. I denne sammenhengen vil det også være naturlig å vurdere situasjonen for storørreten. Departementet jobber med nærmere avklaringer av planen.


Klima- og miljødepartementet har mottatt et brev fra blant annet Ringerikes Sportsfiskere og Norges Jeger- og Fiskerforbund med forslag om å nedsette et storørret-utvalg. Brevet er for tiden til behandling i departementet og vil bli besvart så snart som mulig.

Her er lista over de elvene som Nordkraft har søkt om konsesjon for utbygging av kraftverk

Graffer kraftverk
Lom kommune , Oppland
Årsproduksjon: 11.4 GWh
Hundsåna kraftverk
Askvoll kommune , Sogn og Fjordane
Årsproduksjon: 9.9 GWh
Jølstra kraftverk
Jølster kommune , Sogn og Fjordane
Årsproduksjon: 116 GWh
Laksåga kraftverk
Fauske kommune , Nordland
Årsproduksjon: 24.8 GWh
Møyåni kraftverk
Voss kommune , Hordaland
Årsproduksjon: 17 GWh
Nedstevann kraftverk
Narvik kommune , Nordland
Årsproduksjon: 5.3 GWh
Nørlandselva kraftverk
Masfjorden kommune , Hordaland
Årsproduksjon: 11.7 GWh
Raselva kraftverk
Narvik kommune , Nordland
Årsproduksjon: 7 GWh
Reinene kraftverk
Gulen kommune , Sogn og Fjordane
Årsproduksjon: 12.1 GWh
Sagelva
Surnadal kommune , Møre og Romsdal
Årsproduksjon: 10.5 GWh
Sandåa kraftverk
Halsa kommune , Møre og Romsdal
Årsproduksjon: 16 GWh
Sauland kraftverk
Hjartdal kommune , Telemark
Årsproduksjon: 71.5 GWh
Skittenelva kraftverk
Tromsø kommune , Troms
Årsproduksjon: 15.9 GWh
Skoelva kraftverk
Bardu kommune , Troms
Årsproduksjon: 13.8 GWh
Storelva (Ikjefjorden) kraftverk
Høyanger kommune , Sogn og Fjordane
Årsproduksjon: 10 GWh
Storelva kraftverk
Bremanger kommune , Sogn og Fjordane
Årsproduksjon: 15.5 GWh
Storelva kraftverk
Tromsø kommune , Troms
Årsproduksjon: 13 GWh
Storvatn kraftverk
Narvik kommune , Nordland
Årsproduksjon: 34.4 GWh
Tokagjelet kraftverk
Kvam kommune , Hordaland
Årsproduksjon: 84 GWh
Tømmerelva Øvre kraftverk
Sørreisa kommune , Troms
Årsproduksjon: 12.1 GWh
Trestegane kraftverk
Gulen kommune , Sogn og Fjordane
Årsproduksjon: 17.9 GWh
Valdraelva kraftverk
Etne kommune , Hordaland
Årsproduksjon: 8.5 GWh
NORDKRAFT, Teknologiveien 2B, 8517 Narvik // Telefon 08517 // Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.// Copyright © 2016 Nordkraft Konsern