Publisert: 27.06.16

Som første fjellstyre i landet, skal Sel fjellstyre nå gjøre et lite fjellvann eksklusivt for fluefiskere, skriver journalist Einar Almehagen i GB.no i dag..

Fjellstyrets leder, Jan Olav Solstad., liker ikke uttrykket eksklusivt. Det er ikke det som er hensikten, understreker han overfor avisa GB.no. Fjellstyret i Sel rår over 39 vatn. Etter flere manns-aldre med tradisjonelt fiskekortsalg og kultivering, vil de nå prøve noe nytt. Han mener det er på tide.

Fisketurisme har mye å si for bygda

– Det er ikke sånn at fiskekortprisen skal gå opp parallelt med fiskestørrelsen. Det er ingen ønsket situasjon, og det har vi heller ikke anledning til å gjøre. Vi ønsker å være en garantist for et bredt og godt tilbud både når det gjelder jakt og fiske i statsallmenningene, og det til fornuftige priser. Men å tenke nytt i forhold til å øke interessen for fiske i elv og vatn i vårt område, er lov. Jeg mener det ligger et stort potensial for dette i Sel. Ja, ikke bare her, men i hele Gudbrandsdalen. Fisketurisme vil gi store ringvirkninger. Fiskere kjøper ikke bare fiskekort. De trenger mat og overnatting også, sier fjellstyrelederen.


– Vi har 38 andre vann å tilby. Om vi prøver dette i ett av dem, så spiller det liten rolle. Vi skal ikke gjøre fluefiskevann av alle disse. Neppe flere heller. Men det åpner forhåpentligvis øynene til de som besøker oss, at vi har mange andre vatn som egner seg for fluefiske også, understreker han.

Fisk på kiloen og større

Tjønnet heter Hesstjønn, og er lett tilgjengelig langs vegen ved Kringsetrin i Sel. Et lite idyllisk vatn som ved første øyekast inviterer mer til badegleder enn fluefiske. Men synet bedrar.


– Her går det kilosfisk, og større skal de bli, sier fjelloppsyn Kai Rune Båtstad.

– Det slippes fisk her hvert år. Ved å praktisere «fang og slipp» håper vi at snittstørrelsen går opp og at den på sikt tar rikelig for seg av ørekyta som finnes her også. Det er fiske og kultivering i ett dette, sier han.

Fang og slipp

For å forklare hva det innebærer å gjøre ei elv eller et vatn til rent fluevann, så går det som Båtstad sier, på «fang og slipp» – fritt oversatt fra «catch and release». Fisk større enn 35 centimeter skal alltid slippes ut igjen – og det er ikke lov å ta med mer enn to fisk mindre enn det hjem. Kroken på flua skal være uten mothake. Dette for å skåne fisken mest mulig.

– Og fisken overlever slik behandling?

– Forskning viser det. Ved skånsom håndtering er overlevelsesprosenten høy, sier Båtstad.

Ikke lenger matauk

Fluefiskesone er ikke nytt i Sel. Faktisk er det den kommunen i distriktet som har mest erfaring med det. I sone 5 i Lågen, det vil si på Selsvollene, har Lågen fiskeelv gjort en lengre strekning om til nettopp fluefiskesone. Her har fiskestørrelsen gått merkbart opp bare i løpet av få år. Båtfiskere med rapalla og garnfiske, får ikke lenger tilgang til elva. Mataukens tid er forbi.

Sesongkort til 600 kroner

Fiskekortprisen øker. Enkelte innbitte frykter lignende tilstander som i elva Hemsila i Hemsedal, der det nå koster 1.800 kroner for ei uke. Men det er langt igjen dit. 600 kroner for hele sesongen koster det i Sel. Plusser du på et par hundrelapper til, kan du fiske i hele Lågen fra Lesja til Lillehammer. Det er ikke så verst døgnpris det.

Nesten all fisk oiverlever fang og slipp

Morten Kraabøl, nå ansatt som fagleder i konsulentfirmaet Multiconsult, har forsket mye på både fang og slipp og ørretens overlevelsesprosent etter å ha blitt håndtert på denne måten. Resultatet er overraskende bra.

– Fisken tåler mer enn vi tror. Hvis den behandles pent og skånsomt, så er overlevelsesprosenten nær 100.


– Pent og skånsomt vil si?

– Vanntemperaturen er viktig å ta hensyn til. Midt på sommeren, med badetemperatur i vannet, da skal en være forsiktig. Varmt vann har lite oksygen og fisken kan få oksygenmangel hvis den ikke håndteres effektivt. Det vil si hurtig avkroking mens den er under vann og deretter fort ut igjen. I kaldere vatn tåler den mer håndtering, sier Kraabøl.

Mothakeløse kroker

Mothakeløse kroker, en håv uten knuter og ikke for tynn fortom, er også råd forskeren kommer med for å skåne fisken. Kroken sier seg selv, det ser direkte vondt ut. Bruk tang. Men slike sår heles fort. Knuter i håven kan føre til skjelltap på fisken, som igjen kan gi soppinfeksjon. Og sterkere fortom gjør at du kan ta inn fisken raskere.


– Noen sier du ikke skal ta i fisk med tørre hender?

– Det kan skade slimlaget på fisken, men jeg tror ikke det er så stort problem. Fisk som skal gjenutsettes, bør håndteres under vann. Da er hendene våte uansett. Vær mer påpasselig i gjenutsettingsøyeblikket. Da kan fisken ofte være paralysert. Klarer den å stå riktig i vannet, så la den bare gå. Hvis ikke, må det førstehjelp til. Ikke dra fisken fram og tilbake i vannet, men vift med hånda framfor munnen slik at den får vann gjennom gjellene. Er det ikke bedring etter to-tre minutter, må den avlives.

– Husker fisken at det har vært kroket?

– Det er i hvert fall lite som tyder på at den misliker det. Jeg har registrert samme ørret i håven ti ganger – uten at den har tatt skade av det. Vi ser at ørret, harr og gjedde biter på igjen ganske fort. Likevel, når den beveger seg i vassdrag, opp fosser og lignende, så kan det se ut som den baserer seg på tidligere erfaringer. Så noe må det være av hukommelse.


Forskeren tror at vi bare har sett starten på «fang og slipp» i norske vassdrag. Matauk er ikke lenger den viktigste årsaken til at folk fisker. De vil ha opplevelser. At fisken blir større og opplevelsen bedre, gjør det også dyrere, noe som er ganske naturlig.


– Men det er ikke dermed sagt at det bør gjøres over alt. Og det blir jo dyrt for den som skal fiske mye. Fang og slipp bør dessuten læres. Jeg har sett at flere tilbyr kurs i hvordan dette praktiseres – og det er positivt. For det skal gjøres riktig, sier forskeren.


En fjellørret vokser i snitt 4–8 cm i året. I Mjøsa vokser den 12–15 cm, noe som er ekstremt. Alt avhenger av mattilgang.


Alderen på fisk varierer også. Kraabøl har funnet ørret i en brønn som var 34 år. På Hardangervidda ble det fanget en på 38 år. Vanligvis blir den ikke mer enn ti, sier forskeren Morten Kraabøl til GB.no