Publisert: 29.06.16

Ialt 522 000 villaks kom i ifjor inn fra havet til elvene våre. Det var en liten økning fra året før, men bare halvparten av den villaksen som kom inn fra havet i gullalderen 1983, heter det en fersk rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning om dagens status for de norske lakseelvene.


En halvering av beskatningen av laksen i sjøen og elvene har kompensert for den dramatiske tilbakegangen slik at det er nok gytefisk, men for sportsfiskeren er mulighetene til fangst betydelig redusert.


Det reduserte innsiget av villaks skyldes delvis at laksen har lav overlevelse i sjøen. I tillegg påvirker lokale og regionale faktorer villaksen i stor. grad. Bestandene i Midt-Norge og Vest-Norge har gått mest tilbake.


Bare hver fjerde lakseelv hadde kvalitetsfisk.

Rømt oppdrettslaks den største trusselen mo norske laksebestander.

Rømt oppdrettslaks framstår generelt som den største trusselen mot norske laksebestander, ved at den utgjør den største påvirkningen og den største risikoen for ytterligere reduksjon og tap av bestander.


Lakselus framstår også som en ikke-stabilisert bestandstrussel. Vannkraftreguleringer, sur nedbør, fysiske inngrep og den innførte parasitten Gyrodactylus salaris framstår som stabiliserte trusler, med lavere risiko for ytterlige tap. Nye undersøkelser har vist at mange villaksbestander allerede er genetisk påvirket av oppdrettslaks. Samtidig vedvarer tilførsel av rømt oppdrettslaks til gytebestandene.


Også i 2015 var nivået av rømt oppdrettslaks for høyt i mange elver (middels eller høyt innslag i 22 % av undersøkte bestander). I tillegg til at villaksen endres genetisk på grunn av innkrysning av oppdrettslaks, viser mange undersøkelser at produksjon og overlevelse av villaks vil reduseres på grunn av slik innkrysning, heter det den ferske rapporten fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning .



Mer info her:

http://hdl.handle.net/11250/2394052

http://hdl.handle.net/11250/2394054

http://www.vitenskapsradet.no/Nyheter/Nyhetsartikkel/ArticleId/4091/Status-for-norske-laksebestander-i-2016-1



Kontakt:

Torbjørn Forseth, leder for Vitenskapelig råd for lakseforvaltning,

tlf. 92 64 34 37,
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Miljødirektoratet kommer med tiltak i år

– Andelen laks som rømmer har gått noe ned de siste årene. Men mange bestander er allerede betydelig endret på grunn av innblanding av oppdrettsgener, og det rømmer fortsatt et betydelig antall oppdrettslaks. Hvis villaksen skal bevares haster det med å gjennomføre ytterligere tiltak, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Når ikke kvalitetsnormen

I 2013 ble det i statsråd vedtatt en kvalitetsnorm for villaks under Naturmangfoldloven, som er retningsgivende for myndighetenes forvaltning. I februar la vitenskapsrådet fram en rapport som klassifiserte 104 laksebestander etter kvalitetsnormen for villaks.


For at en laksebestand skal nå målet om tilstrekkelig god kvalitet i henhold til normen, skal det ikke være observert genetiske endringer som skyldes rømt oppdrettslaks, bestanden må ha nok gytefisk, og den må ha et normalt høstbart overskudd. Når god kvalitet ikke er oppnådd for en bestand, bør det i henhold til naturmangfoldloven lages en plan hvor årsakene kartlegges og tiltak vurderes.

Bare hver fjerde elv hadde kvalitetslaks!

Bare 22 prosent av 104 vurderte laksebestander hadde god nok kvalitet til å nå kvalitetsnormen da disse elvene ble klassifisert tidligere i år.


Disse viser at rømt oppdrettslaks var den påvirkningsfaktoren med negativ effekt i flest bestander. Andre årsaker som ble vurdert av rådet, var lakselus, gyrodactylus, vassdragsinngrep, fremmede fiskearter, overbeskatning og vannkjemiske forhold.


- Miljødirektoratet har fått i oppdrag å levere vårt forslag til tiltak som er nødvendig for å sikre minst god kvalitet på de 104 vurderte bestandene innen utgangen av 2016, sier Hambro.